4 641
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
==Husmenn – Sætra==
De første husmenn vi hører om på Vestre Hasås, bor på ''Teigen '' (jfr. også bnr. 2). Her finner vi i 1650-åra som husmann en forarmet ætling av Skorgefolket, ''Mattis Jakobssøn'', d. 1658, og i 1661 nevnes «– en meget liden plads, kaldes Lagmands-Teigen, hvorpå en fattig husmand ''Anders Erikssøn '' bor». Vi hører så ikke om husmenn under Vestre Hasås før henved år 1800, og da og senere holder de stort sett til i Sætra.
Det er rimelig å anta – noe også navnet tyder på – at Sætra opprinnelig var seter til Vestre Hasås. Ifølge tradisjonen skal en del av jorda i Sætra være blitt ryddet for ca. 200 år siden. Noe senere kom tre døler – visstnok brødre –, som ryddet opp resten av jorda. De demte også opp dam i den nedre delen og bygde vadmelstampa i Stampærhølet, der bekken går ned i Sletholtskogen. Den ene av dølene ble værende i Sætra som husmann, det var
''Johannes Iversen'', f. ca. 1764 på Sylte, Nord-Fron i Gudbrandsdalen, d. 1847 i Sætra. I 1799 finner vi ham i Trevland-Saga, men i 1801 står han oppført som den ene «husmann med jord» i Sætra, og han lever her lenge. G. 1. g. 1786 i Hedrum m. Maren Hansdatter f. ca. 1762, d. 1796 i Hedrum. De fikk 4 barn, hvorav 3 døde små. Sønnen Ivar, f. 1787, kom til Rismyr. Johannes g. 2. gang 1796 m. Ingeborg Nilsdatter fra Tveitan i Kodal, f. 1767, d. 1831. Ingeborgs barn med Mikkel Larsen, Elen Marie, f. 1794 i Hedrum, d. 1809. Johannes og Ingeborgs barn: 1. Martinius, f. 1797 i Hedrum, d. i Pipenholt 1836, g. 1825 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Pipenholt (Trollsås), f. 1797, d. 1873. 2. Nils, f. 1799, se ndfr. 3. Morten, f. 1801, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter fra Ljøsterød, de kom til Hvitstein (Bakkane). 4. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, g. 1827 m. Nils Kristoffersen Vestre Gallis, var i Sætra ca. 1830-60, se ndfr. 5. Marte, f. 1804, d. 1863, g. 1829 m. Peder Arnesen Skorge, f. 1802 i Kvelde, d. 1887 på Nomme. 6. Johannes, f. 1806, d. 1880, g. 1833 m. enken Helene Torgersdatter på Sletholt f. 1773, d. 1863; de kom til Gjelstad i Skjee (se også under [[Sletholt]]). Johannes d.y. g. 2.g. 1867 m. Karoline Jakobsdtr., fra Løke. Johannes Iversen giftet seg på ny 1832 med Marie Andersdatter, f. 1789 på Mo i Kvelde, d. 1842; ingen barn.
''Nils Johannessen'', f. 1799, d. 1879, skomaker, sønn av Johannes Iversen, var husmann i Sætra i 1820-åra til ca. 1830, da han kjøpte en part av [[Vestre Gallis]]; personalia, se d.g.
Som den annen «husmann med jord» i Sætra i 1801 finner vi ''Jan Hansen'', f. ca. 1777, g. 1802 m. Inger Jansdatter fra Taranrød i Andebu, f. 1763. Barn: Mari, f. 1807, g. 1845 m. Anders Andersen, se ndfr. Inger døde 1810; ved skiftet etter henne sto boet i netto 114 rdl. Jan giftet seg igjen 1811 med Idde Iversdatter Gallis, f. 1774; ingen barn som levde opp. Jan døde 1832, enken Idde giftet seg igjen to år etter med husmann ''Peder Hansen '' fra Teigen i Vivestad, som var husmann i Sætra fra 1834 til sin død 1840; Idde døde 1841.
''Søren Kristensen '' (Søren Hagan), fra Horntvedt i Skjee, f. 1813, g. 1839 m. Maren Sofie Nilsdater Nomme-eiet (Enden), f. ca. 1813. De bodde først som inderster på Gallis, men i 1840-åra er de husmannsfolk i Sætra, hvor de hadde hus, men vel ikke jord (folk taler enda om «Sørens tomt»). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1839. 2. Nils Kristian, f. 1842, g. 1866 m. Kristiane Ingebretsdatter fra Nordkveldmoen i Kvelde. 3. Hans Martin, f. 1845.
''Anders Andersen '' og hustru Mari Jansdatter (se ovfr.) fikk 1845 av Mikkel Iversen og Hans Jørgensen festeseddel som husmannsfolk i Sætra; den årlige avgift var 12 spd. I 1851 (tgl. 1852) ble fra bnr. 1 utskilt to parseller; den ene solgte Mikkel Iversen 1852 til Anders Andersen. Anders har kanskje hatt vanskelig for å greie seg, for alt i 1855 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjeninnlemmer den i hovedbølet; i 1865 finner vi Anders som «husmann uten jord» i Sætra, og av husmann Hans Kristensen (Håv) fikk han s.å. kjøpt et hus som Hans hadde oppført. Anders må være flyttet vekk snart etter. Anders var fra Horntvedt i Skjee, f. ca. 1819, g. 1845 m. Mari, f. 1807, datter av Jan Hansen, husmann i Sætra (se ovfr.). De hadde sønnen Anders Mathias, f. 1847, som senere ble husmann i Håv under [[Østre Hasås ]] (s.d.) og deretter bodde i et hus på den nedlagt Prestbyengården[[Prestbyen]]gården, som ble lagt til Vestre Hasås, (se denne gård, gnr. 109, bnr. 2). Anders ble skilt fra Mari og g. igjen m. Anne Martine Hansdatter, f. ca. 1826 i Stavern; de hadde sammen barna: 1. Maren Henrika, f. 1852. 2. Ingvald, f. 1861. Mari Jansdatter fikk i 1855 av Mikkel Iversen grunnseddel på en hustomt og bygde seg hus («Maristua», visstnok bare ett rom), hun døde 1878.
Den annen parsell som ble utskilt ved den ovenfor nevnte skyldsetning av 1851, solgte Mikkel Iversen i 1852 til Nils Nilsen (I). Men det gikk samme veien med Nils som med Anders Andersen: i 1856 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjenninnlemmer den i hovedbølet, og Nils og hans hustru blir husmannsfolk (med jord) i Sætra resten av livet. Nils, som var skredder, var f. 1817 på Anholt i Skjee, d. på Hasås 1889. G. m. Mari Andersdatter fra Horntvedt f. 1817. Barn: 1. Nils, f. 1848, se ndfr. 2. Andrine, f. 1853, g. 1880 m. Edvard Helgesen Rismyr (Berge). 3. Edvard, f. 1856. 4. Inger Marie, f. 1862.
Sønnen ''Nils Nilsen '' (II) står 1891 oppført som «husmann uten jord». I 1895 får han og søsteren Inger Marie av Karl Kristiansen festeseddel på et jordstykke av den nedlagte gård på [[Prestbyen ]] (se d.g., gnr. 109, bnr. 2); denne Nils døde i Sætra alt året etter; han var ugift.
''Nils Kristoffersen '' fra Gallis, f. ca. 1797, d. 1870, bodde i Sætra fra ca. 1840–64, først vel som husmann (hadde før det visst også en tid vært i Hagan under Gjelstad i Skjee). Senere fikk han kjøpt jord og hus, dels av Johannes Iversen, dels en part som 1845 ble utskilt fra Hans Jørgensens gård og som Nils fikk skjøte på av Hans i 1850; det var det senere bnr. 6 (skyld 22 skill., revidert 34 øre). Nils ble dermed den første selveier i Sætra. G. 1827 m. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, datter av husmann Johannes Iversen Sætra (se ovfr.). Barn: 1. Anne Helvig, f. 1827, g. 1863 m.Peder Abrahamsen Bjørnum i Sandar. 2. Ingeborg, f. 1830, g. 1854 m. Søren Kristoffersen Pisserød; de kjøpte Brudal av Sørens far. 3. Kristoffer, f. 1843, d. 1875 på Gallis, ugift.
Nils Kristoffersen solgte i 1864 sin part i Sætra til husmann ''Hans Andersen '' fra Ellefsrød, f. på Berg i Andebu 1828, d. 1892, g. 1856 m. Lena Andrea Kristensdatter, f. 1829 i Heia (Vestre Nøklegård), d. 1869. Barn: 1. Karen Marie, f. 1861. 2. Gina Andrine, f. 1863. 3. Maren Andrea, f. 1865. Hans solgte i 1873 fra halvparten, som ble utskilt fra bnr. 7; denne halvpart er det senere bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Den annen halvpart, bnr. 6, skyld 34 øre, solgte han 1879 til
''Johan Aron Andersen'', g. m. Lovise Olava Olsdatter. Barn født i Sætra: 1. Della Konstanse, f. 1881. 2. Martin Ludvig, f. 1884. Johan Aron solgte igjen 1884; se videre ndfr. under Søndre Sætra.
===Søndre Sætra – bruksnr. 3, 6 og 9===
Søndre Sætra består av tre deler som er blitt forenet til ett bruk. For det første ''bruksnr. 3 '' (skyld 24 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1884 og samme år av Karl Kristiansen solgt til ''Lars Johan Andersen '' for kr. 640. Videre ''bruksnr. 6 '' (skyld 34 øre), restparten av bruket til Hans Andersen, som han 1879 solgte til Johan Aron Andersen (se ovfr.) og som denne igjen i 1884 solgte videre til ovennevnte Lars Johan Andersen for kr. 1400. Endelig ''bruksnr. 9 '' (skyld 28 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1892 og av Karl Kristiansen året etter solgt til Lars Johan for kr. 1200. Lars Johan Andersen, som var sjømann, var f. i Sætra 1850, d. 1942. G. 1884 m. Karen Marie Andreasdatter Hotvedt, f. 1852. Barn: 1. Valborg, f. 1884, g. 1904 m. sjømann Severin Kristian Larsen Solberg, f. 1876 i Arnadal. 2. Bredal, f. 1886. 3. Andreas, f. 1889. 4. Einar, f. 1893. 5. Ludvig, f. 1894, se ndfr. Lars Johan solgte ved skjøte 1933 (tgl. 1934) bnr. 3, 6 og 9 til sønnen, styrmann ''Ludvig Larsen '' for kr. 9000, og denne solgte igjen 1938 til eieren av bnr. 7, ''Aksel Hasås'', for kr. 13 000. I 1957 ble Søndre Sætra overtatt av sønnen ''Bård Hasås'', f. 1926, g.m. Ruth Fritzøe; de bor i Brudal i Andebu.
Bnr. 3, 6 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 86 øre. Dyrket jord ca. 45 mål, skog ca. 175 mål.
===Nordre Sætra – bruksnr. 4 og 8===
Som nevnt ovfr., solgte Hans Andersen i 1873 fra sitt bruk i Sætra den ene halvparten til ''Hans Jørgensen Hotvedt '' (Halrønningen) for 200 spd., denne parten, ''bruksnr. 8'', var samme år blitt utskilt fra bnr. 7 og fikk en skyld av 21 skill, (senere 34 øre).[[Fil:111.Nordre Sætra Sofie Gina.jpg|200px|thumb|Søstrene Sofie og Gina Hasås-Sætra]] Hans Jørgensen selger 1875 parten til ''Magnus Svendsen '' for 275 spd.; han bodde der til sin død i 1920. I 1884 skilte Karl Kristiansen fra bnr. 1 ut en part (et skogstykke), betegnet brusknr''bruksnr. 4 '' (skyld 5 øre), som han solgte til Magnus Svendsen for kr. 360. Disse to parter (bnr. 4 og 8) utgjør da Nordre Sætra. Magnus Svendsen var svensk, f. ca. 1838, d. 1920; han var murer, og hadde tidligere bodd som inderst på Ljøsterød og på Gallis. G. m. Inger Andrea Martiusdatter, f. 1826 på Lefsrød, d. 1908. Barn: 1. Sofie Mathilde, f. 1867, d. 1948. 2. Gina Dothea, f. 1869, d. 1940; begge var ugifte. Fra Magnus' død til 1940 hadde døtrene ''Sofie og Gina Svendsen '' gården. [[Fil:111.Nordre Sætra Sofie Gina.jpg|200px|thumb|left|Søstrene Sofie og Gina Hasås-Sætra]] Da Gina var død, solgte søsteren Sofie 1941 Nordre Sætra (bnr. 4 og 8) til ''Aksel Hasås '' for kr. 5000. I 1957 ble både Nordre og Søndre Sætra overtatt av dennes sønn ''Bård Hasås'', Brudal.
Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 39 øre. Dyrket jord 22 mål, beite 10 mål, skog 40 mål.
