299
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
''Sven Gulliksen Dokken'' 1914-33. F. 1860 i Nore, Numedal, d. 1939; g. m. Gunhild Midtjordet, Nore, f. 1864, d. 1943. Sønnen Gullik, f. 1891, overtok etter faren (se ndfr.). Datteren Turid, f. 1899, ble g. m. Sigvard Valmestadrød. I 1920 ble fraskilt gårdens 1/8 i Skjelbred-saga og solgt til Anthon L. Skjelbred (bnr. 35, s.d.). Dokken ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1933 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken for kr. 17000. Ved auksjonsskjøte av 1934 ble den for kr. 20 000 solgt til sønnen
''Gullik Dokken'' 1934-64. F. 1891 i Nore, Numedal, d. 1964. G. 1920 m. Gerda Josefine Skjauff, f. 1899. De hadde tidligere en tid bodd på Skjeau. Barn: 1. Gudrun Sofie, f. 1920, g. 1947 m. verkstedsarb. Hartvik Nesset fra Stjørdalen, f. 1922; bopel Høyjord. 2. Sverre, f. 1922, g. 1948 m. Margot Knutsen; bosatt i Gøteborg. 3. Georg, f. 1925, g. 1953 m. Karin Knutsen; bopel Råel i Slagen. 4. Josefine, f. 1928, g. 1953 m. Gunnar Kolstad fra Lardal; bosatt på Ringshaug i Slagen. 5. Sven, f. 1931, overtok etter faren, se ndfr. 6. Inger Olea, f. 1933, g. 1955 m. Arne Gjert Skar, Valmestad i Vivestad, f. 1931 i Asker. 7. Ragnhild, f. 1936, g. 1958 m. gartner Torstein Oppedal, Værvågen, Brunlanes. 8. Astrid, f. 1940, g. 1962 m. rørlegger Knut Thoresen, Duken, Nøtterøy. I 1940 ble utskilt «Vestvaal», ca. 20 mål og solgt til Thor Bjønnes (bnr. 39, s.d.). Etter Gullik Dokkens død hadde enken gården til 1972, da den for kr. 100 000 ble solgt til sønnen Sven, som hadde forpaktet den siden 1958. [[Fil:278.002.001.jpg|300px|mini|Herre-Skjelbred, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
''Sven Dokken'' 1972- –2015. F. 1931, g. 1959 m. Liv Borgny Paulsen fra Nøtterøy, f. 1938. Hennes foreldre er Didrik Paulsen, f. 1897 i Strengsdal på Nøtterøy, og Ragnhild Johannesen, f. 1897 på Kjøle, Nøtterøy. Barn er: 1. Åshild, f. 1960, g.m. Johnny Gran. 2. Gjermund, f. 1963. 3. Per, f. 1964. 4. Gullik, f. 1971.
''Gullik Dokken og Anders Wivestad'' 2016–. Gullik, f. 1971, er samboer med Anders, f. 1967, som er sønn til Willy Wivestad, f. 1944, og Norma Olsen, f. 1946. Gullik er vernepleier, og Anders er sykepleier. De bor i Tønsberg.
[[Fil:278.002.001.jpg|200px|mini|Herre-Skjelbred, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4.46. Gården har 100 mål innmark, 15 mål kulturbeite og 300 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende vest for innmarken. 2 mål uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grøftet ca. 3 000 m grøft. Våningshuset bygd ca. 1840, restaurert 1940, bryggerhuset bygd 1934. Uthuset gammelt, ombygd ca. 1880, fjøset restaurert 1924. Ellers has vognskjul, hønse- og grisehus.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 4 000 kg havre, 5 mål poteter, 3 mål kålrot.
====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Gården har nå 170 da jord, den er bortleid. Skogen er på 380 da og annet 50 da. Det dyrkes korn på jorda. De hadde kuer til 1974 og ungdyr til 1978. Første traktor kom 1954.
* '''Bygninger:''' Våningshuset ble restaurert i 1959.
===Bruksnr. 3, «Halvors-Holmen» (skyld 15 øre)===
''Lars J. Skjelbred'' 1965-87. F. 1921, d. 2016, g. 1952 m. Margith Johanne Grytnes fra Berg i Høyjord, f. 1925, d.2007. Lars Skjelbred har satset særlig sterkt på griseavl. I 1968 vant han en konkurranse arrangert av Norges Kjøtt- og Fleskesentral og Norges Svineavlslag. Han ble der norgesmester i sin klasse, idet 163 av de 180 griser han året før hadde levert til Vestfold Slakteri var i stjerneklasse. («Aftenposten» 14/3 1968.) Eldste sønn overtok;
''Ole Kristian Skjelbred'' 1987-. F. 1953. Har utdannelse fra Tomb jordbruksskole og driver Sukke Mølle i Høyjord.
Bnr. 8, 9, 12, 13, 14 og 35 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark og ca. 510 mål skog, hvorav 100 mål i Nautåsen og ca. 250 mål i Storås. Til kulturbeite er utlagt 15 mål. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker avles til husbehov.
[[Fil:278.008.001.jpg|300px200px|mini|Herre-Skjelbred, bnr. 8, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
Våningshuset bygd 1928, uthuset i 1880-åra, bryggerhuset 1908; vognskjul bygd 1930, garasje med hønsehus 1938, vedskjul 1949. Lars J. Skjelbred, som drev betydelig griseavl, har ominnredet det gamle fjøset til grisehus. Vann vært innlagt i fjøset siden langt tilbake; ca. 1900 ble det lagt inn vann i våningshuset. I 1928 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn automatiske drikkekar for dyra. I 1942 gikk Bjønnes og Ole Skjelbred sammen om å bore etter vann; de måtte ned på 72 m før de fikk vann nok, og det ga da 1 200 l i timen. Grasfrø avles til eget bruk. Hestevandring ble brukt til 1921, da det ble kjøpt elektrisk motor. Treskemaskin og rensemaskin brukt til ca. 1935, da det ble innkjøpt treskeverk med halmblåser. Melkemaskinanlegg anskaffet 1947. Gården har femerke Z Æ D i Høyjord og Vivestad fjøsregnskapslag. Det var i sin tid teglverk på gårdens grunn, og det var visstnok Andreas Syvertsen som anla det. Det hørte arbeiderbolig til verket. Det ble nedlagt ca. 1880. Edvard Skaug kjøpte verkenstua og flyttet den til Skaug, hvor den ble benyttet til oppsetting av våningshus.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 40 høns. '''Avling:''' 4 000 kg hvete, 6 000 kg havre, 250 t poteter, 20 000 kg kålrot.
====Oppdatering 2019====
* '''Bebyggelse:''' Nytt grisehus, 395 kvm, ble satt opp 1970. Da ble det gamle uthuset revet. Redskapshus på 345 kvm med korntørke (kaldluft) sto ferdig i 1974.
===Skjelbredstua===
''Erik Levorsen'' 1830—38. F. på Gran 1792, hadde tidligere vært på [[Mellom Sønset]] (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Hans første kone, Else Johannesdatter, døde 1835 her på Skjelbred, og Erik giftet seg igjen året etter m. Grete Sofie Martinsdatter, f. 1821, datter av Martin Guttormsen (se [[Valmestadrød]], Bruk 2). De fikk 1836 sønnen Elias, d. 1904 på Sønset. Erik solgte igjen 1838 for 450 spd. til
''Andreas Akselsen'' 1838-63. F. 1813 på Skjelbred, d. 1863; g. 1838 m. Mari Østensdatter, f. på Dal 1805, d. 1864. Barn: Gunhild Martine, f. 1841, som i 1864 ektet følgende bruker. I 1854 ble utskilt bnr. 14 (s.d.).
''Kristian Hansen'' 1864-77. F. 1838 i Lille-Dal, d. 1895. 6 barn på Skjelbred, 2 døde små; de øvrige: 1. Hans, f. 1864, styrmann, g. 1893 m. Martine Kristiansdatter Nesengen, f. 1858. 2. Mina Andrine, f. 1868. 3. Andreas, f. 1871. 4. Ole, f. 1876, kom til Norendal (se [[Lille-Dal#Bruksnr._6.2C_Norendal_.28skyld_mark_2.2C06.29|gnr. 95, bnr. 6]]). 5. Kristoffer, f. 1881 på Bøen, kom til Steinshagen (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._21.2C_Steinshagen_.28skyld_34_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 21]]) og Rolighet (se [[Lien#Bruksnr._4.2C_kalt_Rolighet|gnr. 94, bnr. 4]]). Kristian flyttet til Bøen og solgte bruket ved skjøte av 1877 til svogeren
''Hans Sørensen'' 1876-90. F. 1820 på Skjelbred, d. 1896. G. m. Olava Andrine Olsdatter, f. 1857 i Ramnes, d. 1931. Til Hans' gjøremål hørte også å sette kopper på syke folk. Olava virket som kokke og tok også annet arbeide på gårdene. Barn: 1. Jørgen, f. 1884. 2. Olaf, f. 1889. I 1890 skjøtet Hans parten til sønnene ''Jørgen og Olaf Hanssønner'' for kr. 300 og bruksrett av årlig verdi kr. 25. Jørgen reiste til Amerika ca. 1905 og ble der g. m. Aagot Engh fra Oslo. De bodde i Seattle til sin død for endel år siden; datteren Elisabeth bor der fremdeles. Olaf, som var snekker, ble 1920 g. m. Kirsten Andrine Larsdatter Aulesjord, f. 1901. De flyttet snart til Tønsberg, deretter til Brevik og så igjen til Tønsberg; begge disse steder drev Olaf forretning. Moren Olava hadde bodd i Sagholmen til sin død i 1931. I 1934 ble bruket ved tv.auksjon solgt for kr. 1 500 til ''Ole Skjelbred''. Ved auksjonsskjøte året etter ble det for samme pris solgt til ''Olaf Skjelbred'', som hadde det som feriested til sin død i 1946. Enken Kirsten giftet seg igjen med snekker Olai Vivestad; de bor i Tønsberg. Sagholmen eies nå av Olafs og Kirstens sønn ''Hans Skjelbred''.
30.08.2023 - overdratt fra ''Jørn Olaf Skilbred'' til ''Ann-Karin Skilbred''
===Bruksnr. 18 (skyld mark 1,65)===
''Thor Nilsen'' 1835—76. F. 1810, d. 1876, g. 1835 m. Anne Marie Pedersdatter fra Gåserød, f. 1810. Barn: 1. Inger (Ingeborg) Sofie, f. 1838, g. 1868 m. Paul Andersen Berg i Høyjord. 2. Nils, f. 1848, fikk gård på Østre Bjune i Ramnes og døde der 1907. Av moren og de øvrige arvinger fikk ''Nils Thorsen'' i 1880 skjøte på Skjelbredbruket, som han året etter solgte til ''Syvert Andreassen Skjelbred.'' Ved auksjonsskjøte av 1882 ble eiendommen solgt til ''A. C. Olsen'', Drammen, som i 1888 for kr. 3 000 avhendet den til
''Kristian Andersen'' 1888-1938. F. 1849 på Berg i Høyjord, d. 1938. G. 1882 m. Karen Marie Olausdatter, f. 1856 i Steinshagen (Østre Høyjord), d. 1946. De bodde først noen år på Hundsrød. Barn som vokste opp: 1. Anette, f. 1884, se ndfr. 2. Anders, f. 18871888, d. 19721964, veiarbeider; flyttet 1908 til Hedrumder han tok etternavnet Åsheim, g. der 1910 m. Grete Otilie Nommef. 1871 d. 1959. 3. Johan, f. 1894, veiarb. og gbr., kom til [[Sjue]] (s.d., hvor personalia er inntatt). Kristian kjøpte i 1916 bnr. 31, et jordstykke («Vesteng»), av Anthon Larsen (utskilt fra bnr. 13). Etter Kristians død eide arvingene formelt gården sammen, men den ble hele tiden drevet av datteren
''Anette Skjelbred'' 1938-73. F. 1884, d. 1973, ugift. Anette var kjent for sine uvanlige legemskrefter. Det fortelles således at hun i yngre år tok fosfatsekken på 100 kg under den ene armen og strødde utover med den andre. Etter Anettes død eies gården av broren ''Johan Skjelbred '' og ''Katrine Skjelbred'', en datter av broren Anders.
Bnr. 18 og 31 har tilsammen til sammen en matrikkelskyld på mark 1,85. Gården har ca. 55 mål innmark og ca. 125 mål skog, mest gran, og beliggende vest for innmarken. Tidligere ble skogen benyttet til havn, nå brukes kulturbeiter. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til husbehov, likeså grasfrø.
I 1953 ble bygd nytt våningshus, noe lenger vest enn det gamle; byggmestere var Anders og Johan Skarsholt og Arne Skaug. Kristian Andersen bygde nytt uthus i 1909; byggmester var Anton Solheim, som hadde kr. 200 for akkorden. Der er sommerfjøs i skogen. Hestevandring var i bruk til 1943. Hatt treskemaskin, senere leid treskeverk. Vann innlagt i 1953.
'''Marknavn:''' Rønningen, Nautås, Svartdæl. '''Besetning''' (ca. 1950): 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 800 kg hvete, 2 500 kg havre, 2 mål poteter, 1 mål kålrot.
====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Her var det kuer til slutten av 1960-tallet og ingen traktor. Jord og skog solgt i 1986 til bnr. 2.
Tunet ble fradelt i 1985 og har bnr. 41.
* '''Bygninger:''' Framhuset ble påbygd fra 2010. Redskapshus og lager ble satt opp i 1985.
==='''Bruksnr. 19,''' «Vestre Skjelbred» (skyld mark 1,96)===
Bruksnr. 19 og 24 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,36. Gården har ca. 70 mål jord og ca. 120 mål skog, mest gran, bestående av 4 skogstykker, heimehavna 25 mål, Svartdalstykket 30 mål, Nautåsstykket 35 mål og Hestedalstykket 30 mål. Det er frasolgt et skogstykke («Sameia»), som denne gården hadde sammen med bnr. 18. Tidligere ble skogen benyttet til havn, fra 1939 innmarken. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk, likeså grasfrø.
Ny hovedbygning satt opp i 1926, i 1939 nytt fjøs med lade og 1944 låven med lade. Bryggerhuset bygd 1901. Hans Larsen har nydyrket ca. 4 mål og gravd ca. 1 500 m grøft. Gården hadde tidligere hestevandring sammen med bnr. 2; elektrisk motor kjøpt i 1944. Brukt treskemaskin og rensemaskin. [[Fil:078.019.kart.jpg|300px200px|thumb|Bnr. 19 Vestre Skjelbred]]I 1951 hadde Hans Larsen følgende gårdsredskap: 2 ploger, 2 fjærharver, 1 rulleharv, 1 brottharv, 1 hestehakke, 1/3 i såmaskin (sammen med bnr. 2 og 18), 1 2-hests slåmaskin, 1 høyrive, 2 høyvogner, 1 støytekjerre, 1 firehjulsvogn, 1 lanntønne m/spreder, 2 doninger. I 1950 ble innlagt vann i framhus og uthus fra oppkomme; tidligere måtte vann bæres.
'''Antikviteter.''' I 1951 fantes hos Hans Larsen 1 vakker stol fra 1765, utskåret med drager og ornamenter i barlind, 2 kister fra 1776 og 1783 (rosemalt), 1 hengeskap fra 1829, 1 overdel til et glt. utskåret skatoll, 1 glt. ølkrus, 1 gl. tresleiv. Videre i postill fra 1764, 1 bibel fra 1858. Gamle mynter: 1 skill, danske 1771, ¼ skill 1806, 2 skill, courant 1811, ½ skill. skillemynt 1837. Videre mange gl. dokumenter, kontrabøker m.v.
===Bruksnr. 41, (skyld )===
Dette tunet er på 3,5 da og ble delt fra bnr. 18 i 1985.
''Jan Skaug'' 1986–94. F. 1955. Se [[Ladegårdsrydningen]] og [[Valmestadrød]] under Nordskogen. Hans foreldre tok over eiendommen.
''Arne Matias Skaug'' 1994–2010. F. 1915, d. 2009; g. m. Ellen Marie Evensen, f. 1917, d. 1997. Se [[Ladegårdsrydningen]].
''Simen Gran'' 2010–. F. 1979. Foreldre er Thorbjørn Barth Gran, f. 1954, og Hilda Karoline Evensen, f. 1957. I 2013 g. m. Tina Nathalie Hafsås Fevang, f. 1983. Hennes foreldre er Sjur Fevang, f. 1964 på Skatvedt, og Turid Hafsås, f. 1962. Deres barn: 1. Edvard, f. 2008. 2. Nathalie, f. 2011. 3. Brage, f. 2016. Simen er låsesmed. Tina arbeider i Signo, tidligere Hjemmet for Døve.
==Husmenn==
