4 690
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
__TOC__'''Navnet''', som uttales ''bæ`rrje'', er en gammel bøyningsform (dativ) av ''berg''. Skrives 1528 Berig og Berigh, 1594 Berije, 1618 Berge, 1667 Berrie, 1723 Berie, 1770 og senere Berge.
Navnet, som uttales ''bæ`rrje'', er en gammel bøyningsform (dativ) av ''berg''. Skrives 1528 Berig og Berigh, 1594 Berije, 1618 Berge, 1667 Berrie, 1723 Berie, 1770 og senere Berge. '''Bålag''': [[Berge]], [[Brekke]], [[Trevland]], [[Skjeggerød]], [[Tørrestad]] (1 gård), senere [[Vestly]].
ingen redigeringsforklaring
'''105 Berge'''
'''Skylden'''. Berge var fullgård, med gammel skyld 3 huder 4 skinn (eller 5 bpd. smør), i 1667 satt til 1 skpd. 15 lispd. tunge. Senere kommer hud-skylden tilbake og blir forøket til 3 ½ hud. 1838: 7 daler 1 ort 16 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.
Berge var én gård til ut i 1700-åra, da den ble delt i to. På 1800-tallet kom to nye delinger, så det i alt ble 4 bruk, hvorav dog ett igjen ble nedlagt som egen gård.
I begynnelsen av 1700-tallet sees Berge å være utlagt til ''dragonkvarter''.
Berge hadde ingen sag, og oppsitterne fikk lenge leie sagskur på Brekke og Svartsrød.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |
|}
'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 4. * 1888: 4. * 1904: 4. * 1950: 4.
'''Antall personer'''.
* 1711: 2. * 1801: 12. * 1845: 23. * 1865: 16. * 1891: 14.
'''Andre opplysninger'''.
* 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Innmarken lider av vann, men skogen er økt i verdi. Av gran og furu kan årligårs selges for 24 ½ spd.
Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 bl. a. at gården har jordskog av gran, bjerk og or, men mest gran, som tildels til dels er fullvoksen til sag- og bygningstømmer, dog bare til husfornødenhet; dessuten finnes atskillig skog egnet til kullved. Gården har også en god del bergskog (gran, tollfuru, osp og bjerk), som kan levere noe bygningstømmer og kullved. Eikeskog eller bokeskog finnes ikke. Skjønnsmennene finner at det årligårs kan utbringes ca. 30 lester kull, som bekvemmest leveres til Hagneshammeren, hvorhen det bare er litt over en fjerdings vei. __TOC__
Berges oppsittere var hele tiden selveiere. De sto seg meget godt økonomisk, ikke minst på 1600-tallet. En gren av slekten ble også eiere av Brekke, og Bergefolket sikret sin posisjon ved inngifte i andre velstandsfamilier. Se ellers under Brukere.
== Brukere ==
''Lars Nilsen'' 1726—31. Var fra Gjerla, g. m. foregående brukers datter Mari, som døde alt 1730; visst ingen barn. Lars flyttet til Herre-Unneberg i Sandar og deretter til Pinsle, hvor han døde 1758, 69 år gl. Han var g. 2. gang m. Kari Nilsdatter; fikk med henne 1 sønn og 5 døtre. Etter Lars ble Berge overtatt av
''Jørgen Jakobsen'' 1732—62. Visst f. 1694, som sønn av Jakob Larssøn Kjærås, og død 1775. Hadde tidligere vært bruker på Sletholt, Bjørndal og Gjerla. G. 1) m. Kari Andersdatter Sletholt, d. 1725, 2) m. Mari Helgesdatter Gjerla d.e., d. 1764, 62 år gl. Jørgen løste etter hvert inn atskillig av arvingenes lodder og lånte i den anledning 45 rdl. av byfoged Fabricius i Larvik. I 1744 står han som eier av 2 huder 1 skinn i Berge og en mindre lodd i Gjerla. Visst ingen barn i 1. ekteskap, men Jørgen og Mari fikk minst 7 barn, hvorav dog bare to vokste opp: 1. Marte, f. 1726 på Bjørndal, g. m. nedennevnte bruker Anders Iversen. 2. Helge, f. 1746, bruker på gården, se ndfr. I 1752 overdrar Jørgen og endel en del andre loddseiere 6 skinn i Berge for vel 36 rdl. til svigersønnen Anders Iversen. Berge ble dermed delt i to bruk (hadde vel faktisk allerede vært det noen år), som vi nå følger hver for seg.
=== Bruk 1 (Søistua) ===
''Peder Hansen'' 1795—1822. Peder var fra Østre Skorge, f. 1751, d. 1826. Det var visst han som ble kalt «Søistugammeln». Peder ble 1. gang g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti, f. 1756, d. 1809; de hadde datteren Kirstine, f. 1786, d. 1845. Peder giftet seg igjen med Abelones søster, Helvig Andersdatter Sti, f. 1755 (hun hadde tidligere vært g. m. Helge Trulsen Sti), d. 1826, samme år som sin mann. Peders datter Kirstine ble g. 1) 1805 m. Ingebret Kristensen Nordre Slettingdalen, 2) 1809 m. em. Hans Hansen Døvle i Andebu. I 1810 solgte Peder halve gården til svigersønnen Hans Hansen for 400 rdl.; denne blir imidlertid boende på Døvle til Peder i 1822 overdro til ham også resten av gården for 290 spd. Se videre under bnr. 1.
=== Bruk 2 ===
''Anders Iversen'' 1752—79. Anders var fra Åsrum i Hedrum, sønn av Ivar Brynnilsen og Mette Iversdatter Nomme. Som nevnt ovfr., ble han 1747 g. m. brukeren Jørgen Jakobsens datter Marte f. 1726, d. 1759. Barn: 1 . Mette, f. 1750. 2. Mari, f. 1755, g. m. brukeren Jens Fredriksen, se ndfr. Ved skiftet etter Marte i 1760 står boet netto i den nokså beskjedne sum 120 rdl.; blant løsøret nevnes en kakkelovn (9 rdl.) og av bøker: Cathecismi Sang, en bønnebok og 2 gl. psalmebøker. Jordegodset, 6 skinn i Berge, ble delt med 3 skinn på enkemannen og 1 ½ skinn på hver av døtrene. Anders Iversen giftet seg igjen 1760 med Mari Olsdatter fra Søndre Tori i Skjee, d. 1770, 52 år gl. Dette ekteskapet var barnløst. Ved skiftet etter Mari viser boet en netto på 208 rdl. Anders eier nå en betydelig lodd i gården, idet han fra Abraham Nilsen Gjerla (der i mellomtiden, som odelsberettiget, hadde ervervet gods i Berge) har fått kjøpt ytterligere 1 hud; i 1773 innløser han også noen mindre parter fra Mari Olsdatters arvinger. Følgende bruker er svigersønnen
''Jens Fredriksen'' 1779—1824, d. 1837, 86 år gl. Jens var fra Svines i Sandar. G. 1. gang 1779 m. datter av foregående bruker, Mari Andersdatter, f. 1755, d. 1781. De fikk sønnen Fredrik, f. 1779, d. 1796. Jens ble svigerfarens medbruker fra 1779, idet han det året for 180 rdl. fikk kjøpt omtrent halve gården av ham, og ved skjøte av 1784, tgl. 1785, kjøper han for 380 rdl. ytterligere 10 ½ skinn og får også overta svigerinnen Mettes arvepart mot å forsørge henne (Mette var vanfør og kunne ikke greie seg selv); dermed eier Jens hele gården (halve Berge). I forbindelse med kjøpet lånte han 250 rdl. av Anders A. Hundstok og 100 rdl. av Nils O. Tue; betale tilbake noen år senere. Jens giftet seg igjen 1782 med Idde Henriksdatter Trevland, f. 1757, d. 1809. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1787, senere bruker, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1789, g. 1811 m. Jørgen Pedersen Vike i Andebu. 3. Hans, f. 1792, ble bruker på Øvre Torrestad i Sandar, d. der 1861. 4. Gunhild, f. 1795, g. 1824 m. Johannes Nilsen Ljøsterød. 5. Henrik, f. 1798, senere bruker, se ndfr. I 1806 solgte Jens halvparten av bruket (fjerdeparten av Berge) til eldste sønn Anders, som noen år senere overtok driften av den (se part 2 a), mens Jens fortsatt drev den annen halvpart (se videre bnr. 2).
'''PART 2 a'''. ''Anders Jensen'' 1809—46. F. 1787, d. 1853. G. 1808 m. Berte Marie Hansdatter fra Vestre Gallis, d. 1854, 66 år gl. Anders hadde tidligere et års tid hatt et bruk på Gallis. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Hans, f. 1809 (på Gallis), bruker på Berge, se bnr. 3. 2. Inger Andrea, f. 1813, g. 1838 m. Antoni Tolfsen fra Vaggestad-Lia i Sandar; de kom til bnr. 2 på Brekke. 3. Jørgen, f. 1816, bruker på Berge, se bnr. 4. 4. Fredrik, f. 1818, g. 1852 m. Maren Andrea Sørensdatter fra Bergan-Ødegården i Skjee, f. 1825, d. 1890. Fredrik var tømmermann, han hadde først et bruk på Klavenes; i 1865 finner vi ham på Hem i Sandar. 5. Karen Marie, f. 1821, g. 1846 m. smed Johannes Jakobsen Brekke, f. 1820; de flyttet senere til Sandar, i 1865 finner vi dem på Haughem. 6. Lene Marie, f. 1823, g. 1850 m. Lars Pedersen fra Pisserød, som samme år kjøpte en part på Rusletvedt i Stokke og ble boende der. 7. Lars, f. 1826, ble handelsmann i Sandefjord, g. m. Kirsten Andersen, f. ca. 1833 i Bamle. 8. Berte Andrea, f. 1830. I 1846 delte Anders Jensen sin fjerdepart av Berge mellom sine to sønner, Hans og Jørgen, og sluttet med dem kontrakt om opphold for seg og sin hustru. Se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr. 4.
==Bruksnumre==
=== Bruksnr. 1 (Søistua). ===
