4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
==Brukere==
Den første oppsitteren vi hører om er ''Halle'', som døde i 1629. Sønnen ''Dagfinn Hallessøn'' står som bruker fra ca. 1625 til han døde 1676, 72 år gl.; han betegnes flere ganger som «forarmet». Mange barn, hvorav iallfall en døde liten. Sønnene Amund Åmund (Anund) og Halvor nevnes i slutten av farens levetid, men blir snart vekk. Åmunds kone døde i 1674 (av «blodsott»); av barn etter Amund Åmund nevnes Åse, f. 1670, Gunhild, f. 1671, og Anne, f. 1673. ''Reier Jakobssøn Nes'' synes å ha bygslet Lille-Dal en tid rundt 1680.
I slutten av 1680-åra nevnes Ivar som bruker; i 1689 overlater han bygslingen av halve gården til ''Kristoffer Gulbrandssøn''. Hele gården bygsles så av en Jakob (d. 1709) fra slutten av 90-åra til 1704. ''Anders Akselssøn Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], Bruk 2) fulgte etter ham fram til 1714, da ''Torsten Sørenssøn'' overtok, som brukte gården iallfall til forbi 1723; han var g.m. Randi Jørgensdatter, søster av Kristen Einarsrød.
I de følgende 10—15 år har vi ikke mange sikre opplysninger om brukerne, men de skifter raskt. Ca. 1740 finner vi ''Peder'', g. m. Anne Eriksdatter; de fikk 1741 datteren Margrete. Noe senere nevnes i Lille-Dal ''Jørgen Mikkelsen'' (det var samtidig også en Jørgen på [[Store-Dal]], s. d.); hans hustru het Marte og var visst fra Lakskjønn. Av barn nevnes: Margrete, f. 1751, og Mathias, f. 1775. I 1759 ble Lille-Dal med husmannsplassen Norendal for 200 rdl. kjøpt av
''Jakob Nilsen'' 1759—88. Han ble altså selveier. Kom visstnok fra Vivestad. D. 1790, ca. 70 år gl., på Nordre O i Vivestad. Hustruen het Johanne. Av barn nevnes 1. Peder, f. 1747 på Langved, kjøpte 1788 bnr. 6 på Nordre O. 2. Else, f. 1749 på [[Sønset]], g. 1777 m. Torger Olsen Ådne, f. 1737. 3. Nils, f. 1751 på [[Taranrød]]. Jakob lånte i 1759 180 rdl. av kommandørkaptein Jens Werner til Ackeleye; lånet innfridd 1778. I 1788 flyttet Jakob sammen med sønnen Peder til O og solgte s.å. Lille-Dal for 597 rdl. og samtidig 1/2 i Einarsrød sagfoss til ''Peder og Torsten Mathiassønner Klyve''. Disse har åpenbart ikke bodd på gården. I 1793 gikk Torger Olsen Ådne på vegne av sin hustru Else Jakobsdatter (se ovfr.) til sak mot Peder og Torsten for å ta gården igjen på odel. Saken ble avgjort ved at Peder og Torsten betalte 160 rdl. i odelsløsning. Peder solgte i 1804 sin halvpart i gården og ¼ i Einarsrødfossen til broren Torsten. I 1794 hadde de bygslet bort Lille-Dal til
''Søren Olsen'' 1794—98. Søren og hans første hustru Ingeborg hadde 4 barn her, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1790. 2. Anne, f. 1793. Søren giftet seg igjen m. Berte Halvorsdatter; med henne fikk han 3. Live, f. 1796. Søren Olsen skal være blitt sinnssyk og reist til Holla i Telemark. «Forpakter» etter Søren ble
''Nils Hansen'' 1823—49. F. 1777 på Berg i Høyjord, d. 1864 i Lille-Dal. G. 1822 m. Mari Kristoffersdatter (som da tjente på Lille-Dal), visstnok f. 1800 på Solli i Sandar, d. 1878. 8 barn: 1. Elen, f. 1824, g. 1846 m. Johan Jakobsen [[Lien]] (Plassen), f. 1822 (se gnr. 94, bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1828, overtok gården, se ndfr. 3. Mathias, f. 1830, d. ca. 1863; kom til Gravdal (Søndre Holt) i Stokke, g.m. Kristiane Jensdatter Gravdal. 4. Kristen, f. 1833, overtok bnr. 5 på Lille-Dal, se ndfr. 5. Anne, f. 1835, d. 1908 på Li i Slagen; g. 1862 m. snekker Nils Olsen Lie, f. 1835, d. 1922. 6. Gunhild, f. 1838, visstnok sykelig; d. 1897, ugift. 7. Helene, f. 1841, g. 1865 m. Ole Olsen Langebrekke, den kjente bygdespillemann; de flyttet til Dyrsø i Arnadal. 8. Andrine, f. 1845, d. 1895, g. 1875 m. Paul Larsen, f. 1824 på Hynne; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1849 solgte Nils gården til eldste sønn
''Hans Nilsen'' 1849—1905. F. 1828, d. 1908 i Høgenhall ([[Lakskjønn]]), g. 1850 m. Inger Andrea Andersdatter, f. 1825» 1829 på [[Bakke]] i Andebu, d. 1928 på Borgen i Arnadal, nær 100 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Martine, f. 1850, d. 1916, g. 1874 m. Karl Johan Johansen fra [[Heia]], f. 1843, d. 1929; de kom først til Dyrsø, kjøpte senere Øvre Borgen i Arnadal. 2. Nils, f. 1852, d. 1933, tømmermann, senere byggmester i Tønsberg, g. m. Hella Olava Heian, f. 1843, d. 1926; drev også Lille-Dal noen år, se ndfr. 3. Andreas, f. 1856, d. ca. 1930, g. m. Maren Andrea Olsdatter fra Skjelbred i Stokke, f. 1861, d. 1944; hadde først bnr. 6 i Lille-Dal (Norendal), se ndfr., kjøpte senere gård på Råen i Undrumdal. 4. Inger Sofie, f. 1858, d. 1921, g. m. Nicolay Evensen, Mosserød i Sandar, f. 1856, d. 1938. «Vesledæl'n», som Hans Nilsen kaltes til daglig,
[[Fil:999_Hansen_Nils_Lille-Dal.jpg|mini|Nils Hansen Lille-Dal]]
var en gløgg, allsidig begavet og usedvanlig driftig mann og en særpreget personlighet, som var kjent langt utover bygdegrensene. Han hadde alltid mange jern i ilden. Foruten å være gårdbruker drev han stor byggevirksomhet og leverte laftede «ferdighus» utenbygds (om dette, se Kulturbindet, s. 164); han skal også ha vært med på skipsbygging. Vesledæl'n drev også mye med hestehandel og var derfor stadig ute og reiste. Ellers hadde han ry som «naturdoktor» både for folk og for fe. Særlig kjent var «Vesledalens hestekur», som helt til våre dager har vært solgt pa apotekene i Tønsberg. Mot hoste og gikt brukte han et oppkok av forskjellige urter og bær. Medisinene hans skal være i salg også utenfor Norges grenser. Kona hans, Inger Andrea, satte igler på folk. Det går en mengde historier om Vesledæl’n. De fleste av dem er å finne i Ragnar Bergs bok «Av samme rot» (Tønsberg 1975), og de skal derfor ikke tas med her. I slutten av 90-ara lot han sønnen, byggmester i Tønsberg Nils Hansen (se ovfr.) overta gardsdriften, uten at denne dog fikk hjemmel på gården. Hans bodde så i ei lita laftestue han satte opp ved Lille-Dal og flyttet til slutt til Høgenhall - I 1850 ble utskilt bnr. 3, i 1860 bnr. 4 og 5 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte av 1905 ble bnr. 1 for kr. 4300 solgt til
