Endringer

[[Fil:399.001.Nils Hansen.jpg|mini|200px|left|Nils Hansen Lille-Dal]]

''Nils Hansen'' 1823—49. F. 1777 på Berg i Høyjord, d. 1864 i Lille-Dal. G. 1822 m. Mari Kristoffersdatter (som da tjente på Lille-Dal), f. 1800 på Bergan i Skjee, vokste opp i Solli i Sandar, d. 1878. 8 barn: 1. Elen, f. 1824, g. 1846 m. Johan Jakobsen [[Lien]] (Plassen), f. 1822 (se gnr. 94, bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1828, overtok gården, se ndfr. 3. Mathias, f. 1830, d. ca. 1863; kom til Gravdal (Søndre Holt) i Stokke, g.m. Kristiane Jensdatter Gravdal. 4. Kristen, f. 1833, overtok bnr. 5 på Lille-Dal, se ndfr. 5. Anne, f. 1835, d. 1908 på Li i Slagen; g. 1862 m. snekker Nils Olsen Lie, f. 1835, d. 1922. 6. Gunhild, f. 1838, visstnok sykelig; d. 1897, ugift. 7. Helene, f. 1841, g. 1865 m. Ole Olsen Langebrekke, den kjente bygdespillemann; de flyttet til Dyrsø i Arnadal. 8. Andrine, f. 1845, d. 1895, g. 1875 m. Paul Larsen, f. 1824 på Hynne; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1849 solgte Nils gården til eldste sønn

''Hans Nilsen'' 1849—1905. F. 1828, d. 1908 i Høgenhall (Lakskjønn), g. 1850 m. Inger Andrea Andersdatter, f. 1829 på Bakke i Andebu, d. 1928 på Borgen i Arnadal, nær 100 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Martine, f. 1850, d. 1916, g. 1874 m. Karl Johan Johansen fra Heia, f. 1843, d. 1929; de kom først til Dyrsø, kjøpte senere Øvre Borgen i Arnadal. 2. Nils, f. 1852, d. 1933, tømmermann, senere byggmester i Tønsberg, g. m. Hella Olava Heian, f. 1843, d. 1926; drev også Lille-Dal noen år, se ndfr. 3. Andreas, f. 1856, d. ca. 1930, g. m. Maren Andrea Olsdatter fra Skjelbred i Stokke, f. 1861, d. 1944; hadde først bnr. 6 i Lille-Dal (Norendal), se ndfr., kjøpte senere gård på Råen i Undrumdal. 4. Inger Sofie, f. 1858, d. 1921, g. m. Nicolay Evensen, Mosserød i Sandar, f. 1856, d. 1938. «Vesledæl'n», som Hans Nilsen kaltes til daglig, var en gløgg, allsidig begavet og usedvanlig driftig mann og en særpreget personlighet, som var kjent langt utover bygdegrensene. Han hadde alltid mange jern i ilden. Foruten å være gårdbruker drev han stor byggevirksomhet og leverte laftede «ferdighus» utenbygds (om dette, se Kulturbindet, s. 164); han skal også ha vært med på skipsbygging. Vesledæl'n drev også mye med hestehandel og var derfor stadig ute og reiste. Ellers hadde han ry som «naturdoktor» både for folk og for fe. Særlig kjent var «Vesledalens hestekur», som helt til våre dager har vært solgt pa apotekene i Tønsberg. Mot hoste og gikt brukte han et oppkok av forskjellige urter og bær. Medisinene hans skal være i salg også utenfor Norges grenser. Kona hans, Inger Andrea, satte igler på folk. Det går en mengde historier om Vesledæl’n. De fleste av dem er å finne i Ragnar Bergs bok «Av samme rot» (Tønsberg 1975), og de skal derfor ikke tas med her. I slutten av 90-åra lot han sønnen, byggmester i Tønsberg Nils Hansen (se ovfr.) overta gardsdriften, uten at denne dog fikk hjemmel på gården. Hans bodde så i ei lita laftestue han satte opp ved Lille-Dal og flyttet til slutt til Høgenhall - I 1850 ble utskilt bnr. 3, i 1860 bnr. 4 og 5 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte av 1905 ble bnr. 1 for kr. 4300 solgt til