815
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Bjurerøningen Bjurerønningen er på 1013 m².
=='''Verdens største eksplosjon - Halifax katastrofen 1917'''==
Bare atombombene sluppet i Japan under annen verdenskrig var kraftigere ifølge Robert Oppenheimer.
[[Fil:Nova Scotia Archives and records management.jpg|750px|D/S IMO etter katastrofen. Foto; Nova Scotia Archives and records management/MMA]]
===Introduksjon===
'''Konvoi-Havna i Halifax torsdag 6 desember''' :
-----------------------------------
[[Fil:Underwood and Underwood US national archive.jpg|300px|høyre|Halifax eksplosjonen 6 des. 1917. Foto; Underwood and Underwood US National Archive/LAC Neg.PA-166585.]]
Kl. 09.04.35 skjer verdens største menneskeskapte eksplosjon forårsaket av skipskollisjonen mellom Sandefjord-registrerte '''D/S IMO''', eid av Iohan Martin Osmundsen med familie fra Kodal og det fransk-registrerte '''D/S Mont Blanc''' som var full-lastet med eksplosiver og ammunisjon. (IMO står for forkortelse av rederens navn, Johan ble den gang skrevet med I).
Omfanget var så stort at hele Richmond distriktet ble smadret og byen i en radius på ca. 2 km var fullstendig utradert, jevnet med jorden. 1950 mennesker ble drept av eksplosjonen og brannene som oppstod og 8000 ble skadet, lemlestet eller blinde. (Sprengkraften har senere blitt beregnet til nesten 3 kilotonn, mens atombomben i Hiroshima var på 13 kilotonn TNT).
Ildkulen som oppstod rakk 1,6 km til værs og den enorme røykskyen som fulgte, strakk seg 3,5 km opp i været, og trykket nedover i sjøen skapte en 18m høy flodbølge, en tsunami som kastet D/S IMO inn på en sandbanke, D/S Mont Blanc ble fullstendig pulverisert og en taubåt havnet inne på land, 2 andre skip sank og av 45 skip på havna, ble 10-12 svært ødelagt og de fleste fikk skader.
===Kollisjonen og brannen===
Skipene var på vei mot hverandre i The Narrows, det smale sundet inn mot konvoi-havna i Bedford basin. D/S IMO var i ballast dvs. uten last på vei ut derfra mens D/S Mont Blanc, lastet med over 2200 tonn eksplosiver var på vei inn for å slutte seg til en saktegående konvoi mot Europa.
[[Fil:DS IMO på museet i Halifax.jpg|150px|venstre|DS IMO på museet i Halifax. Foto av Marie og Ragnar Osmundsen]]
'''D/S IMO''' var opprinnelig bygd 1889 i England for hvalfangst, på 5043 BRT, 131,24 m lang, 13,77 m bred, 9,22 m dyp og hadde kvadruppel dampmaskin på 424 IHP gearet ned til 60 omdr. på propell. Fart 12 knop og mannskap 40. Charteret for kornlast til et Belgisk hjelpeprogram og hadde stort banner med ''Belgian Relief'' over skutesiden for å unngå angrep av tyske ubåter, også da Norge var nøytrale under 1 ste verdenskrig.
[[Fil:Nova Scotia Museum.jpg|150px|venstre|D/S Mont Blanc. Foto; Nova Scotia Museum/MMA MP 18.196.1]]
'''D/S Mont Blanc''' var også bygd i England, som tørrlasteskip i 1899, franskeid, på 3121 BRT, 98,0 m lengde, 13,7 m bredde, 4,7 m dybde og hadde trippel ekspansjon dampmaskin på bare 247 IHP som bare gav 7 knop servisespeed. Lasten bestod av en cocktail på 223 tonn benzol, 56 tonn nitrocellulose, 1602 tonn picric-syre, 544 tonn eksplosiv picric-syre, 226 tonn TNT, 10 tonn bomullskrutt 300 granater.
Skipene var kommet på kollisjonskurs pga uheldig navigeringer i sundet da et amerikansk trampfartøy D/S Clara ble loset inn sydfra på feil side av leia og tvang D/S IMO over i motsatt lei. Rett etter møtte D/S IMO en taubåt med et veldig langt slep som gjorde at den fortsatt måtte ligge i feil lei, den samme som D/S Mont Blanc steamet i mot dem i. Skipene kunne ha passert hverandre om ikke et fløytesignal myntet på D/S Clara var blitt feiloppfattet av D/S Mont Blanc, og om D/S IMO ikke hadde slått akterover på maskinen. Skipene hadde nå senket farten, men fordi D/S IMO slo akterover med sin høyre-gående propell, dreide baugen mot styrbord og boret seg 6-7 m. inn i skroget på D/S Mont Blanc i lasterom nr. 1 på SB side.
Kollisjonen var ikke kraftig, skjedde bare med ca. 1 knops fart og D/S IMO klarte å bakke seg fri, men gnistrer fra denne manøveren antente tønner med benzol som var stuet på dekk, som veltet og rant ut over dekk og ned i lasterommet med påfølgende brannutvikling.
Brannen varte i ca. 20 min. og siden det franske mannskapet forlot skipet raskt etter kollisjonen, drev D/S Mont Blanc brennende inn mot Richmond og kaiene i Halifax. Det sies at franskmennene fra livbåtene heiet og ropte om faren, men enten ble de ikke hørt eller forstått, siden skipet ikke førte rødt flagg om eksplosiver om bord. (Av frykt for spioner i byen ble signalet visstnok droppet). De franske sjøfolkene kom seg i land på Dartmouth siden og gjemte seg i skogen der. Samtidig hadde en mengde folk samlet seg som tilskuere på kaiene og i vinduer i byen siden brannen forårsaket så mye svart røyk og mange småekplosjoner.
===Eksplosjonen og ødeleggelsene===
[[Fil:Library and Archives Canada.jpg|Ruiner etter Halifax eksplosjonen 6 des. 1917. Foto av Library and Archives Canada.]]
Ildkulen som oppstod i det episke smellet som fulgte, rakk 1,6 km til værs og den enorme røykskyen som fulgte, strakk seg 3,5 km opp i været, og trykket nedover i sjøen skapte en 18 m høy flodbølge, en tsunami som kastet D/S IMO inn mot land på en sandbanke, losen og skipper med 5 av mannskapet ble drept mens 33 overlevde. D/S Mont Blanc ble bokstavelig blåst til himmels og fullstendig pulverisert, mens ingen av mannskapet gikk tapt siden de hadde evakuert skipet.
Nordre del av Halifax, Richmond ble totalt blåst overende i en radius på 1,6 km. 1600 mennesker døde momentant, 350 senere. 8000 ble såret, hvorav 600 fikk øyeskader, 250 måtte fjerne ett øye og 40 mistet synet totalt. 1600 hus ble jevnet med jorden, 12.000 sterkt skadet, 6000 hjemløse og 20.000 uten skikkelig bosted. Infernoet som møtte de overlevende var uhyggelig, døde og sårede mennesker som hang ut gjennom vinduer, noen hang i telegrafledningene uten hode eller lemmer.
[[Fil:Library and Archives Canada (2).JPG|700px|Ruiner etter Halifax eksplosjonen.Foto fra Library and Archives Canada.]]
Eksplosjonen ble hørt og jordskjelvet følt over 30 mil unna, 12 mil unna falt ting ned fra hyller og hele 80 km unna ble vinduer knust. En jernbanevogn ble slynget 4 km av sted og en gutt havnet en halv km avgårde på vei til skolen. En del av ankeret på Mont Blanc ble kastet 3,75 km sydover og en 90 mm kanon havnet 3 km nordover fra katastrofesenteret, begge har fått egne minnesteder. Det haglet vrakdeler ned over hele byen og hele gater stod i brann pga. det ble brukt oljelamper med levende lys og det falt glødende metall ned over alt. På toppen av det hele var det flere kuldegrader og det begynte med snøvær den dagen, som etter hvert utviklet seg til en snøstorm,og gjorde forholdene ennå mye verre da det falt over 40 cm snø.
[[Fil:Store deler av Halifax ble lagt i ruiner.JPG|700px|Store deler av Halifax ble lagt i ruiner. Foto MMA MP207.1.184.47.]]
===Etterspill===
Det var blitt gjort heltemodig innsats fra skip og mannskaper på å slukke brannen ombord, men de ble blant de første som strøk med. Også brannkorpset på land gikk det hardt utover med 9 døde, og ikke mist brannbilen som var en av de første i sitt slag.
Store hjelpemannskaper kom raskt i gang med å gjennomsøk, det offentlige og militæret engasjerte seg kvikt, marinen bistod med flere skip og et amerikansk dampskip ble konvertert til hospitalskip da sykehusene var overfylte. Paradoksalt nok ble IMO`s styrmann en stund på sykehuset mistenkt for å være tysk spion.
Militæret kom i høy beredskap da det en stund ble antatt at et fientlig angrep var på gang, og for å gjøre kaoset komplett, var det frykt for en potensiell eksplosjon nummer to.
I løpet av dagen neste dag kom det et dusin med redningstog inn til Halifax med hjelp fra Canada og Amerika. Hundrevis av telt ble satt i ruinene den første dagen.
Det er blitt beregnet at skadene utgjorde over 4 milliarder NOK etter dagens verdi.
13 des. 1917 startet rettsaken for å avgjøre skyldspørsmålet og 4 febr. 1918 ble D/S Mont Blanc gitt alt ansvar for hendelsen. Dette ble senere anket(19 mai 1919) til høyeste rett som (22 mars 1920) konkluderte med at begge skipene hadde lik skyld i tragedien, men ingen ble dømt for noen kriminell handling.
Det er minnesteder over vrakdeler flere steder og det er et klokkemonument hvor det kimes hvert år 6 des. kl. 09.04.35. Massachusetts og Boston by har bidratt sterkt til gjenoppbyggingen og Halifax sendte i 1918 et juletre som takk, og etter 1971 har de hvert år sendt et stort juletre til Boston.
===Enkeltepisoder===
====Ragnar Osmundsen====
æøakkwopkfwpokøø
===Enkeltepisoder===
Referanser:
ingen redigeringsforklaring
''Ole Bjure'' 1953—79 f. 1912, g. 1939 m. Helene Gjermundrød, f. 1917. Barn: 1. Anny, f. 1939, g.m. møbelsnekker Svein Bettum, Søby i Våle. 2. Ragnhild, f. 1944, g.m. Harald Viken, Åbol, Sandefjord. Ole Bjure kjøpte i 1972 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 1 og 3 ble i 1979 sammenføyd og kjøpt av
''Harald Viken'' og ''Ragnhild Viken'' 1979-2000. Harald Viken gbr. og kontorsjef, f. 1942 i Tynset, sønn av Hans Viken og Gerda Olsdatter Falkenhaugen, g. m. Ragnhild Viken f. Bjure 1944 Andebu(Tbg). Barn 1. Ann Kristin Viken f. 1967, 2. Eskil Viken f. 1970.
[[Fil:001.001.004.jpg|mini|Bjuerød framhus fra 1981]]
''Eskil Viken'' og ''Kari Anne Viken'' 2000-. Eskil Viken f. 1970 Sandefjord, driftssjef i daglivarekjede, flyttet til Andebu i 2000 fra Kongsberg; g.m. Kari Anne Viken f. Sagvolden, 1971 i Kongsberg, datter av Ragnar Sagvolden f. 1927, d. 1998 og Edith Sagvolden f. Næss 1936, d. 2004. Barn 1. Simen Viken f. 2000 i Andebu(Tbg). 2. Stine Viken f. 2003 i Andebu(Tbg).
Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok 200 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også en del bok og bjerk, beliggende syd og vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. Det er merker etter tjærebrenning. Utveien gikk tidligere inn på den gamle bygdeveien fra Vestre Andebu.
''Randi Bakkeland og Grete Ugland'' ovetok i 1981 og solgte videre s.å. til
''Rolf Bjørnar Skatvedt'' 1981— . F. 1957 Andebu(Tbg), sønn av Grete Andersen f. Skatvedt 1935; gift m. Trine Andersen; barn: 1. Bjørnar Skatvedt f. 1978 Andebu(Tbg), bosted Tønsberg, 2. Line Skatvedt f. 1981 Andebu(Tbg), bosted Oslo, 3. Henrik Skatvedt f. 1983 Andebu(Tbg, bosted Tønsberg. Sambo m. Annbjørg Algerøy, barn 4. Amalie Skatvedt Algerøy f. 1998 Andebu(tbg), bosted Sotra. Rolf Bjørnar Skatvedt er tilknyttet oljebransjen, har hatt oppdrag internasjonalt bl.a. for oljedirektoratet og er primært interessert i familie- og fritids-sysler.
Bjuerød-mølla var en bygdemølle med en ganske stor kundekrets, iallfall fram til Borgen Aktiemølle kom i drift ca. 1900. Lars Mørk arbeidet alene i mølla, bortsett fra et par måneder om høsten, da han hadde en mann til hjelp.
Utskilt 1904 fra bnr. 2 og av Ole A. Gravdal for kr. 560 solgt til ''Klara Bratås''; hun kjøpte den gamle Møylandskolen og satte den opp her. Solgte i 1910 hus og tomt for kr. 6 300 til ''Hans Mikkelsen Holt'' (personalia, se [[Søndre Holt]]). Han leide bort til flere som drev forretning der, bl.a. ''Anton Kjærås'' og ''Nils Nilsen''. I åra 1914—18 holdt ''Andebu provianteringsråd'' til her, deretter ''Andebu elektrisitetsverk''. Så var stedet i noen år bortleid til private. I 1938 solgte Hans M. Holt bnr. 6 til
baker ''Olgar Halvorsen'' 1938—64. F. 1903 på Nordre O i Vivestad, d. 1983, g. 1934 m. Aase Kjærås, Nordre Haugan, f. 1914, d. 2007. Barn: 1. Marit, f. 1935, g.m. lagerarb. Knut Moe, f. 1930, bopel Hasle (gnr. 81, bnr. 12). 2. Harry, f. 1936, se ndfr. 3. Odd, f. 1939, baker, Sandefjord, g.m. Dagrun Gregersen, f. 1944 i Svindalen. 4. Hilda, f. 1941, g.m. Kristian Bø fra Østre Høyjord, f. 1935, som driver Andebu Bensin og Service, Gravdal; bopel Holt. 5. Kristoffer, f. 1943, arb. på Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. Anni Skorge, f. 1946 på Bråvold; bopel Holt. 6. Laila, f. 1948, g.m. John Gurijordet, f. 1946, tidligere sjømann, nå i postvesenet; bopel Stokke. — Halvorsen hadde tidligere drevet bakeri her et års tid i 1927, deretter ca. 10 år i «Reviin» ([[Gravdal]], gnr. 2, bnr. 17, s.d.), hvoretter han drev videre her på bnr. 6 til ut 1964. I denne tid er bakeriet bygd nytt og utvidet og ny ovn satt inn; likeså er framhuset restaurert. Bakeriet ble overtatt av eldste sønn
''Harry Halvorsen'' 1964—2000 . F. 1936, d. 2022, g.m. Rønnaug Karlsen Kila, f. 1939 i Balsfjord, d. 2020. Driver Dreiv både bakeri og kafé (''Gravdal Mat, Bakeri og Kafé''). Harry forteller om bedriften : "Min far Olgar Halvorsen startet bakeri i JULIUS-huset på Gravdal i 1927. Giftet seg i 1934 med Åse Kjærås og etter hvert fikk de 6 seks barn. Alle barna hadde plikttjeneste hjemme. Jeg var den nest eldste og ble hvalfanger og sjømann. I militæret i Nord -Norge traff jeg min kjære Rønnaug. Etter noen år til sjøs sammen ble vi enige om å overta Gravdal Bakeri i 1964. Etterhvert utvidet vi med kafe og cateringdrift. På det meste var vi 15 mere mer eller mindre deltidsannsatte og døpte om bedriften til "Gravdal Mat". Kjælenavnet ble "Harrys mat på alle fat". Harde tider og fremtidens konkurranse gjorde at vi i slutten av 1990-tallet måte skrenke inn, og de fleste forretninger i hele Andebu la ned. I år 2000 solgte vi, men dreiv bakeriet frem til år 2001 hvor også det ble nedlagt. I alle år siden har det vært gatekjøkkendrift."
''Jostein Arnesen og Ragnhild Johansen'' 2000—2002.
''Hai Van Nguyen og My Van Nguyen'' 2002—2005.
''Alan Dylan'' 2005— , seksjon 1,2,3&4, f. 1961 Stokke, selvstendig næringsdrivende av "Andebu Pizza" som han drev fra 2003, g. m. Ismahane Drighil f.1983 MaroccoMarokko, barn Donja Dylan f. 2009 Stokke.
===Bruksnr. 7, Bjuerødbakken (skyld 60 øre)===
''Konstanse Lovise Skatvedt'' 1916—43. F. 1877 på Kjærås, d. 1961. Hun kjøpte i 1918 også bnr. 9 (s.d.) for kr. 1000. Ved skjøte av 1943 solgte hun bnr. 7, 8 og 9 for tils. kr. 12 700 (hvorav for løsøre kr. 1200) til sønn
''Lars Skatvedt'' 1943— . F. 1912 i Sandefjord, snekkerd. 1994. Snekker, senere arb. på rutebilverkstedet «Farmand», g. 1941 m. Hedvig Bertha Bugge Backe, f. 1914 på Solberg i Ramnes, d. 2000. Barn: 1. Torbjørn, f. 1942, lastebileier, g.m. Torund Wenche Lie fra Ramnes, f. 1949; bopel Andebu. 2. Liv Berit, f. 1945, g.m. lastebileier Sigurd Kristian Svendsen fra Sundbyfoss, f. 1943; bopel Sundbyfoss, Hof. 3. Harald, f. 1946, distriktssjef i De Forente Liv, Drammen.
Bnr. 7, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 89 øre. Eiendommen har ca. 30 mål innmark og ca. 40 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Framhuset nylig restaurert.
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og av d'hrr. Sperre og Svendsen ved skjøte av 1919 for kr. 14 500 solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]]), som i 1922 for kr. 9 500 solgte videre til ''Edvard Gravdal'' og sønn ''Jakob Gravdal'' (deres personalia, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr. 1). Edv. Gravdal solgte i 1925 sin halvpart i bnr. 10 for kr. 4 750 til sønnen ''Jakob Gravdal'', som derved ble eneeier. Jakob døde i 1936, og enken ''Inga Gravdal'' satt med bruket til 1953, da hun for kr. 18 000 solgte det til sønn
''Erling Gravdal'' 1953— 1953—2020. F. 1924, d. 2022, gartner, g.m. Anna Fenne, f. 1929 på Voss, d. 2013, datter av Martha og Andreas Fenne Voss. Barn: Reidun, f. 1949 Bærum, g.m. Jan Gunnar Andersen, f. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg; bopel Brattli (gnr. 2, bnr. 19). [[Fil:001.010.002.jpg|mini|200px|Treskjæringsarbeider av Erling Gravdal]]Erling Gravdal hadde før kjøpet forpaktet bruket noen år. Han begynte gartneri her, som senere er utvidet meget, og han selger både direkte fra gartneriet og på torvet i Tønsberg; driver dessuten fortsatt med husdyr. Kjøpte i 1953 også gnr. 7, bnr. 7 (s.d.).Overdratt til datteren ''Reidun Gravdal'' 2020-2022. 15.11.2022 - solgt til ''Cecilie Gravdal''
Bnr. 10 har ca. 50 mål jord. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av framhus, uthus, bygd 1933, bryggerhus, bygd 1935 (senere restaurert til framhus), lagerhus og garasje.
===Bruksnr. 15, Fredly (skyld 2 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 6 av ''Olgar Halvorsen'' og solgt i 1984 til ''Bjørn Richard Askjem'' som i 2006 overdro eiendommen til datter ''Monica Mabel Askjem'', f. 1985 Andebu(Tbg), operatør, datter av Kari Askjem, f. 1961 og Bjørn Richard Akjem, f. 1957, sambo 2005 m. Tor Inge Dahl, f. 1986 Andebu(Tbg), sønn av Grethe og Kjell Dahl. Barn 1. Mie Askjem-Dahl, f. 2009 Andebu(Tbg), 2. Sebastian Askjem-Dahl, f. 2011 Andebu(Tbg). Solgt juli 2016 til ''Hallvar Næss og sambo Lillian Lerbo Ueland''.
===Bruksnr. 16 & 17, Knatten (skyld 2 øre)===
Utskilt 1971 fra bnr. 7, tilsammen 2240 m² og solgt til ''Thorbjørn Skatvedt'', f. 1942 Andebu(Tbg), daglig leder, sønn av Hedvig og Lars Skatvedt, f. hhv. 1914 og 1912, personalia se bnr. 7 ovfr. G. 1970 m. Thorund Wenche Skatvedt, f. Lie 1949 Lardal, datter av Valborg og Thoralf Lie, f. hhv. 1928 og 1920. Barn 1. Monica Skatvedt Thengs f. 1970 Andebu(Tbg), apotektekniker g. m. Alf Inge Skatvedt Thengs, f. 1958, serviceingeniør, bosted Andebu. 2. Steinar Skatvedt f. 1972 Andebu(Tbg), driftssjef, bosted Tønsberg. 3. Terje Skatvedt f. 1979 Andebu(Tbg), Assass. butikksjef, g/sambo samboer m. Hanna Merkesvik Johannessen f. 1986.
Thorbjørn Skatvedt har realskole og handelsskole, vært varamann til kommunestyret, medlem av ligninsnemdalikningsnemda, formann i Tønsberg og Omegns Lastebilforening omegns lastebilforening og styremedlem i NLF - avd–avd. Vestfold. Er generelt interessert i sport som fotball og håndball samt politikk. Om egen bedrift/eget firma forteller Thorbjørn følgende :
*1977: Startet som leietransportør for Vestfold Ferdigbetong AS, Tønsberg. Kjøpte da egen betongbil, og holdt på med dette fram til 1982. Bilene ble da solgt, og ny næring ble etablert.
*1982: Overtok da et distriktsagentur for Homes AS, Oslo, og ble grossist for dagligvare, kiosker og bensinstasjoner for alle produktene til Homes sine produkter. Dette innbefattet La Mote tekstiler og klær, Homes hermetikk, musikk, kjøkkenutstyr, samt utleie av videosystemer. Startet med Hortens-området, som litt seinere ble utvidet til også å omfatte Tønsberg-distriktet. Homes AS ble i 1988 solgt til Lilleborg AS og all agenturvirksomhet ble avviklet.*1987: Grunnet planene om avvikling av agenturvirksomheten, skaffet vi oss igjen lastebiler og startet Skatvedt Transport AS. Den første tiden var vi tilknyttet Gods & Bil AS i Tønsberg, men gikk etter hvert over til å operere som et selvstendig transportfirma med oppdrag over hele Europa fra Kirkenes i nord til Spania og Italia i sydsør. Vi hadde på det meste 21 egne vogntog + 2 to innleide og var Vestfolds største privateide transportfirma. I 1990 solgte vi 12 tolv av vogntogene og konsentrerte oss kun om Spania og Portugal som primærmarkeder. Disse markedene var meget spesielle, og derfor skjermet for konkurransen fra Øst-Europeiske transportører. Vi drev her, som det eneste Norske Transportfirmanorske transportfirma, regulær linjetrafikk over hele den Iberiske halvøyDen iberiske halvøya. Dette ble en suksess som varte i mange år – inntil østeuropeerne innhentet oss også der, og i 2009 var det ”game over” «game over» og alle aktiviteter ble avviklet.
===Bruksnr. 18, Bjurerønningen (skyld 1 øre)===
Utskilt 1992 fra bnr. 1 og solgt til ''Ingebjørg Johanne Lundberg'' og videre i 1994 til ''Gunnar Vigulf Bleika'' som solgte i sin tur i 1999 til ''Tanja Marie Dybdal og Kent Viggo Dybdal''.
Først i 1860-åra finner vi som husmannsfolk ''Ole Olsen'' (har antagelig etterfulgt Hans Kr. Svendsen) og h. Live Kirstine Baltzersdatter. De fikk 1862 sønnen Ole Kristian, 1864 sønnen Laurits Bernhard. Også de flytter visst så vekk.
Folketellingen 1865 oppgir som «husmann uten jord» i «Bjuerød-Hagan» ''Lars Andersen'', f. ca. 1829 1830 i Våle, g.m. Gunhild Marie Olsdatter, f. ca. 1828 1829 i Hedrum. De hadde da 2 sønner, Ole Martin, f. ca. 1858 1859 i Botne, og Anton Gustav, f. 1865 på Bjuerød.
'''Sagbakken og Bjuerødbakken (Møllerplassen).'''
Den siste husmann vi har funnet nevnt på Bjuerød er ''Anders Andersen'', f. 1863, g.m. Charlotte Hansdatter, f. 1865. De fikk 1904 datteren Otilie Charlotte. Vi vet ikke hvilken plass de var på, eller hvor lenge de ble her.
