4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
'''109. Prestbyen'''
'''Navnet''', som uttales ''præ'ssbyn'', betyr «prestegården». Det skrives 1575 Prestebyenn, 1593 og 1604 Presteby, 1649 Præstbyen, 1725 Prestbyen, 1801 Præstbye. Gårdens opprinnelige navn var Solberg (se ndfr.).
'''Bålag:''' Prestbyen, [[Sti]], [[Hasås]] og [[Nedre Holand]].
'''Skylden.''' Prestbyen var i gammel tid fullgård med skyld 3 bpd. smør. I 1667 satt ned til tredingsgård, men fikk skylden økt til 4 bpd. smør. 1838: 3 daler 2 ort; 1888 og 1904: 6 mark 46 øre. I 1500-åra har Sti en tid vært underbruk under Prestbyen.
{| class="wikitable"
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4. *1888: 3. *1904: 3. *1950: 21.
'''Antall personer.'''
*1711: 2. *1801: 12. *1845: 19. *1865: 15. *1891: 12.
'''Andre opplysninger.'''
__TOC__
==Eiere==
Prestbyen tilhørte 1575 og senere helt til henimot midten av 1800-tallet Andebu prestebord. Men temmelig sikkert må gården helt eller delvis ha vært geistlig gods enda meget lenger tilbake. L. Berg har nemlig i listen over Andebu prestebords gods for 1629, som tydeligvis må være skrevet av etter biskop Øysteins jordebok fra 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]), funnet Prestbyen oppført slik: «Solberig, som kaldes Prestebye, 1 markebol». Ca. 1400 skulle da Andebu prestebord ha eid i Prestbyen 1 markebol, som svarer til 1 ½ bpd. smør, dvs. halvparten av gården. I 1575 og senere har prestebordet hele gården. Først i 1840-åra blir oppsitterne selveiere.
==Brukere==
''Nils Kristenssøn'' 1651–65. F. ca. 1625, d. 1665. Antagelig er han fra Øvre Åmot i Skjee, da han eier 18 mk. smør i denne gård. Dessuten eier han ½ hud i Berge, og er nok derfor sikkert gift med enken etter Lars; Nils' arvinger selger ca. 1682 Berge-parten til Torger Berge. Barn: Anders, f. 1656; en datter, Anne, døde 1678.
''Jørgen Olssøn'' 1665–96. Han var fra [[Øvre Skjelland]], f. 1637, d. 1696. G. m. Barbro Eriksdatter fra [[Ruelsrød]] i Andebu, f. 1642, d. 1708. Hun brakte ham i medgift lodder i Ruelsrødfossen, Kjærås og Vestre Gallis (i sistnevnte gård 2 bpd. smør, halve gården); selv hadde han 18 mk. smør i Øvre Åmot i Skjee. Ruelsrød-parten solgte han i 1692. I sine senere år hadde han også lodder i Hvitstein og Tveitan. Jørgen ble altså en formuende mann; at han også var ansett, sees derav at han ble valgt til lagrettemann. I kirkeboken kalles Ole og Barbro «en smuc mand» og «en smuc quinde» i forbindelse med begravelsene. Barn: 1. Ole, f. 1670, overtok gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1672, kom til Lauve i Hedrum. 3. Jakob, f. 1675, d. hjemme 1700. 4. Erik, f. 1682, d. 1750, var klokker i Andebu i 46 år (se [[Gåserød]]).
''Ole Jørgensen'' 1696–1745. F. 1670, d. 1745. G. m. Marte Mikkelsdatter av den rike Nord-Gjoneslekten i Hedrum. Bygselseddel fra sogneprest Jens Pedersen, tgl. 1704. Som faren var han en velsituert mann, lånte ut penger mot pant, kjøpte og solgte lodder i gårder. Arvegodset i V. Gallis solgte Ole og hans brødre 1715 til svogeren Tore Pedersen; de følgende år selger han parter i Hvitstein, i Lefsrød i Ramnes og i Rise i Skjee, i 1740 part i Søndre Kverne i Arendalsogn. I 1728 hadde Ole kjøpt halve Østre Hasås, som han solgte igjen 1740 for 190 rdl. Barn som vokste opp: 1. Kari, f. ca. 1710, g. 1) m. Hans Olsen Bjørke i Hedrum, 2) m. Ellef Trulsen Bjørke. 2. Barbro, f. 1713, g. 1738 m. Henrik Olsen Fosserød i Kvelde. 3. Helvig (tvilling), f. 1717, g. 1747 m. Just Andersen Hvitstein. 4. Margrete, f. 1717, g. 1752 m. Anders Hansen Vaggestad. 5. Jørgen, f. 1721, overtok gården, se ndfr. Oles hustru Marte døde 1741, 53 år gl., Ole selv 1745. Ved skiftet etter ham nevnes blant løsøret et sølvbeger med føtter (2 dl., 12 skill.) samt en rekke bøker: En Hus- og Haandbibel, Melbyes hus-postil, 3 salmebøker, hvorav 2 gamle, Bedendes Kilde, en bok av Kingo, Hus-og Reisebog, Den syngendes Tidsfordriv, en Vandrebog, Sjælens Clenodie, en gl. bønnebok og en do., Hovednøgel kaldet.
''Jørgen Olsen'' 1745–74. F. 1721, d. 1787 på Lefsrød. Bygselseddel 1745 fra sogneprest Peder Crøger. Jørgen ektet 1748 Anne Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1728, d. 1765. Han kjøpte 1750 Tolsrød av sin svigerfar Kristen Torsen for 130 rdl. og solgte det igjen året etter for 180 rdl. til sin tante Ellen Sørensdatter, enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; Ellen lånte i den anledning 160 rdl. av Jørgen. I 1751 arver Jørgen 47 rdl. etter sin mormor Kari Hansdatter Nord-Gjone. Som sin far og farfar var han en velstående mann og fungerte en rekke ganger som pengeutlåner til bygdefolk, til dels med betydelige beløp. Jørgen og Anne hadde 4 barn, men såvidt sees, vokste ingen av dem opp. Tre år etter Annes død, 1768, giftet Jørgen seg igjen med Helvig Pedersdatter Øvre Holand. Da svigerfaren Peder Pedersen døde i 1770, ble Lefsrød (som Peder hadde drevet som underbruk under Holand) utlagt Helvig og gikk dermed over til Jørgen, som i 1770-åra visst også drev Øvre Holand under svogeren Hans' mindreårighet. I 1774 flytter så Jørgen og Helvig fra Prestbyen, visst først til Holand og så 1779 til Lefsrød (mere om dem og deres barn, se [[Øvre Holand ]] og [[Lefsrød]]). Neste leilending på Prestbyen er
''Hans Ellefsen'' 1774–89. Fikk bygselseddel av sogneprest Peder Crøger i 1774. Hans kom fra Butterød i Hedrum. Han hadde kausjonert for Nils Tveitan og i 1773 måttet kjøpe dennes part i Tveitan, som han solgte igjen fire år senere for 500 rdl. Hans kjøpte i 1790 av Hans Pedersen Øvre Holand 8 skinn i Nordre Trollsås for 499 rdl. og flyttet dit. Hans var g. m. Anne Olsdatter fra Huseby i Sandar. Se videre under [[Nordre Trollsås]].
Mens Prestbyen til nå hadde vært bygslet bort under ett, finner vi fra ca. 1790 gården delt i flere bygselbruk. Samtidig kommer en ny slekt inn på Prestbyen, nemlig Heia-slekten, med Lars Andersen.
===Bruk 1===
Senere '''Bruksnr. 1 (Øvre Prestbyen)'''.
''Lars Andersen'' 1789–1808. F. i Hellenes-sætra (Heia) ca. 1754, d. 1808. Fikk bygselseddel av sogneprest Peder Crøger i 1789 på ½ av Prestbyen og i 1796 på ytterligere 1/6, altså tils. 2/3 av gården. G. 1790 m. Kristine Gulliksdatter fra V. Nøklegård (Andebu-Heia), f. 1766, d. 1844. Barn: 1. Anders, f. 1795, ble bruker på en part av Prestbyen, se ndfr. 2. Gullik, f. 1797, ble bruker på en part av gården, se ndfr. 3. Amund, f. 1801, d. ugift 1823. 4. Berte Marie, f. 1808, d. ugift 1830. Lars eide altså ikke jordegods, men han sto seg likevel godt. Ved skifteoppgjøret etter ham i 1809 viste det seg at han hadde henimot 1000 rdl. i utestående fordringer, og boet ble sluttet med en netto på 1331 rdl. Enken giftet seg igjen 1810 med
''Peder Hansen'' 1810–45. F. på Øvre Holand 1783, d. 1845, sønn av Hans Pedersen, som i 1790-åra var leilending på et annet bruk på Prestbyen (se ndfr. Bruk 4). Peder hadde først vært g. m. Kristine Andersdatter Skatvedt, f. 1779, d. 1809; de hadde sønnen Anders, f. 1807. Peder fikk 1810 av presten Faye bygselbrev på 2/3 av Prestbyen, men henholdsvis 1814 og 1816 overlot han 1/6 til hver av stesønnene Anders og Gullik (se ndfr. Bruk 2 og 3), slik at han selv bare beholdt bygslingen av \u2153 1/3 av gården. Peders 2. hustru døde 1844, han selv året etter. Ved skiftet etter henne i 1845 sto boet netto i 57 spd.; hennes stesønn Anders Pedersen arvet det halve, mens sønnen Gullik Larsen renonserte på arv til fordel for broren Anders Larsens barn. [[Fil:109.001.001.jpg]] |mini|Abraham Halvorsen Prestbøen med familie. I øverste rekke fra v. sønnen Anton og døtrene Helle Dorthea og Berte Johanne. I nederste rekke sønnen Martin, Abraham H. Prestbøen, sønnen Kristian og Abrahams hustru Edel Marie Jørgensdatter. Bildet tatt ca. 1870.]]
''Abraham Halvorsen'' 1845–82. F. 1818 i Pipenholt (Trollsås), d. 1882. Abraham ble første selveier, idet han i 1845 fikk kgl. skjøte på dette bruk (skyld 1 dl. 16 skill.) for 880 spd. og årlig jordavgift 1 tønne, 3 skjepper og ½ fjerdingkar bygg, omregnet i penger etter de siste 10 års kapitelstakst. Abraham ble 1843 g. m. Edel Marie Jørgensdatter Vestre Hasås, f. 1817, d. 1891. Barn: 1. Helle Dorthea, f. 1852, reiste til Amerika. 2. Berte Johanne (Hanna), f. 1854, g. 1877 m. sjømann Lars Kristian Paulsen fra Larvik, kom senere til Åsrum. 3. Anton, f. 1856, overtok gården, se ndfr. 4. Martin, f. 1860, dro til Amerika. 5. Kristian, f. 1863. Abraham Halvorsen var også lærer og kirkesanger, som flere andre i hans slekt. Medlem av formannskapet 1852–59, derav 1856–57 som viseordfører, styremedlem i sparebanken 1863–65. Han overdro 1882 gården til eldste sønn
[[Fil:109.001.002.jpg|mini|Anton A. Prestbøen og h. Thora Amalie Olsdatter.]]
Anton Abrahamsen 1882–1927. F. 1856, d. 1946. G. 1. gang m. Thora Amalie Olsdatter fra From i Sandar, f. 1860, d. 1911. Han drev foruten gårdsbruk også poståpneri (fra 1900) og landhandel. Anton og Thora hadde følgende barn: 1. Anna, f. 1883, g. 1906 m. gbr. Karl Johan Mathiassen Tutvedt i Hedrum, f. 1883. 2. Olaf, f. 1885, reiste til Amerika. 3. Hans, f. 1886, dro også til Amerika. 4. Edel Sofie, f. 1888, telefondame, d. 1915 (av poliomyelitt). 5. Marie, f. 1890, g. 1914 m. gbr. Anders Kristiansen Tveitan, f. 1892. 6. Bjarne, f. 1892, overtok gården, se ndfr. 7. Sigrid, f. 1894, d. 1974, bestyrer av Eikholt pleiehjem (se bnr. 6). Bodde senere i Stokke; ugift. 8. Gudrun, f. 1901, bestyrer av Eikholt pleiehjem; ugift. 9. Erling, f. 1903, lastebileier, g. 1929 m. Ruth Virik fra Sandar, f. 1906, bor på Prestbyen. Anton Abrahamsen ble g. 2. gang 1914 m. Martine Larsdatter Øvre Holand, f. 1853, d. 1936. Han overdro 1927 gården for kr. 14 000 til sønnen Bjarne Prestbøen 1927–46. F. 1892, d. 1946. G. 1931 m. Judith Alvilde Jakobsen, f. 190 j på Nøtterøy, d. 1974. Ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården 1933, men fikk kjøpt den igjen 1934 for kr. 13 000 + opphold, husvær m. v. til foreldrene. Barn: Tormod, f. 1931, d. 1976. Enken solgte 1947 bruket til en sønn av Bjarnes bror ''Erling, Arne Prestbøen'' 1947-61. F. 1932, g. 1959 m. Ingrid Marie Vindal, Sandar. Fra 1961 var ''Erling Prestbøen'' eier av gården, men i 1974 overtok igjen ''Arne Prestbøen''.
''Bjarne Prestbøen'' 1927–46. F. 1892, d. 1946. G. 1931 m. Judith Alvilde Jakobsen, f. 1905 på Nøtterøy, d. 1974. Ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården 1933, men fikk kjøpt den igjen 1934 for kr. 13 000 + opphold, husvær m. v. til foreldrene. Barn: Tormod, f. 1931, d. 1976. Enken solgte 1947 bruket til en sønn av Bjarnes bror Erling,
''Arne Prestbøen'' 1947-61. F. 1932, g. 1959 m. Ingrid Marie Vindal, Sandar. Fra 1961 var ''Erling Prestbøen'' eier av gården, men i 1974 overtok igjen ''Arne Prestbøen''.
Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 2,23. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for eiendommen. Inngjerdet hage, frukttrær og bærbusker. En betydelig del av gården er utskilt til boligtomter, tomt til sagbruk, forretning og pleiehjem. I 1965 ble det meste av innmarken solgt til Reidar Hasås og lagt inntil hans gård V. Hasås, gnr. 111, bnr. 1.
'''Marknavn:''' Bjønnelægdæ, Hesterønningen, Nepelægdæ. – Rester etter kullmiler.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 1 à 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 4–5 griser. En tid drevet reveavl. '''Avling: ''' Hvete 1200 kg, havre 3000 kg, poteter 60–70 t, 3 mål kålrot.
===Bruk 2 (Lnr. 255 a)===
''Marte Simensdatter'' 1832–57. Hun fikk 1845 kgl. skjøte på bruket for 150 spd. og en årlig jordavgift på 7 skjepper og 3 fjerdingkar bygg. Marte skjøtet 1857 bruket over til sønnen
''Jakob Andersen'' 1857. F. 1824, d. 1857. Han hadde tidligere vært i Brekkedammen [[Brekke]]dammen (nærmere om ham og hans familie, se denne gård, gnr. 104, bnr. 4). Enken Berte Karine satt i uskiftet bo til 1860, da hun solgte parten til Hans Jørgensen Vestre Hasås, som slo den sammen med sin egen gård, slik at den opphørte å eksistere som særskilt bruk. Ved delingen i 1864 kom den ene del av denne parten til [[Vestre_Hasås#Bruksnr._5_.28Oppistua.29|gnr. 111, bnr. 5]], den annen del til [[Vestre_Hasås#Bruksnr._7|gnr. 111, bnr. 7 ]] (se disse bruk) og har siden utgjort deler av disse.
===Bruk 3===
Denne part, som utgjorde 1/6 av Prestbyen (skyld 16 mk. smør, senere 2 ort 2 skill.), ble av ''Peder Hansen'' i 1816 overdratt til stesønnen Gullik Larsen, som s.å. fikk bygselseddel av presten Faye.
''Gullik Larsen'' 1816–73. F. 1797, d. 1877, sønn av Lars Andersen (se Bruk 1). G. 1832 m. søskenbarnet sitt, Dorte Pedersdatter Østre Gallis, f. 1796, d. 1874. Barn: Berte Marie, f. 1833, g. 1875 m. Jakob Paulsen Tveitan. Gullik fikk 1845 kgl. skjøte på parten for 150 spd. og en årlig jordavgift på 7 skjepper og 3 fjerdingkar bygg. I 1873 solgte Gullik bruket til ''Ivar MikkelsenVestre Hasås'' Vestre Hasås, men forbeholdt seg bygningene så lenge han levde. Bruket var dermed nedlagt som egen gård og har siden fulgt eierne til gnr. 111, bnr. 1 (Vestre Hasås). Husene ble revet ca. 1880 og flyttet til Ormekastet under [[Vestre Hasås ]] (s.d.).
På denne gårds område fikk Mathias Andersen i 1892 av eieren Karl Kristiansen leid en hustomt med litt jord til hage på livstid. På tomten ble oppført et hus i nærheten av Prestbyen skole og avgiften var kr. 5 pr. år. Dertil hadde Mathias plikt til å arbeide på hovedbølet i onnene mot gjengs daglønn. Mathias hadde tidligere vært i Håv; mere mer om ham og hans familie, se under [[Østre Hasås]], husmannsplasser.
En lignende kontrakt opprettet Karl Kristiansen i 1895 for Nils Nilsen og søsteren Inger Nilsdatter som til da hadde bodd i Sætra under Vestre Hasås. De fikk også sette opp hus, i nærheten av Prestbyenskolen, og vilkårene var de samme som for Mathias Andersen. Huset ble senere revet og flyttet til Hara-bakken Harabakken ([[Vestre Skorge]], s.d.).
===Bruk 4===
Senere '''Bruksnr. 3 (Nedre Prestbyen) ''' skyld mark 2,40).
''Hans Pedersen'' ca. 1795–99. Hans, som var fra Øvre Holand og tidligere hadde hatt den gården, bygslet \u2153 1/3 av Prestbyen i 4 år, fram til 1799, da bygslen overdras til to andre, mot at Hans og hans hustru får fritt husvær på livstid i gårdpartens hus. I 1801 står Hans som «inderst» på Prestbyen og «gaar i Dagleje». Mere om ham og hans familie, se under [[Øvre Holand]]. En sønn av ham, Peder Hansen, ble leilending på et annet Prestbyenbruk (se ovfr. under Bruk 1).
''Jørgen Helgesen'' Vestre Hasås og ''Ivar Helgesen Vestre Hasås '' 1799–1812. De fikk i 1799 av sogneprest Faye bygselbrev på hver sin 1/6 av gården og drev disse bygselpartene som underbruk under sine egne gårder. Om Jørgen og Ivar, se ellers under [[Vestre Hasås]].
''Jørgen Mikkelsen '' 1812–44. F. 1781 på Nedre Holand, d. 1844. Fikk 1812 av presten Faye bygselbrev på \u2153 1/3 av Prestbyen (de to sjetteparter som Jørgen og Ivar Helgessønner hadde hatt). G. m. Mari Evensdatter, d. 1876, 93 år gl.; hun var datter av Even Dammen (under Vestre Hotvedt) og halvsøster til Lars Evensen [[Vestre Gallis ]] (s.d.). Jørgen tenkte først å bli skomaker, men ble isteden gårdbruker, skoleholder i omgangsskolen (i over 30 år) og klokker. Som klokker var han også selvskreven kjøkemester og liktaler. Jørgen eide også en part i [[Brekke ]] (se gnr. 104, bnr. 3). Barn: 1. Berte Marie, f. 1811 (på Hasås), g. 1841 m. Hans Andersen Berge. 2. Mikkel, f. 1815, druknet i Goksjø i 1829 sammen med Helge Iversen [[Vestre Hasås ]] (se d.g.). 3. Else Marie, f. 1816, d. 1887, g. 1840 m. Mikkel Andersen fra Rise, f. på Horntvedt 1814, d. 1894; de kom til Lunderønningen (Tuften) i Vivestad. 4. Erik, f. 1818, kom til Rismyr (se [[Rismyr ]] og [[Brekke]]). 5. Ivar, f. 1820, overtok gården, se ndfr. 6. Idde Andrea, f. 1822, g. 1850 m. Abraham Nilsen Gallis, f. 1826 i Håv under Østre Hasås.
[[Fil:109.003.001.jpg|mini| Nedre Prestbyen.]]
''Ivar Jørgensen'' 1845–1911. F. 1820, d. 1915. Ivar fikk 1845 kgl. skjøte på eiendommen og ble selveier. Prisen var 300 spd. og årlig jordavgift 1 tønne, 3 skjepper og ½ fjerdingkar bygg til Andebu sogneprest, samt opphold til moren. Ivar var også bøkker:
«Du var jo bøkker også ?
– Å ja. Jakob Rismyhr og jeg dreiv lenge med å gjøre badekar til badet i Sandefjord. Om morgenen skaut jeg årfugl på veien. Men det største badekaret skaffet meg en stygg lungebetendelse. Vi måtte sette det sammen på låven, streng kulde var det, og vi kom svette og varme ut. Da blei jeg liggende. Det var nok på hellingen med meg den gangen, for presten Kjønig ba farvel med meg. Men Stokke-doktoren, gamle Freng, var flink til å læke lungebetendelse. Han ville ikke komme hit, bare sendte saker. Jeg kom meg på beina igjen, og doktoren fikk tre årfugler i betaling.» (Intervju i «Sandefjords Blad» på 90-årsdagen 10. aug. 1910; meddelt ved lærer Olav Holand.)
Ivar ektet 1850 Kristine Marie Jensdatter Torrestad, f. 1823, d. 1906. Av barna vokste opp bare datteren Maren Elise, f. 1863, g. 1885 m. August Kristiansen Omdal i Skjee, f. 1852. Ivar solgte 1911 gården til ''Ivar K. Omdal '' for kr. 5000 samt husvær. Omdal solgte igjen ved skjøte tgl. 1916 til ''Oskar Osmundsen Hasås'' for kr. 15 000. Oskar bodde imidlertid ikke der; gården ble brukt av hans bror
''Johan Martin Osmundsen'' 1915–42. F. 1885 på Østre Hasås, d. 1942, g. 1927 m. Astrid Edvardsdatter Trevland, f. 1896, d. 1962. Satte opp sag på gården og drev også som trelasthandler. Et jord- og skogstykke ved Prestbyenskolen ble kjøpt fra Alexander Hasås ved skjøte tgl. 1938 for kr. 1500 (bnr. 8, utskilt 1937 fra bnr. 2). Barn: 1. Arne Osmund, f. 1927, bruker på gården, se ndfr. 2. Ernst Vilhelm, f. 1929, ble bruker på [[Østre Hasås ]] (s.d.). 3. Ragnhild Dorthea, f. 1931, g. m. Lars Haugberg, Andebu. 4. Astrid Margaret, f. 1934, g. m. John Hotvedt. 5. Ragnar Grønner, f. 1939, ble bruker på [[Østre Hasås ]] (s.d.) sammen med broren Ernst Vilhelm. Martin Osmundsen døde 1942, og Oskar Osmundsen solgte gården for kr. 10 000 ved skjøte 1947 (tgl. 1948) til svigerinnen ''Astrid Osmundsen'' (se ovfr.), som drev den til sin død 1962. N. Prestbyen ble så overtatt av sønnen
[[Fil:309.003.001.jpg|mini|Nedre Prestbyen (Gårdskart NIBIO)]]
''Arne Osmund Osmundsen'' 1962–. F. 1927, g. 1954 m. Aagoth Omtvedt fra Holla i Telemark, f. 1926.
Bnr. 3 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,63. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 200 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for eiendommen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker, plantet ca. 1923. Har hatt humlehage.
Gårdens utvei gikk i eldre tid i en lengde av ca. 100 m i nordøstlig retning opp til den gamle rotevei. Framhuset ble bygd ca. år 1800. Det gamle uthuset brant og ble bygd nytt i 1920. Bryggerhus og skjul er fra 1937. Hans Holand fortalte at Ivar Jørgensen hadde sagt at de hadde en slede med tremeier med to klamper over, den brukte de som om sommeren til å kjøre fisk og brisling fra Sandefjord med («fiskeslede»). Ivar hadde selv brukt den. Gården har tidligere hatt hestevandring, nå elektrisk motor. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med Holandgårdene. Martin Osmundsen satte opp sirkelsag 1933. Ny vannledning lagt 1938.
'''Antikviteter:''' 2 kister fra 1879.
'''Marknavn:''' Ospelykkæ, et stykke som Ivar Jørgensen brøt opp.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr. '''Avling: ''' Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 50 t.
===Bruksnr. 4, Bergfløtt (skyld 4 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1. Bebygd av ''Andebu telefonforening''; telefonsentral, senere også poståpneri. Første sentralholder var
''Marthinius Thorsen'', f. 1873 i Svindalen, d. 1951, g. 1902 m. Berte Andrea Edvardsdatter, f. 1877 på Askjem, d. 1929. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, Møylandhagen, Sandefjord og [[Hvitstein]]-Bakkane (se gnr. 125, bnr. 2). Var også veivokter og en tid dessuten kirketjener. Barn: 1. Thorstein, f. 1903 i Sandefjord, g. m. Borghild Olsen, Hunstok; ekteskapet oppløst. Han bor nå i Oslo, gift igjen der. 2. Einar, f. 1908 i Sandefjord, g. m. Ragna Eriksen, Stokke; bopel Sandefjord. 3. Håkon, f. 1911, d. 1929. 4. Mikael Asbjørn, f. 1912, d. 1929. Mikael, Håkon og deres mor døde alle omtrent samtidig av en epidemisk lungebetendelse. 5. Borgny Marie, f. 1919, g. m. Agnar Sørensen, Berlevåg; bopel Sandefjord.
''Peder Tveitan'' var så sentralholder et års tid, deretter fulgte Sverre Gaasholt 1932–42 (personalia, se Nedre Bjørndal). Etter ham hadde Helga Liverød (f. 1919) sentralen til telefonen ble automatisert; hun overtok også som poståpner etter Bjarne Prestbøen. Hun er nå g. m. Anker Sørensen, Sandefjord.
