4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Nes
,''Åsmund Jakobsen'' 1755—90. F. 1726, d. 1803. G. m. Barbro Jonsdatter Mellom Sønset, f. 1735, d. 1801. Under Åsmunds og Barbros bryllup i 1760 brant den gamle hovedbygnigen på Nes ned til grunnen. Hella Næss beretter at ifølge slektstradisjonen hadde tjenerne den dagen hatt «himealeinemorro» på Nes. Et blyvindu skal ha vært det eneste som ble berget fra brannen, og det har vært oppbevart i Nordigården til våre dager. I tillegg til den halvdel av gården som han hadde kjøpt av faren i 1755, fikk Åsmund i 1769, etter farens død, av medarvingene kjøpt resten for 360 rdl. 7 barn: 1. Erik, f. 1761, d. 1789, ugift. 2. Ole, f. 1762, d. 1779. 3. Lisbet, f. 1764, g. 1785 m. Gulbrand Hansen Nordre Holt i Andebu. 4. Nils, f. 1767, overtok gården, se ndfr. 5. Johannes, f. 1768, d. 1796, g. 1794 m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød og hadde halve Bjuerød et par år til han døde, se [[Bjuerød]], Bruk 1; deres eneste barn Johannes Johannessen, f. 1795, overtok senere Bjuerød, men flyttet 1829 til Orrevål i Vivestad. 6. Ingeborg, f. 1774, g. 1795 m. Abraham Rolfsen Sukke. 7. Jakob, f. 1777, g. 1805 m. enken Kristine Pedersdatter på Mellom Firing i Ramnes og overtok gården der. Han hadde i noen få år hatt en part i [[Lien]] (se d.g., Bruk 1 a). — Åsmund Jakobsen solgte i 1790 halvdelen av sin gård til sønnen Nils for 250 rdl. og s.å. en fjerdepart for 150 rdl. til sønnen Johannes, hvis enke i 1796 for samme pris solgte denne parten tilbake til Nils, som dermed eide halve Nes fullt ut.
''Nils Åsmundsen'' 1790—1833. F. 1767, d. 1847, 80 år gl. G. 1801 m. Anne Jakobea Andersdatter Skjeau, f. 1782, d. 1826. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1805, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1808, overtok den annen halvdel, se bnr. 2. 3. Ole, f. 1811, kom til Lakskjønn. 4. Berte Sofie, f. 1815, g. 1836 m. Nils Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. Datteren Maren Andrine ble 1858 g. m. Hans Mathias Hansen Fonahn fra gården Kvelde; han hadde flere gårder i Kvelde og drev også Kvelde Mølle. En sønn av ham var medisinalhistorikeren og språkforskeren Adolf Mauritz Fonahn, f. 1873 i Hedrum, d. 1940, g. 1915 m. Lilli Kreutz, f. 1889 i Oslo. Fonahn var fra 1917 dosent i medisinens historie, senere også bestyrer av Universitetets myntkabinett og konservator og medbestyrer av Etnografisk museums asiatiske samling. Som språkforsker arbeidet han særlig med gammelegyptisk, arabisk og kinesisk; i det sistnevnte språk underviste han ved Universitetet i Oslo. 5. Johan, f. 1817, se ndfr. bnr. 1. 6. Anne Kristine, f. 1821, g. 1843 m. em. Lars Abrahamsen Hillestad i Botne, f. 1800 på Sukke i Høyjord. 7. Erik, f. 1825, g. m. Anne Marie fra Lislebø i Fon, f. 18251826. Begge døde 1902 på Hoksnes i Sem. Nils Åsmundsen kjøpte i 1808 sammen med Ole Olsen Vegger ¼ av Stålerød for 2 325 rdl., men Nils solgte sin 1/8 (unntatt en part av Langevannsskogen) igjen i 1809 til Jøran Kristoffersdatter og Halvor Andersen for 800 rdl. I 1822—23 kjøpte Nils i to omganger for tils. 1 400 spd. det meste av gården Lakskjønn samt 1/8 i Trolldalsaga; dette ble senere overtatt av sønnen Ole Nilsen.
