Endringer

__TOC__

== Generelt ==

{| width="80%" border="0" align="center"

| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | <strong>År</strong>

| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | <strong>Hester</strong>

| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | <strong>Storfe</strong>

| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | <strong>Sauer</strong>

| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | <strong>Svin</strong>

| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | <strong>Utsæd</strong>

| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | <strong>Fold</strong>

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

|-

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

|-

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 164<br />

skpd

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6<br />8<br />6 a 8<br />3 a 5<br />4 a 5

|-

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | &nbsp;

|-

''Are Hansen'' 1722—64. F. ca. 1684 på Haughem, d. 1766. Are drev de første årene samtidig også et bruk på Haughem. Broren Mattis, som hadde gård på Haughem, døde alt 1726; hans arvinger beholdt foreløbig lodden i Brekke. Are var g. m. Anne Margrete Pedersdatter fra Fossane i Hedrum, d. 1783, 79) (74?) år gl. Av 4 barn vokste 2 opp: 1. Hans, f. 1734, bruker på gården, se ndfr. 2. Torger, f. 1737, bruker på nabobruket, se ovfr. I tillegg til den 1 hud han tidligere eide, kjøpte Are ved skjøter 1735 og 1740 av sin brorsønn Hans Mathisen Haughem ytterligere 2 huder i Brekke med andel i Rismyr (halvdelen av dette hadde Hans kjøpt av Torsten Mikkelsen på nabobruket i 1737); dermed eide Are ¾ av hele Brekke. Are var en hyppig gjest i rettssalen, så han har nok vært en temperamentsfull og vel også uredd mann: I 1727 sto han for retten, anklaget for å ha gitt Hans Rasmussen Gunnerød (Hagnes) en ørefik, for det måtte han bøte 9 rdl. til herskapet og 2 rdl. i omkostninger. I 1729 var han tiltalt for å ha hugget bjelker og tømmer ulovlig; noen bjelker var kjørt hjem til gulv i fjøset, sagtømmeret hadde han solgt til Truls Sti mot for til kreaturene, og resten var kjørt til Hønsvallsaga for å skjæres til husfornødenhet. Bjelkene ble konfiskert og skulle avkappes til tømmer, endel av tømmeret tilfalt herskapet; i omkostninger måtte han ut med 15 rdl. Også senere hadde han flere ganger hugget og solgt last ulovlig og måtte tåle inndragning. I 1739 hadde prokurator Lerche på herskapets vegne stevnet ham for retten for å ha hugget 28 boketrær ulovlig. Are «ba om nåde» og slapp med å betale 5 rdl. i omkostninger og 2 rdl. til de fattige i Sandeherred; pengene til de fattige skulle leveres til prestens medhjelpere og utdeles i prestens påsyn. I 1758 solgte Are 1 hud i Brekke og part i Rismyr til sønnen Torger for 180 rdl. (se Bruk 1) og i 1764 2 huder i Brekke og part i Rismyr for 290 rdl. til sin annen søn Hans, som nå overtar bruket.

''Johannes Hansen'' 1796—1814. F. 1773, d. 1815. G. m. Pernille Kristoffersdatter, f. ca. 1773, d. 1859, 86 år gl. Det opplyses ikke hvor hun var fra. Barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1795, d. 1815. 2. Jakob, f. 1797, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1800, g. m. Ingebret Kristiansen Sti. 4. Kristoffer, f. 1803, bruker på gården (se Halvpart B, part b og bnr. 6, Langerønningen). 5. Simen, f. 1807, bruker på gården (se ndfr., Halvdel A, part a). 6. Mikkel, f. 1813, g. m. Lise Hansdatter Hem, Sandar; hadde først et bruk på Øvre Torrestad, men solgte det til svogeren og bodde senere på Torrestad-eie (Rønningen). Johannes kjøpte 1814 1 hud i Brekke samt part i Rismyr av farbroren Torger Aresen for 5000 rbd. n.v., og da denne døde samme år uten livsarvinger, ble Johannes som nærmeste arving eier også av resten av Torgers gård og dermed av hele Brekke.

Som vi har sett av det foregående, var det overveiende ætlinger av den gamle Berge-slekten som hadde drevet og også i det vesentlige vært eiere av Brekke-gårdene utover i 1700-åra, og dette trekk blir, som vi skal se, fortsatt dominerende også i den følgende tid. Slekten hadde gradvis også arbeidet seg opp økonomisk. Jakob Johannessen beholdt om lag halve Brekke (nedenfor kalt Halvdel A) sin levetid ut, men det foregikk meget handel med små parter; særlig ble enkens opprinnelige halvdel (nedenfor kalt Halvdel B) etter hvert svært oppstykket. Vi skal nå først behandle tiden fram til 1865, da Jakob dør.

=== Halvdel A 1815—65. ===

''Fredrik Jakobsen'' 1865—92. F. 1829, d. 1898; ugift. Fredrik hadde ved skiftet etter faren, Jakob Johannessen, i 1865 overtatt halvparten av dennes gård med besetning og løsøre (se ovfr., Halvdel A). Ved skylddeling 1869 ble fraskilt en part, «Brekke-traet», med skyld 16 skill., som Fredrik solgte til Nils Tolfsen Hønsvall; parten inngikk i gnr. 103, bnr. 2, se under Hønsvall. Fredrik solgte bruket 1892 for kr. 8000 til broren

''Martin Larsen'' 1910—41. F. 1885, d. 1959; ugift. Martin kjøpte ved skjøte tgl. 1913 Langerønningen (bnr. 6, s.d.) av Johannes Knstoffersens dødsbo for kr. 1450, og ved auksjonsskjøte tgl. 1928 Håkerønningen (bnr. 5, s.d.) for kr. 2200. Begge disse bruk har siden gått sammen med bnr. 1 og 7 og hatt samme eier som disse. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Martin Larsen til brorsønn Gunnar L. Brekke bnr. 1, 5, 6 og 7 for tils. kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 8500). Selgeren forbeholdt seg videre 1) bruksrett for livstid over bnr. 5 og 6, verdsatt for S år til kr. 1000, 2) jaktrett for samtlige bruk, 3) fritt husvær m. v. og ved for livstid, verdsatt for 5 år til kr. 2500, 4) i 5 år fra 1942 huggbar skog av gran og furu på bnr. 1 og 7 ned til et lavmål av 21 cm i brysthøyde, samt legge- og driftsvei, verdsatt i 5 år til kr. 25 000, 5) forbud mot salg av eiendom eller parseller i selgerens livstid.

Det nåværende framhuset ble satt opp 1923, det tidligere uthuset 1911, bryggerhuset 1923, vognskjulet 1938, alt bygd av Martin Larsen. Nytt uthus ble bygd av Gunnar L. Brekke i 1963 etter brann p.g.a. lynnedslag. Kårbygning oppført 1975. Hovedbygningen restaurert 1976. Den gamle framhusbygningen ble revet 1923. Den ene enden av den var satt opp av Jakob Johannessen. Den andre enden var flere hundre år gammel; i den hadde det vært vinduer ca. 50 x 60 cm store og ei lita låg dør, ca 1,5 m høy. Tømmeret var gammelt og sotete, antagelig har det vært årestue. I annen etasje var det et rom som kaltes «Husken». Gården har sannsynligvis hatt både smie og kjone.

I gammel tid hadde Brekke både sag og kvern, til dels brukt sammen med Hønsvall (se ovfr.). I senere tid sirkelsag. Tidligere hadde gården vannledning av tre og trepumpe i fjøset; ny vannledning lagt 1911. Gården har tidligere hatt hestevandring. Senere fikk de bensinmotor til tresking, ca. 1930 anskaffet elektrisk motor. Eget treskeverk. Det fortelles at for en tid tilbake var det en mann de kalte «Trebånnsvensken», som gikk rundt og tresket med stav; han skal ha vært i slekt med en av Rismyrfamiliene. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1905.

I eldre tid ble det av og til gjort dunning for å løse større fellesoppgaver. I 1899 gjorde de således dunning på å skjære åker og på innhøstingen; det var mest ungdom som var med. Trelasthandler Skorge gjorde dunning på kjøring av materialer; de leide da husene som sto øde her en tid.

'''Antikviteter''': Husklokke fra 1845, merket Søren Høg; i 1865 bodde han i Drangedal (en liten plass under Haughem, nå under Vaggestad), han drev som urmaker. På gården har det vært en gammel hustavle, forestillende Moses og gullkalven.

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, ungdyr, 3—4 griser. Avling: Hvete 2500 kg, havre 4000 kg, poteter 150 t, kålrot 2—3 mål.

=== Bruksnr. 2. ===

''Kristoffer Olsen'' 1898—1933. F. 1868 i Elveskogen i Skjee, d. 1933. G. m. Ellevine Olsdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1874, d. 1957. Ved siden av bruket drev han som slakter. Barn: 1. Maren Louise, f, 1895, g. m. hvalf. Karl Jahnsen, bosatt i Sandefjord. 2. Anna Kristine, f. 1897, g. 1920 m. Håkon Trevland (se ndfr. bnr. 8, Dalen). 3. Olaf, f. 1904, overtok bruket, se ndfr. Etter Kristoffers død satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun solgte bruket for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 2000) med forbehold om fritt husvære for sin livstid (verdsatt til kr. 100 pr. år) til sønnen

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 57 øre. Eiendommen har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest lauvskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker; det har tidligere vært humlehage. Bruket ble delvis ryddet i Antoni Tolfsens tid.

''Johan Rismyhr'' 1919—52. Johan hadde også et bruk på Rismyr; mere om ham og hans familie under denne gård (gnr. 102, bnr. 2). I 1952 skjøtet han Dammen for kr. 8000 til sønnen

Bnr. 4 omfatter 19 mål innmark og 30 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Bygningene består av framhus og uthus. Dammen har i senere tid vært brukt sammen med Rismyr.

=== Bruksnr. 5, Håkerønningen ===

''Kristoffer Olsen Brekke'' 1919—33. Kristoffer hadde også bnr. 2 (s.d. om hans og hans families personalia). Etter Kristoffers død 1933 satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun overdro Dalen og Sagskogparten for kr. 11 000 til sin datter Anna Kristine og dennes mann

Bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på 20 øre. Bruket har ca 16 mål innmark og noe skog nordvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Eiendommen har utvei bort til utveien fra Øvre Rismyr. Endel av utmarken ble i 1975 regulert til boligfelt.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 60 høns. Avling: Ca. 4 mål havre, ca. 2 mål poteter.

=== Husmenn ===

''Ørjan'' nevnes 1686 som husmann i ''Rismyrstua'' (datteren Marte, sønnen Tore). I 1691 og utover finner vi som husmann i Rismyr ''Ole Torgersen'', d. 1707, 66 år gl.; 2 sønner, Anders og Halvor. Den sistnevnte, ''Halvor Olsen'', er oppført som husmann i 1711; han får året etter sønnen Anders og dør 1716. I 1727 finner vi nevnt ''Peder Sivertsen'' på Brekke-eie (Rismyr). Ole får et barn på Brekke-eie i 1715, ''Magnus Reiersen'' får 1734 datteren Else; samme sted dør ''Peder Jørgensen'' i 1737, og ''Daniel'' i 1750. I 1760-åra var husmann på Brekke-eie ''Mattis Torstensen'', f. 1735, sønn av en av brukerne på Brekke, Torsten Mikkelsen (se ovfr., Bruk 1); hustruen het Mari, og 1768 får de datteren Anne. I 1770-åra har det på Brekke-eie vært en husmann ''Hans'', og i 1794 finner vi på en plass under Brekke ''Even Mikkelsen'' og hustruen Mari Jonsdatter; de får dette året sønnen Jon.

''Knut Jørgensen'', f. 1749 på Østre Hotvedt, g. m. Gunhild Henriksdatter, f., ca. 1753, var husmann i Brekke-Dalen, antagelig fra slutten av 1790-åra til henimot 1820. De var først på Østre Hotvedt (deres personalia, se denne gård),, senere på Gulli og på Holt, kom til slutt til Dalen. Gunhild døde i Dalen 1815,. 62 år gl., Knut 1829, 80 år. Knut ble nok etterfulgt av svigersønnen

Om ''Svend Olsen'', ''Jakob Simensen'' og ''Bertil Nilsen'', som alle i noen tid hadde selveierparter i Rismyr i 1750—70-åra, men om hvem det til sist heter at de «bebor husmannsplasser i Rismyr og er meget fattige», se Rismyr, brukere.

Videre nevnes husmann ''Knut Andersen Brekke'', g. 1820 m. Maren Andrea. Andersdatter, de får samme år datteren Gunhild Marie.