Endringer

'''55 Stein'''

'''Navnet'''. Stein kan i gårdsnavn sikte både til stor jordfast stein og til berg; her formodentlig det siste, da det er flere nokså høye berg og åser rundt gården; eller også kan navnet skyldes at jorda her er svært skarp, med mye stein.

'''Skylden.''' Gården visst ikke ryddet før ca. 1600, og var i 1624 ennå ikke skyldsatt, senere ble skylden satt til 18 mk. smør, som i 1667 ble øket til 1 bpd. 6 mk. smør og gården betegnet som ødegård. 1838: 2 daler 6 skill. 1888 og 1904: 4 mark 5 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''

==Sag og kvern==

Kvern ved samme foss. Nevnt allerede 1661, i 1723 og 1820. Var i bruk til ca. 1880, likesom saga sammen med Torp, bnr. 1 og 2.

==Eiere==

I 1624 har Tønsberg-borgeren Lauritz Røed Stein som pantegods. I 1643 og 1649 står Kristen Stålerød som eier. Etter hans død (1655) har det vel gått i arv til sønnen Ingebret Kolkinn, som eier det i 1664 og 1670. En kort tid må det dog ha vært pantsatt eller avhendet til sogneprest Jens Skabo, som oppgis som eier i 1661. Etter Ingebret (d. 1670) gikk Stein over til Ivar Kolkinn, gift med Ingebrets enke, deretter, ca. 1690 til Nils Skarsholt, som var g.m. en datter av Ingebret. Nils solgte Stein i 1700 til Kristen Evenssøn V. Hallenstvedt og dennes sønn Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt; unntatt fra salget var «it Støche Jord vester for Kleifven, som med deris Villie og Tilladelse schal ligge til øffre Anbiørnrød». Kristen og Kristoffer solgte igjen 1701 til oppsitteren. Med noen korte avbrekk har Stein siden vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

* '''Drift:''' Deleier i ny skogsbilvei 1990. Bortforpaktet driften 1997 til svineproduksjon. Melkeproduksjon opphørt 2001. Egen svineproduksjon i 2004.

* '''Areal:''' Nydyrket 18 da 1977 ved senking av ca. 500 m elveløp. Gården er nå 840 da med 80 da jord, 740 da skog og 20 da annet areal.

===Bruksnr. 2, Steinsbakken (skyld 1 øre)===

''Thorvald Vestby'' 1944—56. F. 1901, skogsarb., ug. Han bygde seg hus her. Kjøpte deretter [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3 (s. d.); bor nå på Rønning (Ø. Nøklegård). Bnr. 2 ble i 1956 overtatt av ''Kristian Vasbotten'' (personalia, se bd. III, s. 357), d. 1969. Arvingene solgte 1970 til ''Harald Fevang''. I 1978 overtatt av ''Henny Fevang''. Overdradd til ''Reidun S. Trøen'' 1983 - 1990. Overdragelsen omfatter også andel av gnr 55, bnr 18. ''Anne Kathrine Aasen'' og ''Geir Egil Elgesem'' 1990 - 1994. Fra 1994 er Anne Kathrine Aasen eneeier. Hun selger til ''Anders Lindvig'' i 2014.

===Bruksnr. 3, Lia (skyld 1 øre)===

Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til ''J. E. Johannessen''. Senere eiere: ''Arvid Stermer'' 1967—69, ''Erling Olaf Fjellstad'' 1969—78, deretter ''Jon H. Sørensen''. — Hytte med tomt.

===Bruksnr. 4, Solkleiva (skyld 1 øre)===

Utskilt 1948 fra bnr. 1 og solgt til ''Agnar Jespersen''. Eier fra 1957: ''Elise Jespersen''. Hytte med tomt.

''Elisabeth Carlstedt'' 1984- . - Hytteeiendom.

===Bruksnr. 5, Fredbo===

Utskilt 1954 fra bnr. 1 og solgt til ''Trygve Nilsen'' i 1955, og ''Sylvia Nilsen'' i 1955. Sammenføyd med bnr. 9 i 1984 og solgt til ''Tore Nilsen''. - Hytteeiendom.

===Bruksnr. 6, Knausen===

Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og i 1962 solgt til ''Tønsberg avdeling av Norsk Speiderguttforbund''. Solgt 1968 til ''Arnt G. Andresen''. Videre til ''Paula Andresen'' i 1987. I 1988 solgt til ''Ann-Sophie Myklebust Pettersen''. - Hytteeiendom.

===Bruksnr. 7, Bluberishill===

Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til ''Karsten Johan Andersen''. Overdradd til ''Inger Johanne Andersen'' i 1984. I 1987 til ''Birger Aas''. - Hytteeiendom.

===Bruksnr. 8, Urheim===

Utskilt 1959 fra bnr. 1 og solgt til ''Chr. Klemmetsby''. I 1973 til ''Solveig Klemmetsby''. Overdradd til ''Jan W. Andresen'' i 1984. Solgt til ''Irene Thue'' og ''Trygve Thue'' 1994. Solgt til ''Kåre Håland'' 1995. - Hytteeiendom.

===Bruksnr. 10, Granstua===

Utskilt 1960 fra bnr. 1. Første eier var ''Ragnar Ole Grønlie''. Fra 1977 ''Thorfrid Rønning''. I 1978 overdras denne til ''May Elisabeth Tollefsen/Hillervik'' sammen med bnr. 13, som ble fradelt fra bnr. 1 i 1961. I 1991 selger hun eiendommen til ''Grete Karine Hoff''. Hun overdar denne til ''Harald Guran'', ''Hans Ektvedt'' og ''Kristin Guran Lauritzen'' i 1995. Disse selger samme år til ''Svanhild Helene Hansen-Wilson''.

===Bruksnr. 11, Steinsbru===

Etablert 1960. ''Bjarne Melbye Brensrød'' sitter med eiendommen. - Hytteeiendom.

===Bruksnr. 12, Lillebo (1,9 da)===

Utskilt 1961 og solgt til ''Evelyn Skjauff''. Hun selger til ''Rolf W. Hågensen'' i 1973 som i 1978 selger til ''Arne Eskedal Hansen''. I 1984 kjøper ''Bente-Linn Davidsen'' eiendommen og selger den til ''Frode Pettersen'' i 1989. ''Edel Mina Olsrud'' overtar den i 1995.

===Bruksnr. 14, Bibo (1 da)===

Eiendommen ble fradelt i 1961 og overdradd til ''Knut Askjem''. - Hytteiendom.

===Bruksnr. 15, Bjerkely (1 da)===

Denne ble utskilt i 1962 fra bnr. 1 og solgt til ''Fritz Rosenløv'' 1963. Overdradd til ''Olav Eeg'' 1971, videre til ''Aud Margaret Griem'' og ''Wenche Elisabeth Steier Bjønness'' i 1984. Fra 1989 sitter sistnevnte som eneeier. - Hytteeiendom.

===Bruksnr. 16, Furulund (1 da)===

Fradelt bnr. 1 i 1962. I 1963 sitter ''Anna Engebretsen'' som eier, fra 1971 ''Jørgen Søgård'', og fra 1993 sitter ''Randi Søgård'' og ''Kai Kristoffersen'' som eiere. - Hytteeiendom.

===Bruksnr. 16, Enghaug (2,4 da)===

''Jan Olav Stein Pettersen'' 1995 -. Jan Olav kjøper huset etter Marie og Olav Stein i 1995. I 2001 overdras hele eiendommen til Jan Olav. Andel av eiendommen overdras til ''Tone Elgesem'' i 2003. Jan Olav er f. 1968 og er ingeniør. Tone er f. 1971 og er lærer, (personalia, se [[Trolldalen]] bnr. 1). Jan Olav og Tone har følgende barn sammen: 1. Jakob Stein-Elgesem, f. 2003 i Andebu, 2. Sivert Stein-Elgesem, f. 2007 i Andebu.

===Bruksnr. 20, Trollstein (2 da)===

''Anne Lise Høydahl'' 1984 - . F. 1952; bibliotekar. Foreldre er Borgny, f. Lakskjønn 1929, d. 2005, og Magnus Angel Høydahl, f. 1921 i Buksnes i Lofoten, d. 1975. Anne Lise Høydahl g.m. Christian Haugan i 1972, (personalia se [[Nordre Haugan]], bnr. 3). De får to barn: 1. Ragna Haugan, f. 1972, samb. med Bent Adler Larsen, byggkonsulent, f. 1958. Ragna er barnevernspedagog. De bor på Nøkelgård; 2. Tale Haugan, f. 1974, samb. med Terje Gallis, avdelingsleder, f. 1977. De bor på Gravdal. Anne Lise blir i 1983 gift med Andreas E. E. Struve, f. 1957 i Kiel (Tyskland); har arbeidet som lærer, rektor og rådgiver. Foreldre: Hannelore Struve, f. Tank i 1930 i Ober Pritschen i Schlesien (nå Polen), d. 2010, og Christian Johannes Struve, f. 1932 i Meimersdorf, Kiel, d. 2004. Med Andreas har Anne Lise sønnen Magnus Struve, f. 1985 i Andebu. Han er lærerstudent.

===Bruksnr. 21, et skogstykke (14 da)===

===Bruksnr. 23, (1,3 da)===

Eiendommen ble utskilt fra bnr. 1 i 2002 til ''Petter Johannes Pettersen'' og ''Kari Stein Pettersen''. Se personopplysninger under bnr. 1.

==Husmenn==

''Kristen Jakobsen'' står som husm. i Sagstua i 1865 og 75; personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2 (part som grenser opptil Stein), som han eide tidligere. Kristen d. 1879 som enkem.; han var den siste husmann i Stein. Han hadde både hest og ku og kjørte stadig skipsmaterialer til byen. Han ble aldri krevd hverken arbeid eller betaling for plassen. Mer om Kristen og Sagstua, se Kulturbindet, s. 132-34.

I ei stue uten jord til, litt nedafor Sagstua, bodde fra ca. 1867 og utover sjømann Kristian Eriksen og hans svenskfødte h. Ulrikka Olufsdtr. De hadde tidligere bodd på [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 6, Holmen, hvor alle personalia finnes). Ulrikke ble enke i 1877 og flyttet til Langevannstua. — Husene ble flyttet til Ambjørnrød, der hvor Olaf Sørlie siden bodde. I 1916 kjøpte Treschow tomta; se videre ovfr., bnr. 2.

Det sies at det engang også skal ha vært hus i Enga, ned mot Steinsvannet, men om det vet en ingenting sikkert.