Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Historisk innledning

6 byte fjernet, 15. mar. 2018 kl. 00:42
== Middelalderen ==
===Gårdstallet øker. Kirkegods og krongods===
Kilder som spesielt belyser forholdene i Andebu i middelalderen, er det ytterst få av. Det er vesentlig diplomer (middelalderbrev) vedrørende kjøp og salg av gårder eller gårdparter, gaver o. l. Disse vil bli omtalt i gardshistorien under de enkelte gårder. Her skal bare gis noen generelle trekk av de norske bygders middelalderhistorie, slik det fremstilles av faghistorikerne.
Som nevnt under gjennomgåelsen av gårdsnavnene, førte den store befolkningsøkningen i de første århundrer etter kristendommens innførelse (ca. 1050 til ca. 1350) til en betydelig utvidelse av gårdstallet. Man regner at antallet gårder på Østlandet i denne tiden ble mere enn fordoblet. Storparten av disse var de nyryddede gårdene (mange av dem med navn på ruð, hos oss senere -rød); dessuten ble i denne tiden en god del av de gamle gårdene delt opp i flere bruk. Som resultat ga dette omtrent de samme gårdene som i dag representeres av matrikkelgårdene (gårdsnumrene).*
*A. Holmsen, Norges historie I, Oslo 1949, s. 275 ff.
===Kirkegods og krongods ===
Det ble etter hvert også større sosial forskjell på bygdene, mellom et bondearistokrati og et økende antall leilendinger. Disse siste var gjerne tidligere eiere av små gårdparter, ofte nyrydninger, som hadde måttet låne penger mot pant i gården, og som så når de ikke kunne betale, fikk lov til å bli boende som leilendinger. Ofte var det kirker eller klostre trengende bønder lånte av, og disse institusjonene samlet seg på denne måten store jordeiendommer. Mange privatfolk overdro også jordeiendom til kirken for at det skulle leses sjelemesser over avdøde slektninger eller mot å få kost og losji resten av livet. Kirkegodset kom dermed til å omfatte en betydelig del av bygdas jord; mot slutten av middelalderen var vel kirken største jordeier i Norges bygder.
Men også kongene og deres håndgangne menn kom til å rå over atskillig jordeiendom (krongods). Kongene av Haraldsætten hadde slått under seg mye jord, og når forbrytelser ble straffet med tap av eiendom, tilfalt denne kongen. Også bøter ble ofte likefrem betalt med jordegods.
9 144

redigeringer

Navigasjonsmeny