815
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
''Finn Olav Skorge'' 2006-. Personalia se ovenfor.
''Lars Johan Larsen'' 1882—1915. Var fra Bokemoa (V. Hotvedt, bnr. 21), f. 1852 på Møyland, d. 1937. Gunhild var f. 1838, d. 1912. Lars Johan kjøpte i 1890 Storengen (gnr. 65, bnr. 9, s. d.), et jordstykke på ca. 10 mål. Eneste arving, datteren Berte Helene, ble g.m. Karl Larsen Ø. Skorge. Gården ble i 1915 for kr. 10 500 kjøpt av deres sønn
''Kristian Skorge'' 1915—61. F. 1889, d. 1972. G. 1. gang 1917 m. Anna Marie Rikardsdtr. Trevland, f. 1890, d. 1928. Barn: 1. Harald, f. 1918, d. 1995, lastebileier, g.1) 1942 m. Henny Stålerød, f. 1918, d. 1942; 2) 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; , d. 1999, bopel [[Bråvoll]] bnr. 10 Myrhaug (Bråvoll). 2. Randi, f. 1919, d. 2011, g.m. bygningsarb. Arvid Hvitstein, f. 1920; , d. 2017, bosatt [[Hvitstein]]. 3. Torbjørn, f. 1921, d. 1984, maskinsjef, bosatt Sandefjord. 4. Kjell, f. 1925, se ndfr. Kristian Skorge ektet 2) Klara Engø Hansen, f. 1883 i Sandar, d. 1965; ingen barn sammen. Skorge var medlem av formannskapet 1926—28, 1932—37 og 1948—51. Han solgte gården i 1961 til sønn
[[Fil:061.002.jpg|mini|Kjell Skorge på selvbinderen.]]
''Kjell Skorge'' 1961—2006. F. 1925, g.m. Karen Olette Solberg, f. 1935. Barn: 1. Anne Skorge Skårdal, f. 1958, g.m. Willy Skårdal f. 1957, (barn: Kristian, f. 1985. - , Oskar, f. 1988. - , Henrik, f. 1993); , bor i Lyngdal i Vest -Agder. 2. Finn Olav Skorge, f. 1963, g.m. Ritlix Astaca-an Skorge, f. 1985 på Filipinenese ndfr. I 2005 ble bnr. 2,5,7,8 og 9 slått sammen med bnr.1. Kjell Skorge solgte i 2006 bnr.1 til sønnsønnen ''Finn Olav Skorge'' 2006—. F. 1963, g.m. Ritlix Astaca-An Skorge, f. 1985 på Filipinene.
[[Fil:Solberg 61-1.jpg|mini|Solberg bnr. 1]]
Bnr. 1 og gnr. 65, bnr. 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,04. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 500 mål skog, gran og lauvskog, beliggende nord og øst for gården. Rønningen i utmarken er inngjerdet til havn. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker og grasfrø til husbehov. Før roteveien kom i 1870-åra, gikk byveien på vestsiden av elva, og utveien gikk over ei bru og opp bakkene til byveien som gikk gjennom gården i S. Slettingdalen. Østover gikk det vei over skogen til Bjønnhøle. Den kaltes kjørkeveien, og det fins ennå spor etter den. Før gården ble delt, sto husene oppe på haugen 25—30 m sydvest for det nåværende tun. Etter delingen ble husene her bygd (av Lars Johan Larsen); de består av framhus, uthus, bryggerhus og garasje. Har hatt smie; revet 1916. Vannanlegget fikk el. pumpe i 1946. Hestevandring til 1914, så bensinmotor til 1921, da el. motor ble anskaffet. Fra 1919 part i treskeverk og potetopptaker; senere eget treskeverk.
