4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
==Bruksnumre==
Sti
,ingen redigeringsforklaring
'''108. Sti'''
'''Navnet ''' betyr «sti, vei» (gno. ''stigr''). Skrives 1575 Stie, 1593 Sty, 1600 Stij, 1709 Stig, 1723 Stie. – Vannet i nærheten heter Stisvannet, uttalt ''stissvanne''.
'''Oldtidsminner.''' Om bygdeborgen ''Kjempeås'', som ligger vest for Sti, dels i Stiskogen, dels i Holandskogen, se under [[Holand]].
'''Bålag:''' Prestbyen, Rismyr, Nedre Svartsrød og Trevland.
'''Skylden.''' Den gamle skyld, oppgitt bl. a. 1624, var 2 bpd. smør, og Sti ble regnet som ødegård. I 1667 satt til halvgard, og skylden økt til 2 bpd. 6 mk. smør, men også senere finnes av og til den gamle skyld anført. 1838: 3 daler 1 ort 11 skill. 1888 og 1904: 6 mark 75 øre.
{| class="wikitable"
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1. *1888: 3. *1904: 3. *1950: 4.
'''Antall personer:'''
*1711: 3. *1801: 8. *1845: 16. *1865: 14. *1891: 10.
'''Andre opplysninger.'''
__TOC__
==Eiere==
==Brukere==
''Ole'' er den første brukeren vi kjenner til; han nevnes 1593 og 1604 (i 1598 finner vi også en ''Jørgen'').
''Alf'', sannsynligvis sønn til Ole, nevnes først 1618, men har antagelig da hatt gården en tid. I 1615 eier han 6 mk. smør i Toverød i Skjee, muligens er hans hustru derfra. I 20-åra bor også en ''Gunnar '' (Gunder) her, med barna Ingrid, f. 1624, og Halvor, f. 1626. Sammen med en hel del andre sambygdinger må Alf i 1628 betale ½ daler i bot fordi han ikke hadde etterkommet påbudet om skyss av øvrighetspersoner. Han døde 1643, av barn nevnes sønnene Ole, som overtok gården, og Torbjørn. Den siste ble bruker på Nedre Holand.
''Ole Alfssøn'' 1643–73. Hadde nok allerede tidligere vært farens medbruker. Barn: 1. Halvor, f. 1635. 2. Lars (Lauritz), f. 1637. 3. Torbjørn, f. 1639, overtok gården, se ndfr. 4. Randi, f. 1643. 5. Alf, f. 1648. Sønnene Halvor og Alf døde begge på Sti i 1678.
''Torbjørn Olssøn'' 1673–93. F. 1639, d. 1693. G. m. Rønnaug Torgersdatter Berge, f. 1648. Barn (som vokste opp): 1. Ole, f. 1678, kom til Nedre Torrestad i Sandar. 2. Alf, f. 1680, kom til Trevland-Saga, var bl. a. sagmester, d. 1742. 3. Gunhild, f. 1681. 4. Ole d.y., f. 1683. 5. Tosten, f. 1686, kom visst til Hagnes i Hedrum. 6. Randi, f. 1690. Med sin hustru fikk Torbjørn jordegods i Berge og i Nedre Solberg i Sandar. Skiftet etter Torbjørn viste ca. 80 rdl. netto, jordegodset medregnet. Besetningen var på 1 hest (4 rdl.), 4 kuer, 2 ungdyr, 6 geiter, 3 bukker, 20 sauer og lam, 3 griser. Enken Rønnaug giftet seg snart igjen med
''Hans Nilssøn'' ca. 1695–1726. Hans var visstnok fra AndebusognAndebu sogn. Var «landdragon» og deltok i krigen mot svenskene. Han blir en rekke ganger stevnet for retten for forskjellige «forgåelser»: han hadde hugget skog ulovlig i Pisserødskogen (dog frifunnet for dette), han hadde i 1718 unnlatt sin plikt til, sammen med en «bredslepike», å slå og breie ut høy på Brunla hovedgård, hvorfor han fikk en betydelig bot, og han hadde i 1719 latt være å møte opp med hester for å skysse Hans Majestets folk. Han hørte tydeligvis til dem som ytet klar motstand mot det fremmede embetsmannsvelde. Hustruen Rønnaug døde ca. 1720, og Hans giftet seg igjen med enken Marte Mathisdatter Vestre Virik i Sandar. Hun var fra Ruelsrød i Andebu, og Hans fikk med henne jordegods i denne gård. Hans og Marte hadde datteren Anne, som ble g. m. Anders Andersen Lofterød i Sandar. Hans døde i 1726, boet viste netto bare 15 rdl. Enken giftet seg igjen til From i Sandar. Neste leilending var
''Truls Hansen'' 1727–38. F. ca. 1696, d. 1738 (slo seg ihjel i skogen). Han var av gammel Sti-slekt, idet han var sønn av Hans Torbjørnsen Vestre Skorge (tidligere på Øvre Torrestad og Nedre Holand), som igjen var sønnesønn av gamle Alf Sti. G. m. sin slektning Anne Olsdatter Nedre Torrestad (hennes far Ole var sønn av Torbjørn Olssøn Sti), f. ca. 1708, d. 1742. Truls later til å ha vært en driftig kar, som også økonomisk kom seg godt opp. I 1733 kjøpte han og broren Alf Hvitstein halve Øvre Torrestad av Haukerød-folket, samtidig fikk de bygselbrev på halve Skjeggerød; sammen med Alf hadde han også gods i [[Hvitstein ]] (s.d.), og bodde visst der 1723–27; han låner også ut penger til sambygdinger. 1730 ble Truls beskyldt for å ha stjålet en sekk havre ved Trevland-saga. Saken kom for retten, og det ble ført en rekke vitner, blant dem en mann fra Trollsås, hvis kone hadde hørt det av Inger Bjørndalen fra Sandar, og Inger skulle igjen ha hørt om tyveriet på kirkeveien fra Kodal kirke. Men de som hadde fremsatt beskyldningene ble dømt, de måtte gjøre Truls Sti offentlig avbikt innen tinge og i omkostninger betale 4 ½ rdl. Truls var kirkeverge i Kodal, og som sådan hadde han på den reduserte Hvitstein sag latt skjære firskårne bord til reparasjon av Kodal kirke, som lå i Jarlsberg grevskap; bordene ble konfiskert med den begrunnelse at han burde ha søkt om å få skjære bord til kirken på en redusert sag i ''Jarlsberg '' grevskap!
Truls og Anne hadde 4 barn: 1. Gunhild, f. ca. 1728, g. 1757 m. Erik Andersen Østre Hotvedt; hun døde 1759. 2. Tor (eller Tore), f. ca. 1730, d. 1750. 3. Anne, f. 1733, g. 1756 m. Tobias Knutsen, de kom til Øvre Torrestad. 4. Helge, f. 1735, ble senere bruker på Sti, se ndfr. Ved skiftet etter Truls 1738 ble boet satt i netto 312 rdl.; han hadde en svær besetning, bl. a. 3 hester og 10 kuer, foruten adskillige dyr på Torrestad. Av bøker nevnes: En «Messions-Bibel»,. en gl. huspostill, to kirkesalmebøker, «Doctor Morten Luthers Catechismus forfattet i Sange» og «De Christnes Aandelige Kamp». Jordegodset i Hvitstein og Torrestad ble utloddet til barna, en pantobligasjon i Brekke til enken. Hun giftet seg igjen 1740 med følgende bruker,
''Anne Olsdatter'' 1764–70. Hun har hos seg barna Halvor og Anne; i 1768 finner vi også som «tjenestedreng» Truls Hansens sønn Helge Trulsen, som blir neste bygslingsmann.
''Helge Trulsen'' 1770–1803. F. på Sti 1735, d. 1803. Helge hadde i 1768 av Albret Simensen kjøpt halvdelen av dennes gods i Vestre Gallis, men som følge av odelsprotest fra Albrets bror Ole Simensen måtte Helge året etter selge parten tilbake til Ole (se [[Vestre Gallis]], Bruk 2), og overtok så isteden bygselbruket Sti. Helge ble g. 1773 m. Anders Halvorsen Stis datter Helvig, f. 1755, d. 1826 på Berge. Helge og Helvig fikk 18 barn (derav 2 tvillingpar), de fleste døde som spebarn, og bare 5 vokste opp: 1. Truls, f. 1777, overtok gården, se ndfr. 2. Anders, f. 1780, g. 1809 m. enken Marte Kristine Andersdatter Gjelstad i Skjee. 3. Andreas, f. 1785 senere husmann på Sti, se ndfr. 4. Al (en tante på Tori het også Al), f. 1789, g. 1811 m. em. Abraham Torsen Reppeskål (f. på Trevland) i Hedrum. 5. Anne, f. 1797, g. 1821 m. Torger Nilsen Liverød. Helge døde 1803, boet viste netto 227 rdl.; enken Helvig giftet seg igjen 1809 med em. Peder Hansen Berge (opprinnelig fra Vestre Skorge) og flyttet dit.
''Truls Helgesen'' 1803–26. F. 1777, d. 1826. G. 1804 m. Kari Knutsdatter fra Østre Hotvedt (tjente da på Trevland), f. 1777, d. 1823 (ell. 24). 8 barn, hvorav de 6 døde som spebarn. De som vokste opp var: 1. Hans Kristian, f. 1816. 2. Helvig, f. 1820. Truls giftet seg igjen 1826 med Anne Helvig Hansdatter fra Trevland, f. ca. 1799. Han døde imidlertid s.å.; ved skiftet etter ham sattes boet til netto 407 spd. Etter å ha sittet med gården et par år, giftet Anne Helvig seg igjen 1829 med
Ingebret Kristiansen'' 1830–62. F. 1796 på Olsrød i Stokke, d. 1862. G. m. Anne Johannesdatter Brekke i Kodal, f. 1800, d. 1834. Ingebret hadde først vært bruker på Brekke endel år, inntil han i 1830 fikk kjøpt Sti av det offentlige for 1025 spd. (kongeskjøte av 23/4 1830, tgl. 2/12 s.å.) og således ble første selveier på gården. Ingebret og Anne fikk 6 barn sammen, hvorav de 3 vokste opp: 1. Johan Kristian, f. 1823, ble bruker på Sti, se ndfr. 2. Anne Pernille, f. 1828, g. 1854 m. Torger Olsen Vestre Nøklegård, f. i Søndre Slettingdalen 1800; de flyttet 1859 til Jåberg i Sandar. Torger ble senere vognmann i Sandefjord. 3. Johannes, f. 1830, skomaker, g. 1) 1857 m. Maren Andrea Hansdatter fra Kleppanmoen i Andebu; hun døde alt året etter. Johannes ble g. 2) 1868 m. enken Karen Marie Evensdatter Gjelstad i Skjee, og 3) 1873 m. Maren Abrahamsdatter Hanedalen; de bodde da på Sti som inderster, og fikk her s.å. sønnen Anton, men flyttet så til Fevang i Sandar. Ingebrets hustru Anne døde 1834, bare 34 år gl., ved skiftet sto boet netto i 585 spd. Han giftet seg igjen 1836 m. Sybille Andersdatter fra Anholt i Skjee. De fikk sammen disse 3 barna: 4. Antoni Arnt, f. 1836, g. 1866 m. Maren Andrea Andersdatter fra Hvitstein; han ble vognmann i Larvik. 5. Ivar Johan, f. 1838, ble bruker på Sti, se ndfr. 6. Berte Andrine, f. 1840, g. 1860 m. Antoni Jakobsen Brekke, som ble vognmann i Sandefjord. Ingebret overdro ved skjøte av 1844 (tgl. 1846) halve Sti for 500 spd. til eldste sønn Johan Kristian, men gården ble først formelt delt noe senere, etter skyldsetning 1845, tgl. 1846.
===Bruksnr. 1 (Oppistua eller Søndre Sti)===
