Endringer

'''Navnet''' uttales ''sko'li'' og skrives 1339 Skordin, 1420 Skardine, 1553 Skordhen, 1664 Scholen, 1723 og 1801 Scholie, 1838 og 1865 Skolid, 1888 og senere Skoli. Den opprinnelige form har vært ''Skorðvin'' (''Skorðin'') av ''skarð'' «skar» og ''vin'' «engslette»; navnet betyr da omtrent «gården som ligger på sletta ved skaret». Skriveformen Skolid (med ''d'' tilslutt) er altså feilaktig, da navnet ingenting har med ordet ''lið'' «li» å gjøre. Under en åstedssak i 1706 ble Peder Ljøsterød spurt om uttalen av gårdsnavnet, som da ble skrevet Skorden. Han svarte at han bare hadde hørt ''Skoli'' og kjente ikke uttalen «Skorden».

'''Bålag:''' [[Gjelstad]], Sandfossen, Hagnes, Holmen.

*1838: 3. *1888: 5. *1904: 5. *1950: 16.

*1711: 6. *1801: 17. *1845: 15. *1891: 10.

__TOC__  

På den måten gikk altså Skoli over til ''Jernskjeggene'' på Fritsø (Fresje); det må ha vært i 1570-åra (Peder Iverssøn Jernskjegg levde fra 1551 til 1616). I 1580 ser vi at Skoli tilhører Peder Jernskjeggs søster, jomfru ''Ulvhild Iversdatter'' på ''Melau''; om henne forteller Lorens Berg: «Hun søker rettens hjelp til å nekte bøndene å fløte over dammen og erhverver dom for at «ingen heretter må la slippe eller løpe noe tømmer eller last utover dammen ved Skoli, som hitinntil av Hagnes' besidder skjedd er». Derimot tilpliktes jomfru Ulvhild å «holde flomglugge på sin øvre dam, så at fiskene kan gange opp til dem som ovenfor bor». Men bøndene synes ikke å ha respektert denne tingdom, som fratok dem deres visstnok eldgamle fløtningsrett, og i 1598 utvirker jomfru Ulvhild en ny dom, rettet mot Harald og Albret Hagnes, Søren Reppeskål og Jørgen Sti. I denheter den heter det: «------det sagtømmer, sagbord, sperrer eller bjelker som nu forgangen høst er sluppet og heretter slippes, er forbrudt til jomfru Ulvhild Iversdatter til Melau og hennes etterkommere». De ulydige skal «dertilmed bøte for vold, landnåm og damrov».»

I åra 1703–14, etter morens død, solgte noen av Christian Dops arvinger ''Øvre Skoli'' sag- og kvernebruk med foss og dammer samt ødegården Mønnerød til lensmann ''Jørgen Jørgensen Mellich'' i Sandar for tils. 624 rdl. Imidlertid reiste Dops eldste sønn, sogneprest i Vågå , Willum Dop, i 1714 odelssak, idet han hevdet at de øvrige arvinger hadde solgt godset uten hans vitende. Han vant saken og ble tilkjent godset mot å betale 404 rdl. + 200 rdl. for foretatte forbedringer. Men Willum Dop klarte ikke å innløse. I 1716 døde Mellich, og hans eneste sønn, ''Jørgen Jørgensen Mellich d.y.'' var da bare spebarnet. Sorenskriver ''Paul Christophersen'', som bestyrte boet, hadde lånt Willum Dop penger uten å få oppgjør og slo på den måten til seg halve Øvre Skoli med Mønnerød (uberettiget, mente Mellichs arvinger), mens unge Mellich ble ved resten.

29/6 1702 var, i forbindelse med oppgjøret i boet etter avdøde Maren Dop, lagretten forsamlet på ødegården Mønnerød «til den ende å ta samme ødegård med dets underliggende Øvre Skoli sag- og kvernebruk i syngransking og besiktelse, og endelig deretter anslå dets verdi».  På Mønnerød ødegård befantes en gammel nedråtnet ''lade'', til ingen ting brukelig. Nede ved elven en ''sagstue'' med tvende skorstener; det nederste omverv ganske underråtnet og taket for det meste forfallent. Et nytt ''fjøs'' av 4 laft med 6 båsrom; der er mangler ved taket, som ikke er tekket. ''Tvende gamle lader'' er ganske forfalne og ingen mann tjenlige. Videre befantes en ''sagbygning'' med sin løpende redskap: tvende tapper, tvende utslitte sagblad, tvende hengsler, tvende «skuvere» med behørige hjuljern, en avslitt kabeltrosse, 5 haker m.m. ''Dammen'' til samme sag er noenlunde brukelig, men er dog bare av grantømmer.  Det øvre ''kvernhus'' er gammelt og noe brøstfeldig. Deri opplagt kvern; oversteinen er 4 ¾ tommer tykk, i bredden fra øyet 1 fot 2 ½ tomme; videre to gamle ubrukelige kvernsteiner, en teine, en melkiste og en liten ditto slagen til veggen, 5 kvernehaker, et «bussejern» og en last segler. Det ''nedre kvernhuset'' er ganske og aldeles forfallent. Deri to par gamle istykkerslåtte kvernsteiner, en teine og en melkiste. I samme hus et annet par noenlunde brukelige kvernsteiner med redskap samt teine og melkiste. ''Dam'' og ''renner'' til samme hus er skrøpelige, men kan vel til nød brukes et par år.  ''Dammen for hele bruket'' øverst i elven kan, hvis den blir vedlikeholdt, brukes enda noen år.  Lagretten fant at Mønnerød ødegård med Øvre Skoli bruk, bestående av en sag, tvende kvernhuser med tre par kverner «ikke kunne takseres høyere enn til ''500 riksdaler''». (Tross alt en anselig verdi!) 15/1 1734 holdes ekstrarett med besiktelse av Øvre Skoli sag- og kvernebruk på Mønnerød grunn. Prokurator Ole Wulf, Melsom, hadde på vegne av Jørgen Jørgensen Mellich d. y. stevnet sorenskriver Paul Christophersen, til Øvre Skoli bruk, som denne hadde brukt i 17 år etter rekvirentens far, avdøde lensmann Mellich, for å få fastslått om bruket var blitt forbedret eller forverret i denne tid. Sorenskriveren og Mellich d. y. eide en halvdel hver. Retten ønsket opplyst hvilken hjemmel sorenskriveren hadde, men dennes fullmektig, herr Warde, mente seg ikke forpliktet til å fremlegge skjøte (!). Øvre Skoli sag, som skulle ha 2400 bords årlig kvantum, fantes å være i god stand. Den hadde grantømmer i reisningen, men underlag av furu, og var nyoppbygd for noen få år siden. Sagredskapen: underhjul, kamhjul, sledegang med en jerntrosse til, ladestolper, saggrind, krumtapp, baktapper m.v., var i god stand; sagbladet noe slitt, men brukelig. Brygger, velte og rennedammer i forsvarlig stand. ''Det øvre kvernebruk'', sydøst for saga, var av grantømmer med bordtak og i god stand: to par kverner, den innerste i god stand, men steinene til den ytterste eller første kvern er litt mere enn halvslitt. Demningen til disse kverner er i god stand, men begge rennene noe brøstfeldige. Utenfor lå to par kvernsteiner. ''Det nedre kvernhus'' vesten- og nedenfor saga er gammelt og ubrukelig. Vannet står på den annen stokk nedenunder lurstokkene som kvernsteinene burde ligget på, men disse manglet. Dammen var ikke å se p.g.a. vannets høyde, da Hagnes sag ligger like nedenfor. ''Den nye kvernstue'' er av grantømmer med bordtak, bestående av 4 laft med en baker-ovn i med skorstein. I kammerset står en liten vindkakkelovn av jern av hel støpning med muret pipe til. Det er to karmer vinduer og en tilbygd svale med en liten avdelt bod. Alt i god stand. Hertil ''lade'' med ''låve'', ''fjøs'' og et lite ''grisehus''. Dessuten en gammel og ubrukelig kvernstue. Som vi ser, later situasjonen til å være betydelig bedret siden besiktelsen i 1702, og fullmektigen understreket da også de store utgifter sorenskriveren hadde hatt til reparasjoner, nybygg og nyanskaffelser. Tre nye sagblad var innkjøpt for 5 rdl. stykket, og lite var skåret p.g.a. vanskeligheter med å skaffe nok tømmer. Den nyanskaffede jerntrossen kostet 8 rdl. (før hadde man brukt en gammel tautrosse). På det øvre kvernhus hadde sorenskriveren hatt reparasjoner og betalt 15 rdl. for et par nye kvernsteiner, kjøpt av Lars Berge på Herre-Unneberg, og 24 rdl. for det annet par, kjøpt av Abraham Bøckman i Larvik. Sorenskriveren hadde i sin tid også utført reparasjoner på det nedre bruk, men når Goksjø var stort, sto vannet over hjulet, og han hadde derfor ikke drevet bruket, da det også var lite behov for å male deromkring. Men han var blitt enig med Hagnes' eiere og fått bygge det nye kvernehuset tvers over for det øvre kvernehuset. Og sorenskriveren hadde også i alle 17 år betalt skatt av Mønnerød.

15/1 1734 holdes ekstrarett med besiktelse av Øvre Skoli sag- og kvernebruk på Mønnerød grunn. Prokurator Ole Wulf, Melsom, hadde på vegne av Jørgen Jørgensen Mellich d. y. stevnet sorenskriver Paul Christophersen, til Øvre Skoli bruk, som denne hadde brukt i 17 år etter rekvirentens far, avdøde lensmann Mellich, for å få fastslått om bruket var blitt forbedret eller forverret i denne tid. Sorenskriveren og Mellich d. y. eide en halvdel hver. Retten ønsket opplyst hvilken hjemmel sorenskriveren hadde, men dennes fullmektig, herr Warde, mente seg ikke forpliktet til å fremlegge skjøte (!). Øvre Skoli sag, som skulle ha 2400 bords årlig kvantum, fantes å være i god stand. Den hadde grantømmer i reisningen, men underlag av furu, og var nyoppbygd for noen få år siden. Sagredskapen: underhjul, kamhjul, sledegang med en jerntrosse til, ladestolper, saggrind, krumtapp, baktapper m.v., var i god stand; sagbladet noe slitt, men brukelig. Brygger, velte og rennedammer i forsvarlig stand. ''Det øvre kvernebruk'', sydøst for saga, var av grantømmer med bordtak og i god stand: to par kverner, den innerste i god stand, men steinene til den ytterste eller første kvern er litt mere enn halvslitt. Demningen til disse kverner er i god stand, men begge rennene noe brøstfeldige. Utenfor lå to par kvernsteiner. ''Det nedre kvernhus'' vesten- og nedenfor saga er gammelt og ubrukelig. Vannet står på den annen stokk nedenunder lurstokkene som kvernsteinene burde ligget på, men disse manglet. Dammen var ikke å se p.g.a. vannets høyde, da Hagnes sag ligger like nedenfor. ''Den nye kvernstue'' er av grantømmer med bordtak, bestående av 4 laft med en baker-ovn i med skorstein. I kammerset står en liten vindkakkelovn av jern av hel støpning med muret pipe til. Det er to karmer vinduer og en tilbygd svale med en liten avdelt bod. Alt i god stand. Hertil ''lade'' med ''låve'', ''fjøs'' og et lite ''grisehus''. Dessuten en gammel og ubrukelig kvernstue. Som vi ser, later situasjonen til å være betydelig bedret siden besiktelsen i 1702, og fullmektigen understreket da også de store utgifter sorenskriveren hadde hatt til reparasjoner, nybygg og nyanskaffelser. Tre nye sagblad var innkjøpt for 5 rdl. stykket, og lite var skåret p.g.a. vanskeligheter med å skaffe nok tømmer. Den nyanskaffede jerntrossen kostet 8 rdl. (før hadde man brukt en gammel tautrosse). På det øvre kvernhus hadde sorenskriveren hatt reparasjoner og betalt 15 rdl. for et par nye kvernsteiner, kjøpt av Lars Berge på Herre-Unneberg, og 24 rdl. for det annet par, kjøpt av Abraham Bøckman i Larvik. Sorenskriveren hadde i sin tid også utført reparasjoner på det nedre bruk, men når Goksjø var stort, sto vannet over hjulet, og han hadde derfor ikke drevet bruket, da det også var lite behov for å male deromkring. Men han var blitt enig med Hagnes' eiere og fått bygge det nye kvernehuset tvers over for det øvre kvernehuset. Og sorenskriveren hadde også i alle 17 år betalt skatt av Mønnerød. Mellichs fullmektig, herr Wulf, hevdet at Skoli-bruket i den avdøde lensmanns tid hadde vært et av de beste bruk i hele distriktet, men nå bare i forsvarlig stand. Det nedre kvernehuset burde kunne brukes når det var lite vann og andre kverner sto. Jørgen Mellich d. y. kunne tiltre halvparten av bruket under kurators tilsyn. – Saken ble utsatt i 6 uker.

I nytt tingmøte 26/2 1734 ble resultatet følgende: Partene enedes om at Jørgen Mellich alene skulle benytte det øvre kvernebruk inntil Paul Christophersen fikk satt det nedre i stand. For øvrig fikk partene foreta nye stevninger, hvis det oppsto tvistemål.

I 1706 stevnet Rasmus Hagnes Øvre Skolis eiere Anders Dop og Jørgen Mellich og klaget over at Øvre Skoli-dammen demte på Hagnesenga ovenfor; videre får han ødelagt ålefiskeriet på søndre side av dammen og han kan ikke bruke dammen p.g.a. kvernebruket ovenfor. På eiernes vegne svarte møller Tarald Kristensen at dammen ved det øvre bruket ikke var høyere enn før, det var 3 flomglugger mot før 2, og åle-bruket var ikke annerledes enn tidligere. I åra 1706–07 var det en vidløftig rettstvist om ''delet mellom Øvre og Nedre Skoli'', idet Øvre Skolis og Mønnerøds eiere Anders Dop og Jørgen Mellich hevdet at oppsitteren på Nedre Skoli, Jakob Jansen, hadde hugget skog til kulleved på Mønnerød ødegards eie. Det gjaldt et skogstykke fra Siljustreket og vestover. Det ble ført en lang rekke vitner, men de fleste hevdet at Jakob måtte ha vært i sin fulle rett, idet også hans forgjengere hadde hugget uten innsigelse på det omtvistede område. I dommen (7/5 1707) fant retten at det skogstykket det gjaldt tilhørte Nedre Skoli, og delet mellom Øvre og Nedre Skoli skulle gå fra Siljustreket over Hanekne, Ljøsterødsteinen og derfra vestover til Svartoa. Det takserte åvirke tilfalt Jakob Nedre Skoli og Dop og Mellich måtte betale 60 rdl. i omkostninger.

Sommeren 1714 I åra 1706–07 var det igjen en åstedssak på Nedre Skoli. Det var tvist vidløftig rettstvist om et ''stykke jord eller engerydning vest for Svartoadelet mellom Øvre og Nedre Skoli'' (bl. a. ble Dyrsbekk angitt som grense mot syd), som idet Øvre Skolis og Mønnerøds eiere Anders Dop og Jørgen Mellich hevdet at oppsitteren på Nedre Skolis oppsitter Skoli, Jakob Jansen skulle urettmessig ha tilegnet seg, ifølge påstand av fhv. hammermester ved Hagnes, Just Andersen Schiøller. Denne hadde brukt jordstykket da han for 14 år siden bodde hugget skog til kulleved på Skoli Mønnerød ødegards eie. Det gjaldt et skogstykke fra Siljustreket og brukte det nå igjen under Gåsholt som oppsitter på denne gårdvestover. Vitnene var imidlertid nokså samstemmige om Det ble ført en lang rekke vitner, men de fleste hevdet at Tolf Gåsholt Jakob måtte ha vært i sin tid hadde gitt Torbjørn Skoli lov til å rydde denne engen til hestehagefulle rett, og siden idet også hans forgjengere hadde Skolis oppsittere jevnlig brukt dette jordstykket, selvom det undertiden hadde vært noe krangel om hugget uten innsigelse på detomtvistede område. Dommen I dommen (117/8 17145 1707) lød på fant retten at jordstykket skulle tilfalle det skogstykket det gjaldt tilhørte Nedre Skoli, som hadde fått hevd på detog delet mellom Øvre og Nedre Skoli skulle gå fra Siljustreket over Hanekne, da atkomster mangletLjøsterødsteinen og derfra vestover til Svartoa. Det takserte åvirke tilfalt Jakob Jansen fikk 20 Nedre Skoli og Dop og Mellich måtte betale 60 rdl. i saksomkostningeromkostninger.

Sommeren 1714 var det igjen en åstedssak på Nedre Skoli. Det var tvist om et ''stykke jord eller engerydning vest for Svartoa'' (bl. a. ble Dyrsbekk angitt som grense mot syd), som Nedre Skolis oppsitter Jakob Jansen skulle urettmessig ha tilegnet seg, ifølge påstand av fhv. hammermester ved Hagnes, Just Andersen Schiøller. Denne hadde brukt jordstykket da han for 14 år siden bodde på Skoli og brukte det nå igjen under Gåsholt som oppsitter på denne gård. Vitnene var imidlertid nokså samstemmige om at Tolf Gåsholt i sin tid hadde gitt Torbjørn Skoli lov til å rydde denne engen til hestehage, og siden hadde Skolis oppsittere jevnlig brukt dette jordstykket, selvom det undertiden hadde vært noe krangel om det. Dommen (11/8 1714) lød på at jordstykket skulle tilfalle Nedre Skoli, som hadde fått hevd på det, da atkomster manglet. Jakob Jansen fikk 20 rdl. i saksomkostninger. Schiøller forfulgte imidlertid saken og vant ved høyere rett det følgende år (12/7 1715). Retten fant, på grunnlag av vitneprov at rydningen måtte tilhøre gården Gåsholt. Jakob Jansen måtte ut med 12 rdl. i omkostninger til Schiøller.

''Mathis Mikkelsen'' 1774–1836. F. ca. 1749 på Haughem i Sandar, d. 1836, 87 år gl. Eide ¼ i Haughem; overlot halvdelen av dette til sin svoger Abraham Helgesen, og ville bruke resten som underbruk under Skoli til for for én hest, da han måtte holde 2 hester på grunn av kjøring til Hagnesverket; solgte dog Haughem-parten i 1776. G. 1774 m. forrige brukers enke, Margreta Hansdatter (se ovfr.). Mathis og Margreta fikk 10 barn sammen, men bare 5 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1775, g. 1816 m. smedsvenn Jan Pettersen, Hagnes jernverk. 2. Mikkel, f. 1779, g. 1807 m. enken Anne Andersdatter fra Rød i Hedrum; han døde i krigen. 3. Mari, f. 1782, d. 1857; g. 1809 m. fullmektig ved Hagnes-verket Kristian Tolstrup, d. 1830. 4. Hans, f. 1789, leilending på Skoli, se ndfr. 5. Jakob, f. 1795, kom til [[Gjelstad ]] (s.d.). Mathis ble g. 2. gang 1803 m. Mari Nilsdatter fra Søndre Slettingdalen og fikk med henne 2 barn: 6. Mikkel, f. 1809. 7. Anne Margrete, f. 1819, ble gift til Tutvedt i Hedrum. Mathis kjøpte i 1776 halve Gjelstad (s.d.) for 130 rdl. Han sto seg godt; ved skiftet etter hans første hustru i 1800 ble boet satt til netto 278 rdl., og ved skiftet etter ham selv i 1836 til netto 453 spd. Bygslingen av Skoli gikk over til eldste gjenlevende sønn,

''Hans Mathisen'' 1836–55. F. 1789, d. 1863. Hans bodde på Gjelstad, hvor han eide et bruk (se [[Gjelstad]], Bruk 1, hvor også hans og familiens personalia finnes). Hans og hustruen Else flyttet 1856 til Øvre Holand, hvor de døde. Bygslingen av Skoli-bruket gikk så over til

''Abraham Olsen'' ca. 1845–82. F. på Skoli 1800, d. sammesteds 1882. G. 1. gang 1825 m. Maren Andrea Torsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum, d. 1854, 53 år gl. Abraham hadde 1832–45 et bruk på [[Hvitstein ]] (se gnr. 125, bnr. 6). 4 barn sammen: 1. Ole Kristian, f. 1827, d. 1871, g. 1849 m. Anne Helene Nilsdatter Himberg i Sandar, hvor han overtok et bruk. 2. Tor, f. 1830, kom også til Sandar, ble 1851 g. m. Karen Henrikka, datter av Ditmar Åkesen på Himberg og drev et bruk der. 3. Inger Sofie, f. 1835. 4. Hella Andrea, f. 1841. Abraham Olsen giftet seg 2. gang 1856 m. Else Marie Jensdatter fra Fjære i Hedrum, f. 1834. Barn: Mathias, f. 1863, g. 1888 m. Maren Andrea Sørensdatter, f. i Sandar 1858; de kom til [[Hvitstein ]] (s.d., bnr. 6). I 1879 betalte Abraham i forpaktningsavgift 52 kroner.

===Bruksnr. 8, Sollia (skyld 6j 67 øre)===