'''124. Liverød'''
'''Matrikulerte bruk. ''' *1838: 2. *1888: 4. *1904: 7. *1950: 13.
'''Antall personer. ''' *1711: 5. *1801: 9. *1845: 3. *1865: 21. *1891: 13.
'''Andre opplysninger. ''' *1661: Skog til gjerdefang og «ildebrand». *1667: «Grannebusk» til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. *1723: Skog til gjerder og brenne. Skarplendt. *1748: Der er en bekkekvern til gården. *1803: Jordsmonn av sand og myr. Ussel havn, skog bare til brenne og gjerdefang. *1865: Ett av brukene har skog til husbruk, to til gjerdefang, og ett har ingen skog. Intet trevirke til salg.
Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse 1748 bl. a. at den består av gran, or og bjerk. Av gran er det ikke mere enn det som trengs til husbygningstømmer, og ved til trekull kan gården ikke forventes å levere.
==Eiere==
I 1624 og fram til ca. 1660 tilhører Liverød Ole Klopp i Ramnes. Da kjøpte Ole Iverssøn Hvitstein gården til sin sønn Nils, som bodde her som selveier; i 1668 låner Nils 50 rdl. av den rike borgerenken Helvig Tøgerssøn i Larvik. Nils døde 1688, og Liverød gikk da som pantegods over til Larvik-borgermesteren Claus Bertelssøn. Ved dennes død ca. 1717 gikk Liverød over til hans svigersønn skipper Jochum Jansen Coldevin. Denne solgte 1729 for 70 rdl. til Hans Thommessen Boveng i Larvik, som igjen for 90 rdl. 1733 solgte til oppsitteren Hans Olsen. Deretter er Liverøds brukere selveiere. I slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet ble Liverød-brukene til dels drevet som underbruk av oppsittere på Hvitstein eller Gjerstad. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Søren står som oppsitter i 1593 og 1600. Nils bruker Liverød fra ca. 1604 til han døde 1651. Fra 1652 Anund, antagelig en innflytter. Måtte ca. 1660 gi gården fra seg, men blir dog boende på Liverød. Vi hører 1669 at han var forgjeldet, og andre må ordne gjeldspostene hans. Anund døde 1688; hustruen var død 1676.
===Bruk 1====
Ole Justsen 1788—91. Sønn av Just Olsen Hvitstein, g. 1784 m. Kristine Ellefsdatter Ljøsterød. Hadde tidligere vært noen år på Nordre Trollsås (s.d.) Barn: 1. Marte, f. 1785; om en rettssak angående henne og Anders Larsen Ljøsterød, se under Ljøsterød, Bruk 1. 2. Ellef, f. 1788. 3. Jakob, f. 1790. 4. Just, f. 1793, ble bruker på Hvitstein (s.d.). Ole kjøpte i 1791 ¼ av Gjerstad, men solgte snart igjen denne parten. I 1791 solgte Ole Liverød-parten for 280 rdl. til Nils Torsen Trevland og kjøpte året etter nabobruket (den annen halvpart) for 295 rdl. (mere om Ole, se Bruk 2).
====Bruk 2====
Just Olsen Hvitstein beholdt, etterat han i 1788 hadde delt gården (se ovfr.), denne halvdel av Liverød fram til 1791, da han for 280 rdl. selger parten til
====Bruksnr. 1 (skyld 28 øre).====
Lars Eriksen Gjerstad solgte i 1834 for 200 spd. Bruk 1 til svigersønnen
====Bruksnr. 2 (Oppistua) (skyld 63 øre).====
Anders Hansen solgte i 1843 Bruk 2 (s.d.) til
====Bruksnr. 3 (skyld 32 øre).====
Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av Lars Mikkelsen solgt til
====Bruksnr. 4 (skyld 38 øre).====
Utskilt fra bnr. 2 (s.d.) i 1860 og av Erik Larsen solgt til svogeren
====Bruksnr. 5 (skyld 62 øre).====
Utskilt fra bnr. 1 i 1887 °g ved skjøte tgl. 1888 av Lars Larsen og Anders Anton Larsen solgt for kr. 2500 til Jørgen Borger sen. Bnr. 5 har senere fulgt bnr. 3 og hatt samme eiere som dette. Se videre bnr. 3.
====Bruksnr. 7, Tomtene (skyld 6 øre).====
Utskilt fra bnr. 5 i 1903 og av Jørgen Borgersen for kr. 500 solgt til Lars Larsen Hvitstein. Parsellen har senere fulgt og hatt samme eier som gnr. 125, bnr. 1 (s.d.).
====Bruksnr. 8, Harmrstein (skyld 7 øre).====
Utskilt 1918 fra bnr. 4 (s.d.) og av Anton Gulliksen sammen med bnr. 4 solgt 1920 til Karl Johansen, som også eide bnr. 2. Bnr. 8 (og bnr. 4) har senere dannet en enhet med og hatt samme eiere som bnr. 2 (s.d.).
====Bruksnr. 9, Eikvoll (skyld 2 øre).====
Utskilt fra bnr. 4 i 1920. Eier Hulda Gulliksen, datter av Anton Gulliksen Lefsrød (se Liverød, bnr. 4). Hun solgte eiendommen i 1957 til sin søster Hella Liverød, som i 1958 solgte videre til Else Mai Bjerke (senere Gustavsen). I 1965 solgt til Elsa Sundet.
====Bruksnr. 10, Heimtun (skyld 2 øre).====
Utskilt fra bnr. 2 i 1924. Eieren Anne Liverød solgte 1953 til Birger Liverød, som i 1977 overdro eiendommen til datter Margit Ingjerd Frøysnes.
====Bruksnr. 11, Tunvang (skyld 4 øre).====
Utskilt fra bnr. 1 i 1948. Eier Anders Gjelstad, f. 1907, d. 1975, hvalf. og snekker, g. 1937 m. Gudrun Strandskog, f. 1912. Barn: 1. Oddvar, f. 1938, g. m. Astrid Erstad, f. 1946. 2. Eva, f. 1943, g. m. Per Weiby, f. 1943.
====Bruksnr. 12, Solbakken (skyld 2 øre).====
Utskilt fra bnr. 1 i 1948. Eier Peder Tveitan, f. 1895, d. 1974, urmaker. G. m. Aagot Ingebjørg Clementz, f. 1888, d. 1966. Barn: 1. Mari, f. 1923, g. m. Jørgen Hellenes, Hvarnes, f. 1928. Peder Tveitan solgte eiendommen i 1963 til Anders Liverød, som i 1965 solgte videre til Olaf Sverdrup Olsen. Denne solgte i 1975 til Edgar Kristiansen, Sandefjord.
====Bruksnr. 13, Holmen (skyld 1 øre).====
Utskilt fra bnr. 1 i 1949. Eier Jørgen Askevold (personalia, se bnr. 6, Åsly).