4 641
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
''Anders Larsen'' 1813–29. Som vi hørte ovenfor, hadde han tidligere eid hele Bruk 1 (s.d.) og en tid også Bruk 2 (s.d.), men hadde i to omganger solgt begge brukene igjen. Anders' og hans families personalia, se ovfr. under Bruk 1. Anders solgte sine 3 skinn (= ¼ av Ljøsterød) i 1829 til svigersønnen
''Jakob Olsen'' 1829–33. Han makeskiftet 1833 med Ole Jonsen Nordre Trollsås' enke, Inger Iversdatter. Trollsås-bruket var adskillig større (8 skinn), så Inger fikk 300 spd. i mellomlag. Jakob flyttet altså til [[Nordre Trollsås]]; hans og familiens personalia, se under d.g. Med ham dro også hans gamle svigerfar, Anders Larsen, som døde på Trollsås 1837, 83 år gl.
''Inger Iversdatter'' 1833–57. Inger var fra Hagnes; hennes og familiens personalia, se [[Nordre Trollsås ]] (Bruk 2). D. på Ljøsterød 1871, 74 ½ år gl. Med til Ljøsterød hadde hun sine 4 sønner, hvorav de to, Jon (Johan) Anton og Ingebret, senere ble brukere på Ljøsterød (se ndfr.); om de to andre, Hans og Ivar, se under Trollsås. Inger pantsatte i 1833 bruket til Tron Larsen Trevland for 200 spd., i 1838 igjen til samme for 100 spd., og i 1847 til Søren Hansen Trevland for 120 spd. I 1857 overdro hun bruket til sønnene Jon Anton og Ingebret og tok selv føderåd.
''Jon Anton Olsen'' og ''Ingebret Olsen'' 1857–66. Jon Anton flyttet snart til Sandefjord, hvor han ble vognmann; det fortelles at han begynte med en karjol. Han solgte 1866 sin halvpart til broren Ingebret.
''Ingebret Olsen'' 1866-85. F. 1826 på [[Nordre Trollsås ]] (s.d.), d. 1885 på Ljøsterød. G. 1864 m. enken Karen Elisabet Pedersdatter, f. på Gjermundrød-eie 1815; hun hadde tidligere vært g. m. Ole Kristoffersen [[Gjelstad ]] (se d.g.). Ingebret og Karen Elisabet hadde ingen barn sammen, og barna med hennes tidligere mann var alle døde små. De opprettet 1866 gjensidig testamente, tgl. 1884. Ingebret drev bnr. 4 på [[Gjelstad ]] (s.d.) som underbruk; han solgte det 1873. Etter Ingebrets død solgte Karen Elisabet bruket i 1886 for kr. 4400 til
''Anders Anton Larsen'' 1886–97. F. på Hvitstein 1845 (sønn av Lars Mikkelsen), d. 1897. G. 1886 m. Marte Marie Helgesdatter fra Rismyr, f. 1863, d. 1953. Barn: 1. Maren, f. 1886, ugift. 2. Ivar, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 3. Karen, f. 1888, g. 1910 m. Søren Martin Nilsen Ljøsterød, f. 1873. 4. Laura, f. 1890, g. m. Mathias Skoli, ordfører i Hedrum. 5. Anders, f. 1892, d. 1971, kom til [[Liverød ]] (s.d.); ugift. 6. Magda, f. 1894, g, 1921 m. Asbjørn Horntvedt, Skjee, f. 1895. 7. Mathias, f. 1896, d. 1908 (druknet i Hagnes-elva). Anders Anton og hans bror Lars eide siden 1875 sammen en part i [[Liverød ]] (gnr. 124, bnr. 1, s.d.); i 1894 solgte Lars sin halvpart til Anders Anton. Den Liverød-parten har siden gått sammen med heromhandlede bnr. 4 på Ljøsterød og hatt samme eiere som dette. Enken Marte Marie fikk uskiftebevilling 1897 (tgl. 1917).
[[Fil:323.004.001.jpg|mini|Ljøsterød, bnr. 4 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Marte Marie Ljøsterød'' 1897–1917. Hun solgte Liverød- og Ljøsterødpartene i 1917 for tils. kr. 10 000 samt opphold og bruksrett, til sønnen
''Ivar Antonsen'' 1917–61. F. 1887, d. 1964. G. 1919 m. Karen Karlsdatter Østre Skorge, f. 1886. Barn: Magnhild, f. 1921, g. m. følgende eier. Hadde kommunale tillitsverv. Ivar solgte 1962 bruket for kr. 20 000 til svigersønnen
''Leif Gjelstad'' 1962 –. F. 1911, g. 1958 m. Magnhild Ljøsterød, f. 1921, datter av foregående bruker. Leif Gjelstad eier også et bruk på [[Gjelstad ]] (gnr. 122, bnr. 1, 3 og 4; s.d.).
Gnr. 123, bnr. 4 og gnr. 124, bnr. 1 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 125 mål skog, syd for innmarken, mest gran med noe furu og litt lauvskog. Inngjerdet hage med epletrær og noen bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk. Havn i kulturbeite i innmark.
'''Marknavn:''' Santihansrønningen, Hesterønningen.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og noen høns. '''Avling: ''' Hvete 400 kg, havre 1200 kg, poteter 5000 kg, noe rotfrukter.
==='''Bruksnr. 5'''===
