4 641
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Om skogen heter det i Larviksgrevens besiktelse av 1747 bl.a. at den for størstedelen består av «Bierge-skov», som er tollfuru, gran og bok, og i «Jord-Skoven mellum Biergene» er det bok, gran, or og bjerk. Bokeskogen er til dels fullvoksen og med god ettervekst, og ville kunne gi årlig 4 favne til «HrSchabets Brænde-Ved», men transporten til Larvik ville være for lang. Nærmeste vei med bokeveden er til Sandefjord, og dit er det 1 ¼ mil. Av kull ville det årlig kunne leveres 8 lester, «om Huusebygningstimmer til gaarden skal vere i behold –». Kullene leveres makeligst til Hagneshammeren, 1 fjerdings vei unna. __TOC__
ingen redigeringsforklaring
Navnet uttales ''jø'sstere'' og skrives 1625 Liusrød, 1662 Liustrød, 1701 Lystrød, 1747 Lysterøed, 1801 og 1865 Lystrød, 1888 og senere Ljøsterød. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må det sikkert komme av det gamle mannsnavnet ''Ljot'' og ''ruð'' «rydning».
'''Bålag:''' Bnr. 1 og 3: [[Gjelstad]] og de andre Ljøsterød-gårdene; bnr. 2: [[Trollsås]], Gjelstad og Ljøsterød; bnr. 4: Gjelstad og Mellom Trollsås; bnr. 5: Gjelstad, Mellom Trollsås, [[Kverner]] og Østre [[Hvitstein]]; bnr. 6: Gjelstad og Nordre og Mellom Trollsås.
'''Skylden.''' Ljøsterød var ødegård med gammel skyld 1 hud, som i 1667 ble omskrevet til 6 lispd. tunge; men skinn-skylden var i bruk igjen senere. 1838: 3 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 6 mark 75 øre.
{| class="wikitable"
4
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 5. *1888: 6. *1904: 6. *1950: 13.
'''Antall personer.'''
*1711: 3. *1801: 13. *1845: 23. *1865: 23. *1891: 27.
'''Andre opplysninger:'''
*1661: Skogen formedelst vådeild oppbrent.
*1667: Intet ryd-ningslandrydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til husbehov og noe kull.
*1803: Jordsmonnet er sand med stein, til dels noe myr. Tålelig havn, samt skog til brenne og gjerdefang.
*1865: De fleste av brukene har tilstrekkelig havn. Skog til husbehov; 3 av brukene kan dessuten årligårs selge skogsprodukter for tils. 13 spd.
Om ''skogen'' heter det i Larviksgrevens besiktelse av 1747 bl.a. at den for størstedelen består av «Bierge-skov», som er tollfuru, gran og bok, og i «Jord-Skoven mellum Biergene» er det bok, gran, or og bjerk. Bokeskogen er til dels fullvoksen og med god ettervekst, og ville kunne gi årlig 4 favne til «HrSchabets Brænde-Ved», men transporten til Larvik ville være for lang. Nærmeste vei med bokeveden er til Sandefjord, og dit er det 1 ¼ mil. Av kull ville det årlig kunne leveres 8 lester, «om Huusebygningstimmer til gaarden skal vere i behold –». Kullene leveres makeligst til Hagneshammeren, 1 fjerdings vei unna.
==Eiere==
Ljøsterød var selveierbruk til omkring 1650. Da hadde oppsitteren måttet pantsette gården til to Kodalsbønder, Ivar Olssøn Hvitstein og Ingebret Trevland. Den siste fikk snart helt ut eiendomsretten til hovedlodden (9 skinn), som han så i 1663 solgte til Torbjørn Nedre Holand. Torbjørn og hans arvinger rådde for bygslen i den følgende tid, og fra 1692 eide de ''hele'' gården. I 1720 eier og bruker de to oppsitterne hver sin halve del (6 skinn) av Ljøsterød; det er Peder Eriksen (svigersønn av Torbjørn) og Peder Hansen (sønnesønn av Torbjørn). Senere er Ljøsterøds oppsittere alltid selveiere. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Første oppsitter som finnes nevnt, er den ''Torbjørn'' som døde 1623 og må ha vært selveier.
Neste bruker er ''Knut'', som må være Torbjørns svigersønn; en tid synes han å ha hatt som medbruker en ''Peder'', som bodde her som gift mann i 1640-åra og døde 1651. Knut må ha hatt det stadig vanskeligere økonomisk. Ikke bare pantsetter han ca. 1654 gården, men griper også til ren fusk. Først pantsatte han nemlig 6 skinn til Ivar Olssøn Hvitstein og så deretter 9 skinn til Ingebret Trevland; men tilsammen blir dette mere mer enn gårdens skyldverdi (1 hud = 12 skinn), og til 3 skinn ble det på den måten to panthavere. Ingebret Trevland slo snart til seg eiendomsretten til de 9 skinn og fikk dermed bygselrett over hele gården. Ca. 1660 setter han inn nye folk her. Knut, som i sine siste år kalles «husmann», døde 1666, over 80 år gl.
Ingebret delte Ljøsterød mellom to leilendinger, ''Hans'' og ''Trygge Jørgenssønner''. Hans døde her i 1665, og Trygge måtte snart flytte vekk. Ingebret solgte nemlig i 1663 sin lodd (9 skinn) til Torbjørn Nedre Holand, som overdro Ljøsterød til en ny mann, Erik Simenssøn, som tidligere hadde vært sagmester ved Øvre Skoli.
I 1706 kjøpte Peder Eriksen av Hans Torbjørnsen Nedre Holand vel 4 skinn i Ljøsterød. Denne lodden solgte Peder 1714 til Peder Hansen (Vestre Skorge), en sønn av Hans Torbjørnsen, men kjøpte noen dager senere til gjengjeld 3 skinn av Hans' søster Anne Torbjørnsdatter (g. m. Peder Haugan i Stokke) og hennes sønn Ivar Pedersen. Sammen med hustruens medgift, 3 skinn, eide han da fortsatt halve Ljøsterød (6 skinn). Peder Hansen hadde nå fått åsetesrett, og Ljøsterød ble delt i to bruk (delingsforretning holdt 15/6 1715). Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.
===Bruk 1===
''Peder Hansen'' 1714–70. Visst f. på Torrestad, hvor faren Hans Torbjørnsen hadde et bruk en tid; d. på Ljøsterød 1770, 84 år gl. Før han kom hit, hadde han et par år sammen med faren drevet et bruk på [[Vestre Skorge ]] (s.d.). G. ca. 1713 m. Gunhild Helgesdatter Vestre Skorge, f. 1692, d. 1777. 8 barn, hvorav 4 døde små; datteren Helvig d. 1738, 20 år gl. Sønnen Helge, f. 1714, overtok bruket, se ndfr. Datteren Inger, f. 1722, nevnes 1765.
I åra 1728–32 verserte en ''odelssak'' på Ljøsterød. Peder Hansens bror Ivar Fevang påsto seg å ha odels- og åsetesrett sammen med broren Peder og ønsket å tilflytte gården til fortrengsel for Peder Eriksen. Peder Hansen hadde i 1714, da han kjøpte halve Ljøsterød, lånt 60 rdl. av sin morbror Helge Trulsen Haugan i Stokke mot pant i gården. Denne panterett hadde Helge i 1727 transportert til Ivar Fevang. Denne mente nå at han dermed også hadde odels- og åsetesrett framfor Peder Eriksen. Ved første gangs avgjørelse i 1729 mistet sistnevnte bruksretten til Ljøsterød, men den gamle mann (nå ca. 90 år gl.) skulle få opphold på gården resten av levetiden. I 1731 reiste imidlertid Søren Pedersen Lefsrød og Lars Pedersen Skoli på vegne av sin gamle far Peder Eriksen motsøksmål for å få omstøtt dommen av 1729. Dette førte fram, dommen ble kjent ugyldig. Peder Eriksens barn fantes nærmere odels- og åsetesberettiget enn motparten, deres søskenbarn Ivar og Peder Hanssønner. Det var, heter det, helt uberettiget av Ivar å gå til denne prosess, han eide dessuten gården Nordre Fevang, så han var ikke husvill! Ivar måtte også betale saksomkostningene, 16 rdl.
Om en vidløftig ''skogdeletvist'' mellom Ljøsterød og Gjelstad i åra 1716–32, se under Gjelstad. I 1734 kom det til en ny tvist om skogdelet. Simen Pedersen Lefsrød, sønn av Peder Eriksen Ljøsterød, og Karen Kristensdatter (enke etter Simens bror Lars Pedersen Skoli) anklaget Peder Hansen Ljøsterød og Hans Olsen Liverød for å ha «falt inn i citantenes halve part tildelte skog og jord av gården Ljøsterød, bemektiget seg citantenes kullebund og med kulleved fordervet citantenes eng». Ved åstedsbefaring ble påvist at det var kjørt fram ca. 170 lass kullved, taksert til 4 sk. lasset. Det ble ført vitner for tidligere deleoppgang. Peder Hansen ble delvis frifunnet. Det ble ikke bevist at han hadde hugget i saksøkernes skog, og da han hadde felles febeite med de andre, har han «som en enfoldig mann trodd å kunne henlegge kullebunden i de andres skog». Men han må kjøre veden bort innen 15 dager, betale erstatning for skaden på enga og bøte 1 rdl. til Hedrum sogns sengeliggende fattige. Som skadeforvolder må Peder endelig betale 10 rdl. i omkostninger til saksøkerne.
Peder Hansen døde 1770, og enken Gunhild overdro året etter bruket for 300 rdl. til sønnen
''Abraham Helgesen'' 1776–91. F. 1738. Før han overtok Ljøsterød-bruket, hadde han et par år eid et bruk på Gjelstad. Var visst ugift. Han solgte 1793 Ljøsterødbruket til Anders Larsen, kjøpte s.å. et bruk på Øvre Løkje i Skjee og flyttet vekk; av Løkje-bruket solgte han halvparten året etter og resten i 1803.
''Anders Larsen'' 1793–1805. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1783 m. enken etter Ellef Knutsen på nabobruket (se Bruk 2), Signe Gundersdatter, f. 1739, d. 1807. Ingen barn sammen, men Signe hadde med sin første mann bl. a. datteren Kristine, f. 1764, som i sitt første ekteskap, med Ole Justsen Hvitstein, hadde datteren Marte. Anders Larsen og Marte ble i 1811 hovedpersoner i en meget dramatisk rettssak. Anders, som nå var enkemann, hadde i 1811 med Marte fått en datter, Sibille. Presten meldte saken til amtet, og de ble tiltalt for blodskam, på grunnlag av lovens (Christian V's) 3. bok, 18. kap., 9. art., hvor det heter: «En Mand maa ikke have sin Hustrues Slægt, eller Hustruen hendes Mands Slægt, i andet eller tredie Leed, efter Manden eller Hustruen er død fra hinanden –». Etter en rekke rettsmøter hos sorenskriveren i Larvik ble dommen slik: «De skal miste sin hals, hodene settes på stake, og kroppene kastes på en ild og oppbrennes. Hver har forbrutt sin hovedlodd til kongen, om de eier noe. Dessuten bør de betale forsvareren (Hoppe) 60 rdl.» De domfelte anket dommen. Oberbirkerettens protokoll, hvor ankebehandlingen må ha vært inntatt, er dessverre forsvunnet, men Anders og Marte må være blitt benådet, for på et tingmøte i 1825 lot Anders sin datter Sibille lyse i kull og kjønn. Hun ble siden g. m. 1) Jakob Olsen Nordre Trollsås, 2) Kristoffer Kristoffersen Tronka, og døde på Trollsås 1892. Moren Marte Olsdatiter Olsdatter var død alt i 1817, 30 år gl.
Anders Larsen, som altså i 1783 var blitt g. m. enken på nabobruket, hadde snart etter overtatt dette (se Bruk 2) og lånte i den anledning 1786 150 rdl. av Daniel Larsen Bjørndal. Han solgte 1799 Bruk 2 til Nils Justsen; eide altså i åra 1793–99 begge bruk.
Heromhandlede Bruk 1 overdro Anders 1805, sammen med 1/6 i Hvitstein-saga, for 700 rdl. til sin stedatter Karis mann Simen Kristoffersen. Men selv blir han nok fortsatt boende her, og ved brukets deling 1813 får Anders kjøpt den ene halvpart (se bnr. 4).
''Simen Kristoffersen'' 1805–11. Kom senere til Nordre Trollsås; mere mer om ham under denne gård. Simen solgte 1811 bruket samt 1/6 i Hvitsteinsaga for 800 rdl. til ''Ellef Olsen'', som 2 år senere delte det i to, beholdt halvparten (3 skinn) selv (se bnr. 1) og solgte resten (3 skinn) til ovenomtalte Anders Larsen (se bnr. 4).
===Bruk 2===
''Peder Eriksen'' 1714–32, fortsetter som bruker og eier av sin halvdel. Hustruen Kari Torbjørnsdatter, som var f. 1643, døde 1726; boet sto da i netto 26 rdl.; en kakkelovn i stuen verdsattes til 5 rdl., og de hadde 2 kuer og 1 sau. Det gikk nedover økonomisk for Peder på hans eldre dager; da han døde 1732, over 80 år gl., var boet fallitt. En odelssak med hans kones slektninger i åra 1729–32 gikk ham først imot, men ga ham til slutt oppreisning (se Bruk 1, under Peder Hansen). Etterat Etter at arvingene hadde hatt bruket et par år, gikk det i 1735 over til første odelsberettigede,
''Gunder Kristoffersen'' 1735–46. Var sønn av Peders eldste, nå avdøde sønn Kristoffer Pedersen på Bø i Sandar. F. 1713, d. 1794. G. 1. gang m. Kari Hansdatter Gunnerød i Hedrum. 4 barn på Ljøsterød: 1. Signe, f. 1739, g. 1) m. nedennevnte bruker Ellef Knutsen, 2) m. Anders Larsen på nabobruket (se Bruk 1). 2. Mari, f. 1741. 3. Dorte, f. 1743. 4. Barbro, f. 1745. I 1746 solgte Gunder Ljøsterød-bruket til Jan Halvorsen, kjøpte s.å. en part av Bettum i Skjee og flyttet dit. På Bettum fikk de 4 barn til. Etter Karis død ble Gunder g. 2. gang 1771 med Jens Andersens Gjeins enke Barbro Nilsdatter fra Ådnestua, f. 1731, d. 1805 hos sønnen Abraham Jensen på Vestre Gallis. Gunder døde her på Ljøsterød, hvor dattera Signe var blitt brukerkone (se nedenfor). Se mer om Gunder og hans familie i L. Berg, Stokke, s. 492.
''Jan Halvorsen'' 1746–63. Sønn av Halvor Sørensen Skaret i Hedrum; d. på Trollsås 1803, 88 år gl. Var på Ljøsterød til 1763, da han solgte bruket for 250 rdl. til Ellef Knutsen Bettum; like etter kjøpte han et bruk på [[Nordre Trollsås ]] (s.d.) og flyttet dit. G. 1. gang m. Anne, datter av sagmester på Øvre Skoli Lars Pedersen. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kari, f. 1749. 2. Berte, f. 1752. 3. Lars, f. 1755, hadde en tid et bruk på [[Nordre Trollsås ]] (s.d.). Anne døde 1759, 42 år gl. Jan ektet 2. gang Margrete Torsdatter fra Hagnes, d. 1809 på Trollsås, 72 år gl. Med henne fikk han også 4 barn: 4. Andreas, f. 1762. 5. Peder, f. 1765, overtok etter faren på Nordre Trollsås (s.d.). 6. Anne Tonette, f. 1768, g. 1798 m. Kornelius Petersen fra Mo i Sandar. 7. Tore, f. 1771, overtok etter broren Peder på [[Nordre Trollsås ]] (s.d.).
''Ellef Knutsen'' 1764–82. Kom fra Bettum i Skjee. D. 1782, 43 år gl. G. m. Signe, datter av ovennevnte bruker Gunder Kristoffersen; hun var f. 1739, d. 1807. 9 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristine, f. 1764, g. 1784 m. Ole Justsen Hvitstein, som først kom til Nordre Trollsås (s.d.), dernest til Ljøsterød og så til [[Liverød ]] (nærmere om ham og familien, se under sistnevnte gård). 2. Kari, f. 1771, g. m. Simen Kristoffersen Nordre Trollsås (s.d.). Ved skiftet etter Ellef sto boet i netto 101 rdl. Enken Signe giftet seg igjen året etter Ellefs død med
''Anders Larsen'' 1783–99. Han ble i 1793 også eier av nabobruket (Bruk 1); nærmere om Anders og hans familie, se under dette. Heromhandlede bruk selger han i 1799 for 810 rdl. til
[[Fil:123.Brukere Ljosterod-grenda.jpg|thumb|left|Ljøsterød-grenda]]
''Nils Justsen'' 1799–1815. D. 1815, 46 år gl. Hadde tidligere vært på Hotvedt i Andebu og i Pisserød. G. 1. gang m. Mari Kristensdatter Hotvedt, d. 1809, 40 år gl. 8 barn med Mari, hvorav 6 levde opp: 1. Idde, f.og d. 1794. 2. Johannes, f. 1795, ble bruker på Ljøsterød (se ndfr., bnr. 6). 3. Berte Andrea, f. 1797, g. 1829 m. Mathias Mikkelsen Hvitstein. 4. Barbro, f. 1799, g. 1833 m. Morten Johannessen Hvitstein. 5. Kristine, f. 1801. 6. Kristen, f. 1803. 7. Sibille, f. 1806, g. m. Halvor Iversen Nomme og d. der 1896. 8. Anders, f. 1808, d. 1809. Ved skiftet etter Mari i 1809 sto boet netto i 119 rdl., og besetningen var på 3 kuer, 1 sau og 1 svin. Nils ektet 2. gang i 1810 Mari Amundsdatter fra Myre i Høyjord, f. 1779, d. 1853. 3 barn med henne: 9. Elen Marie, f. 1811, g. 1830 m. Kristoffer Jonsen Kurød under Mørk i Hedrum. 10. Johan Kristian, f. 1813, ble bruker på Ljøsterød (se ndfr., bnr. 5). 11. Anders, f. 1815, g. 1845 m. Hella Andrea Mortensdatter Hvitstein og kom til denne gård. Nils må ha drevet godt, for ved skiftet etter hans død 1815 er besetningen økt til i 1 hest, 5 kuer, 1 ungdyr og 14 sauer, og boet viste en betydelig netto. Gården gikk nå over til arvingene. Enken Mari giftet seg igjen 1818 med Nils Hansen Lingelem i Sandar, men året etter kom hun hjem igjen; de ble imidlertid ikke skilt, men bodde visstnok hver på sitt sted. I 1825 ble gården delt likt mellom Nils Justsens eldste sønn Johannes og Nils' enke Mari Amundsdatter. Se videre henholdsvis bnr. 6 og bnr. 5.
==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 1,21)===
