Endringer

=== '''112. Sletholt''' ===

'''Bålag''': Slettingdalen, Brudal, Skorge, Hasås-Sætra og Bjørndal.

'''Skylden''': I begynnelsen av 1600-tallet finner vi Sletholt oppført som underbruk under Skorgegårdene. Senere var det ødegård. I 1617 nevnes Sletholt blant de ødegårder som «nyligen er opryddet og forbedret». Skylden oppgis 1651 til 1 daler 4 skill.; undertiden oppføres 1 tylt huggenbord istedenfor 1 daler, sommetider også 1 bpd. smør. 1667: 1 ½ bpd. smør og 4 skill.; 1838: 2 daler 2 ort og 18 skill.; 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

{| class="wikitable"

|

|}

'''Matrikulerte bruk'''.

'''Antall personer''':

'''Andre opplysninger'''.

I tingboka for 1820 hører vi at Anders Larsen da har forlangt skjønn over en ny sag han har oppført straks nedenfor gårdshusene i sørvest. Sagen er reist «av bindingsverk og bord på tømret fundament, 38 fot lang og 13 fot bred, innrettet med en eneste grinn og til ett blad». Bekken er liten og fallet høyst ubetydelig, så sagen kan bare drives i sneløsningen og ved høstflom. Skjønnsmennene fant at det på denne sag i det høyeste kunne skjæres 3 tylfter tømmer årlig.

''Kodal kirke'' eide fra gammelt en liten lodd, som 1575 settes til 2 skill., senere 4 skill. Hovedparten gikk i 1600-åra livlig i handelen. En tid i 1630-åra hadde Knut Vestre Skorge og Helge Brønnum i Sandar halvdelen hver. De må begge ha solgt sine parter til Langene, for gården oppføres 1639 i deres jordebok. Langene pantsatte Sletholt til den rike Tønsberg-borgeren Anbjørn Larssøn. Denne solgte ca. 1660 halvparten til sognepresten i Andebu, Jens Skabo. Den andre halvparten fikk sønnen Ambrosius Anbjørnssøn, som solgte den ved skjøte av 21/8 1669 til Nils Bech i Sandefjord. Bech skjøtet den 16/2 1670 til fogden Tomas Bandsbil, hvis arvinger 1680 overdro parten til fogden Søren Herkules. Den siste solgte den straks til prestefolket på Andebu, som altså nå eide hele hovedparten. Allerede 14/4 1684 solgte de gården til bønder, og siden er den selveiergård. Se videre under Brukere.

Utgjør senere bnr. 1.

''Ole Abrahamsen'', 1822-45. F. 1785, sønn av Abraham Kristofferssøn Vestre Skorge (fra Skarsholt). Ole stod seg godt og ervervet også, som panthaver eller odelsberettiget, to av brukene på V. Skorge. Han og Dorte Katrine hadde 3 barn: 1. Abraham, f. 1825, overtok Sletholt, se nedenfor. 2. Ole, f. 1829, kom til Vestre Skorge (Skuggen). 3. Anders, f. 1832, kom til Vestre Skorge. Ole Abrahamsen overdro i 1845 Sletholt til sin eldste sønn, Abraham, for 500 rdl., og samtidig Skuggen til sønnen Ole; i 1853 overdro han sitt annet bruk på V. Skorge til sin yngste sønn, Anders. Ole d. i 1896, 84 år, og Dorte Katrine i 1874, 81 år.

''Abraham Olsen'', 1845—89. Ble g. 1856 m. Maren Andrea Jakobsdatter Brekke, f. 1826. 4 barn: 1. Olava Katrine, f. 1856, d. 1925, ble 1884 g. m. skipsfører Hans Christiansen, Nordre Sverdstad i Sandar, f. 1848, d. 1907. 2. Idde Martine, f. 1858, d. 1887, g. 1883 m. senere lensmann i Andebu Anton Bjørndal, f. 1857, d. 1939. 3. Anders Martin, f. 1860, d. på Sletholt 1909, ugift. 4. Hans, f. 1863, overtok gården, se ndfr. Abraham var godt situert, lånte ut penger, hadde skips-parter og eide en tid sammen med andre kodølinger en tomt i Sandefjord (matr. nr. 81,i nærheten av I. C. Gabrielsens løkke). Fra 1868 til 73 eide han Hundstok i Sandar. Abraham overdro 1889 Sletholt til sønnen Hans for 7200 kroner; han døde i 1892, 66 år gl., enken Maren Andrea i 1899, 73 år.

''Hans Abrahamsen'', 1889—1935. F. 1863. Ble 1896 g. m. Hella Susanna Olsdatter fra Skjelbredholmen i Skjee (foreldre: Ole Johansen og Anne Kristine Amundsdatter), f. 1872. Ingen barn. Hans var atskillig benyttet i bygdas styre og stell, således i mange år formann i fattigstyret; 1920—22 medlem av formannskapet. Han døde i 1935, 72 år. Enken satt i henhold til gjensidig testament med boet til hun døde i 1947, 75 år.

''Asbjørn Sverdstad'', 1948—66, Hans Abrahamsens søstersønn, f. 1891, d. 1966, g. m. Augusta Hansen, f. 1896, d. 1962. Asbjørn kjøpte Sletholt i 1948 for kr. 64 000 og drev gården, mens han fortsatt bodde på Sverdstad. Barn: 1. Inger, f. 1924, g. 1952 med ungdomsskolelærer Knut Mathisen, f. 1917 i Sandefjord; de overtok Sletholt. 2. Gunvor, f. 1929, g. m. sageier Tormod Lavoll, f. 1918; bor i Sandefjord. 3. Aslaug, f. 1931, g. m. kontormann Arne Bruun, f. 1921; bor i Sandefjord. Ved skiftet etter Asbjørn ble gården overtatt av datteren Inger etter åsetestakst for kr. 275 000.

Eiendommen omfatter nå gnr. 112, bnr. 1 og 2, skyld tils. mark 6,92, samt gnr. 116, bnr. 4, skyld mark 0,89; dette siste omfatter Skugge-traet og Holmenskogen, som i 1879 ble utskilt fra Skuggen; Anders Abrahamsen, bror til Hans, hadde disse stykkene som opphold. Bruksnr. 2, av skyld 3 øre, som ble utskilt i 1946, var en tomt som Alfred Andersen fikk sette en hytte på. Den er nå fjernet. Eiendommen utgjør ialt ca. 80 mål innmark og ca. 700 mål skog.

'''Marknavn:''' Hauæne, Santraet; andre lokaliteter: Seteråsen, Stampærhølet (her lå i gamle dager en vadmelstampe), Kjoneliæ, Hesterønningen, Svartedæl, Storås, Dipelen, Brudælsåsen, Askedælæne, Hvitemyr, søndre og nørdre Skaumyr. I skogen er det merker etter kullbrenning.

Det nåværende tun er sannsynligvis det opprinnelige. Bebyggelsen omfatter idag framhus (den ene delen av dette er meget gammel), bryggerhus, uthus, hønsehus, utkjeller, sommerfjøs, smie, vogn- og vedskjul; tidligere også kjone. Hovedbygningen er restaurert av Inger og Knut Mathisen. Av gammelt løsøre på gården kan nevnes et gl. bord av bjerk, gl. stueur (Totning), gl. karjol, gravstøtte over Ole Abrahamsen. Det fortelles at når gamle Slethøltbonden trengte penger, ropte han på «Rubisal» eller «Rasmus Sømmelin» (et troll); Rubisol er i Seteråsen og Rasmus Sømmelin i Skuggeåsen. Navnet Rubisal har en merkelig likhet med Riibezahl, i tyske folkeventyr et troll som holdt til i Riesengehirge, hvor det opptrådte som de fattiges venn, men forfulgte røvere og onde mennesker.

Opprettet i 1946 som hyttetomt, men er gått tilbake til bnr. 1.

Sletholt har hatt en husmannsplass. Hvitemyr, ca. 900 m fra hovedbølet; brukes nå delvis som havn. Første husmann vi hører om er ''Jan Hansen'' i 1740-årene, g. m. Maren Jakobsdatter; Jan døde 1747, 51 år gl. En gang i 1750-årene omtales husmannen ''Isak Larsen''. I begynnelsen av 1800-tallet nevnes ''Nils Andersen Sletholtplassen'', g. m. Gunbjør Marie Hansdatter; 2 barn, Hans, f. 1807, og Helene, f. 1811. I 1828 kommer ''Lars Hansen'', fra Farmen-Skogen i Hedrum, g. m. Inger Margrete Andreasdatter Gåsholt (eller Snappen?). Han bodde først tilleie på Sletholt, og kom senere til Hvitemyr. Lars døde 1834 og etterlot seg to døtre, Else Johanne og Karen Olea; Karen Olea kom til Søndre Trevland-Saga (d. der 1894). Deretter og ut i 1850-årene finner vi som husmann ''Ole Hansen'', f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, g. m. Dorte Marie Larsdatter Snappen, f. ca. 1822; 3 barn ble født her: 1. Lovise Olava, f. 1847. 2. Anders Mathias, f. 1849, kom til Skorge, senere til Hvitstein (Presterød), ble sjømann, 1877 g. m. Marte Regine Sørensdatter Hvitstein, f. 1849. 3. Edvard, f. 1851. Ole Hansen kom senere til plassen Skauen under [[Østre Skorge]]; deres videre personalia, se under d.g. Se også Snappen ([[Gjerstad]]).