Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen ''Anders Rasmussen'' (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, ''Hans Larsen''. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.
Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannetRønningsvannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.
Husene i Snappen ble revet ikke lenge etter at Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.
===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===