== '''BARNDOMSMINNER ''' - Livet på Gravdal ==
Erindringer skrevet ned av Willy Gravdal 2009
Her kommer et tilbakeblikk, noen spredte glimt, fra vår oppvekst slik vi
opplevde det. Dette er lagret i min hukommelse i 70 år og mer enn det. Jeg vil
Gravdal og Syver Kvale giftet seg med Susanne Gravdal. Pinsevekkelsen kom
med noe nytt, en glad og frimodig kristendom. Det kunne også være mye som
ikke var tillatt, særlig for jentene. For eksempel smykker, sminke, hårfrisyre osv. Vi har latt høre at bestefar Edvard reiste til Oslo for å delta i Barratts møter. Dette hadde bestemor Sofie svært mye imot. Hun ble så sint at hun tømte en bøtte vann i hodet på ham. Senere ble hun en livsglad og frimodig kristen. Det ble holdt sommerstevner på Gravdal med taler, sang og musikk og dåp i elva. Det ble servert lapskaus til alle sammen. Men det var sterk motstand i bygda, for pinsevennene ble regnet som svermere og vranglærere.
Mamma og pappa giftet seg i 1919. Da ble det brudeferd med hestetrille, I løpet
mens hun sang en sang, - noen bedre? Bestemor fulgte meg til skolen første
skoledag. Det var trygt og godt for en liten pjokk. Bestefar Edvard var en flink
,_ snekker, han lagde kjelker til oss.
Da vi var smågutter hadde Harry og jeg funnet en fyrstikkeske. Vi tente på noe
potetplukkerne, opptil 15 i alt med smått og stort. De kom trampende inn på
kjøkkenet med jord på beina. Det var mat å få både til frokost og middag.
Vi var ikke selvforsynt med alt vi trengte.
For å skaffe kontanter kjørte vi med hest og vedlass til torvet i Tønsberg. Noen
ganger gikk det tregt med salget så vi måtte frakte veden hjem igjen. Det kunne
== Vi flyttet til Bjure. ==
I 1925 kjøpte vi en jordeiendom på Bjure som vi kalte Kvemland. Noen år
senere bygde vi vårt nye hjem der.
På Bjure gravde vi en brønn i skogen. Det var ikke rør å få kjøpt under krigen,
og derfor ble det boret hull i tømmerstokker. I skjøtene mellom stokkene ble det
brukt tjære. Det smakte tjære av vannet lang tid etterpå.
.
På grunn av mangel på bensin under krigen ble bilene kjørt med generator fyrt
måtte benyttes. Etter at vi hadde lagt på sagflis ble det bra med bær. Vi dyrket
også jordbær, mest til eget forbruk men også noe forf salg. Hver sommer gikk vi
til Sameiga for å plukke blåbær, det var matauk.
Om høsten måtte vi binde kornband og sette dem i rauk for tørking. Så ble det
trivelig å komme inn på hans lille skomakerverksted. Ved veikrysset på Gravdal
hadde han et stort, fargerikt steinbed som vakte begeistring. Det sto avbildet på
første side i et ukeblad for mange år siden.
Pappas bror, Hans, startet opp Gravdal Skifabrikk.Han var flink teknisk som
klar beskjed av mamma: Gå ut og sloss med hoggestabben.
Vi syntes nok selv at vi fikk en streng oppdragelse. Hvis vi hadde gjort noe
riktig galt ble det ris på blanke messingen. _
Det er rart å tenke på at vi ikke låste dørene til huset verken natt eller dag.
Tidene har forandret seg.
== Fisking og gøy på landet. ==
A røkke gjedde var spennende. Vi lagde en løkke på en tynn messingtråd og
tredde den inn på gjedda som stod i vannskorpa. Da gjaldt det å være stø på
å se på hopprennet i Bjellandbakken ved Sem. Det var en opplevelse å se Birger og Asbjørn Ruud i aksjon.
== Det kunne gått verre. ==
Vi hoppet på ski vi også. En gang var jeg uheldig og brakk beinet. Jeg kom hjem
takket være Samuel som bar meg på ryggen helt fra Bakeren og til Bjure. Snakk
Jo, det er et ord som dekker nå jeg vet,
Det ordet heter kjærlighet.
Du bar oss under ditt hjerte, Og fødte oss med smerte.
Siden bar du oss med takk og bønn
Til den velsignede Guds sønn.
_ Du lærte oss det som var edelt og godt, Takk for den ballast som vi har fått. Du samlet oss alle i en stuekrok, Og leste for oss av Bøkenes Bok, Om ikke å bygge sitt hus på sand, Og du lærte oss sanger om himmelens land. Du var rik, men ikke på gods og gull. Allikevel hadde du favnen full. For arbeidslyst og arbeidsglede, Var rikelig hos deg tilstede . .Mamma måtte jobbe både inne og ute. Hun hjalp oss med skolelekser og sydde
klær til oss. Noen ganger duret symaskinen til langt på natt. Pensjonisttiden
benyttet hun flittig til å hjelpe barn og barnebarn. Hvis noen ikke hadde flere
jobber så dro hun til neste sted. Hun burde vært utnevnt til hverdagshelt mens hun ennå levde. Helsa var god, og hun hadde evnen til å slappe av i alt strevet. Vi hadde et godt hjem tuftet på de kristne grunnverdier. Hun la ned vandringsstaven i 1989, 92 år gammel.
== Hvor ble det av oss? ==
Etterhvert flyttet vi ut av redet for å ta utdannelse, arbeide og stifte familie.
Samuel likte seg godt i skogen og drev stort med salg av ved. På skogen sin ved
Stangevann hadde han en hytte som han kalte Samuelstuen. Ved siden av
gårdsdriften hadde de et stort grisefjøs. Samuel var glad i musikk. Han spilte fiolin, munnspill og var dyktig på torader. Han deltok i en musikkgruppe på Titanofestivalen. På slutten av krigen var Samuel med i hjemmefronten.- Gutta på skauen. For oss andre i familien var det helt ukjent at han hadde vært med i denne virksomheten. Samuel ble syk og gikk borti 1991-71 år gammel.
Da Henry kom hjem fra sjøen etter krigen slo han seg ned i Oslo. Han jobbet
noen år i budavdelingen i Handelsdepartementet. Så reiste han til Canada og
drev der med tømmerhogst i 2 år. Senere var han ansatt som fullmektig i
jernvarebransjen med kalkulasjon, på priskontor og hustrykkeri. Vi har 2 barn,
Levi og Lisbeth. I 34 år bodde vi på Bryn i Oslo. Nå har vi vårt hjem i
Oppegård.
Ingebjørg ble utdannet som sykepleier ogjordmor, og tok imot 30 bam på
Tønsberg Sykehus. Hun valgte å gjøre sin arbeidsinnsats i 30 år på 'laboratoriet i
Monica, Richard, Fredrik og Desire. Inger Johanne og Terje er aktive i
menigheten Betania. Inger Johanne er utdannet som lærer og noen år underviste
hun i småskolen.
Det er rart å tenke på at Henry, den eldste av oss, nå er 87 år. Tiden har gått fort
siden vi var små.
oppveksten. Han flyttet til Oslo i 1945 og hadde sitt virke i jernvarebransjen og i forsikring. Han ble gift med Vera og fikk 5 barn: Freddy, Melvin, May Susann,
Dan og Liv Fanny.
De bodde både på Økernbråten og på Lørenskog. Senere kjøpte ·de en eiendom på Jessheim. Der var tomten så stor at 4 av barna slo seg ned der med sine familier. Vera døde i 1986. Senere ble Harry gift med Liv og de har nå sin bopel på Tveita i Oslo. Harry er musikalsk. Han kan spille på mange instrumenter, men er en kløpper på mandolin. Det er alltid trivelig å være sammen med denne kjernekaren. Harry har alltid vært aktiv i forskjellige menigheter. Han er nå ledende Eldste i Evangeliesalen Berøa. == Gravdal Gård : == Sofie og Edvard Gravdal fra 1886 til 1922. Inga og Jacob Gravdal, 1922-1933.
Susanne og Syver Kvale 1933-1945.
Marit og Samuel Gravdal 1945-1991 . Halvor og Tove Gravdal 1991-2003. Gården ble solgt i 2003 og gikk ut av familiens eie etter 117 år. Hvor kommer vi fra?
Ifølge boken om Ødegårdslekten i Vestfold er Gravdalfamilien en del av denne
slekten. Fortegnelsen starter opp i 1760.
I boken om Valdres slekten Bugge er Kvalefamilien oppført der.
Slektslisten starter opp i Danmark allerede i 1302.
Jeg vil takke Henry som har sett igjennom dette skrivet. Han har korrigert meg
og kommet med noen tilføyelser. Oppegård, mai 2009
Oppegård, mai 2009
== Tillegg til Barndomsminner. (Litt av hvert) ==
Da Erling var liten fikk han besøk av en rotte da han sov. Den begynte å bite i
øret hans så blodet randt. Uff a meg og uff a meg.
Noen har fortalt at Harry og jeg fant ei øks og slo bunnen ut av vaskebalja til
bestemor. Da var vi ugangskråker. ,
Det var bare grusveier i gamle dager. Når det kjørte en bil stod støvføyka bak
den. Det ble brukt veisalt for å dempe støvplagen. Vi fikk de tomme
En kveld jeg stod og fisket på Tryteberget i Askjemvannet fikk jeg en fugl på
kroken, det var en strandsnipe.
Oppegård, juni 2009-
Willy