4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
__TOC__
ingen redigeringsforklaring
Navnet uttales ''ris'myr''. Betyr «myr bevokst med ris, kratskog». Skrives 1661 Risemyr, 1664 Rismyr, 1711 Rismyren, 1762 Rismyr, 1803 Riesmyhr, 1838 Riismyr, 1888 og senere Rismyr.
'''Bålag'''. For Øvre Rismyr: Gallis, Brekke, Dalen, Rismyr, Hønsvall; for Nedre Rismyr: Sti, Saga og Rismyr.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |
|}
'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 6. * 1888: 4. * 1904: 4. * 1950: 5.
'''Antall personer'''.
* 1711: 3. * 1801: 10. * 1845: 15. * 1865: 25. * 1891: 20.
'''Andre opplysninger'''.
* 1803: Jordsmonnet er skarp sand med stengrus i bunnen. Brukerne må «løve og skave til hjelp».
* 1865: Jorda av annen og tredje klasses bonitet, dels alminnelig, dels dårlig dyrket. Årligårs kan selges av gran, bok og bjerk for 9 spd.
__TOC__
== Eiere ==
Etter Knut Hønsvalls død i 1653 ble Rismyr delt mellom Mikkel Brekke og Jon Vaggestad, sønn av Knut. I lang tid framover var det nå oppsitterne på Brekke og Vaggestad som eide det meste av Rismyr, og dettes beboere var lenge inderster, husmenn eller leilendinger. Først et godt stykke utpå 1700-tallet finner vi de første selveiere, men de hadde til dels vanskelig for å klare seg. Under oppstykkingen av Brekke og ved kjøp og salg av parter av denne gård medfulgte enda langt ut i 1800-åra forholdsvise andeler i Rismyr, og så sent som i 1830—40-åra hadde Brekke husmenn i Rismyr (se [[Brekke]], husmenn).
I 1653 eier Mikkel Hanssøn Brekke og Jon Knutssøn Vaggestad hver 9 mk. smør i Rismyr, altså hver sin halvdel. Ca. 1705 finner vi følgende eierfordeling: Mikkel Brekkes arvinger en fjerdepart, Lars Hønsvall en fjerdepart, Rasmus Vaggestad og Jon Ivarssøn Vaggestad en fjerdepart hver. Ca. 1740 har Isak Torp (senere Hasås) kjøpt Torsten Mikkelsens fjerdepart, Are Brekke har visstnok overtatt Lars Hønsvalls tidligere del, videre eier enken Marte Svartsrød (datter av Rasmus Vaggestad og tidligere g. m. Ole Brynnildsen Svartsrød) og Ivar Jonsen Vaggestad hvor sin fjerdedel. I 1750 selger Isak Hasås (tidligere Torp) sin part tilbake til Torsten Mikkelsen som nå bodde i Rismyr (se ndfr. under Brukere); Marte solgte 1753 sin part til sønnen Svend Olsen, som allerede bodde i Rismyr, vel som leilending, og altså nå ble selveier (se ndfr.). Ivar Vaggestad døde i 1753; hans part i Rismyr gikk først til enken og de tre døtre, deretter til svigersønnen, lensmann Tor Trulsen Bjørnum i Sandar, fra ham igjen 1757 til broren Truls Trulsen på Vaggestad. Mikkel Torstensen, sønn av Torsten Mikkelsen, solgt 1757 sin fjerdepart til Ole Andersen Brekke, g. m. Kari Mikkelsdatter og altså svoger til Torsten Mikkelsen. Ole bodde i Rismyr som selveier fra 1758 og utover (se under Brukere).
Truls Trulsens part (se ovfr.) gikk videre til svigersønnen Peder Hansen Holtan, som i 1782 solgte igjen til Truls' bror, lensmann Tor Trulsen Bjørnum, denne igjen to år etter til en annen bror, Tolf Trulsen Vaggestad, hvis sønn Truls Tolfsen så i 1811 solgte de 4 ½ mk. smør til brukeren Anders Johannessen (se under Brukere). — Mikkel Torstensen solgte 1764 sin fjerdepart (se ovfr.) til Torger Aresen Brekke, som året før også hadde fått kjøpt parten ''Huken'' av skyld 2 mk. smør (om Huken, se nærmere under bnr. 3). Torger solgte 1765 for 220 rdl. disse tils. 6 ½ mk. smør i Rismyr til Ole Simensen Vestre Gallis, men Torger og broren Hans hadde fortsatt småparter i Rismyr. Ole solgte igjen året etter de 6 ½ mk. for 260 rdl. til broren Jakob, som bodde i Nedre Rismyr. Mere om denne part, se under Brukere.
De ovenfor nevnte småpartene til Torger og Hans Aressønner Brekke gikk senere over til Hans' sønn, Johannes Hansen Brekke og fra denne til enken Pernille og sønnen Jakob Johannessen Brekke og dennes brødre (se under Brekke). Jakobs bror Kristoffer solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr for 100 spd. til Halvor Abrahamsen Pipenholt, og i 1833 solgte Jakob selv en liten part i Rismyr til samme Halvor for 23 rdl. og en årlig avgift på 12 skill, (se ndfr., Rismyr, bnr. 4). Jakob Johannessen solgte i 1834 (sammen med ½ hud i Brekke) ¼ mk. smør i Rismyr til broren Simen Johannessen, som året etter solgte videre til Jørgen Mikkelsen Prestbyen; denne Rismyr-parten gikk da sammen med det senere nedlagte bruk på Brekke (se under [[Brekke]], gnr. 104, bnr. 3).
De øvrige småpartene av Rismyr som ikke gikk over i selveie, ble fortsatt hørende til Brekke og inngikk i forskjellige bruk under denne gård.
Om parten ''[[#Huken|Huken]]'', se ndfr. under Nedre Rismyr (bnr. 3).
== Brukere ==
''Anders'' nevnes som beboer i Rismyr 1624—48; han kalles først «husmann», senere «ødegårdsmann». Omtrent samtidig bor ''Mattis'' her. Han har 3 døtre, Ingerid, Kari og Mari (den siste dør 1657); bøter 1 daler for slagsmål. I 1660-og 70-åra finner vi ''Torger'' (har døtrene Berte og Anne), ''Elling'' (sønnen Andor) og ''Jon'' (døtrene Anne og Gunhild).
''Rasmus Olssøn'', som også var ''eier'' av en part i Rismyr, bor der i 1680-åra. G. m. Ingeborg Jonsdatter Østre Vaggestad, d. 1720. Barn: 1. Marte, f. 1681, g. m. Ole Brynnilsen Svartsrød. 2. Berte, f. 1683, g. m. Mattis Hansen Haughem. Rasmus overtar senere et av brukene på Østre Vaggestad; han døde 1738, 86 år gl. — ''Ole skredder'' døde i Rismyr 1681. (Om ''husmenn'' i Rismyr i den følgende tid, se [[Brekke]], husmenn.) — I 1701 nevnes som boende i Rismyr ''Svend Hermansen'' (sønnen Henrik), og 1711 ''Nils Rasmussen'' (d. 1716; hustru og 1 barn).
I åra 1712—30 heter det gjennomgående at Rismyr er «ødestående».
I Larvikgrevens beskrivelse av 1751 heter det at det i Rismyr er «tvende Leilendinger, som sig der opholder»; leilendingene er sannsynligvis Svend Olsen og Torsten Mikkelsen (om disse, se ndfr.). Også i den følgende tid er det bare to av Rismyrpartene som brukes av beboerne; de blir nå snart selveiere, men er «husarme og fattige».
=== Bruk 1 (Øvre Rismyr). ===
''Helge Hansen'' 1848—71. Helge var fra Hagan under Haughem, kom til Rismyr fra Hasås; f. 1820, d. 1886 (om hans slekt, se L. Berg, Sandeherred, s. 209). G. 1. gang m. Marte Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1827, d. 1854; 2. gang 1863 m. Inger Olea Pedersdatter fra Pisserødplassen, f. 1822, d. 1869. Barn: 1. Hella, f. 1846, g. 1871 m. Gullik Olsen Napperød i Sandar. 2. Edvard, f. 1849, overtok bnr. 2 (s.d.). 3. Anders, f. 1852, overtok bnr. 1 (s.d.). 4. Marte Marie, f. 1863, g. 1886 m. Anders Anton Larsen Hvitstein; de kom til Ljøsterød. I 1871 delte Helge gården mellom sønnene Anders og Edvard (se bnr. 1 og bnr. 2).
=== Bruk 2 (Nedre Rismyr). ===
''Torsten Mikkelsen'' ca. 1742—55. Torsten hadde tidligere hatt et bruk på Brekke og part i Rismyr, men solgte i slutten av 1730-åra disse sine eiendommer og flyttet ca. 1742 til Rismyr (mere om Torsten og hans familie, se [[Brekke]], Bruk 1). Hustruen Marte Pedersdatter døde i Rismyr 1743; Torsten giftet seg igjen med Siri Eriksdatter, d. 1755, 61 år gl. Torstens fjerdepart i Rismyr hadde Isak Torp (senere Hasås) kjøpt. I 1750 kjøper imidlertid Torsten parten tilbake av Isak for 58 rdl. og blir dermed selveier; pengene låner han av Lars Sørensen Østre Gallis. Etter Torstens død 1755 gikk hans part i Rismyr først over til sønnen ''Mikkel Torstensen'' (mere mer om ham, se [[Brekke]], Bruk 1), som to år senere for 80 rdl. solgte den til
''Ole Andersen'' 1757—64. Ole, som i åra forut hadde hatt det bruket på Brekke som Torsten Mikkelsen i sin tid eide, var gift med Torstens søster Kari Mikkelsdatter i dennes 2. ekteskap (mere mer om Ole, se [[Brekke]], Bruk 1). Kari døde i Rismyr 1763.
Året etter selger Ole bruket tilbake til ''Mikkel Torstensen'' for 99 rdl. og flyttet visst deretter vekk. Parten er i de følgende år stadig i handelen. Mikkel selger igjen straks etter til ''Torger Aresen Brekke'', som i 1765 overdrar dette bruk og parten Huken (mere om Huken, se under bnr. 3), tils. 6 ½ mk. smør, for 220 rdl. til ''Ole Simensen Vestre Gallis''; fra denne igjen går den 1766 for 260 rdl. til broren ''Jakob Simensen''. Han selger videre alt det følgende år for 280 rdl. (merk den stadig stigende pris!) til
''Henrik Paulsen'' 1802—14. F. 1776, d. 1814. G. 1808 m. Mari Larsdatter. En datter døde som spebarn. Skiftet etter Henrik viste en netto på 756 rbd. n.v. Av løsøret merkes: 1 kakkelovn (20 daler) 1 kirkeslede (6 daler), 1 jevndøgnsverk (6 daler), 1 kubbestol (1 daler), 1 gevær (3 daler), 1 blå kjole (7 daler). Dette tyder på betydelig bedret økonomi. Enken Mari giftet seg igjen 1815 med em. Ola Evensen Vestby i Hedrum og flyttet dit. Henriks søster Barbro giftet seg samme år med følgende bruker,
''Ivar Johannessen'' 1815—46. Ivar var fra Sætra under Vestre Hasås, sønn av Johannes Iversen. F. ca. 1786, d. på Møkkenesåsen i Skjee 1859. G. 1815 m. Barbro Paulsdatter (søster av foregående bruker), f. 1779, d. 1838. Ivar ble eier av hele bruket i og med hustruens arv og ved kjøp 1816 fra Ole Vestby, mannen til enken etter hennes bror Henrik. Ivar og Barbro hadde to barn som vokste opp: 1. Johan Martin, f. 1818, overtok bruket. 2. Maren Andrea, f. 1821. Ved skiftet etter Barbro viste boet netto 910 spd. Ivar giftet seg 2. gang 1839 m. Kristine Toresdatter fra Kleppanmoen i Andebu, f. 1812. De hadde 6 barn sammen: 1. Berte Gurine, f. 1840. 2. Tore, f. 1842. 3. Ivar Johan, f. 1845, senere bruker. 4. Gunhild Marie, f. 1847. 5. Karen Sofie, f. 1849. 6. Hella Olava, f. 1854. Ivar Johannessen kjøpte i 1833 fra Vestre Hasås for 50 spd. en part kalt «Teigen» (også kalt «Huken»); det var et jordstykke på østsida av Gallisvannet, grensende mot sør til Nedre Rismyr og skyldsatt til 2 mk. smør. Det benevnes senere gnr. 111, bnr. 2 ([[Vestre Hasås]], se også d.g.), men følger senere alltid Rismyr, gnr. 102, bnr. 3 og har samme eiere som dette. Ivar overdro ved skjøter av henholdsvis 1846 og 1854 Bruk 2 og Teigen (Huken) til sønnen Johan Martin Iversen og flyttet selv 1855 til Møkkenesåsen i Skjee, hvor han døde fire år senere: skifte etter ham 1861. Enken overlevde ham. Se videre bnr. 3.
== Bruksnummere Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1 (Øvre Rismyr). ===
''Anders Helgesen'' 1871—97. F. 1852, d. 1898; ugift. Ved delingen av bruket i 1871 hadde Anders fått den ene halvpart (se ovfr. Bruk 1). Ved skjøte tgl. 1897 overdro Anders bruket for kr. 2600 2 600 til Jørgen Riis og flyttet til sin bror Edvard på Berge, hvor han døde året etter.
''Jørgen Eriksen Riis'' 1897—1910. F. 1858, d. 1940 på Fossheim, sersjant, senere furer; drev også som skomaker for egen regning og hadde skomakersløyd på skolene. G. 1886 m. Lisa (Elise) Andrea Larsdatter fra Gurijordet i Arnadal, f. 1858, d. 1937. Samtidig med at han overtok dette bruk, kjøpte Jørgen av sin far, Erik Jørgensen, gnr. 104, bnr. 3, [[Brekke]], (s.d.; der også Eriks personalia), som ble nedlagt som eget bruk og senere har dannet en enhet sammen med det heromhandlede bruk. Jørgens og Lisas barn: 1. Erik Aleksius, f. 1887, d. 1945 på Fossheim, småbruker og snekker, g. m. Oliva Tjærandsen fra Hystad i Sandar, f. 1892. Se Fossheim ([[Trevland]]). 2. Inga Andrine, f. 1888, g. 1912 m. skredder Kristian Mathiassen Hasås, f. 1887, bopel Haukerød. 3. Laura Jørgine, f. 1889, ugift. 4. Emilie Marie, f. 1892, g. m. sjømann Thomas Engvik, Hedrum, f. 1888. 5. Lars, f. 1894, sjømann, bygningssnekker, g. 1918 m. Sigrid Ingeborg Iversdatter Sti, f. 1897. 6. Thora Elise, f. 1896, g. m. Arthur Hansen, Sandefjord. 7. Ingrid, f. 1899, g. 1921 m. Thoralf Brudal, Sti, senere Sandar. Jørgen Riis flyttet til Fossheim (Trevland) ca. 1906 og gården ble noen år drevet av
''August Johansen'' ca. 1906—08. F. 1864, d. 1908, visstnok svensk, g. m. Lena Elise Kristiansdatter, f. 1878. Barn: 1. Gerda Marie, f. 1898, d. 1929, g. m. Karl Berntsen, Hedrum. 2. Torbjørn Johannes, f. 1900, styrm., kom senere til Røsland i Sem og Jonsrud i Våle; g. 1930 m. Ruth Helfrida Hultgren, f. 1900 i Tønsberg. 3. Berte Sofie, f. 1901, g. 1928 m. Anton Christensen, Sti. 4. Alf Edvin, f. 1904, d. 1974, g. 1928 m. Borghild Berntsen, Hedrum. 5. Bergljot Erika, f. 1906, d. 1937; g. 1926 m. hvalf. Hjalmar Hvitstein, f. 1903. August og Lena Elise hadde tidligere bodd i Sommerro. Enken ble gift igjen med Nils Nilsen Lohne, som kjøpte Sommerro (Gjelstad) 1915; sønn Nils, f. 1910. — Jørgen Riis solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 1 og gnr. 104, bnr. 3 for tils. kr. 8000 til
''Karl Svendsen'' ca. 1909—15. F. i Sverige 1872, g. m. Anne Marie Hansdatter Berge, f. 1873. Karl kom hit fra Oppistua på [[Berge ]] (mere mer om ham og familien under denne gård, gnr. 105, bnr. 4); senere kom han til Sandar og kjørte postverkets Goksjørute fra 1918 til 1936. Sønnen Trygve fortsatte som landpostbud etter faren. Barn f. i Rismyr: 1. Astrid, f. 1909. 2. Trygve, f. 1914. I 1915 ble gården for kr. 30 000 solgt til
''Ingvald Hasås'' 1915—58. F. i Brudal 1892, d. 1961, sønn av Karl Sørensen Hasås og hustru Karen; g. 1917 m. Anna Matilde Hansdatter fra Løkje i Skjee, f. 1896. Barn: 1. Ruth, f. 1917, g. 1955 m. meieriarbeider Øyvind Vestly, Bugården. 2. Knut, f. 1922, telefonarbeider, g. 1947 m. Anna Slettingdalen, Rømminga; bosatt Lahelle. Ingvald Hasås hadde kommunale tillitsverv. Han solgte gården 1958 for kr. 60000 60 000 til
''Helmer Skogly'' 1958— F. 1917 i Sør-Aurdal, Valdres, g. m. Astrid Olaug Almestrand, Norderhov, f. 1918. Barn: 1. Helge, f. 1939, g. m. Randi Smedsrud, f. 1944; bopel Rismyr. 2. Grete, f. 1943, g. m. Ola Gullstein, Geilo, f. 1933; bopel Geilo. 3. Inger, f. 1950, g. m. Harald Hoff, Sandefjord, f. 1948; bopel Sandefjord. 4. Arild, f. 1954, g. m. Hilde Rolstad, f. 1956; bopel Sandefjord.
Gnr. 102, bnr. 1 og gnr. 104, bnr. 3, [[Brekke ]] (s.d.) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende nord og øst for innmarken, mest barskog. Hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er det fraskilt endel en del boligtomter og ca. 1975 er et større areal av utmarken regulert til boligformål.
I gammel tid gikk gårdens utvei til kjøreveien fra Gallis over Rismyr og Brekkeskogen, som bruktes som byvei av noen gårder. Senere var det utvei til roteveien forbi Svartsrød. Idag utvei ned til riksveien som går forbi Fossheim.
'''Marknavn''': Tomtejordet, Regnjordet, Danielkroken, Bokerotæ, Lykkene (nordøst for gården, her merker etter flere tomter), Setoæ (navnene påsatt av Ingvald Hasås), Vennæ, Dælenåsen, Damasen. Merker etter kullbrenning.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 3—4 griser, 10 høns. '''Avling''': Hvete ca. 1500 1 500 kg, havre ca. 3000 3 000 kg, poteter 80 À à 100 t, 1 mål kålrot.
