Endringer

'''Navnet''', som uttales ''præ'ssbyn'', betyr «prestegården». Det skrives 1575 Prestebyenn, 1593 og 1604 Presteby, 1649 Præstbyen, 1725 Prestbyen, 1801 Præstbye. Gårdens opprinnelige navn var Solberg (se ndfr.).

'''Bålag:''' Prestbyen, [[Sti]], [[Hasås]] og [[Nedre Holand]].

{| class="wikitable"|+Husdyr, høyavling og utsæd.   

*1838: 4. *1888: 3. *1904: 3. *1950: 21.

*1711: 2. *1801: 12. *1845: 19. *1865: 15. *1891: 12.

Første oppsitter vi vet om er ''Torbjørn'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter finner vi i 1612 ''Guttorm''; han døde 1623. Så står enken ''Taran '' som oppsitter til 1635; hun dør 1644.

''Lars '' er bruker fra 1636 til sin død i 1651. Han er nok sønn av Guttorm og Taran, for han kaller dem begge opp. Hustruen var visst fra Berge. De hadde 8 barn, men 5 av dem døde som små. Lars sto seg åpenbart godt, for 1647 eide han 2 ½ huder i jordlodder annensteds, nemlig 2 huder i Lefsrød (hele gården) og ½ hud i Berge, og i koppskattlisten for 1645 står han oppført med 1 tjenestedreng og 2 tjenestepiker.

''Nils Kristenssøn '' 1651–65. F. ca. 1625, d. 1665. Antagelig er han fra Øvre Åmot i Skjee, da han eier 18 mk. smør i denne gård. Dessuten eier han ½ hud i Berge, og er nok derfor sikkert gift med enken etter Lars; Nils' arvinger selger ca. 1682 Berge-parten til Torger Berge. Barn: Anders, f. 1656; en datter, Anne, døde 1678.

''Jørgen Olssøn '' 1665–96. Han var fra [[Øvre Skjelland]], f. 1637, d. 1696. G. m. Barbro Eriksdatter fra [[Ruelsrød]] i Andebu, f. 1642, d. 1708. Hun brakte ham i medgift lodder i Ruelsrødfossen, Kjærås og Vestre Gallis (i sistnevnte gård 2 bpd. smør, halve gården); selv hadde han 18 mk. smør i Øvre Åmot i Skjee. Ruelsrød-parten solgte han i 1692. I sine senere år hadde han også lodder i Hvitstein og Tveitan. Jørgen ble altså en formuende mann; at han også var ansett, sees derav at han ble valgt til lagrettemann. I kirkeboken kalles Ole og Barbro «en smuc mand» og «en smuc quinde» i forbindelse med begravelsene. Barn: 1. Ole, f. 1670, overtok gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1672, kom til Lauve i Hedrum. 3. Jakob, f. 1675, d. hjemme 1700. 4. Erik, f. 1682, d. 1750, var klokker i Andebu i 46 år (se [[Gåserød]]).

''Ole Jørgensen '' 1696–1745. F. 1670, d. 1745. G. m. Marte Mikkelsdatter av den rike Nord-Gjoneslekten i Hedrum. Bygselseddel fra sogneprest Jens Pedersen, tgl. 1704. Som faren var han en velsituert mann, lånte ut penger mot pant, kjøpte og solgte lodder i gårder. Arvegodset i V. Gallis solgte Ole og hans brødre 1715 til svogeren Tore Pedersen; de følgende år selger han parter i Hvitstein, i Lefsrød i Ramnes og i Rise i Skjee, i 1740 part i Søndre Kverne i Arendalsogn. I 1728 hadde Ole kjøpt halve Østre Hasås, som han solgte igjen 1740 for 190 rdl. Barn som vokste opp: 1. Kari, f. ca. 1710, g. 1) m. Hans Olsen Bjørke i Hedrum, 2) m. Ellef Trulsen Bjørke. 2. Barbro, f. 1713, g. 1738 m. Henrik Olsen Fosserød i Kvelde. 3. Helvig (tvilling), f. 1717, g. 1747 m. Just Andersen Hvitstein. 4. Margrete, f. 1717, g. 1752 m. Anders Hansen Vaggestad. 5. Jørgen, f. 1721, overtok gården, se ndfr. Oles hustru Marte døde 1741, 53 år gl., Ole selv 1745. Ved skiftet etter ham nevnes blant løsøret et sølvbeger med føtter (2 dl., 12 skill.) samt en rekke bøker: En Hus- og Haandbibel, Melbyes hus-postil, 3 salmebøker, hvorav 2 gamle, Bedendes Kilde, en bok av Kingo, Hus-og Reisebog, Den syngendes Tidsfordriv, en Vandrebog, Sjælens Clenodie, en gl. bønnebok og en do., Hovednøgel kaldet.

''Jørgen Olsen '' 1745–74. F. 1721, d. 1787 på Lefsrød. Bygselseddel 1745 fra sogneprest Peder Crøger. Jørgen ektet 1748 Anne Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1728, d. 1765. Han kjøpte 1750 Tolsrød av sin svigerfar Kristen Torsen for 130 rdl. og solgte det igjen året etter for 180 rdl. til sin tante Ellen Sørensdatter, enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; Ellen lånte i den anledning 160 rdl. av Jørgen. I 1751 arver Jørgen 47 rdl. etter sin mormor Kari Hansdatter Nord-Gjone. Som sin far og farfar var han en velstående mann og fungerte en rekke ganger som pengeutlåner til bygdefolk, til dels med betydelige beløp. Jørgen og Anne hadde 4 barn, men såvidt sees, vokste ingen av dem opp. Tre år etter Annes død, 1768, giftet Jørgen seg igjen med Helvig Pedersdatter Øvre Holand. Da svigerfaren Peder Pedersen døde i 1770, ble Lefsrød (som Peder hadde drevet som underbruk under Holand) utlagt Helvig og gikk dermed over til Jørgen, som i 1770-åra visst også drev Øvre Holand under svogeren Hans' mindreårighet. I 1774 flytter så Jørgen og Helvig fra Prestbyen, visst først til Holand og så 1779 til Lefsrød (mere om dem og deres barn, se [[Øvre Holand ]] og [[Lefsrød]]). Neste leilending på Prestbyen er

''Hans Ellefsen '' 1774–89. Fikk bygselseddel av sogneprest Peder Crøger i 1774. Hans kom fra Butterød i Hedrum. Han hadde kausjonert for Nils Tveitan og i 1773 måttet kjøpe dennes part i Tveitan, som han solgte igjen fire år senere for 500 rdl. Hans kjøpte i 1790 av Hans Pedersen Øvre Holand 8 skinn i Nordre Trollsås for 499 rdl. og flyttet dit. Hans var g. m. Anne Olsdatter fra Huseby i Sandar. Se videre under [[Nordre Trollsås]].

Senere '''Bruksnr. 1 (Øvre Prestbyen)'''. Lars Andersen 1789–1808. F. i Hellenes-sætra (Heia) ca. 1754, d. 1808. Fikk bygselseddel av sogneprest Peder Crøger i 1789 på ½ av Prestbyen og i 1796 på ytterligere 1/6, altså tils. 2/3 av gården. G. 1790 m. Kristine Gulliksdatter fra V. Nøklegård (Andebu-Heia), f. 1766, d. 1844. Barn: 1. Anders, f. 1795, ble bruker på en part av Prestbyen, se ndfr. 2. Gullik, f. 1797, ble bruker på en part av gården, se ndfr. 3. Amund, f. 1801, d. ugift 1823. 4. Berte Marie, f. 1808, d. ugift 1830. Lars eide altså ikke jordegods, men han sto seg likevel godt. Ved skifteoppgjøret etter ham i 1809 viste det seg at han hadde henimot 1000 rdl. i utestående fordringer, og boet ble sluttet med en netto på 1331 rdl. Enken giftet seg igjen 1810 med

Peder Hansen 1810''Lars Andersen'' 1789–451808. F. på Øvre Holand 1783i Hellenes-sætra (Heia) ca. 1754, d. 1845, sønn 1808. Fikk bygselseddel av Hans Pedersen, som sogneprest Peder Crøger i 1790-åra var leilending 1789 på et annet bruk ½ av Prestbyen og i 1796 på Prestbyen (se ndfrytterligere 1/6, altså tils. Bruk 4)2/3 av gården. Peder hadde først vært gG. 1790 m. Kristine Andersdatter SkatvedtGulliksdatter fra V. Nøklegård (Andebu-Heia), f. 17791766, d. 1809; de hadde sønnen 1844. Barn: 1. Anders, f. 1807. Peder fikk 1810 av presten Faye bygselbrev 1795, ble bruker på 2/3 en part av Prestbyen, men henholdsvis 1814 og 1816 overlot han 1/6 til hver av stesønnene Anders og Gullik (se ndfr. Bruk 2 og 3). Gullik, f. 1797, slik at han selv bare beholdt bygslingen av \u2153 ble bruker på en part av gården, se ndfr. 3. Peders 2Amund, f. 1801, d. ugift 1823. 4. Berte Marie, f. 1808, d. ugift 1830. hustru døde 1844Lars eide altså ikke jordegods, men han selv året ettersto seg likevel godt. Ved skiftet skifteoppgjøret etter henne ham i 1809 viste det seg at han hadde henimot 1000 rdl. i 1845 sto utestående fordringer, og boet ble sluttet med en netto i 57 spd.; hennes stesønn Anders Pedersen arvet det halve, mens sønnen Gullik Larsen renonserte på arv til fordel for broren Anders Larsens barn1331 rdl.Enken giftet seg igjen 1810 med

Abraham Halvorsen Prestbøen med familie. I øverste rekke fra v. sønnen Anton og døtrene Helle Dorthea og Berte Johanne. I nederste rekke sønnen Martin, Abraham H. Prestbøen, sønnen Kristian og Abrahams hustru Edel Marie Jørgensdatter. Bildet tatt ca. 1870.   Abraham Halvorsen 1845–82. F. 1818 i Pipenholt (Trollsås), d. 1882. Abraham ble første selveier, idet han i 1845 fikk kgl. skjøte på dette bruk (skyld 1 dl. 16 skill.) for 880 spd. og årlig jordavgift 1 tønne, 3 skjepper og ½ fjerdingkar bygg, omregnet i penger etter de siste 10 års kapitelstakst. Abraham ble 1843 g. m. Edel Marie Jørgensdatter Vestre Hasås, f. 1817, d. 1891. Barn: 1. Helle Dorthea, f. 1852, reiste til Amerika. 2. Berte Johanne (Hanna), f. 1854, g. 1877 m. sjømann Lars Kristian Paulsen fra Larvik, kom senere til Åsrum. 3. Anton, f. 1856, overtok gården, se ndfr. 4. Martin, f. 1860, dro til Amerika. 5. Kristian, f. 1863. Abraham Halvorsen var også lærer og kirkesanger, som flere andre i hans slekt. Medlem av formannskapet 1852–59, derav 1856–57 som viseordfører, styremedlem i sparebanken 1863–65. Han overdro 1882 gården til eldste sønn Anton Abrahamsen 1882–1927. F. 1856, d. 1946. G. 1. gang m. Thora Amalie Olsdatter fra From i Sandar, f. 1860, d. 1911. Han drev foruten gårdsbruk også poståpneri (fra 1900) og landhandel. Anton og Thora hadde følgende barn: 1. Anna, f. 1883, g. 1906 m. gbr. Karl Johan Mathiassen Tutvedt i Hedrum, f. 1883. 2. Olaf, f. 1885, reiste til Amerika. 3. Hans, f. 1886, dro også til Amerika. 4. Edel Sofie, f. 1888, telefondame, d. 1915 (av poliomyelitt). 5. Marie, f. 1890, g. 1914 m. gbr. Anders Kristiansen Tveitan, f. 1892. 6. Bjarne, f. 1892, overtok gården, se ndfr. 7. Sigrid, f. 1894, d. 1974, bestyrer av Eikholt pleiehjem (se bnr. 6). Bodde senere i Stokke; ugift. 8. Gudrun, f. 1901, bestyrer av Eikholt pleiehjem; ugift. 9. Erling, f. 1903, lastebileier, g. 1929 m. Ruth Virik fra Sandar, f. 1906, bor på Prestbyen. Anton Abrahamsen ble g. 2. gang 1914 m. Martine Larsdatter Øvre Holand, f. 1853, d. 1936. Han overdro 1927 gården for kr. 14 000 til sønnen ''Bjarne Prestbøen '' 1927–46. F. 1892, d. 1946. G. 1931 m. Judith Alvilde Jakobsen, f. 190 j 1905 på Nøtterøy, d. 1974. Ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården 1933, men fikk kjøpt den igjen 1934 for kr. 13 000 + opphold, husvær m. v. til foreldrene. Barn: Tormod, f. 1931, d. 1976. Enken solgte 1947 bruket til en sønn av Bjarnes bror Erling, Arne Prestbøen 1947-61. F. 1932, g. 1959 m. Ingrid Marie Vindal, Sandar. Fra 1961 var Erling Prestbøen eier av gården, men i 1974 overtok igjen Arne Prestbøen.   Anton A. Prestbøen og h. Thora Amalie Olsdatter. 

'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 1 à 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 4–5 griser. En tid drevet reveavl. '''Avling: ''' Hvete 1200 kg, havre 3000 kg, poteter 60–70 t, 3 mål kålrot. 

''Anders Larsen '' 1814–32. F. 1785, d. 1832, sønn av Lars Andersen (se Bruk 1). G. 1818 m. Marte Simensdatter fra Rønningen under Berg i Andebu, f. ca. 1794. Barn: 1. Lars, f. 1819, d. 1855; ugift. 2. Jakob, f. 1824, overtok bruket, se ndfr. 3. Amund, f. 1827, g. 1860 m. enken Anne Kristine Sørensdatter Bergan, kom til Berge (foreldre til bygdehistorikeren Lorens Berg). 4. Karen Gurine, f. 1830, g. 1857 m. Hans Jakob Eriksen Løkje i Skjee. 5. Anders, f. 1833, g. 1855 m. Anne Kristine Olsdatter Løverød, f. 1826; flyttet til Goli i Sandar. Anders Larsen døde 1832, og bygslen ble overtatt av enken Marte Simensdatter 1832–57. Hun fikk 1845 kgl. skjøte på bruket for 150 spd. og en årlig jordavgift på 7 skjepper og 3 fjerdingkar bygg. Marte skjøtet 1857 bruket over til sønnen

Jakob Andersen 1857''Marte Simensdatter'' 1832–57. FHun fikk 1845 kgl. 1824, dskjøte på bruket for 150 spd. 1857. Han hadde tidligere vært i Brekkedammen (nærmere om ham og hans familie, se denne gård, gnr. 104, bnr. 4). Enken Berte Karine satt i uskiftet bo til 1860, da hun solgte parten til Hans Jørgensen Vestre Hasås, som slo den sammen med sin egen gård, slik at den opphørte å eksistere som særskilt bruk. Ved delingen i 1864 kom den ene del av denne parten til gnr. 111, bnr. 5, den annen del til gnr. 111, bnr. en årlig jordavgift på 7 (se disse bruk) skjepper og har siden utgjort deler av disse3 fjerdingkar bygg.Marte skjøtet 1857 bruket over til sønnen

Senere '''Bruksnr. 2. ''' (Kom til Vestre Hasås og ble nedlagt som eget bruk.)

Denne part, som utgjorde 1/6 av Prestbyen (skyld 16 mk. smør, senere 2 ort 2 skill.), ble av ''Peder Hansen '' i 1816 overdratt til stesønnen Gullik Larsen, som s.å. fikk bygselseddel av presten Faye.

''Gullik Larsen '' 1816–73. F. 1797, d. 1877, sønn av Lars Andersen (se Bruk 1). G. 1832 m. søskenbarnet sitt, Dorte Pedersdatter Østre Gallis, f. 1796, d. 1874. Barn: Berte Marie, f. 1833, g. 1875 m. Jakob Paulsen Tveitan. Gullik fikk 1845 kgl. skjøte på parten for 150 spd. og en årlig jordavgift på 7 skjepper og 3 fjerdingkar bygg. I 1873 solgte Gullik bruket til ''Ivar Mikkelsen Vestre Hasås'', men forbeholdt seg bygningene så lenge han levde. Bruket var dermed nedlagt som egen gård og har siden fulgt eierne til gnr. 111, bnr. 1 (Vestre Hasås). Husene ble revet ca. 1880 og flyttet til Ormekastet under [[Vestre Hasås ]] (s.d.).

På denne gårds område fikk Mathias Andersen i 1892 av eieren Karl Kristiansen leid en hustomt med litt jord til hage på livstid. På tomten ble oppført et hus i nærheten av Prestbyen skole og avgiften var kr. 5 pr. år. Dertil hadde Mathias plikt til å arbeide på hovedbølet i onnene mot gjengs daglønn. Mathias hadde tidligere vært i Håv; mere mer om ham og hans familie, se under [[Østre Hasås]], husmannsplasser.

En lignende kontrakt opprettet Karl Kristiansen i 1895 for Nils Nilsen og søsteren Inger Nilsdatter som til da hadde bodd i Sætra under Vestre Hasås. De fikk også sette opp hus, i nærheten av Prestbyenskolen, og vilkårene var de samme som for Mathias Andersen. Huset ble senere revet og flyttet til Hara-bakken Harabakken ([[Vestre Skorge]], s.d.). 

Senere '''Bruksnr. 3 (Nedre Prestbyen) ''' skyld mark 2,40).

''Hans Pedersen '' ca. 1795–99. Hans, som var fra Øvre Holand og tidligere hadde hatt den gården, bygslet \u2153 1/3 av Prestbyen i 4 år, fram til 1799, da bygslen overdras til to andre, mot at Hans og hans hustru får fritt husvær på livstid i gårdpartens hus. I 1801 står Hans som «inderst» på Prestbyen og «gaar i Dagleje». Mere om ham og hans familie, se under [[Øvre Holand]]. En sønn av ham, Peder Hansen, ble leilending på et annet Prestbyenbruk (se ovfr. under Bruk 1).

''Jørgen Helgesen '' Vestre Hasås og ''Ivar Helgesen Vestre Hasås '' 1799–1812. De fikk i 1799 av sogneprest Faye bygselbrev på hver sin 1/6 av gården og drev disse bygselpartene som underbruk under sine egne gårder. Om Jørgen og Ivar, se ellers under [[Vestre Hasås]].

''Jørgen Mikkelsen '' 1812–44. F. 1781 på Nedre Holand, d. 1844. Fikk 1812 av presten Faye bygselbrev på \u2153 1/3 av Prestbyen (de to sjetteparter som Jørgen og Ivar Helgessønner hadde hatt). G. m. Mari Evensdatter, d. 1876, 93 år gl.; hun var datter av Even Dammen (under Vestre Hotvedt) og halvsøster til Lars Evensen [[Vestre Gallis ]] (s.d.). Jørgen tenkte først å bli skomaker, men ble isteden gårdbruker, skoleholder i omgangsskolen (i over 30 år) og klokker. Som klokker var han også selvskreven kjøkemester og liktaler. Jørgen eide også en part i [[Brekke ]] (se gnr. 104, bnr. 3). Barn: 1. Berte Marie, f. 1811 (på Hasås), g. 1841 m. Hans Andersen Berge. 2. Mikkel, f. 1815, druknet i Goksjø i 1829 sammen med Helge Iversen [[Vestre Hasås ]] (se d.g.). 3. Else Marie, f. 1816, d. 1887, g. 1840 m. Mikkel Andersen fra Rise, f. på Horntvedt 1814, d. 1894; de kom til Lunderønningen (Tuften) i Vivestad. 4. Erik, f. 1818, kom til Rismyr (se [[Rismyr ]] og [[Brekke]]). 5. Ivar, f. 1820, overtok gården, se ndfr. 6. Idde Andrea, f. 1822, g. 1850 m. Abraham Nilsen Gallis, f. 1826 i Håv under Østre Hasås.

''Ivar Jørgensen '' 1845–1911. F. 1820, d. 1915. Ivar fikk 1845 kgl. skjøte på eiendommen og ble selveier. Prisen var 300 spd. og årlig jordavgift 1 tønne, 3 skjepper og ½ fjerdingkar bygg til Andebu sogneprest, samt opphold til moren. Ivar var også bøkker:

«Du var jo bøkker også ? – Å ja. Jakob Rismyhr og jeg dreiv lenge med å gjøre badekar til badet i Sandefjord. Om morgenen skaut jeg årfugl på veien. Men det største badekaret skaffet meg en stygg lungebetendelse. Vi måtte sette det sammen på låven, streng kulde var det, og vi kom svette og varme ut. Da blei jeg liggende. Det var nok på hellingen med meg den gangen, for presten Kjønig ba farvel med meg. Men Stokke-doktoren, gamle Freng, var flink til å læke lungebetendelse. Han ville ikke komme hit, bare sendte saker. Jeg kom meg på beina igjen, og doktoren fikk tre årfugler i betaling.» (Intervju i «Sandefjords Blad» på 90-årsdagen 10. aug. 1910; meddelt ved lærer Olav Holand.)

Ivar ektet 1850 Kristine Marie Jensdatter Torrestad, f. 1823, d. 1906. Av barna vokste opp bare datteren Maren Elise, f. 1863, g. 1885 m. August Kristiansen Omdal i Skjee, f. 1852. Ivar solgte 1911 gården til ''Ivar K. Omdal'' for kr. 5000 samt husvær. Omdal solgte igjen ved skjøte tgl. 1916 til ''Oskar Osmundsen Hasås'' for kr. 15 000. Oskar bodde imidlertid ikke der; gården ble brukt av hans bror[[Fil:109.003.001.jpg|mini| Nedre Prestbyen.]]''Johan Martin Osmundsen'' 1926– Å ja43. Jakob Rismyhr og jeg dreiv lenge med å gjøre badekar til badet i SandefjordF. Om morgenen skaut jeg årfugl 1885 på veienØstre Hasås, d. Men det største badekaret skaffet meg en stygg lungebetendelse1943, g. Vi måtte sette det sammen på låven1927 m. Astrid Edvardsdatter Trevland, streng kulde var detf. 1896, d. 1962. Satte opp sag på gården og vi kom svette drev også som trelasthandler. Et jord- og varme utskogstykke ved Prestbyenskolen ble kjøpt fra Alexander Hasås ved skjøte tgl. 1938 for kr. 1500 (bnr. 8, utskilt 1937 fra bnr. 2). Barn: 1. Arne Osmund, f. 1927, bruker på gården, se ndfr. 2. Da blei jeg liggendeErnst Vilhelm, f. Det var nok 1929, ble bruker på hellingen med meg den gangen[[Østre Hasås]] (s.d.). 3. Ragnhild Dorthea, f. 1931, g. m. Lars Haugberg, for presten Kjønig ba farvel med megAndebu. 4. Men Stokke-doktorenAstrid Margaret, gamle Frengf. 1934, var flink til å læke lungebetendelseg. m. John Hotvedt. 5. Han ville ikke komme hitRagnar Grønner, bare sendte sakerf. Jeg kom meg 1939, ble bruker på beina igjen[[Østre Hasås]] (s.d.) sammen med broren Ernst Vilhelm. Martin Osmundsen døde 1942, og doktoren fikk tre årfugler i betalingOskar Osmundsen solgte gården for kr. 10 000 ved skjøte 1947 (tgl. 1948) til svigerinnen ''Astrid Osmundsen'' (se ovfr.), som drev den til sin død 1962. N. Prestbyen ble så overtatt av sønnen[[Fil:309.003.001.» jpg|mini|250px|Nedre Prestbyen (Intervju Gårdskart NIBIO)]]''Arne Osmund Osmundsen'' 1962–1998. F. 1927, g. 1954 m. Aagoth Omtvedt fra Holla i «Sandefjords Blad» på 90-årsdagen 10Telemark, f. aug1926. 1910; meddelt ved lærer Hun er datter av Olav HolandOmtvedt, f. 1887, og Johanna Marie Skaug, f. 1983. Arne og Aagot har barna: 1. Anne Elisabeth, f. 1954, g. m. Kay Johansen. 2. Astrid Birgithe, f. 1958, g. m. Per Kristian Kjær. 3. Johan Martin, f. 1963, se videre.)

Ivar ektet 1850 Kristine Marie Jensdatter Torrestad, f. 1823, d. 1906. Av barna vokste opp bare datteren Maren Elise, f. 1863, g. 1885 m. August Kristiansen Omdal i Skjee, f. 1852. Ivar solgte 1911 gården til Ivar K. Omdal for kr. 5000 samt husvær. Omdal solgte igjen ved skjøte tgl. 1916 til Oskar Osmundsen Hasås for kr. 15 000. Oskar bodde imidlertid ikke der; gården ble brukt av hans bror ''Johan Martin Osmundsen 1915'' 1998–42. FG. 1885 på Østre Hasås, dm. 1942helsesekretær Ragnhild Gåsholt, gf. 1927 m1970 i Hedrum. Astrid Edvardsdatter TrevlandDatter av Roar Gåsholt, f. 18961946, d. 1962. Satte opp sag på gården og drev også som trelasthandler. Et jord- og skogstykke ved Prestbyenskolen ble kjøpt fra Alexander Hasås ved skjøte tgl. 1938 for kr. 1500 (bnr. 8Ingunn Horntvedt, utskilt 1937 fra bnrf. 2)1947. BarnBarna til Johan Martin og Ragnhild er: 1. Arne OsmundHelmine, f. 1927, bruker på gården, se ndfr1996. 2. Ernst VilhelmJohanna, f. 1929, ble bruker på Østre Hasås (s.d.)1997. 3. Ragnhild Dorthea, f. 1931, g. m. Lars Haugberg, Andebu. 4. Astrid Margaret, f. 1934, g. m. John Hotvedt. 5. Ragnar Grønner, f. 1939, ble bruker på Østre Hasås (s.d.) sammen med broren Ernst Vilhelm. Johan-Martin Osmundsen døde 1942, og Oskar Osmundsen solgte gården for kr. 10 000 ved skjøte 1947 (tgl. 1948) til svigerinnen Astrid Osmundsen (se ovfr.), som drev den til sin død 1962. N. Prestbyen ble så overtatt av sønnen Arne Osmund Osmundsen 1962–. F. 1927, g. 1954 m. Aagoth Omtvedt fra Holla i Telemark, f. 19262002.

Gårdens utvei gikk i eldre tid i en lengde av ca. 100 m i nordøstlig retning opp til den gamle rotevei. Framhuset ble bygd ca. år 1800. Det gamle uthuset brant og ble bygd nytt i 1920. Bryggerhus og skjul er fra 1937. Hans Holand fortalte at Ivar Jørgensen hadde sagt at de hadde en slede med tremeier med to klamper over, den brukte de som om sommeren til å kjøre fisk og brisling fra Sandefjord med («fiskeslede»). Ivar hadde selv brukt den. Gården har tidligere hatt hestevandring, nå elektrisk motor. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med Holandgårdene. Martin Osmundsen satte opp sirkelsag 1933. Ny vannledning lagt 1938.

'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr. '''Avling: ''' Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 50 t.

====Oppdatering 2020==== Bilde* '''Bebyggelse: Nedre Prestbyen''' Ny driftsbygning i 2009.

Utskilt 1918 fra bnr. 1. Bebygd av ''Andebu telefonforening''; telefonsentral, senere også poståpneri. Første sentralholder var Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen, d. 1951, g. 1902 m. Berte Andrea Edvardsdatter, f. 1877 på Askjem, d. 1929. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, Møylandhagen, Sandefjord og Hvitstein-Bakkane (se gnr. 125, bnr. 2). Var også veivokter og en tid dessuten kirketjener. Barn: 1. Thorstein, f. 1903 i Sandefjord, g. m. Borghild Olsen, Hunstok; ekteskapet oppløst. Han bor nå i Oslo, gift igjen der. 2. Einar, f. 1908 i Sandefjord, g. m. Ragna Eriksen, Stokke; bopel Sandefjord. 3. Håkon, f. 1911, d. 1929. 4. Mikael Asbjørn, f. 1912, d. 1929. Mikael, Håkon og deres mor døde alle omtrent samtidig av en epidemisk lungebetendelse. 5. Borgny Marie, f. 1919, g. m. Agnar Sørensen, Berlevåg; bopel Sandefjord. Peder Tveitan var så sentralholder et års tid, deretter fulgte Sverre Gaasholt 1932–42 (personalia, se Nedre Bjørndal). Etter ham hadde Helga Liverød (f. 1919) sentralen til telefonen ble automatisert; hun overtok også som poståpner etter Bjarne Prestbøen. Hun er nå g. m. Anker Sørensen, Sandefjord. Eiendommen ble 1959 solgt til Einar Ottersen, Torrestad, f. 1913, som overtok poståpneriet; g. 1937 m. Borghild Bråvold, f. 1914. 

Bilde''Marthinius Thorsen'', f. 1873 i Svindalen, d. 1951, g. 1902 m. Berte Andrea Edvardsdatter, f. 1877 på Askjem, d. 1929. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, Møylandhagen, Sandefjord og [[Hvitstein]]-Bakkane (se gnr. 125, bnr. 2). Var også veivokter og en tid dessuten kirketjener. Barn: Statue 1. Thorstein, f. 1903 i Sandefjord, g. m. Borghild Olsen, Hunstok; ekteskapet oppløst. Han bor nå i Oslo, gift igjen der. 2. Einar, f. 1908 i Sandefjord, g. m. Ragna Eriksen, Stokke; bopel Sandefjord. 3. Håkon, f. 1911, d. 1929. 4. Mikael Asbjørn, f. 1912, d. 1929. Mikael, Håkon og deres mor døde alle omtrent samtidig av Lorens Berg ved Prestbyen skoleen epidemisk lungebetendelse. 5. Borgny Marie, f. 1919, g. m. Utført av Hans HolmenAgnar Sørensen, Berlevåg; bopel Sandefjord.

Utskilt 1913 fra bnr. 2. Andebu kommune solgte skolen i 1968 til ''A. Tjomsland'', som i 1969 solgte videre til ''Stig Henry Nielsen'' (Haukøya). Den gamle skolebygningen er nå verksted for «Kodal Brukskunst».

Utskilt 1922 fra bnr. 1. Husene bygd av ''Sigrid Prestbøen'', f. 1894, d. 1974; hun drev pleiehjem her 1922–36, bodde deretter i Stokke. Senere har pleiehjemmet vært drevet av søsteren ''Gudrun Prestbøen'', f. 1901. I 1976 ble hjemmet overdratt stiftelsen ''«Fossnes Sentralhjem» '' som gave.  Ovetatt av ''Andebu kommune'' i 1993 og solgt 1998 til ''Carl Georg Iversen'' og lagt ut til boligfelt for 16 boenhter og utgjør 5 mål til fellesareal. Feltet er pr. 2015 under utbygging.

Utskilt 1937 fra bnr. 2. Et jord- og skogstykke ved Prestbyenskolen. Solgt ved skjøte tgl. 1938 av ''Alexander Hasås '' til ''Martin Osmundsen '' og har senere fulgt bnr. 3. I 1962 solgt til ''Ragnar og Ernst Osmundsen.''

===BruksnrUtskilt 1944 fra bnr. 91. Overdratt til ''Badstukomitéen'', Laugarli===senere kjøpt av ''Kristian Løvås''. Se også bnr. 11 og 17 ndfr.

===Bruksnr. 10, Åsvang (skyld 2 5 øre).===

Utskilt 1944 fra bnr. 1. Overdratt Husene bygd av ''Jørgen Riis'', g. m. Marie Gulliksen fra Nordre Sem i Sandar. Hadde tidligere gård på Vestre Skorge (s.d.). Riis flyttet ca. 1945 til Sandar. Eiendommen deretter solgt til Badstukomitéen''Nicolai Aagesen Slettingdalen''; i 1964 overtatt av sønn ''Aage Slettingdalen'', f. 1925, lastebileier, senere kjøpt av Kristian Løvåsg. m. Magnhild Taranrød, f. Se også bnr1924. 11 og 17 ndfrOvertatt av ''Magnhild Slettingdalen'' i 1998.

Lærer Hans Berge Utskilt 1944 fra bnr. 1 og hoverdratt til ''Kristian Løvås''. Karen RikardsdatterSe også bnr. 9 og 17. Solgt 1953 til ''Johan Rismyhr'' og 1965 videre til ''Rudolf Rismyhr''.

===BruksnrUtskilt 1945 fra bnr. 103. Tilhørte ''Kodal indremisjon'', men ble i 1967 solgt tilbake til ''Arne Osmundsen'', Åsvang (skyld 5 øre)===eieren av bnr. 3.

Utskilt 1944 fra bnr===Bruksnr. 1. Husene bygd av Jørgen Riis13, g. m. Marie Gulliksen fra Nordre Sem i Sandar. Hadde tidligere gård på Vestre Skorge Fjellvang (s.d.skyld 4 øre). Riis flyttet ca. 1945 til Sandar. Eiendommen deretter solgt til Nicolai Aagesen Slettingdalen; i 1964 overtatt av sønn Aage Slettingdalen, f. 1925, lastebileier, g. m. Magnhild Taranrød, f. 1924.===

===Bruksnr. 1114, Løvås Skogvar (skyld 3 4 øre)===

Utskilt 1944 1947 fra bnr. 1 og overdratt til Kristian Løvås. Se også Eier ''Magnar Slettingdalen'', f. 1916; g. 1944 m. Gudrun Solberg fra Hedrum, f. 1921. Ytterligere personalia, se Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 9 og 171.

===Bruksnr. 12. Fredtun 15, Vinje (skyld 5 4 øre)===

Utskilt 1945 1947 fra bnr. 31. Tilhørte Kodal indremisjon, men ble i 1967 solgt tilbake til Arne Eier ''Randi OsmundsenHasås'', eieren av bnrg. m. 3Trygve Wike.

===Bruksnr22. 13, Fjellvang (skyld 4 øre)===05.1947 - Er etablert til ''Randi Wike'' fra bnr. 1

Utskilt 1947 fra bnr18. 1. Eier Arne Gaasholt, som driver landhandel her. Han hadde tidligere gård på Vestre Skorge (s.d.)01.2005 - Er overdratt til ''Osmund Osmundsen'' og ''Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn''

===Bruksnr06. 14, Skogvar (skyld 4 øre)===12.2011 - Solgt til ''Charlotte Grette Osmundsen'' og ''Gisle Saga''

Utskilt 1947 fra bnr27. 109. Eier Magnar Slettingdalen, f. 1916; g. 1944 m. Gudrun Solberg fra Hedrum, f. 1921. Ytterligere personalia, se Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 12021 - Andel overdratt til ''Gisle Saga''.

===Bruksnr28. 15, Vinje (skyld 4 øre)===05.1947 - Er etablert til ''Randi Wike'' fra bnr. 1

Utskilt 1947 fra bnr18. 101. Eier Randi 2005 - Er overdratt til ''Osmund Osmundsen Hasås, g. m. Trygve Wike.'' og ''Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn''

===Bruksnr06. 16, Armen (skyld 6 øre)===12.2011 - Solgt til ''Charlotte Grette Osmundsen'' og ''Gisle Saga''

Utskilt 1947 fra bnr27. 109. Eier Trygve Wike, g. m. Randi Osmundsen Hasås. Sagbruk og høvleri2021 - Andel overdratt til ''Gisle Saga''.

Utskilt 1947 fra bnr. 1. Huset bygd av ''Kristian Løvås'', g. m. Borgny Liverød. Solgt 1953, sammen med bnr. 9 og 11, til ''Johan Rismyhr'', som i 1965 solgte videre til sønnen ''Rudolf Rismyhr'', f. 1926, d. 2009, g. m. Solveig SlertingdalenSlettingdalen, f. 1929, d. 2022. 

Utskilt 1948 fra bnr. 1 og lagt til bnr. 6i 1976. 

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og lagt til bnr. 13. Eier ''Arne Gaasholt''.

Utskilt 1949 fra bnr. 1. Huset bygd av ''Knut Fritzøe'', g. m. Eina Rismyhr. I 1957 solgt til ''Jakob Stein'', Andebu, som i 1965 solgte videre til ''Anna og Astrid Skorge''; de hadde tidligere bodd i Rønningen (V. [[Vestre Skorge]], bnr. 12, s.d.). 22.09.1986 - Solgt til ''Solveig Hotvedt'', ''Arnt Stein'' og ''Jakob Stein'' 20.02.1987 - Solgt til ''Astrid Saxegård'' 02.06.1987 - Er overdratt til ''Tone Horntveth'' 04.12.1991 - Solgt til ''Hans Gustav Jahnsen''  02.12.2004 - Solgt til ''Torger Baardseth Bjørndal''  13.07.2009 - Solgt til ''Martin Johan Fredriksen Berge'' og ''Elin Alicia Tveitan'' 06.03.2013 - Solgt til ''Lisbeth Lindberg'' og ''Marius Lindberg''

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og lagt til bnr. 12. Tilhørte ''Kodal indremisjon'', men gikk i 1967 tilbake til ''Erling Prestbøen'', eieren av bnr. 1. ===Bruksnr. 22, Åsvang II (skyld 1 øre)=== Utskilt 1950 fra bnr. 1 av ''Arne Prestbøen'' og solgt til ''Nic. A. Slettingdalen''. Solgt 1964 til ''Aage Slettingdalen'' og overtatt 1998 av ''Magnhild Slettingdalen''. ===Bruksnr. 23, Fjelltun - Tollehaugveien 8 (2,7 mål)===12.07.1951 - Etablert av ''Arne Prestbøen'' fra bnr. 1. Aug. 1953 - Solgt til ''Leif Bakerød'' Des. 1963 - Solgt til ''Oscar Wike'' Nov. 2000 - Solgt til ''Randi Wike'' 24.02.2005 - Er overdratt til ''Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn'' ===Bruksnr. 24, Se bnr. 16=== Des. 1997 - Sammenføyd med bnr. 16. ===Bruksnr. 25, Bergtun - Tollehaugveien 46 (2,4 mål)===17.01.1955 - Er overdratt til ''Ragnar Hotvedt fra Arne Prestbøen'' 25.05.2010 - Er overdratt ''Ingebjørg Hotvedt''  05.09.2011 - Solgt til ''Astrid Helene Snygg'' og ''Vegard Ødegård Riis'' 12.06.2013 - Er overdratt til ''Vegard Ødegård Riis'' ===Bruksnr. 26, Solheim - Prestbøen 8 (1,3 mål)===11.07.1955 - Solgt til ''Torgeir Riis fra Arne Prestbøen'' 4 kv. 1979 - Solgt til ''Elsa (Riis) Prestbøen'' 12.11.1979 - Solgt til ''Laurits Skjelbred''  07.09.2005 - Solgt til ''Torbjørn Hasås'' ===Bruksnr. 27, Fjellvang III - Grøntareal (1,7 mål)=== 11.07.1955 - Solgt til ''Arne Gåsholt'' fra ''Arne Prestbøen'' 04.02.1997 - Overtatt av ''Astrid Helene Heyerdahl'' ===Bruksnr. 28, Sagtun II - Utgått=== 17.12.1997 - Sammenføyd med bnr. 16 ===Bruksnr. 29, Prestbøen Skole - Gårdsplass (3,7 mål)===13.08.1955 - Etablert av ''Astrid Osmundsen'' for ''Andebu kommune'' fra bnr. 8. 04.11.1987 - Sammenføyd med bnr. 30 & 31. ===Bruksnr. 30, ? === 13.08.1955 - Etablert av ''Astrid Osmundsen'' for ''Andebu kommune'' fra bnr.8 ===Bruksnr. 31, ?? === 04.11.1987 - Sammenføyd med bnr. 29 ===Bruksnr. 32, Crossbar ??? ===16.11.1957 - Etablert for ''Andebu telefonforening'' fra bnr. 4. Mars 1958 - Staten ved ''Telerafverket'' 03.10.1989 - Solgt til ''Einar Ottersen'' 14.12.1993 - Solgt til ''Oddbjørn, Åge og Anne Rigmor Ottersen'' ===Bruksnr. 33, Åsheim , Tollehaugveien 6- (3,6 mål) === 03.11.1958 - Er overdratt til ''Edmund Edvardsen'' fra A. Prestbøen av bnr. 1. 7.07.2021 - Er overdratt til ''Thorborg Evelyn Edvardsen'' ===Bruksnr. 34, Berglund , Tollehaugveien 40 - (0,4 mål)=== 16.04.1984 - Er overdratt til ''Roar Rønning'' fra A. Prestbøen av bnr. 1. ===Bruksnr. 35, Fjellvang 4===04.07.1959 - Solgt til ''Leif Bakerød'' 16.08.1960 - Solgt til ''Arne Gaasholt'' 04.02.1997 - Overdratt til ''Astrid Helene Heyerdahl'' ===Bruksnr. 36, Løkka - Tollehaugveien 22 - (1,1 mål)===Sept. 1961 - Etablert av Arne Prestbøen fra bnr. 1 til ''Ernst Solberg'' 11.05.1979 - Solgt til ''Thorfinn Myhre'' 11.06.1987 - Solgt til ''Ken og Anne-Christine Pedersen'' 29.04.1988 - Solgt til ''Kjell Åge Liverød'' og ''Jacqueline Jane Spensley Liverød''  09.06.1992 - Solgt til ''Pål Sigurd Tveten'' ===Bruksnr. 37, Prestbøen Sagbruk===05.11.1962 - Etablert av Astrid Osmundsen fra bnr. 3 til ''Ragnar Grøner Osmundsen'' og ''Ernst W. Osmundsen'' 10.12.1998 - Solgt til ''Johan Martin Osmundsen'' ===Bruksnr. 38, Vinje 2 - (3,1 mål)=== Se bnr. 15. ===Bruksnr. 39, Prestbyen - Jorde - (83,6 mål)=== ===Bruksnr. 40, Eikholt - (1,24 mål)=== April 1976 sammenføyet til bnr. 6 ===Bruksnr. 41, Midtås - Kodalveien 412 - (2,25 mål)===23.10.1968 - Etablert av ''Ernst og Ragnar Osmundsen'' fra bnr. 8. 14.04.1969 - Solgt til ''John Hotvedt'' ===Bruksnr. 42, Dovre - Tollehaugveien 48 - (3,5 mål)===24.10.1969 - Etablert av ''Erling Prestbøen'' fra bnr. 1. 04.11.1969 - Er overdratt til ''Bård Hasås''  25.02.1974 - Er overdratt til ''Arne Prestbøen'' fra bnr. 1 24.09.1993 - En andel av Tollehaugveien 48 er solgt fra Arne Prestbøen til ''Johnny Riis'' 25.10.2004 - Solgt til ''Marianne Klavenes'' ===Bruksnr. 43, Fjelltun 2 - (4,5 mål)===11.06.1971 - Etablert av ''Erling Prestbøen'' fra bnr. 1. 21.07.1972 - Solgt til ''Oskar Wike'' 15.06.1993 - Er overdratt til ''Randi Wike'' 15.06.1993 - Solgt til ''Edmund og Thorborg Evelyn Edvardsen'' ===Bruksnr. 44, Prestbyen - (12,0 mål)===04.02.1974 - Etablert av ''Erling Prestbøen'' fra bnr. 1. 30.07.1980 - Overtatt av ''Arne og Ruth Prestbøen'' 24.09.1993 - Solgt til ''Johnny Riis'' 2018 - Eier er ''Torbjørn Hasås'' ===Bruksnr. 45, Prestbynjordet - (2,5 mål)===11.09.1974 - Etablert av ''Erling Prestbøen'' fra bnr. 44. 01.10.1974 - Solgt til ''Reidar Hasås'' (Bnr. 45 er senere slått sammen til et 83,6 mål stort jorde.) ===Bruksnr. 46, === ===Bruksnr. 47, Venås - Kodalveien 410 - (1,0 mål)=== 16.12.1977 - Etablert til ''Ragnar og Ernst Osmundsen'' fra bnr. 8 ===Bruksnr. 48, Prestbyen - Kodalveien 410 - (0,65mål)=== 16.12.1977 - Etablert til ''Randi Wike'' fra bnr. 44 av Arne Prestbøen. ===Bruksnr. 49, Prestbyen - Presbøen 5 - (1,0 mål)===21.04.1989 - Etablert av ''Arne Prestbøen'' fra bnr. 44. 21.04.1989 - Er overdratt til ''Arne Jan Prestbøen'' 02.10.1991 - Solgt til ''Tone Sti Slettingdalen'' og ''Ole Reidar Slettingdalen'' ===Bruksnr. 50, Fjelltun - Kodalveien 410 - (o,65 mål)=== 29.11.2000 - Etablert av Oscar Wike til ''Randi Wike'' ===Bruksnr. 51, Strand mot Gallisvannet - (o,54 mål)=== 29.11.2000 - Etablert av Oscar Wike til ''Randi Wike''. ===Bruksnr. 52, Ubrukt - (0,0 mål)=== ===Bruksnr. 53, Prestbøen 10 - (3,28 mål)===24.09.1993 - Solgt til ''Johnny Riis'' av Arne prestbøen fra bnr. 44. 04.01.1994 - Solgt til ''Finn Aage Stange'' ===Bruksnr. 54, Utsyn - (0,74 mål)=== 16.09.1994 - Sammenføyd med bnr. 49 ===Bruksnr. 55, Utsyn - (0,66 mål)===05.05.1998 - Etablert av ''Arne Osmund Osmundsen'' fra bnr. 3. 26.06.1998 - Solgt til ''Astrid Birgithe Osmundsen Kjær'' ===Bruksnr. 56 - bnr. 70, Fra tidligere Eikholt=== ===Bruksnr. 71 Tollehaugveien 34 - (1,3 mål)=== 15.04.2015 - Solgt til ''Marthine Fjeld'' og ''Odd-Egil Andreassen'' 08.06.2015 - Solgt til ''Prestbøen As'' 07.03.2017 - solgt til ''Helle Oskarsen'' ===Bruksnr. 72 Tollehaugveien 10 - (1,2 mål)===24.02.2005 - Overdratt til ''Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn'' fra Osmund Osmundsen. 24.08.2015 - Solgt til ''Annette Osmundsen Steinsholt''