4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''125. Hvitstein'''
'''Navnet ''' uttales ''vìsstein'' (i eldre tid skal det muligens ha vært uttalt ''gvisstein'') og betyr «hvit stein» eller «hvitt berg». Det er usikkert hva som er bakgrunnen for dette navnet på gården. Hvitstein finnes her i Vestfold også i Botne og i Ramnes. Skrives 1438 i Huitastæine, 1516 Hwitestein, 1600 Huidestenn, 1723 Hvidsteen, 1801 Hvitsten, 1888 og senere Hvitstein.
'''Oldtidsminner.''' Iflg. Vestf. Oldt. er det på Hvitstein fra ''yngre steinalder'' (ca. 2500–ca. 1500 f. Kr.) funnet 1 tynn-nakket øks av stein, 1 skafthulløks av stein og 1 håndteinhjul av sandstein. Fra ''yngre jernalder'' (ca. 500–ca. 800 e. Kr.) er funnet 1 hakke av jern og fra ''vikingetiden'' (ca. 800–ca. 1050 e. Kr.) også 1 hakke av jern.
Omtrent 250 m nordøst for husene på bnr. 10 ligger ''3 gravhauger'' i en klynge. Den største måler 11 × 9 m, den annen er 7 m i tverrmål, den tredje 5 m. Alle haugene er lave, og det er gravd i toppen på alle tre. Ca. 100 m syd for husene på bnr. 14 ligger et lite skogholt på fast fjell, hvor det fins flere gravhauger. Den ene er ca. 10 m i tverrmål (utgravd), den annen er nå fullstendig ødelagt, da den har tjent som grustak, og den tredjes konturer er meget utvisket. Det har muligens vært flere hauger her. Omtrent 300 m vest for husene på bnr. 37 ligger en gravhaug, 7 m i tverrmål og ca 1 m høy. Den er rund, og i toppen av haugen er det gravd et hull som er ca. 1 m i tverrmål.
'''Bålag:''' For de fleste av brukene er bålaget de andre Hvitsteingårdene (alle eller en del av dem). For bnr. 1 og bnr. 7 dessuten Liverød; for bnr. 10 og 13 dessuten [[Liverød]] og Gåsholt i Hedrum.
'''Skylden.''' Hvitstein var fra gammelt fullgård med skyld 3 huder, senere forhøyet til 4 huder. I 1667 ny skyld 2 skpd. tunge; men hudskylden kom igjen senere. 1838: 10 daler 23 skill. 1888 og 1904: 15 mark 78 øre.
I slutten av 1600-åra er Hvitstein ''ryttergård'' og i begynnelsen av 1700-tallet utlagt til ''dragonkvarter''.
{| class="wikitable"
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 9. *1888: 23. *1904: 26. *1950: 54.
'''Antall personer.'''
*1711: 6. *1801: 31. *1845: 65. *1865: 99. *1891: 66.
'''Andre opplysninger.'''
Hvitstein hadde altså både ''sag'' og ''kvern'', på 1600-tallet endog for det meste to sager, og senere, både ca. 1750 og ca. 1820, nevnes ''to'' bekkekverner. Sagskuren var betydelig i 1600-åra, men etter forordningen av 1688 ble Hvitsteinsaga «redusert», med begrenset skurmulighet. En dom av 1732 fastslo at Hvitsteinsaga kunne skjære til husfornødenhet i bygda, «hvilket trenges»; Hvitstein var nemlig en fullgård uten skog av verdi og trengte inntekter ved å skjære for naboer. I en besiktelse fra 1757 heter det at saga er i god stand og har så godt tilløp at den kan holdes i gang det meste av året. Foruten fra gårdens egen skog skjæres tømmer fra Ljøsterød, Gjelstad, Liverød og Skoli. Hver av de fem gårder kan avgi grantømmer til 100 bord, tils. 500 bord. Saga ble igjen besiktiget i 1819. Det heter da at den ligger i nordvest av gårdens hus og består av en 27 fot lang og 10 fot bred bygning med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i Svartåen. Kan bare drives i sterk flom. Lagrettet skjønnet at det høyst kunne skjæres 6 tylfter årlig.
Det er lite vi vet om eierforholdene på Hvitstein før 1600-tallet, men det er sannsynlig at gården også da var i bønders eie. I 1438 makeskifter ''Nikolas Ormsson'' og hustru ''Tora'' samt (deres sønn) ''Reidar Nikolasson'' og hans hustru ''Astrid'' 1 markebol i den øverste Skoli-fossen til ''Ogmund Haldorsson'' og hustru ''Gudrun'' mot 1 markebol i «den nordre gården» på Hvitstein. Dette tyder på at det var minst to bruk på Hvitstein på dette tidspunktet. I 1516 selger ''Halvor Halkjellsson'' på sin kvinnes vegne vel 1 ½ øresbol i Hvitstein til ''Ivar Ivarsson''. I denne handelen inngikk også 2 øresbol i Gjerstad, 1 ½ øresbol i Nomme, 1 øresbol i Tveitan og en mindre part i Gjermundrød. På 1600-tallet var Hvitstein lenge selveiergård (se under brukere). Samme slekt bodde her hele 1600-tallet og var en tid velholdne folk. Slekten ble inngiftet i mange av omegnens mest ansette familier. I siste halvdel av 1600-åra ble imidlertid slektens formue spredt på tallrike hender. En uheldig prosess satte også en knekk. Etter hvert fikk så rikfolk pantekrav på større lodder i gården. De viktigste av disse panthavere var Hedrum-bonden Simen Bergan og borgermester Claus Bertelssøn i Larvik, en tid også Andebu-presten Christianstad. Simen Bergan ble tilkjent eierretten til en betydelig del av Hvitstein, men måtte ca. 1670 gi den fra seg igjen etter en prosess, og lodden ble kjøpt av Frans Årholt,som tilhørte Hvitstein-slekten. Den annen hovedlodd i gården eides lenge av en gren av slekten på Hovland, som senere solgte den til Claus Bertelssøn. Deretter hadde Frans Årholts og Claus Bertelssøns arvinger hovedloddene, men i løpet av 1720- og 30-åra blir oppsitterne eiere av størstedelen av Hvitstein, og fra ca. 1750 er de så å si helt ut selveiere. En tid på 1600-tallet hadde Hvitstein Nomme til underbruk, og i slutten av 1700-åra og i 1800-åra drev oppsittere på Hvitstein til tider parter av Liverød som underbruk. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Det er uvisst om noen av de brukerne vi hører om i 1438 og 1516 selv bodde på Hvitstein.
''Guttorm var'' var bruker på Hvitstein i 1528, da han i fellesskap med en del andre bønder betalte 1 stykke klede i gjengjerdsskatt.
''Ivar Finnssøn'' nevnes 1591-1594. Han var lagrettemann i 1591 og betalte bygningsskatt for 1593 og 1594. Da hans eldste datter må være født omkring 1580, har han nok vært bruker fra om lag samme tid. Selv kan han være født omkring 1550.
Imidlertid ervervet Ole ca. 1662 ved kjøp eller odelsløsning Gjerstad-folkets jordegods og måtte låne 200 rdl. av Simen Bergan i Hedrum mot pant i sin lodd i Hvitstein. Simen var visst en vrien kar, det kom til prosess, og han fikk tilkjent som pantegods Oles Hvitstein-part samt 17 rdl. i renter og omkostninger.
Ole nevnes som lagrettemann 1663. Han døde 1666, over 80 år gl. Hans eldste sønn Ivar var død alt året i forveien (han er lagrettemann 1664). Etter Ivars død flyttet enken Kari med sønnen Ivar Iverssøn til [[Gjerstad ]] (s.d.). Ved skiftet etter Ole Iverssøn ble løsøre og besetning taksert til 237 rdl. Ifølge L. Berg var det bare Trevland som i Kodalsbygda kunne hamle opp med Hvitsstein i utstyr, særlig var Hvitstein godt utstyrt med sengeklær. Av sengetepper hadde de således en hel samling flamske til 4, 6, 7, ja 8 rdl. stykket. Av jordegods eide boet:
i Hvitstein ............................. 1 ¼ huder
i Hvitstein 1 ¼ huder Gjerstad .............................. 2 huder S. Slettingdalen (fra Gjerstadgodset) i Brekke 1 hud ½ hud
i S. Slettingdalen (fra Gjerstadgodset) . 1 hud
Liverød ................................. 1 ½ bpd. smør
Men det var jo adskillig pantegjeld og dessuten løsgjeld, så av løsøre ble igjen til deling bare for 140 rdl. Jordegodset ble delt slik: Simen Bergan fikk 1 ¼ hud i Hvitstein for sitt pantekrav på 200 rdl. Nils Olssøn beholdt Liverød og fikk også halve Gjerstad mot å overta pantegjelden i denne gård til prestefamilien på Andebu, rest 70 rdl. Oles enke fikk Slettingdalen og loddene i Brekke og Mo. Ivar Olssøns enke Kari fikk den andre halvparten i Gjerstad. Parten i Kverne ble delt.
Hvitstein ble nå delt i ''to bruk''.
===Halvdel 1 til 1731===
''Mikkel Olssøn'' 1666–1706, fikk den ene halvdel. Han hadde alt ca. 1661–66 hatt en part av gården. F. 1628, d. 1707. G. 1. gang m. Emerense Henriksdatter,, d. 1691, 53 år gl. De fikk 10 barn, hvorav 4 døde små. Vi kjenner til følgende: Anders, bruker på Hvitstein, se ndfr.; Nils, på Søndre Hellenes i Hvarnes; Peder, bruker på Hvitstein (se ndfr.); Barbro, g. m. Ole Pedersen [[Liverød ]] (se denne gård). Mikkels 2. hustru var Tora Guttormsdatter (d. 1701), enken etter Daniel Vestre Hasås; ingen barn sammen. Mikkel giftet seg 3. gang over 70 år gl.; hustruens navn kjennes ikke. Mikkel står som kirkeverge 1667–69). Han satt i beskjedne kår og eide ingenting i bruket. Ved skiftet etter hans første hustru var fellesboet på 40 rdl. netto, etter den annen 19 rdl., og etter den tredje var boet fallitt for ca. 8 rdl. Dette var andre forhold enn i gamle Karis og Ole Iverssøns velmaktsdager!
Etter Mikkels død blir sønnene ''Peder'' (som hadde bygslet en part allerede fra 1703) og ''Anders'' brukere av denne halvdel. Peder, som var g. m. Guri Kristensdatter og hadde sønnen Knut (f. 1705) og datteren Pernille (f. 1709), døde imidlertid alt 1709, 31 år gl., og bygslingen av hele denne halvparten ble da overtatt av broren.
''Anders Mikkelsen'' 1709–29. F. 1670, d. 1731. G. m. Anne Danielsdatter Vestre Hasås, f. 1672, d. 1744. 11 barn, hvorav minst 5 døde små. I 1729 fikk Anders sammen med svigersønnen ''Brynnil Helgesen kjøpt'' denne halvdelen for 220 rdl. av eieren, Jochum Jansen i Larvik (svigersønn av Claus Bertelsen), slik at Anders skulle eie \u21542/3, Brynnil \u21531/3. De låner hele kjøpesummen av Erik Larsen Fjære og Hans Helgesen Fjære (Brynnils bror) mot pant i gården. Anders døde imidlertid to år senere. Enken Anne, sønnen Mikkel og de to døtre ble da enige om at Mikkel og Brynnil skulle ha ''hver sin halvpart'' (à 11 ¼ skinn) og betale pantepenger deretter; noe skjøte om dette ble ikke utstedt.
Bruket blir nå delt. Se videre avsnittene «Halvdel 1 etter 1731: Bruk 1» og «Halvdel 1 etter 1731: Bruk 2».
===Halvdel 2 til 1742===
''Hans Olssøn'' 1680–87. F. 1644. Han måtte flytte vekk, da eierens familie ville ha bruket. Frans Årholt var nemlig død, og hans (annen) hustru Berte Akselsdatter gifter seg igjen med ''Søren Sørensen'', sønn av Søren Torgersen Kverne i Arnadal. Han bodde her 1687–93, da han døde, 37 år gl., og bruket gikk over til enken
''Berte Akselsdatter'' 1693–1703. Hun hadde visstnok en tid som medbruker ''Anders Mikkelsen'' (mere mer om ham under Halvdel 1). Berte giftet seg 3. gang m. Lars Larsen Hørdalen i Sandar og flyttet dit. I 1733, i sitt 83. år fant hun etter rådføring med sine arvinger og med samtykke av sin 88-årige mann at de skulle gå fra hverandre. De delte så løsøret; på hennes halvdel falt bl. a. et sølvkrus til verdi 16 rdl., et stort beger (5 rdl.) og adskillig anneit annet sølv. Løsøret og noe utestående gjeld utgjorde tils. en verdi av vel 88 rdl. Berte flyttet nå til en datter av foregående ekteskap, Ellen Sørensdatter, gift med den kjente klokker Erik Jørgensen Gåserød i Andebu. Berte døde i Gåserød 1736. Etterat Berte var flyttet fra Hvitstein, gikk bruket over til hennes sønn av første ekteskap,
''Ole Fransen'' 1704–22. F. ca. 1677, d. ca. 1744. G. m. Kari Justsdatter, d. ca. 1740, datter av hammersmed Just Schiøller på Gåsholt i Hedrum. Han eide 8 ¼ skinn i gården. Ole solgte 1722 sin part i Hvitstein til brødrene Alf og Truls Hanssønner (se nedenfor) og flyttet til gården Kvelde i Hedrum, hvor han bodde til sin død ca. 1744. Barn (de seks første født på Hvitstein): 1. Gunhild, f. 1706, g. m. Ole Nilsen på Bonnegolt Bonnagolt i Hedrum; sønnen Just, f. ca. 1729, ble senere bruker på Hvitstein. 2. Berte, f. 1710, g. m. Rasmus Davidsen på Kvelde. 3. Kari, f. 1713, d. før 1744 uten etterslekt. 4. Mari, f. og d. 1717. 5. Sibille, f. 1718, d. 1720. 6. Frans, f. 1721, d. før 1726. 7. Frans. f. ca. 1726, ble senere bruker på Hvitstein.
''Alf Hansen'' og ''Truls Hansen'' 1722–27. De var sønner av Hans Torbjørnsen Vestre Skorge (tidligere Nedre Holand). De eide bare halvdelen av gården, resten (8 ¼ skinn) bygslet de av Berte Akselsdatters 3. mann, Lars Hørdalen. Truls bodde på Hvitstein bare til 1727, da han fikk seg gård på [[Sti ]] (s.d.); men han beholdt sin lodd i Hvitstein-bruket. Alf ble så eneoppsitter.
''Alf Hansen'' 1727–42. Hans hustru Else, f. 1700, d. 1764, var datter av Jakob Hanssøn Østre Skorge. 6 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Abraham, f. 1736, ble bruker på Tori i Skjee. 2. Helvig (f. på Tori), g. 1767 m. Ole Pedersen Åmot. Alf og boren Truls kjøpte i 1733 for 176 rdl. halve Torrestad i Sandar og bygslet halvparten av Skjeggerød; Alf solgte igjen sin del av dette godset i 1742 for 105 rdl. til Anders Halvorsen Sti. I 1735 kjøpte han av Lars Hørdalen m. fl. for 136 rdl. ytterligere 8 ¼ skinn i Hvitstein, og var dermed eier av vel 1 hud i gården. I 1741 kjøpte Alf Nordre Tori i Skjee og flyttet dit; året etter solgte han Hvitstein-bruket for 201 rdl. til brødrene Frans og Just Anderssønner Skarsholt, som delte bruket. Se videre avsnittene «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1» og «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 2».
===Halvdel 1 etter 1731: Bruk 1===
''Mikkel Andersen'' 1731–37. F. 1711, d. 1737. G. m. Anne Davidsdatter fra Solli i Sandar, f. 1706, d. 1785. Barn: 1. Anders, f. 1734, bruker på Hvitstein, se ndfr. 2. Inger, f. 1736, g. m. Lars Larsen Løkje i Skjee. 3. Mari. f. 1737, g. 1764 m. Ole Larsen Vagtberg u. Stokke prestegård. Ved skiftet etter Mikkel ble bruket utlagt til kreditoren Erik Larsen Fjære som dennes pantegods for lånet på no 110 rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1738 med følgende oppsitter,
''Ole Larsen'' 1738–45. Av deres to barn født på Hvitstein vokste bare sønnen Albret opp, f. 1740; han ble bruker på Teigen i Skjee. Anders Mikkelsens arvinger greide ikke å svare renter og avdrag på pantelånet. ''Erik Larsen Fjære'' forlangte da tvangsauksjon og slo bruket til seg i 1744 for 156 rdl.; han solgte igjen året etter for 200 rdl. til følgende bruker. Ole Larsen flyttet til Teigen i Skjee, hvor han døde 1796, 81 år gl.; hustruen Anne var død 1785.
''Arne Matiassen'' 1745–47. F. ca. 1688, d. 1747, sønn av Matias Kristensen og Siri Torsdatter på Korterød i Skjee. Han var først bruker på Balsborge i Skjee, deretter eier og bruker på Korterød 1726–43. G. 1) m. Barbro Andersdatter fra Nedre Møkkenes i Skjee; to barn: 1. Anders, f. ca. 1715, d. 1766, g. m. enken Kirsti Gulliksdatter fra Øvre Gjermundrød; bodde på Skjelbred i Skjee. 2. Anne, f. ca. 1715, g. m. Hans Kristensen, bodde i Bjørndalen u. Haughem i Sandar, senere på Korterød i Skjee. G. 2) m. Sibille Eriksdatter fra Hotvet Hotvedt i Andebu, f. 1689, d. 1775; fem barn: 3. Barbro, f. ca. 1720, d. 1772, ugift.. 4. Edel, f. ca. 1723, g. m. Gullik Hansen, se nedenfor. 5. Tonette, f. ca. 1726, d. 1727. 6. Tonette, f. ca. 1727, g. m. Anders Mikkelsen, se nedenfor. 7. Kristen, f. ca. 1728, d. 1728. - Etter Arnes død lot barna enken få beholde bruket mot at hun forlods tilsto dem tilsammen til sammen 25 rdl.
''Sibille Eriksdatter'' 1747–57. Hennes personalia, se ovfr. Hun pantsetter fortsatt bruket til Erik Fjære for 161 rdl. som 1. prioritet og for ytterligere 74 rdl. som 2. prioritet til samme Erik og Hans Olsen Liverød, som vil betale dette beløp til Sibilles kreditorer, deriblant til hennes døtre for arv. Den første pantobligasjon ble 1751 overført til Erik Fjæres sønn, Anund Eriksen Fjære. Sibilles svigersønn ''Gullik Hansen'' fra Rømminga i Skjee, g. m. hennes og Arnes datter Edel bodde på Hvitstein, og har nok hjulpet svigermoren med driften. De fikk 4 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Anne, f. 1748. 2. Helvig, f. 1752. Edel døde 1753 og Gullik giftet seg igjen 1755 med Pernille Brynnilsdatter Hvitstein. Fikk med henne døtrene Elen og Berte og sønnen Kristen. De bodde en tid i Trevland-Saga og kom så til Vegger i Andebu. Sibille, som levde helt til 1775 og ble 86 år gl., skjøtet i 1757 bruket for 200 rdl. over til sin annen svigersønn
''Anders Mikkelsen'' 1757–84. F. 1734, sønn av Mikkel Andersen Hvitstein (se ovfr.), d. 1797. G. 1754 m. Årnes Arnes og Sibilles yngste datter Tonette, d. 1773, 46 år gl. 5 døtre, hvorav den yngste døde som spebarn, og 2 av de andre omkom ved den tragiske drukningsulykken i Nommedammen i 1781 (om denne, se Kulturbindet s. 557); det var Edel, f. 1755, og Anne, f. 1762. Datteren Mari, f. 1758, ble g. m. følgende bruker, og Sibille, f. 1764, d. 1805, ble g. m. Ole Andersen Bergan i Skjee. Ved kjøpet av gården fornyet Anders pantobligasjonen til Anund Fjære på 160 rdl. Han lånte 1762 også 98 rdl. av Hans Liverød og 1772 100 rdl. av Torger Nilsen Holand, men i 1785 låner han selv Mattis Mikkelsen Skoli 90 rdl. I 1770 kjøpte han av ovennevnte Ole Larsen 3 skinn i Hvitstein for 90 rdl. S.å. solgte han \u2154 2/3 av engestykket Teigen under Hvitstein for 32 rdl. til halvbroren Albret Olsen. I 1784 tar Anders føderåd og overdrar for 358 rdl. bruket (1 hud) til svigersønnen
''Mikkel Olsen'' 1784–1809. Var fra Haughem i Sandar, d. 1827, ca. 70 år gl. G. 1783 m. Mari, f. 1758, d. 1798, datter av foregående bruker. Av Mikkels og Maris 6 barn vokste 4 opp: 1. Ole, f. 1784, bruker på Hvitstein, se bnr. 18. 2. Anders, f. 1792, d. 1809. 3. Lars, f. 1793, bruker på Hvitstein, se bnr. 1. 4. Abraham, f. 1796, g. 1834 m. Berte Marie Olsdatter Svartsrød; de kom til Hanedalen i Andebu. Mikkel giftet seg igjen 1799 m. Antonetta Jonsdatter Vaggestad, d. 1820, 60 år gl. Av deres 2 barn vokste bare den eldste opp: 5. Mattis, f. 1800, bruker på Hvitstein, se ndfr. (bnr. 7). I 1809 selger Mikkel halve eiendommen til sønnen Ole Mikkelsen for 380 rdl. (se videre bnr. 18) og beholder resten selv, som han så i 1826 selger til en annen sønn, Lars Mikkelsen (se videre bnr. 1).
===Halvdel 1 etter 1731: Bruk 2===
''Brynnil Helgesen'' 1729–56. Var fra Vestre Skorge (sønn av Helge Mikkelsen), f. 1689, d. 1765. Var 1. gang g. m. Anne Pedersdatter Ljøsterød, f. 1687, d. 1726; de hadde datteren Helvig, f. 1725 på Ljøsterød, g. 1749 m. em. Frans Andersen Hvitstein (se ndfr.). Brynnil giftet seg igjen snart etter Annes død med Anders Mikkelsens datter Emerense, f. 1698, d. 1742. De hadde fire barn sammen: 2. Anne, f. 1728, d. 1759; ugift. 3. Pernille, f. 1731, g. 1755 m. em. Gullik Hansen; om dem se ovfr. under Bruk 1. 4. Anders, f. 1734, bruker på Hvitstein, se ndfr. 5. Mikkel, f. 1738, bruker på Hvitstein, se ndfr. Ved skiftet etter Emerense i 1742 eier stervboet 1 hud m.b. i Hvitstein, som takseres til 110 rdl.; bruket er imidlertid belånt for samme sum hos Hans Helgesen Fjæres arvinger, og boet er fallitt for 3 rdl. Brynnil utsteder så ny pantobligasjon til Hans Helgesens stesønn, Lars Hansen Fjære, for 94 rdl. (110 rdl. - 16 rdl., som Brynnil har arvet etter broren Hans Helgesen). Han betaler tilbake de 94 rdl. i 1756, i forbindelse med sitt samtidige salg av bruket for 150 rdl. til sønnen Anders. Ved skiftet etter Brynnil står boet i netto 45 rdl.
''Anders Brynnilsen'' 1756–68. F. 1734, d. 1792. G. 1756 m. Margrete Sørensdatter d. 1809, 83 år gl.; hun var nok utenbygdsfra. Av 8 barn døde 3 trillinger som spebarn, og datteren Sibille, f. 1766, var blant dem som omkom ved tragedien i Nommedammen 1781; følgende 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1757, g. 1) m. Kristoffer Andersen, 2) m. Hans Halvorsen, 3) m. Hans Andersen, alle brukere på Hvitstein, se ndfr. 2. Anne, f. 1761, g. m. Jens Olsen Heum i Kvelde. 3. Mari, f. 1763, g. 1788 m. Hans Olsen på plassen Svartoa u. Svindalen. 4. Kari, f. 1769. I 1768 selger Anders bruket for 500 rdl. til broren (mere mer om Anders, se ndfr.),
''Mikkel Brynnilsen'' 1768–73. Han solgte 1769 3 skinn for 50 rdl. til Ole Larsen Teigen i Skjee (om ham se ovfr., Bruk 1), som året etter solgte denne lodd videre for 90 rdl. til Anders Mikkelsen. Mikkel ble 1773 g. m. Kari Halvorsdatter, enken etter Frans Olsen på nabobruket og flyttet dit (Mikkels personalia, se «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1»). Han solgte da s.å. sin nå reduserte part (8 skinn) for 250 rdl. tilbake til sin bror
''Kristoffer Hansen'' 1815–37. F. 1788, d. 1858, sønn av ovennevnte Hans Halvorsen. G. 1815 m. Andrea Hansdatter fra Amundrød i Skjee, d. 1863, 70 år gl. De var barnløse og opprettet 1847 gjensidig testamente, tgl. 1858. I 1837 ble bruket delt, idet Kristoffer skilte ut en part («det søndre traet»), skyldsatt til 3 skinn, som han solgte til Abraham Larsen Gjersad (se videre bnr. 20) og beholdt resten, 5 skinn, selv (se videre bnr. 19).
===Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1===
''Ole Fransen'' 1783–84. F. 1761, g. 1783 m. Helvig Iversdatter (visst fra Nomme). Ingen barn. Ole døde alt året etter, og enken giftet seg igjen s.å. med
''Kristoffer Madsen'' 1784–86. F. på Skarsholt 1762. Han og Helvig fikk på Hvitstein sønnen Ivar, f. 1785. Kristoffer solgte igjen 1786 for 250 rdl. til ''Ole Olsen Hundsrød'' i Høyjord og kom deretter tilbake igjen til [[Skarsholt ]] (s.d.), senere til [[Nedre_Skjelland#Nedre_Skjelland_p.C3.A5_.C3.A9n_h.C3.A5nd_1723.E2.80.941806|Skjelland ]] (s.d.). Ole Olsen, som 1784 var blitt g. m. ovennevnte Frans Olsens datter Anne Katrine, solgte igjen samme år (1786) for 350 rdl. til
''Nils Torsen'' fra Trevland 1786–91, som i den forbindelse lånte 199 rdl. av Erik Langangen på Brunlanes. Nils solgte videre 1791 for 499 rdl. (vi er nå midt oppi inflasjon og gårdspekulasjon!) til følgende oppsitter og kjøpte det ene bruket på Liverød (s.d.).
''Peder Amundsen'' 1798–1832. F. ca. 1770, g. 1801 m. sin tjenestepike Anne Nilsdatter, visst f. 1781 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1822. De fikk 1811 sønnen Anders, g. 1828 m. Sidsel Marie Knutsdatter, f. ca. 1800. Fikk 1829 sønnen Peder; to piker døde som spebarn. Anders døde våren 1832, faren Peder Amundsen utpå sommeren s.å. Peder hadde i 1829 solgt ca. halvparten av sin gård for 400 spd. til Mattis Mikkelsen; resten solgte han 1832, kort før sin død, for 250 spd. til Abraham Olsen Skoli. Dermed var bruket delt i to; se videre henholdsvis bnr. 7 og bnr. 6.
===Halvdel 2 etter 1742: Bruk 2===
''Frans Andersen'' 1742–61. Bror av Just Andersen (se ovfr., Bruk 1), f. på Skarsholt 1708, d. på Hotvedt i Andebu 1790. G. 1) 1744 m. Anne Abrahamsdatter, f. på Hallenstvedt i Andebu 1715, d. 1748, enke etter Reier Jakobsen Nes i Høyjord; 2 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Anders, f. 1745, d. 1809 på Hotvedt. Ved skiftet etter Anne 1749 sto boet i netto 261 rdl,; blant løsøret nevnes verdifulle sølvsaker og hele 9 bøker. Av jordegods var det, foruten 6 skinn i Hvitstein, også lodder i Hallenstvedt (Annes arv derfra). G. 2) 1749 m. Helvig Brynnilsdatter Hvitstein, f. 1725, d. 1759. Av deres 4 barn vokste bare 1 opp: Abraham, f. 1756. I 1761 kjøpte Frans for 350 rdl. et bruk på Vestre Hotvedt og flyttet dit; her ble han gift 3. gang og fikk ytterligere 5 barn (se [[Vestre Hotvedt]]). Hvitstein-bruket solgte han s.å. for 200 rdl. til
''Just Olsen'' 1761–92. F. ca. 1729, d. 1812 på Hvitstein, sønn av Ole Nilsen og Gunhild Olsdatter på Bonnegolt i Kvelde og således dattersønn av den ovenfor nevnte Ole Franssen (se Halvdel 2 til 1742). G. 1) m. Marte Nilsdatter fra Gjønnes i Hedrum, d. 1773. 4 barn: 1. Ole, f. 1761, kom til [[Liverød ]] (s.d.) og flyttet senere til Stokke. 2. Jakob, f. 1763; han hadde Liverød fra 1782 til sin død 1787. 3. Gunhild, f. 1766, g. m. følgende bruker Ole Kristensen, se ndfr. 4. Inger, f. 1772, g. 1790 m. Torger Kristensen Farmen i Kvelde. G. 2) 1775 m. Berte, datter av Ivar Brynnilsen Åsrum; Berte var enke etter Ivar Hansen Nomme og d. på Hvitstein 1801, 73 år gl.; ingen barn. Just kjøpte i 1774 for joo 500 rdl. Liverød (som han nok drev som underbruk) og lånte i den anledning 398 rdl. av oberstløytnant von Rappe mot pant i Liverød og Hvitstein. I 1782 solgte han Liverød for samme pris til sønnen Jakob. Etter dennes død gikk Liverød tilbake til Just, som så i 1788 solgte halve Liverød til sønnen Ole og 1791 resten til Nils Torsen Trevland (se også under [[Liverød]]). I 1792 overdrar Just og øvrige arvinger etter hans første hustru gården for 598 rdl. til svigersønnen og tar selv opphold.
''Ole Kristensen'' 1792–1819. Var fra Farmen i Kvelde, d. 1837, 74 år gl. G. 1789 m. Gunhild, datter av foregående bruker, f. 1766, d. 1847 på Skorge. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Else, f. 1790, g. 1815 m. Hans Mathisen Skoli. 2. Inger, f. 1793, g. 1818 m. Anders Hansen Østre Skorge. 3. Kristen, f. 1796, bruker på Hvitstein, se ndfr. 4. Marte, f. 1799, g. 1840 m. Hans Andersen Kvernene (Mønnerød). 5. Just, f. 1800, bruker på Hvitstein, se ndfr. 6. Berte, f. 1803, Gg.1.) 1825 m. Ivar Andersen Sommerstad, 2) 1849 m. Abraham Iversen Rød. 7. Jakob, f. 1805, g. 1828 m. Sibille Andersdatter Ljøsterød, kom til [[Ljøsterød ]] (s. d.) og deretter til [[Nordre Trollsås ]] (s.d.). 8. Anne, f. 1810, g. 1844 m. em. Anund Ambjørnsen Søndre Ødegården u. Fjære i Hedrum. Ole solgte i 1819 eiendommen (1 hud) til eldste sønn,
''Kristen Olsen'' 1819–37. F. 1796, d. 1867. G. m. Anne Marie Hansdatter Åsrum, d. 1871, 66 år. 8 barn: 1. Inger Olea, f. 1823, g. 1845 m. Ole Halvorsen fra Nordre Trollsås (Pipenholt), bruker på Hvitstein, se bnr. 9 og 12 (Hvitstein-rønningen). 2. Hans, f. 1825, g. 1853 m. Anne Tonette Kristensdatter Gjelstad, bruker på [[Gjelstad ]] (s.d.). 3. Gunhild Marie, f. 1828, g. 1849 m. Hans Kristian Nilsen [[Skarsholt ]] (s.d.; 4 barn der), de kom senere til Klavenes i Sandar. 4. Anne Helvig, f. 1831, g. 1863 m. Ivar Olsen Ljøsterød (fra Trollsås); han kom senere til Helgerød i Sandar og var deretter skredder i Sandefjord. 5. Ole, f. 1833, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 6. Jakob, f. 1837, bruker på Hvitstein (se bnr. 19 og 22). 7. Anders, f. 1840, sjømann. 8. Martin, f. 1844. I 1826 hjemlet Kristen jordstykket ''Ula'' til Hans Iversen for 100 spd.; skylden skulle være ½ skinn (om denne part videre, se bnr. 16). Det gikk etter hvert nedover økonomisk for Kristen. I 1831 solgte han 7 ¼ skinn av sitt bruk til broren Just, og i 1837 de resterende 4 ¼ skinn + 1/8 i saga for 300 spd. til samme Just. Kristen hadde dermed bare tilbake plassen Rønningen (3 skinn), som hans far Ole Kristensen hadde kjøpt i 1793 (se ovfr.) og som denne i 1833 overlot Kristen for 100 spd. I 1837 solgte så Just et annet stykke av Rønningen (henved 2 skinn) for 100 spd. til Kristen. Ved auksjonsskjøte av 1841 ble de to parter av Rønningen kjøpt av Ole Mikkelsen, som i 1846 selger ''Rønningen'' til Kristen Olsens svigersønn Ole Halvorsen Liverød (se videre bnr. 12). I 1865 er Kristen rett og slett «husmann med litt jord» (se under Husmenn). Fra 1837 eides altså Bruk 2 av broren
''Just Olsen'' 1837–45. F. 1800, d. 1845. G. 1835 m. Lene Andrea Nilsdatter Nomme, f. 1808, d. 1839; ingen barn. Ved skiftet etter Just ble boet oppgjort med en netto på 422 spd. Ved auksjonsskjøte av 1847 ble gården for 1155 spd. solgt til ''Tron Larsen Trevland''. Tron selger s.å. halve gården til Tor Olsen for 600 spd. (se videre bnr. 14) og den annen halvpart til to kjøpere, Hans Kristian Halvorsen og Ole Nilsen, som betaler 300 spd. for hver sin fjerdepart (se videre henholdsvis bnr. 13 og bnr. 15). Bruk 2 ble altså i 1847 delt i 3 og delingsforretninger avholdt s.å.
Vi behandler nå de enkelte bruk på Hvitstein videre fram til våre dager, idet vi følger den nåværende bruksnummer-rekke bruksnummerrekke og ved hvert enkelt bruksnr. også knytter forbindelsen bakover til det foregående.
==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (Sø'påhaugen) (skyldmark 1,69)===
I 1928 ble herfra utskilt bnr. 42 («Hvitsteinstua»). Eier Treschow-Fritzøe.
===Bruksnr. 4, Kvernebakken (skyld 20 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1839 og av Morten Johannessen solgt for 100 spd. til ''Mikkel Jonsen'' fra Huset (under Fjære). Denne døde alt 1840 og bruket ble utlagt enken ''Anne Helvig Andersdatter''. Deretter finner vi som eier og bruker ''Anders Pedersen Sundby'', Huset. I 1870 ble eiendommen solgt til eieren av bnr. 10, ''Anders Nilsen''. Fra 1870 til 1924 har nå bnr. 4 samme eiere og brukere som bnr. 10, hvortil henvises. I 1924 selger daværende eier av begge bruk, ''Hans Halvorsen'' (mere om ham, se bnr. 10), bnr. 4 for kr. 3500 til eieren av bnr. 15 og 35, ''Hartvig Hansen''. Om ham og de følgende brukere av bnr. 4 (som senere går sammen med bnr. 15 og 35) se under bnr. 15.
===Bruksnr. 5, Kvernebakken (skyld 7 øre)===
I 1929 solgte Treschow bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til ''Anders Gåsholt''. Denne skilte i 1930 ut husbygningene, som han solgte til Astrid Reinersen Heiberg (se ndfr., bnr. 44, Fossan). Anders Gåsholt solgte i 1950 bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til sønnen ''Peder A. Gåsholt''; se bnr. 2.
==='''Bruksnr. 6''' (Østpåtraet) (skyld 95 øre)===
Bnr. 7 og 30 har en samlet matrikkelskyld på 62 øre. Bruket har ca. 20 mål innmark og 40 mål skog, beliggende ca. 1 km nord for gården. Inngjerdet hage med noen gamle epletrær. Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. Der er ikke innlagt vann. I de senere år har gården vært leid bort til havn, og det har ikke vært husdyr her siden 1938.
===Bruksnr. 8, Hushaugen (Sole) (skyld 76 øre)===
Bnr. 8 har en matrikkelskyld på y6 øre. Det har 20 mål innmark og 50 mål utmark. Bebyggelsen består av våningshus og uthus bygd i 1890-åra, samt bryggerhus. Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 1 à 2 griser, 20 høns.
==='''Bruksnr. 9''' (del av Rønningen) (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 8 (s. d.) i 1866 og ved skjøte av 1887 av Maren Sofie Olsdatter solgt til ''Anders Halvorsen'', eieren av bnr. 16 og 17 (se disse). Bnr. 11 har siden dannet en enhet sammen med de to sistnevnte bruk og hatt samme eiere som disse, hvortil henvises.
===Bruksnr. 12 (Nordistua i Rønningen) (skyld 52 øre)===
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 2 ungdyr. Avling: Hvete 500 kg, havre 500 kg, poteter 2000 kg.
===Bruksnr. 13 (skyld 35 øre)===
''Hans Halvorsen 1910''–51. Fra bnr. 13 skilte han i 1917 ut bnr. 34 (s. d.), i 1919 «Solberg» (bnr. 38, s. d.) og i 1920 «Svartemyr» (bnr. 40, s. d.). I 1919 kjøpte han også bnr. 10 (s. d.), og senere har bnr. 10, 13 og 23 dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 10, hvor også Hans Halvorsens og følgende eiers personalia finnes.
==='''Bruksnr. 14''' (Grindhaugen) (skyld mark 1,69)===
'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, ungdyr, 2 griser. Avling: Havre 1500 kg, poteter 4000 kg, noe rotfrukter.
===Bruksnr. 17 (Søndre Rønningen) (skyld 47 øre)===
Utskilt 1850 fra bnr. 12 (s. d.), samme år som bnr. 16, se ovfr., og av Ole Halvorsen solgt til ''Anders Halvorsen'', som senere også kjøpte bnr. 16 og 11. Bruksnumrene 11, 16 og 17 (senere også 28) kom til å danne en enhet med samme eiere; se også de enkelte bruksnr. Anders Halvorsens og de følgende eieres personalia, se under bnr. 16.
===Bruksnr. 18 (Frampåtraet)===
''Abraham Larsen Gjerstad'' 1837–52. F. 1812, kom senere til Harabakken (Vestre Skorge), hvor han døde 1896; ugift. (Se gnr. 116, bnr. 8.) Abraham solgte bnr. 20 i 1852 til ''Hans Jørgensen'', som i 1858 solgte videre til ''Tor Olsen'', eieren av bnr. 14 (s. d.); i 1914 solgte dennes og hustruens arvinger bnr. 20 for kr. 1000 til Tor Olsens sønn ''Rikard Torsen''. Senere har bnr. 14 og 20 dannet en enhet med samme eiere; se bnr. 14. I 1903 ble fra bnr. 20 utskilt bnr. 24 (s. d.).
===Bruksnr. 21 (skyld 7 øre)===
Utskilt fra bnr. 19 i 1858 og av enken ''Andrea Hansdatter'' s. å. solgt til Abraham Arnesen, eieren av bnr. 6. Senere har bnr. 6 og 21 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 6.
===Bruksnr. 22 (skyld 65 øre)===
Utskilt fra bnr. 19 i 1862 og av Ole Kristensen solgt til broren ''Jakob Kristensen'' (skjøtet tgl. først 1875), som 1865 også kjøpte bnr. 19. Senere har bnr. 19 og 22 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 19. I 1875 ble fra bnr. 22 utskilt bnr. 23 (s. d.), i 1903 bnr. 25 (s. d.) og i 1905 bnr. 27 (s. d.).
===Bruksnr. 23 (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 22 i 1875 og s. å. av Jakob Kristensen solgt til eieren av bnr. 13, ''Anders Andersen''. Fra da av danner bnr. 13 og 23 en enhet, med samme eiere, hvortil i 1910 også slutter seg bnr. 10; se videre bnr. 13 og 10.
===Bruksnr. 24 (skyld 29 øre)===
Utskilt fra bnr. 20 i 1903 og av Tor Olsen for kr. 1000 solgt til ''Nils Halvorsen'', som ca. 1912 solgte til ''Anders Olsen Gjein'', denne igjen 1917 til ''Andebu kommune'' (herom se bnr. 8). Kommunen solgte igjen s. å. bnr. 24 for kr. 2300 til ''Laurits L. Hvitstein'', eieren av bnr. 1. Disse to bruk og gnr. 124, bnr. 7 har senere dannet en enhet med samme eiere (se videre bnr. 1).
===Bruksnr. 25 (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 22 i 1903 og ved skjøte tgl. 1906 av Jakob Kristensen for kr. 300 solgt til ''Ingvald Johannessen'', som også eide bnr. 6, 21 og 33. Bnr. 25 har senere dannet en enhet med disse under samme eier. Ingvald Johannessens og flg. brukers personalia, se bnr. 6.
===Bruksnr. 26 (skyld 1 øre)===
''Håkon H. Tveitan'' 1937–78. Veivokter. F. 1904 i Holmene, d. 1978. G. m. Gjertrud Jellum, f. 1902 i Eggedal. 4 barn, hvorav 3 er vokst opp: 1. Martha Karin, f. 1935, g. m. lærer Arne Hov, Våle. 2. Nelly Jorunn, f. 1943, g. m. Hans Jan Fon, Fon. 3. Kari Helene, f. 1945, g. m. Oddmund Nilsen, Kodal. Håkon H. Tveitan hadde mange tillitsverv; medlem av Andebu formannskap 1960–67.
===Bruksnr. 28, Granheim (skyld 7 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1912 og ved skjøte tgl. 1913 av Ingvald Abrahamsen for kr. 2900 solgt til ''Anders Mathias Olsen'' (hans personalia, se bnr. 15). Bnr. 28 har senere samme eiere som bnr. 16, 11 og 17; deres personalia, se bnr. 16. I 1915 ble fra Granheim utskilt bnr. 29 og bnr. 30 (se disse).
===Bruksnr. 29, Åsheim (skyld 29 øre)===
Et skogstykke, utskilt fra bnr. 28 i 1915 og s. å. solgt for kr. 2500 av Anders Mathias Olsen til ''Hans Abrahamsen'' og ''Kolbjørn Trevland''. I 1917 ble utskilt Vintermyra, bnr. 36 (s. d.). Kolbjørn Trevland solgte 1936 sin halvpart til ''Einar Klavenes'' for kr. 2000; s. å. solgte Hans Abrahamsen og Einar Klavenes bnr. 29 for kr. 2750 til ''Kristian Hønsvald'' (hans og familiens personalia, se bnr. 6). Fra 1971 har bnr. 29 samme eier som bnr. 6.
===Bruksnr. 30, Engmyr (skyld 1 øre)===
Utskilt 1915 fra bnr. 28 og solgt til ''Anders Olsen Gjein''; hans og familiens personalia, se bnr. 8. I 1917 ble utskilt Storemyrstykket (bnr. 35), s.d. Anders Gjein solgte igjen 1917 til ''Andebu kommune''. Kommunen solgte igjen 1948 bnr. 8 og 30 for kr. 16 000 til lærer O. Strandskog (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Året etter solgte Strandskog bnr. 30 for kr. 250 til ''Alma Hvitstein'', eieren av bnr. 7 (s.d.).
===Bruksnr. 31, Åsane (skyld 10 øre)===
Et skogstykke, utskilt fra bnr. 7 i 1917 og solgt til ''Ingvald Nilsen Tveitan'' (d. 1924). Hans enke, ''Helga N. Tveitan'', overdro 1947 parten som gave til sønnen ''Ragnvald Tveitan'', eieren av Hvitstein, bnr. 18 (s. d.).
===Bruksnr. 32, Sole (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 8 i 1917 og solgt til lærer ''O. Strandskog'' (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Han solgte bruket 1964 til sønnen, skipsfører ''Trygve Strandskog'', f. 1914, som også eier bnr. 8.
===Bruksnr. 33, Storemyr (skyld 15 øre)===
Utskilt fra bnr. 8 i 1917 og solgt til ''Anton A. Hvidsten'' (om ham, se bnr. 18), som solgte igjen 1921 for kr. 1000 til ''Ingvald J. Liverød'' (om ham se bnr. 6 og gnr. 124, bnr. 4). Parten følger senere eierne av bnr. 6 (s. d.).
===Bruksnr. 34 (skyld 8 øre)===
Et skogstykke, utskilt fra bnr. 13 i 1917 og solgt til ''Samuel Bjørndal''. Eides senere av ''Hans Kr. Hansen'', Sandar, som ved skjøte tgl. 1955 solgte parten for kr. 6000 til ''Robert Stensrud''; hans personalia, se bnr. 51. I 1971 solgt til ''Oskar Wike''.
===Bruksnr. 35, Storemyrstykket (skyld 4 øre)===
Utskilt 1917 fra bnr. 30 og av Andebu kommune solgt for kr. 710 til ''Oskar Jakobsen'' (om ham, se bnr. 15, samt 19 og 22), som i 1921 solgte til ''Hartvig Hansen'', eieren av bnr. 4 og 15 (om ham, se bnr. 15). Storemyrstykket følger senere disse bruks eiere, se bnr. 15.
===Bruksnr. 36, Vintermyra (skyld 9 øre)===
Utskilt fra bnr. 29 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 av Hans Abrahamsen og Kolbjørn Trevland for kr. 400 solgt til ''Hans Halvorsen Hvitstein'' (om ham, se bnr. 10) og snart etter sammen med bnr. 40 (s. d.) solgt videre til ''Gunnar Hansen Tveitan'', eieren av gnr. 126, bnr. 7 (s. d.), hvormed bnr. 36 er sammenføyd og hvortil henvises m. h. t. følgende eiere.
===Bruksnr. 37, Eik (skyld 50 øre)===
''Alma Gallis'' 1932–74. I 1936 ble utskilt Ekenes (bnr. 47, s. d.) og Stenberg (bnr. 48, s. d.). Alma Gallis solgte i 1974 Eik til en sønn av Peder Gallis, ''Harald Gallis'', f. 1936, delelagersjef ved Bilservice, Tønsberg, bopel Røren, Slagen. Forretningen har i senere år vært forpaktet av ''Gunnar Tutvedt''.
===Bruksnr. 38, Solberg (skyld 2 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1920 av Hans Halvorsen solgt for kr. 3950 til ''Gina Susanne Olsen'' (se også bnr. 15 og 16). Ved skiftet etter henne i 1932 ble parten for kr. 2000 solgt til svigersønnen ''Frants A. Hvitstein'' (personalia, se bnr. 14). Denne solgte 1955 for kr. 4000 til ''Hans H. Hvitstein''. Nåværende eier er ''John Rismyhr'', f. 1925, sønn av Signe og Johannes Rismyhr, g. m. Ingrid C. Tveitan, f. 1927, datter av Aagot og Peder Tveitan.
===Bruksnr. 39, Storåker (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 14 i 1920, bebygd i 1921 av ''Kristian Hønsvald'' (om ham, se bnr. 16 og 6), som i 1932 solgte til sjåfør ''Ingvald Hansen Dalen'', f. 1903, g. m. Dagny Kristiane Martiniusdatter, f. 1912; barn: Marthe Helene, f. 1933, Gerd Synøve, f. 1934, Ingar, f. 1939. Ingvald Dalen solgte igjen 1942 til ''Andebu telefonforening'', og Hvitstein sentral var nå her i Eiklund fra 1942 til 1959, da det ble bygd automatkiosk nede ved veien. (Sentralen hadde først vært på Østpå-traet, deretter på Hushaugen og så på Grindhaugen.) Telefonforeningen solgte i 1959 til ''Olav Sandfossen''; hans personalia, se gnr. 122, bnr. 7 (Sommerro).
===Bruksnr. 42, Hvitsteinstua (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1928 og solgt til godseier ''F. M. Treschow''. Nåværende eier godseier ''G. A. Treschow''. Ble brukt i forbindelse med fløtningen. Huset nå revet.
===Bruksnr. 43, Granly (skyld 2 øre)===
''Arvid Andersen'' 1947–56. F. 1920 på Hvitstein, g. 1945 m. Randi Skorge, Solberg, f. 1920. Barn: 1. Torleif, f. 1946. 2. Kaare, f. 1948. 3. Gunnar, f. 1953. Solgte igjen 1956 for kr. 15 000 til ''Thoralf Thorsen''. Denne solgte igjen 1961 til skipsmegler ''Henning Bugsett'', Sandefjord, som bruker eiendommen som hytte.
===Bruksnr. 44, Fossan (skyld 2 øre)===
''Reidar Johansen'' 1956 –. F. 1916, sønn av Johan Emanuelsen (se bnr. 43); ugift. Tidligere, fra 1944 til 1956, hadde Reidar eid et bruk i Holmene (se gnr. 128, bnr. 11), hvor han, likesom også her på Fossan, bodde sammen med sine foreldre og sin bror. Jfr. bnr. 43, Granly.
===Bruksnr. 45, Eiklund II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1930 fra bnr. 14. Eier ''Andebu telefonforening'', som i 1959 solgte til ''Olav Sandfossen'' (jfr. bnr. 41).
===Bruksnr. 46, Dalebu (skyld 2 øre)===
''Hans M. Halvorsen'' 1953 –. Drosjeeier, f. 1910, g. 1932 m. Anna Meyer, f. 1914. Barn: 1. Ragnhild, f. 1932. 2. Ernst, f. 1934. 3. Yngvar, f. 1938, d. 1974. 4. Gunnar, f. 1941. 5. Rolf, f. 1945. 6. Eva, f. 1948 Halvorsen eier også bnr. 48 (s. d.).
===Bruksnr. 47, Ekenes (skyld 3 øre)===
Utstilt 1936 fra bnr. 37 og bebygd av ''Søren Martin Ljøsterød'' (hans personalia, se gnr. 123, bnr. 6). Etter hans død 1946 hadde enken ''Karen Ljøsterød'' (d. 1966) eiendommen til 1964, da hun solgte til ''Josef Jensen'', f. 1926 i Øvre Sandsvær, ugift; han hadde tidligere vært forpakter på Skoli.
===Bruksnr. 48, Stenberg (skyld 2 øre)===
Utskilt 1936 fra bnr. 37 og av Alma Gallis solgt til ''Jostein Ljøsterød'' (hans personalia, se gnr. 123, bnr. 1). Denne solgte igjen 1953 til ''Hans M. Halvorsen'' (om ham, se ovfr. bnr. 46).
===Bruksnr. 49, Sagtun (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. éi 1947 og av Ingvald J. Liverød for kr. 1000 solgt til ''Robert Stensrud'' (om ham, se bnr. 51), som i 1956 solgte igjen for kr. 10 000 til ''Ragnar'' og ''Steinar Trollsås''. Disse solgte igjen 1962 til ''Adam Kostiuk'' (f. i Polen); etter dennes død 1973 eier enken Dagmar eiendommen.
===Bruksnr. 50, Lundheim (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 8 i 1948 og tilhører ''Hvitstein skole''.
===Bruksnr. 51, Soltun (skyld 7 øre)===
''Robert Stensrud'' 1949 –. F. 1912 i Sandar, g. 1936 m. Ingebjørg Liverød, f. 1912 (far: Ingvald Johannessen). Barn: Solveig, f. 1937, g. m. Svein Nauff, Hedrum.
===Bruksnr. 52, Fossen (skyld 1 øre)===
''Magnus Hvitstein'' 1956 –. F. 1912, g. 1947 m. Gjertrud Magnhild Gjelstad, f. i Oslo 1910. Barn: 1. Bjørn, f. 1948. 2. Solfrid, f. 1950. 3. Finn, f. 1952. 4. Laila, f. 1954. 5. Magnar, f. 1957.
===Bruksnr. 53, Furuheim (skyld 2 øre)===
''Harald Kristiansen Hvitstein'' 1950–72. F. 1902, d. 1972. G. 1927 m. Alma Helene Trollsås (Pipenholt), f. 1902. Barn: 1. Arne, f. 1927, g. m. Astri Sofie Tutvedt, f. 1935. 2. Edgar, f. 1931, g. m. Bjørg Klepaker, f. 1935. Etter Harald K. Hvitsteins død i 1972 eies Furuheim av enken ''Helene Hvitstein''.
===Bruksnr. 54, Bakken (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1950 og av Hans Halvorsens enke, Hilda Halvorsen, i 1969 solgt til sønnen ''Trygve Halvorsen'', f. 1918; ugift.
==Husmenn==