9 144
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
De fleste som ferdes på veien, de gikk, syklet eller kjørte hest. Hest og trille var et fint syn. Jeg husker spesielt trilla fra Haugberg, men det var nok også flere som hadde trille. Harald Møyland kjørte posten med hest. Han hadde to blå hester. De fleste brukte firehjulsvogn eller tohjulskjerre. Karjol har jeg aldri sett i bruk på veien her i Andebu.
Bilene gikk på gassgenerator. På generatoren hadde man knott, ved som var hugget i små biter. Det var utrolig at bilene kunne kjøre, men det gjorde de. De fleste bilene var vanskelig å starte. Lastebilene var om natta parkert på toppen av bakken opp mot kirken. Om morgenen ble generatoren fyrt opp. Den bilen som startet bestandig, var Forden til Jens Skarsholt. De som hadde lastebiler hjalp hverandre med startingen om morgenen. Jeg husker at de slepte biler med startvansker forbi på veien her hos oss. Det var nok oftest om høsten. Det ble også hentet vann til kjølesystemet hos oss. Det var nok oftest om høsten etterat frosten var kommet. Det var ingen som hadde frostvæske på kjølesystemet. Man tappet vannet av om kvelden, og fylte radiatoren om morgenen. Onkel Nils Møyland hadde lastebil. Det var opprinnelig en Dodge, men det ble visst byttet ut noen deler. Jeg tror at motoren var byttet. Jeg var med onkel Nils på en kjøretur.
Jeg tror at vi var i Dalsroa, og da ville ikke bilen starte igjen. Jeg var helt sikker på at jeg aldri kom hjem mer, og jeg var nok fryktelig redd. Man måtte jo sveive motoren
i gang, og onkel Nils strevde virkelig med å få bilen til å starte. Når det er feil med en bil, da samles alle gutter fra den nærmeste omegn. Jeg husker at det var en som lurte på hvorfor det røret som gikk over taket på bilen var så bulkete. "Det er sant" sa onkel Nils. "Det må jeg banke på når bilen ikke vil starte." Som sagt, så gjort. Onkel Nils banket på røret med sveiva, og bilen startet med en gang.
