4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
== '''116Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Vestre Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor' == ' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.
'''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (Også kalt Nordre beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorgeer funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1)'''ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.
ingen redigeringsforklaring
'''116. Vestre Skorge'''
(Også kalt '''Nordre Skorge''')
''Skorge før delingen''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.
''Gården deles''. Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.
Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»
'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).
'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dirdlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.
Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).
Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.
{| class="wikitable"
| |
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5; *1888: 10; *1904: 14; *1950: 20.
'''Antall personer.'''
*1711: 6; *1762 (over 12 år): 10; *1801: 21; *1845: 14; *1865: 35; *1891: 39.
'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jordrydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.
Vestre Skorge hadde både ''sag '' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.
I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.
Om selve ''skogen '' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 i 1747 at den dels er «Blerge «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig. __TOC__
== '''Eiere''' ==
Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).
== '''Brukere''' ==
Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.
Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.
'''BRUK 1 a. a.'''
Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.
'''BRUK 1 a. b.'''
Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.
'''BRUK 1 b.'''
=== Bruk 2 ===
''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.
== '''Bruksnummer''' Bruksnumre== === '''Bruksnr. 1''', Skuggen.''' ===
''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen
=== '''Bruksnr. 2.''' ===
''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.
=== Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===
Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.
=== Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.
=== Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===
Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.
=== Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===
Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen
=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===
Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).
=== Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===
Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).
=== Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===
Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.
=== Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===
Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til
=== Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===
Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.
=== Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===
Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.
=== Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===
Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.
=== Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.
=== Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.
=== Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===
Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.
=== Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===
Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.
