117
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Bruk 1: Tok bort lenke til gården Våle (var ment som lenke til Våle prestegjeld/kommune).
==Bruk 1==
''Augrim (Odgrim) Larssøn'' ca. 1685—1718; sønnesønn av lensmann Jakob Kjærås. D. 1718. G.m. Mari Andersdatter fra [[Gravdal]]; også hun d. 1718. Han eide lodder i [[Kjærås]]-godset, bl.a. Innlaget (u. Haukerød) i [[Sandar]] og parter i [[Sem]] i samme bygd; dette godset solgte han til lensmann Jørgen Mellich på Haukerød. I 1699 kjøpte Augrim hele Nordre Haugen i [[Arnadal]] (2 bpd. smør) og 2 bpd. smør i Søndre Haugen i samme bygd; den siste part solgte han igjen i 1708 for 90 rdl. til Jens Kristensen Bjørkeskog i [[Våle]]. Sammen med broren Jakob eide han dessuten Nedre [[Holand]]; sin lodd her solgte Augrim i 1703. Ca. 1700 hadde han en Hans som medbruker. Augrim ble en velstående mann. I 1706 lånte han Hans og Steffen Håkonssønner Mørken 120 rdl. mot pant i deres gård, og Sjur Pedersen Bøen fikk i 1712 låne 34 rdl. av ham. Augrim og Mari hadde 9 barn, hvorav visst 8 vokste opp: 1. Anne, f. 1686. 2. Lars, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1690, d. 1705. 4. Henrik, f. 1692, se ndfr. 5. Ole, f. 1695, se ndfr. 6. Ragnhild, f. 1698. 7. Anders, f. 1701, se ndfr. 8. Jørgen, f. 1705. I 1704 fikk Augrim kjøpt sin halvdel av Bjuerød av Jørgen Pedersen Berg for 124 rdl. og ble dermed selveier; i 1708 kjøpte han også den annen halvdel av Svend Andersen for 180 rdl. og ble da altså eier av hele Bjuerød. Kapellan Michael Crøger i Andebu lyste i 1712 pengemangel vedk. Bjuerød på vegne av sin forlovede Else Jensdatter (dtr. av sogneprest Jens Pedersen), som anså seg odelsberettiget til gården. I 1719, året etter Augrims død, kjøpte eldste sønn, Lars Augrimsen ved auksjon hele Bjuerød etter faren. Han flyttet alt 1720 til Østre Gjekstad i Sandar og solgte Bruk 1 til broren Henrik, Bruk 2 (s.d.) til broren Ole; prisen var 168 rdl. for hvert av brukene.
''Henrik Augrimsen'' 1720—23. F. 1692. Fikk 1722 sønnen Augrim. I 1721 sto Henrik tiltalt for klammeri og slagsmål med Villum Elbak fra [[Døvle]] ved tinget på Vik året før, «dog ikke i den stue hvor retten ble holdt». Det var meget folk i stuen. Henriks bror Ole hadde villet få Henrik med hjem før klammeriet begynte, men Henrik sa «han ville ikke la seg slik cuinere (dvs. «kujonere, skremme»)». Henrik solgte igjen 1723 for 170 rdl. til broren
''Johannes Åsmundsen'' 1794—96, f. 1768, d. 1796, sønn av Åsmund Jakobsen Nes. Johannes og Else hadde 1 barn, sønnen Johannes, f. 1795, se ndfr. Ved skiftet i 1796 gikk halvdelen til enken Else Mikkelsdatter, som i 1799 giftet seg igjen (3. gang) med Erik Nilsen, se Bruk 1 a; den annen halvdel gikk til den umyndige sønn Johannes, se Bruk 1 b. Else kjøpte i 1796—97 også [[Søndre Holt]].
==BRUK 1 a==
''Erik Nilsen'' 1799—1831, f. 1772 i Rønningen u. [[Berg]] i Andebu, d. 1845. 2 barn: 1. Nils, f. 1801, se ndfr. 2. Ole, f. 1803, d. 1820 på [[Søndre Holt]]. Med sin hustru ble altså Erik også eier av Søndre Holt, hvorhen de snart flyttet, og hadde denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1831 solgte Erik parten (samtidig også Søndre Holt) for 300 spd. og opphold til sønnen
