805
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
formatering
I 1593 og 1605 heter brukeren Peder, i 1611 og til ca 1615 Kolbjørn. Deretter og frem til ca. 1640 en ny Peder, som i åra 1623—39 får 6 barn. Så følger de neste 5-6 år Hans. Ca 1645 blir gården overtatt av
'''Ole Ellefssøn ''' ca . 1645-86. I 1646 og 1648 sees han å ha betalt skatt, men i 1649, etterat Preben v. Ahnen er blitt eier av gården, betaler han ikke lenger, da han nå er «blant v. Ahnens ukedagsbønder», altså nærmest en slags husmann under Herre-Skjelbred; det samme hører vi i 1660-åra. Senere synes han igjen å ha fått en selvstendigere stilling. Han må likevel ha vært en ansett mann, for han var med som skjønnsmann ved matrikuleringen i 1660-åra, og i 70-åra finner vi ham som lagrettemann. Han ble eier av smålodder i Dal i Ramnes og i Ektvedt. Hans hustru var antagelig datter av Sebjørn Sjue. Han hadde 5 barn og døde 1686, 79 år gl. Sønnen Ole Olssøn overtar etter faren. Han omtales som «stående soldat» 1686 og nevnes 1690 som lagrettemann. Han får i åra 1685-91 3 barn. Visstnok flyttet vekk i 90-åra. I 1699 heter det at gården står øde.
Noe senere og fram til 1712 hører vi om to brukere samtidig på Søndre Sønset: Ole Eriksen og dennes svoger Ole Aulesjord, som drev hver sin halvpart. Ole Eriksen var i 1712 av jordeieren Wilhelm de Tonsberg stevnet for retten for resterende for åra 1709—12, tils. 12 rdl. Gårdens skog var da «ille medhandlet». Han ble dømt til å betale landskylden og oppsagt som leilending. Ole Aulesjord skulle ha hugget i skogen uten eierens tillatelse. Han betalte 2 års landskyld og «befatter seg ikke mere med bruken av Sundset» (som han da nok hadde drevet som underbruk av sin egen gård på Aulesjord). I 1714 kommer en ny leilending, og nå for hele Søndre Sønset,
'''Anders Hansen d.y. ''' 1714—27. F. 1668 på Gran, kom hit fra Øvre Vivestad. G. 1) m. enken Ragnhild Kristoffersdatter Vivestad, d. 1699. De hadde sønnen Kristen, f. ca 1694; han bodde senere på Gran-plassen i Andebu. G. 2) m. Kari Ambjørnsdatter Nedre Vivestad, f. ca 1677; visst ingen barn sammen. De bodde på Vivestad til 1711 og flyttet så snart til Sønset, som Anders fikk bygselseddel på i 1714. I 1722 fikk han så som før nevnt, kjøpt gården for 151 rdl.; han pantsatte den året etter for samme beløp til Kristoffer Larsen Hundsrød. Anders' far, Hans Andersen Gran, eide halve Aulesjord, Anders selv og hans bror Anders Hansen Gran d.e. eide også hver en part i denne gård. Etter farens død innløste Anders d.y. i 1726 sitt odelsgods i Aulesjord, som han da ble eier av halvparten i (se under Aulesjord), og flyttet dit. Søndre Sønset solgte han 1727 til panthaveren Kristoffer Larsen Hundsrød; det kom forøvrig til tvist og prosess mellom Anders og Kristoffer. Sistnevnte døde 1729, og enken Malene Jensdatter solgte året etter Sønset-gården til to.
Den ene halvpart ble for 267 rdl. kjøpt av Hans Jakobsen Myre (personalia, se Myre, Bruk 1), som alt 1731 selger videre til Anders Nilsen (se ndfr.). Den annen halvpart gikk for 250 rdl. til sersjant Villum Villumsen Elbak (Ellebak), som tidligere hadde bodd på Døvle i Andebu (s.d.); han solgte sin halvpart igjen i 1741 for 160 rdl. til
'''Anders Nilsen ''' 1741—66. Han hadde altså eid halve gården siden 1731, og ble nå eier av hele Søndre Sønset. Han lånte i 1741 200 rdl, av Augustinus Olsen Myre i Fon, og året etter nye 200 rdl. av Peder Helgesen Åsgården i Vassås. Anders var fra Fjerklepp i Ramnes; d. på Sønset 1779, 74 år gl. G. 1) m. Marte Torgersdatter fra Gislerød i Ramnes, d. 1735. 1 sønn, Nils, f. ca 1732, g. 1774 m. Kirsti Jonsdatter; de kom til Mellom Horntvedt i Skjee. G. 2) 1735 m. Anne Olsdatter fra Jerpekjønn i Ramnes, d. 1761, 52 år gl. Anders og Anne fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Ole, f. 1736, kom til Nordre Dal i Ramnes. 3. Marte, f. 1739, d. 1769. 4. Abraham, f. 1743, bruker på gården, se ndfr. G. 3) 1762 m. Jøran Larsdatter fra Nedre Lønn i Vivestad, f. på Komnes i Sandsvær 1732 (søster av Rolf Larsen Nordre Sønset), d. 1794. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 5. Barbro, f. 1765, g. 1789 m. Anders Knutsen Mørken i Ramnes. 6. Lars, f. 1769, bruker på gården, se ndfr. Anders Nilsen solgte i 1766 halve Søndre Sønset for 300 rdl. til sønnen Abraham Andersen (se videre Halvdel 1) og beholdt den annen halvdel selv (se Halvdel 2 = bnr. 2).
===Halvdel 1===
'''Abraham Andersen ''' 1766-94. F. 1743, d. 1809. G. 1) 1768 m. Anne Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1744, d. 1787. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne, f. 1774, g. 1799 m. Ole Nilsen Mellom Sønset. 3. Marte, f. 1781, g. 1804 m. Ole Pedersen Askjem. G. 2) 1789 m. Tone Hansdatter fra Stusrød i Ramnes, f. 1763 på Vestre Kile, d. 1807. 9 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Anne, f. 1790, d. 1804. 5. Anders, f. 1794, kom til Gulli i Andebu. 6. Sibille, f. 1801. Abraham Andersen lånte to ganger penger av Christopher Hansen Seeberg i Tønsberg, den ene gang 200 rdl., den annen gang 48 rdl. I 1796 solgte han for 250 rdl. halve bruket til sønnen Hans Abrahamsen (se Part a) og beholdt den annen halvdel selv (se Part b).
====PART a====
'''Hans Abrahamsen ''' 1796-1809. F. 1770, d. 1840. G. 1797 m. Marte Olsdatter, f. 1772 på Bångunnerød, d. 1855. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1798, bruker på gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1800, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1802. 4. Marte Kristine, f. 1805, g. 1827 m. Nils Iversen Lien. 5. Agnete, f. 1807, d. som enke 1874 på Store Fon, g. 1827 m. Håvald Hansen, som først var husmann i Laksjønn, senere i Lien (s.d.). 6. Abraham, f. 1812, g. 1842 m. enken Mari Olsdatter Hundsrød; hadde en tid Hundsrød, kom senere til Mellom Fon i Fon. 7. Anne Sofie, f. 1818. Hans Abrahamsen eide også en part i Øde Kjærås (se Kjærås). Han var i 1803 lagrettemann i rettssaken mot haugianeren Torbjørn Larsen Lislegaard. I 1809 kjøpte Hans også den annen halvpart (se Part b) av sin far.
====PART b====
'''Abraham Andersen ''' (se ovfr.) beholdt denne part fra 1796 til kort før sin død i 1809, da han solgte den til sønnen Hans. Ved skiftet etter Abraham sto boet i netto 375 rdl.
----------
I åra 1809—21 var '''Hans Abrahamsen ''' (personalia, se ovfr.) eneeier av Halvdel 1. I 1821 solgte han den ene halvpart for 400 spd. til sønnen Anders (se Part a) og i 1828 den annen halvpart for 20 spd. og opphold til sønnen Ole (se Part b). Ved skiftet etter Hans i 1840 sto boet i netto 516 spd.
====PART a (fortsettelse)====
'''Anders Hansen ''' 1821-34. F. 1798, g. 1824 m. Anne Hansdatter Sjue, f. 1795. Anders kjøpte i 1833 gård på Sjue, bnr. 1 (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og flyttet dit. Sønset-parten solgte han til broren Ole (se Part b) for 400 spd.
====PART b (fortsettelse)====
'''Ole Hansen ''' hadde denne halvpart fra 1828 til 1834, da han av broren Anders kjøpte også den annen halvpart. — Dermed var han eier av hele Halvpart 1; se videre bnr. 1, hvor også personalia finnes.
===Bruksnr. 1 «Søistua» (skyld mark 4,05)===
'''Ole Hansen ''' 1834-54. F. 1800, d. 1854, g.m. Anne Kirstine Olsdatter, d. 1858, 64 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsten Martine, f. 1835, g.m. Johan Akselsen Nordre Haugan, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1837, g. 1857 m. Kristian Akselsen Nordre Haugan, f. 1816. Enken etter Ole solgte i 1856 gården til svigersønnen
'''Johan Akselsen ''' 1856-96. F. 1832 på Nordre Haugan, g. 1856 m. Kirsten Martine, datter av Ole Hansen, f. 1835, d. 1864 av tæring. 4 barn, hvorav 2 vokste opp, tvillingparet: 1. Anton, f. 1857, overtok gården, se ndfr. 2. Olaus, f. 1857, g. 1883 m. Johanne Marie Kristiansdatter, f. 1862 på Gran; de kom til Nedre Prestegården. Johan var aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1880-83. Ved skjøte av 1896 solgte han gården for kr. 12000 til sønn
'''Anton Johansen ''' 1896—1906. F. 1857, d. 1948. G. 1) 1882 m. Hella Andrine Kristensdatter, f. 1864 i Struten i Andebu, d. 1891. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Martine Sofie, f. 1884, g. 1904 m. Anders Olsen Nordre Haugan, f. 1879. 2. Johan Kristian, f. 1885, utvandret 1906 til U.S.A.; drev som støperiarbeider. 3. Kristen, f. 1887, utvandret 1905 til U.S.A.; var farmer i Montana. 4. Aksel (kalte seg senere Aksel Prestegården), f. 1889, g. 1914 m. Karoline Lovise Lorentsdatter Næss, f. 1889; de kom først til Sjue, så til Vestre Høyjord (s.d., hvor personalia er inntatt). G. 2) 1894 m. Hanna Martine Hansdatter fra Hvitstein i Fon, f. f. 1865, d. 1961. 5 barn: 5. Magda Alvilde, f. 1894. 6. Hans Kristian, f. 1895, d. 1972, g. 1946 m. Agnes Marie Bakkeland, f. 1902; de kom til Østre Høyjord, bnr. 3 m. fl. (s.d.). 7. Harald, f. 1897, g. 1823 m. Martine Alvilde Olausdatter Berg i Høyjord, f. 1899; bopel Berg. 8. Hella Andrine, f. 1901, g. 1932 m. fyrbøter Karl Johan Holmer, f. 1909 i Horten; bopel Horten. 9. Arnt, f. 1907. Ved auksjonsskjøte av 1906 ble gården for kr. 12 000 solgt til Nils O. Sønseth og Hans J. Sønseth. Anton Johansen kom til Østre Høyjord, bnr. 10 (s.d.). De nye eiere solgte igjen 1910 til Anton Johansens sønn Aksel Prestegården (om ham, se Vestre Høyjord), som året etter for kr. 15000 solgte videre til Anton K. Reva som så i 1912 for samme pris avhendet gården til fru Ragnhild Christensen. I 1913 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). Fru Christensen solgte i 1918 videre for kr. 18 000 til
kjøpmann '''Carl Bjørnskau''', Tønsberg 1918—58. F. 1870, d. 1958.
'''Halvdan Kjær ''' fra Stokke eide gården ca 1960-70. Deretter gikk den flere ganger i handelen, inntil den for noen år siden ble oppdelt og solgt til 4 forskjellige eiere. Husene med tomt ble 1976 solgt til Curt Selmer.
Forpaktere (bestyrere) under de utenbygds eiere har vært, i kronologisk rekkefølge: Gustav Stormoen, Lars Hansen Ødegård, Arthur Berg, Jørgen Svartangen, Bogen, Olaf Slettingdalen.
'''Jon Kristoffersen''' 1782—92. F. 1748 på Prestegården. Jøran og han hadde ingen barn sammen. Jon solgte i 1792 gården for 700 rdl. til stesønnen
'''Lars Andersen ''' 1782—1833. F. 1769, d. 1839. G. 1796 m. Else Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1778, d. 1849. 14 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Jøran, f. 1799, d. 1884, g. 1819 m. Knut Andersen Mørken i Ramnes. 2. Anne, f. 1801, d. 1883 på Myre i Fon, g. 1822 m. Nils Hansen Østre Høyjord (bnr. 24). 3. Marie, f. 1803, g. 1828 m. Ole Olsen Mellom Sønset (bnr. 1). 4. Anders, f. 1806, g. 1832 m. Johanne Andrea Paulsdatter, Berg i Høyjord; bodde på Berg. 5. Jakob, f. 1810,
overtok gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1812. 7. Olea, f. 1814, g. 1836 m. Mathias Kristensen Myre. I 1833 solgte Lars gården for 800 spd. og opphold til sønn
'''Jakob Larsen 1833-83''' 1833–83. F. 1810, d. 1890. G. 1841 m. Elen Olea Jakobsdatter Skjeau, f. 1822, d. 1893. Jakob var også kjent som en dyktig snekker. 1876-82 eide han Gurijordet i Arnadal. 10 barn: 1. Lars Johan, f. 1842, overtok gården, se ndfr. 2. Trine Elise, f. 1844, g. 1874 m. Hans Andreassen Næss. 3. Anders, f. 1846, g. 1903 m. Hella Susanna Møkenes, Skjee, f. 1864. Kjøpte Gurijordet i Arnadal av sin far. 4. Andreas, f. 1848, g.m. Elevine Marie Rasmusdatter Borgen, Arnadal, f. 1868. Hadde som broren Anders et bruk på Gurijordet, Arnadal; drev også med skoghandel. 5. Olaus (Olaves), f. 1851. Utdannet seg som baker og reiste tidlig til Amerika. 6. Ingvald, f. 1854, g.m. Bredine Torkildsdatter Hval fra Lardal, f. 1861. Hadde gullsmedforretning i Tønsberg i noen år og reiste så til Amerika; Bredine ble igjen i Tønsberg og drev en moteforretning der. 7. Anton, f. 1857, g. 1888 m. Dagny Brun fra Trondheim, f. 1869. Lensmann i Sandar 1884-1907. 8. Edvard, f. 1859, ugift; bodde på Gurijordet og Borgen. Handlet med trelast. 9. Mathias, f. 1861, g. 1899 m. Theodora Alvilde Mathilde Bryde, f. 1877 på Sundene, Tjøme. Lensmann på Tjøme 1896 -1919; flyttet så til Oslo. 10. Nils Johan, f. 1864, g.m. Hanna Thorine Hansen fra Bugården ved Sandefjord, f. 1863. Kjøpte gården Bergan på Nøtterøy; var også auksjonarius. - Jakob Larsen solgte i 1883 Sønset til sønn
'''Lars Johan Jakobsen ''' 1883-1902. F. 1842, d. 1918. G.m. Karen Helene Kristoffersdatter, f. 1854 på Lunde i Vivestad, d. 1939. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1878, g.m. Josefine Georgine Barkost fra Botne, f. 1871; formann i Norsk Hydro, bodde på Notodden og i Porsgrunn. Se også ndfr. 2. Anette Karine, f. 1883, g. 1909 m. mekaniker Ole Fadum, f. 1883; han arb. på Nauen klokkestøperi, på Kaldnes mek. Verksted og på Tønsberg Reperbane. 3. Jakob, f. 1886, overtok gården, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1888, g. 1908 m. Lars Andersen Aulesjord, f. 1884. 5. Elise Dorthea, f. 1891, d. ugift 1918. 6. Olga Andrine, f. 1893, d. 1955, ugift; arbeidet som ysterske, ekspeditrise og som husbestyrerinne i Slagen. 7. Hulda Lovise, f. 1896, g. 1926 m. Einar Moe; se Østre Høyjord, bnr. 30. 8. Margit Sofie, f. 1899, ugift, husholderske; bopel Fossheim, Andebu. Ved skjøte av 1902 solgte Lars Johan gården for kr. 12000 til sine to sønner
'''Hans Kristian Sønseth ''' og '''Jakob Sønseth'''; hver eide en halvpart. Hans Kristian dro snart hjemmefra (hans personalia, se ovfr.), og det ble Jakob som i alle år tok seg av gården. — Jakob Sønseth, f. 1886, d. 1963, g. 1911 m. ysterske Klara Elise Hansdatter Høyjord, f. 1882. Barn: 1. Aslaug Helene, f. 1911, d. 1925. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1943 m. hvalf., senere verftsarb. Arthur Dahl; bopel «Hamre», Nes. 3. Lars Johan, f. 1918, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1921, d. 1934. 5. Dagny Sofie, f. 1924, g.m. Helge Hermandsen fra Fon; de bor på gården og deltar i gårdsdriften. Jakob Sønseth var lenge aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1923—37.
Hans Kristian Sønseth døde 1942; hustruen Josefine satt i uskiftet bo til sin død i 1956. Deres enearving var sønnen Lars Kristian Sundseth, som var utdannet ingeniør og i mange år arbeidet hos Per Kure. Han solgte i 1957 sin halvpart for kr. 15000 til Jakob Sønseth, som så var eneeier til sin død i 1963. Enken fikk opphold (fritt hus og brensel) av sønnen Lars Johan, som deretter overtok.
'''Lars Johan Sønseth ''' 1964— . F. 1918; ugift.
Bnr. 2 har ca 130 mål innmark og ca 700 mål skog (derav ca 30 mål innmark og ca 225 mål skog i 1976 utlagt gården som tilleggsjord fra nabogården gnr. 84, bnr. 1). Skogen, som består av blandingsjord og bok, ligger syd for gården. Bebyggelsen består av uthus, våningshus, bryggerhus, redskapshus og silo. Kunstgjødsel brukt siden ca 1930. Tidligere hestevandring; elektrisk motor anskaffet. Før egen treskemaskin, deretter treskeverk. Vannanlegget forbedret 1958.
