''Mønnerød'' (''Kvernene'') ble antagelig drevet som underbruk under Skoli til slutten av 1600-tallet, men fra da av og fram til 1839, da Mønnerød ble selveierbruk, var beboerne husmenn under Skoli. Til dels var de samtidig sagmestere eller møllere ved Øvre Skoli-brukene. Sagmester ''Lars Hansen'' «Skoli-eie» nevnes som husmann i 1700, da han får sønnen Nils; kom siden til Nordre Trollsås. Litt senere finner vi på Mønnerød-plassen ''Tarald'' møller; får 1705 datteren Gunhild, og 1707 datteren Eli. ''Mads Hansen'', som i 1714 er møller ved Øvre Skoli, kalles 1720 husmann; var deretter husmann på Nordre Trollsås, hvor han døde 1741. Etter Mads finner vi 1721 og senere som husmann ''Lars Pedersen'', f. 1684 på Ljøsterød; han kalles både møller og sagmester, g. m. Kari Kristensdatter. Lars og Karis barn: Erik, f. 1721; Kristen, f. 1724; Kari, f. 1726; Anne, g. m. Jan Halvorsen Ljøsterød. Lars d. ca. 1733; enken Kari giftet seg 2. gang m. ''Anders Jonsen'', mesterhammersmedsvenn ved Hagnes nye stangjernhammer. Kari og han hadde ingen barn sammen. Kari d. 1747, 63 år gl. Ved skiftet etter henne sto boet i netto ca. 93 rdl.; blant løsøret nevnes 1 par sølvspenner, 3 sølvringer, 1 stor jernkakkelovn, hele 9 bøker samt en blåmalt beslagen kirkeslede med beslagne skrin, taksert til 8 rdl. Av husdyr var det 3 kuer, 1 ungdyr, 4 sauer og 1 saubukk. Altså relativt velstående husmannsfolk.
Enkemannen Anders ektet 1749 Barbro Pedersdatter fra Ljøsterød, f. 1724, d. 1790. Anders d. 1772, 72 år gl.; ved skiftet balanserte boet såvidt. Av 7 barn vokste 4 opp: 1. Ivar, f. 1751, ble husmann etter faren (se ndfr.). 2. Gunhild, f. 1757. 3. Hans, f. 1759, d. Ved ved drukning 1775. 4. Kari, f. 1762. Enken Barbro overlot 1777 bygslingen av plassen til sønnen ''Ivar Andersen'', f. 1751, d. 1814. G. 1778 m. Massi Ellefsdatter, d. 1826, 73 år gl. 2 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1782, ble husmann etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1788, snekker, g. 1817 m. Karen Anne Olsdatter Reppeskål; etter noen år i Hedrum bodde de 1820–25 i Mønnerød, hvor de fikk barna Gunhild, Anders og Maren Andrea. I 1826 kjøpte Hans en part (Ula) under [[Hvitstein ]] (bnr. 16), ytterligere personalia, se under sistnevnte gård. Broren ''Anders Iversen'', f. 1782, d. 1848, overtok plassen 1815. G. m. Anne Margrete Andersdatter, d. 1864, 80 år gl. Barn: 1. Hans, f. ca. 1809, overtok bruket som selveier 1839. 2. Anders, f. 1812. 3. Ivar, f. 1816, flyttet 1837 til Nes i Sandar. 4. Anne Katrine, f. 1822. Anders og Anne Margrete fikk opphold i 1839, da sønnen Hans kjøpte bruket av F. W. Treschow. Om Mønnerød som selveierbruk, se bnr. 5.
Også på ''Nedre Skoli'' var det lenge husmenn. Første gang vi har funnet husmannsfolk nevnt her er i 1734. Da er ''Ingeborg Torsdatter'' Nedre Skoli-''ejeeie'' vitne i en rettsak; hun er 76 år, f. i Sandfossen under Fjære og er datter av Tore Kristensen på Gjelstad.
På plassen ''Solli'' bodde fra 1730-tallet ''Kristen Olsen'', f. ca. 1680, d. 1750, g. m. Johanne Henriksdatter, f. ca. 1692, d. 1762. Johanne vitnet i en rettssak i 1735. Deres barn var: 1. Ole, f. ca. 1732, se nedenfor. 2. Henrik, f. 1734, g. 1766 m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løke i Skjee, f. ca. 1723, enke etter Anders Toresen på Vestre Gallis. Henrik døde her i 1776, og Helvig flyttet til sønnen på Vestre Gallis og døde der 1783. 3. Hans, f. 1738, konfirmert 1755, men kjennes ikke senere.
''Ole Kristensen'', f. ca. 1732, d. 1793, var husmann etter foreldrene. G. 1776 m. Mari Mikkelsdatter fra Haughem i Sandar, f. 1742, d. 1793. Barn: 1. Johanne, f. 1780. 2. Anne, f. 1786. Begge var 1801 i tjeneste hos Mikkel Olsen på Hvitstein.
Ole Kristensen er vel blitt etterfulgt av ''Ole Andersen'', som står oppført som husmann i 180r1801, men siden overtar et leilendingsbruk på Skoli (se ovfr.). Senere finnes ikke husmenn nevnt på Skoli.
På husmannsplassen ''Moholt'' under Nedre Skoli finner vi ca. 1740 ''Jan Jakobsen'', en bror av Skoli-leilendingen Abraham Jakobsen (se ovfr.). Jan var f. 1699, g. 1742 m. Kari Helgesdatter, f. 1695, hvis far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge (kommet fra Brekke). Jan døde imidlertid samme året, 1742. Han hadde nok bodd noen tid i Moholt, for det heter i skiftet: «Stervboets hus har avdøde oppbygget her på plassen: en stue med en jernkakkelovn i, en lade og et fehus – vurdert for 5 rdl. («foruden» kakkelovnen, som ble solgt ved auksjon, som løsøret forøvrig)». Boets netto var ca. 28 rdl.