117
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Bruk 2: Om Anders Svenssøn på Gjerstad, med nødvendig redigering av etterfølgeren Ivar Olssøn.
Kristen Knutssøn 1655–60. Sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658. 2. Guttorm, f. 1660; Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660.
Kristen ble som bruker etterfulgt av en Helge i 1661; ham kjenner vi ikke mere til. I åra 1662–64 finner vi som oppsitter Anders Svenssøn; hustruen Helle d. 1663. Anders var bror av Ivar Nomme og dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein, dermed søskenbarn av Ivar Olssøn Hvitstein. Ivar stevner 1664 Anders for retten, hevder at denne bruker gården ulovlig og forlanger at han skal flytte, da han selv trenger den. Han fikk medhold, og 1664–65 er Ivar Olssøn bruker av denne part av Gjerstad, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.)
Anders Svenssøn 1662–1664, fra Rimstad i Kvelde, dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663. Deres sønn Kristen, f. 1663, d. 1663. Anders ble 1664 stevnet for retten av søskenbarnet Ivar Olssøn Hvitstein, som eide Gjerstad. Ivar hevdet at Anders brukte gården ulovlig og forlangte at han skulle flytte, da Iver selv trengte den. Ivar fikk medhold, og Anders måtte flytte. I 1666 var han husmann under broren Ivar Svenssøn på Nomme. I 1689 bodde han på Store Gjone i Kvelde, og i 1701 var han husmann på plassen Myra under Kvelde. Fra et nytt ekteskap kjenner vi sønnene Jakob, Sven og Lars, av hvem Sven kom til Lysebo i Kvelde. Ivar Olssøn var bruker av denne part av Gjerstad 1664–-65, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.). Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken Kari; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.
Ivar Iverssøn 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.
