Endringer

 ''Navnet '' uttales hå''ha'sås '' eller ''ha'ses '' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr '' og ''ås '' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, [[Gallis]], [[Prestbyen]], [[Sletholt]]. '''Skylden.''' Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen Verpedal (navnet ifølge [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.

*1838: 3. *1888: 2. *1904: 2. *1950: 4.

*1711: 3. *1801: 5. *1845: 10. *1865: 11. *1891: 19.

__TOC__ 

Halvor Vestre Hasås .............. 4 bpd. Smør

 kronen (til Brunla lens jordebok) 1 bpd. Smør

 Hedrum prestebord ................ 1 bpd. Smørsmør

Hedrum Andebu prestebord............ 2 gjess

Henrik Mogenssøn (Stoltenberg).............................................. 2 ½ bpd smør

 2 ½ bpd smør  kronen (stattholder Gyldenløve 1692–1704, kongeskjøte 20. feb. 1692    ) .. 1 bpd. smør

 hovedbølet Hedrum prestebord  .................... 1 bpd. smør  Andebu prestebord

 Andebu prestebord .................... 2 lispd. tunge

 ''Albret Andersen'' ca. 1728–30 og ca. 1740–44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 – ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. – I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror ''Kristen Jonsen '' 1730–ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter ''Lars Olsen '' ca. 1733–ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). – Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte

''Nils AndersenAnders Nilsen'' 17951755–1813ca. 1794. F. 17581729 på Skjelland, d. 1817ca. 1794. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter 1754 Idde Jakobsdatter fra Brattås Skarsholt; det gods han med henne fikk i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var fSkarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. ca. 1764Anders, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve som nå står som selveier til Østre Hasås helt siden 1779, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i 1795 fikk han etter farens død som odels- Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 480 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. AndersRandi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 17851758, overtok gården,, se ndfr. 23. KristofferKari, f. 17891761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, df. 18191769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. To døtre 1 sønn døde som spebarn. Alt i 1804 tok I 1779 tar Anders sønnen ''Nils sønnen Anders '' til medbruker og solgte selger halve gården til ham den ene halvpart i gården for 599 390 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et Ute skogstykke som den annen sønn Kristoffer I 1783 fikkAnders bevilling til å sette opp en liten sag. Kristoffer døde imidlertid alt 1819Anders må være død ca. 1794, ugiftIdde formodentlig noe tidligere. Nils satt som oppholdsmann Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til sin død 1817barna i fellesskap.

''Anders NilsenNils Andersen'' 18131795–411813. F. 17851758, d. 18411817. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Helgerød Brattås i Stokke Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. Caca. 17841764, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian hadde altså vært medbruker og Anders Mathiaseier av halve Østre Hasås helt siden 1779, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, sine søsken den annen halvpart for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere480 rdl. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 oppBarn: 1. Karen MarieAnders, f. 18071785, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840overtok gården, se ndfr. 32. Anne SofieKristoffer, f. 18121789, d. 18331819. 4To døtre døde som spebarn. Martine Lovise, fAlt i 1804 tok Nils sønnen ''Anders'' til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjeinog ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, se ndfr. 5. Nils Kristian, fbortsett fra et lite skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, dugift. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfrNils satt som oppholdsmann til sin død 1817.

''Anders Nilsen'' 1813–41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr. Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn ''Ivar Johan Andersen'' for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest-eldste sønn ''Nils Kristian Andersen'', også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.

''Anders Olsen Møkenes'' 1873–83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til ''Anders Osmundsen'' fra Østre Gallis (se ndfr.). [[Fil:310.000.001.jpg|300px|mini|Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.]]

''Anders Osmundsen'' 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel, f. 1883, dro til Amerika i 1904. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under Prestbyen. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under Vestre Hasås. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under Nedre Holand. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år. ''Hella Dorthea Osmundsen'' 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin lli 1/4 til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.