4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Da Vestre Hasås var én gård, lå husene på haugen (nå kalt «tomtene») midt imellom de senere gårdene. I forbindelse med delingen av gården i 1789 ble våningshuset delt i to, så hver gård fikk en halvdel, som ble flyttet dit gårdene nå er og senere bygd på. Det nåværende uthus ble satt opp av enken Karen Andersdatter i 1870-åra, framhuset av Karl Kristiansen i 1880-åra. Gården har bryggerhus og vognskjul. Kårbygning oppsatt i 1960-åra. Hovedbygningen restaurert i 1970–75.
[[Fil:111.001.Hasåssaga.jpg|200px|thumb|venstre|Sag på Vestre Hasås]]
Gnr.111, bnr. 1 og gnr. 109, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,30. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, beliggende nord for eiendommen. I 1965 kjøpte Reidar Hasås det meste av innmarken på Øvre Prestbyen (gnr. 109, bnr. 1) og la det inntil sin gård på Hasås.
Da Vestre Hasås var én gård, lå husene på haugen (nå kalt «tomtene») midt imellom de senere gårdene. I forbindelse med delingen av gården i 1789 ble våningshuset delt i to, så hver gård fikk en halvdel, som ble flyttet dit gårdene nå er og senere bygd på. Det nåværende uthus ble satt opp av enken Karen Andersdatter i 1870-åra, framhuset av Karl Kristiansen i 1880-åra. Gården har bryggerhus og vognskjul. Kårbygning oppsatt i 1960-åra. Hovedbygningen restaurert i 1970–75.[[Fil:111.001.Hasåssaga.jpg|250px|thumb|venstre|Sag på Vestre Hasås]]
Vestre Hasås hadde fra gammelt en liten sag og en bekkevern. Ny vannsag ble i 1870-åra satt opp i delet mellom gårdene, bekostet av Ivar Mikkelsen, Hans Jørgensen og Per Osmundsen.
