4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''92 Skjeau'''
''Navnet'' uttales ''sjö'u'' (med to stavelser og svært åpen ø) og skrives 1593 Skiede, 1605 Skedog, 1612 Skeedugh, 1649 Skieouff og Skeøuff, 1668 Skeoff, 1723 Skeeouf, 1801 Scheauf, 1865 Sjauff, 1888 og 1904 Skjeau (Norges Matrikel). Den opprinnelige form har sannsynligvis vært ''Skeiðhaugr'' «haug hvor det har vært kappløpsbane, idrettsplass». Sognenavnet ''Skjee'' (utt. sjøe) i Stokke har antagelig samme opphav.
Underbrukene Nordre og Søndre ''Navnet'' uttales ''sjö'uLoftsbøen'' (med to stavelser og svært åpen ø) og skrives 1593 Skiede1661 Laasbøen, 1605 Skedogsenere på 1600-tallet mest Lobsbøen, 1612 Skeedugh, 1649 Skieouff og Skeøuff, 1668 Skeoffsjeldnere Loftsbøen, 1723 SkeeoufLobsbøen, 1801 Scheauf, 1865 Sjauff, 1888 1726 Lofsbøen. Navnet kjennes ennå idag og 1904 Skjeau (Norges Matrikel)uttales ''lå'sspen''. Den opprinnelige form har sannsynligvis nok vært Skeiðhaugr «haug hvor det har vært kappløpsbane, idrettsplass»''Loptsbørinn''. Sognenavnet Skjee Første ledd kan være enten mannsnavnet ''Loptr'' eller også ''lopt'' «loft»; i siste fall betyr navnet «gård med loft (utt. sjøebygning i to stokkverk) i Stokke har antagelig samme opphav», og denne forklaring er vel den rimeligste.
''Bålag'': Bøen, Hundsrød, Skaug, Nes og Kleppan.
I 1600-åra treffer vi Skjeau som én stor gård, sammensmeltet av 3-4 bruk. Samlet gammel skyld for alt sammen var 1 skpd. 13 lispd. ½ bismerpd. korn og 2 bpd. 8 mk. smør. Den fordelte seg slik:
Hovedbølet Skjeau ..................... 16 lispd. korn
Søndre Loftsbøen*...................... 6 lispd. korn
Fekja*................................. 2 bpd. 8 mk. smør og 2 lispd. korn
Ved matrikuleringen i 1667 beholdt hovedbølet sin tidligere skyld, men på underbrukene ble den satt noe ned:
Skjeau ................................ 16 lispd. tunge
Skjeau, som selvsagt var fullgård, fikk da i samlet ny skyld 1 ½ skpd. tunge og 1 ½ bpd. smør. 1838: 9 daler 2 ort 14 skill. 1888 og 1904: 20 mark 15 øre.
{| class="wikitable"
''Matrikulerte bruk''.
* 1838: 2. * 1888: 4. * 1904: 5. * 1950: 14.
''Antall personer''.
* 1711: 4. * 1801: 17. * 1845: 19. * 1865: 19. * 1891: 28.
''Andre opplysninger''.
*1865: Tilstrekkelig havn til besetningen. Jorda av god eller middels kvalitet. Lider meget av vann. Skog til husbehov, og kan av skogsprodukter av gran, furu og bok årlig selges for i alt 120 spd.
Skjeau sees i 1660-åra å være utlagt til ''offisersgård '' og nevnes som ''dragonkvarter '' i 1720-åra.
''Skjeau-saga'' nevnes allerede i 1612 med en skur det året på 420 bord. I de følgende år fram til 1636 varierer skuren mellom 240 og 360 bord, men i 1643 er den nede i bare 60 bord. Senere stiger den igjen; i åra 1661 og 62 skjæres tils. 1320 bord. I 1681 ble sagfossen særskilt taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 fikk Skjeau-saga bli stående som «priviligert» sag, med bevilling på 720 bords årlig skur. Skuren holdt seg omtrent på dette nivå også utover i 1720-tallet, med mindre sprang opp og ned. I 1780 ble bevillingen fornyet, også nå med 720 bords årlig skur.
I 1816 holdtes ''besiktelse '' av saga. Av forretningen fremgår at saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk som gir tilstrekkelig vann høst og vår, men av kort varighet. Når snøen er borte, er det slutt med vassdraget, heter det. Skuren varierer derfor meget fra år til år. Skogen er god og av betydelig vidde, men i siste år sterkt medtatt. Da fremmed tømmer ikke leveres hit, og vassdraget er ustadig, kan skuren pr. år bare settes til 10 tylfter tømmer, uttaler lagrettet. Skjeau-saga ble brukt til 1939.
Skjeau hadde ei lita ''bekkekvern''; den nevnes første gang i 1628. I 1668 heter det at Skjeau har «en ringe bekkekvern til husets maling». Og i 1723 at gården har «en flomkvern til husfornødenhet», men vassdraget er ikkun ringe; damstokken ligger på gårdens egen grunn. I 1770 sies at kverna har 1 par steiner, de maler «noe for seg selv» og skal betale 16 skill, i årlig avgift. Kverna var i bruk til ca. 1870.
__TOC__
==Eiere==
Hovedbølet synes å ha vært selveiergods 1600-tallet igjennom. Når det gjelder underbrukene, så tilhørte fra gammel tid 1 bpd. smør (snaut halvparten) i Fekja St. Olavs-klostret i Tønsberg; etterat etter at klostrets gods var inndratt under kronen, oppførtes denne parten under Tønsberg lens krongods fram til 1670-åra, da den gikk over til grevskapet. Av resten av Fekja eide i 1624 Sebjørn Myre i Ramnes (som siden kom til Sjue i Høyjord) størsteparten, 1 bpd. 2 mk. smør, mens Peder Gjennestad i Stokke hadde 1 ½ mk. Samtidig eide Jakob Heian og Håvard Bø i Ramnes hver 3 lispd. tunge i Nordre Loftsbøen. Senere på 1600-tallet erverver oppsitterslekten mere mer av restpartene på underbrukene, men oppsplittingen på smålodder blir etter hvert svært stor. I 1661 var f.eks. eierforholdet slik:
Oppsitteren Kristen og Skjeau
>
16 lispd. tunge
>
3 lispd. tunge
>
2 lispd. tunge
2 lispd. tunge
1 bpd. 8 mk. smør,
>
½ lispd. Tunge.
>
1 bpd. smør.
Paul Tanums arvinger,
Fekja
Peder Fon,
>
½ lispd. tunge.
De aller fleste av de her nevnte, muligens alle, tilhører Skjeau-slekten. I 1670— 80-åra sprer småpartene seg videre til bønder på Østre Høyjord, Ruelsrød, Store Fon, Otterstad og Oppsal i Lardal, Bakke i Våle, Furu i Strømmen og Stavnum i Stokke. Samme oppsitterslekt fortsetter også utover i 1700-tallet, og alt før århundreskiftet ser vi at oppsitterne begynner å løse inn småparter. I 1711 løser brukeren inn betydelige lodder fra sine søsken, likeså 1734 fra en rekke loddseiere. I 1751 erverves så grevskapets 1 bpd. smør i Fekja, slik at oppsitteren da står som selveier både av hovedbølet og av alle tre underbrukene. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Vi kjenner ikke til oppsitternavn før ca . 1600.
I 1593 og 1595 bor en enke her, i 1604 ''Søren'', året etter hans enke.
''Anders'' er oppsitter på Skjeau fra ca . 1610. Hans slekt skulle komme til å sitte på Skjeau sammenhengende helt fram til ca . 1900, altså nesten 300 år. Anders døde i 1651, men hadde nok gitt fra seg gården en god stund tidligere.
Sønnen ''Kristen Anderssøn'' overtok gården ca . 1640. Den ovenfor nevnte Paul Tanum må være hans bror og var viktigste medeier i gården. Foruten det meste av hovedbølet og parter i underbrukene eide Kristen (til ca. 1660) 9 ½ mk. smør i Løverød under Hanedalen. Kristen døde 1672, ca. 65 år gl. G. m. Barbro Andersdatter fra [[Øvre Skjelland]], d. 1680. Hadde minst 5 barn, hvorav et par døde små. 3 vokste opp: Simen, f. 1643, som var «svag», døde 1673; Jakob, f. 1645, se ndfr.; Marte, f. 1648, ble g.m. Erik Ruelsrøds yngste sønn Jens, f. 1647, og kom til å bo på Bakke i Våle, senere på Rostad i samme bygd.
''Jakob Kristenssøn'' 1672—89. F. 1645, d. 1689. G.m. Erik Ruelsrøds datter Anne, f. 1651. Av Ruelsrød-arven falt på hans hustru 17 mk. smør i Vestre Gallis og smålodder i Ruelsrød-fossen og i Kjærås. Hans viktigste medeiere i Skjeau var svogeren Jens Bakke og de to andre Ruelsrød-brødrene, som nå hadde arvet Årholt-parten. Jakob og Anne fikk 5 barn: 1. Sibille, f. ca. 1675, g.m. Lars Sivertsen Slettingdalen. 2. Kari, f. 1678, g.m. Hans Guttormsen Berg i Høyjord. 3. Kristen, f. 1680, se ndfr. 4. Erik, f. 1684, døde ung. 5. Barbro, f. 1687. Enken Anne giftet seg snart med
''Rasmus Ingebretssøn'' ca. 1690—99, sønn av Ingebret Kolkinn. Rasmus og Anne fikk 2 sønner, Jakob, f. 1691 og Ingebret, f. 1695, visstnok død som liten. Rasmus eide, foruten parter i Skjeau og dets underbruk, arvelodder i Kolkinn, Lefsrød i Ramnes, Sørby i Våle og Voll i Borre. Han døde 1699, bare 30 år gl. ''Anne'', som nå var blitt enke for annen gang, overtok foreløbig gården, som vel snart gikk over til sønnen av første ekteskap, Kristen Jakobsen. Anne døde 1709, 58 år gl.; hun var «en smuc quinde», heter det i kirkeboken. Ved skiftet etter henne sto boet i netto 261 rdl., en betydelig sum dengang, og dertil hadde jo første kulls barn fått utskiftet farsarven tidligere. Og velstanden på Skjeau skulle komme til å vare lenge.
''Kristen Jakobsen'' ca. 1705—52. F. 1680, d. 1752. G.m. Live Olsdatter, d. 1774, 83 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Jakob, f. 1714, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1717, d. 1737. 3. Anne, f. 1722, d. 1777, ugift. 4. Erik, f. 1725, d. 1757 («druknet ved Vittingen, funnet igjen ved Blåland i Lardal»). 5. Abraham, f. ca. 1727, g. 1735 m. Edel Asgautsdatter Bøen, f. 1729 på Prestegården; de hadde gård på [[Herre-Skjelbred ]] (se d.g., Bruk 2). 6. Isak, f. 1730, d. 1750. Kristen løste etter hvert ut sine søsken og samtlige øvrige lottseiere, slik at han ved sin død eide hele Skjeau med underbrukene; i tillegg hadde han i 1749 for 260 rdl. kjøpt 11 ¼ lispd. tunge i Herre-Skjelbred. Han ble en av prestegjeldets rikeste menn, og han lånte ut betydelige summer til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene deres. Han døde brått i 1752, vel 71 år gl.; «han ble syk i kirken og døde samme aften», står det i kirkeboken. Ved skiftet etter ham sto boet i 1161 1 161 rdl. netto, etter bygdas forhold en svær formue etter den tids pengeverdi. Enken ønsket at boets midler, bortsett fra 170 rdl., som hun forbeholdt for seg selv, skulle deles likt mellom de gjenlevende fire barn, sønnene Jakob, Erik og Abraham og datteren Anne, idet Anne etter brødrenes ønske skulle få samme lodd som de selv («være brodergild»). Av løsøret nevnes: 1 sølvbeger, vekt 12 lodd, 6 rdl.; 1 d°, vekt 7 lodd, 3 rdl. 2 ort; 1 sølvstøp, vekt 7 ½ lodd, 3 rdl. 2 ort; 1 d°, 4 rdl. 1 ort; 6 sølvskjeer, vekt à 2 ¼ lodd, 6 rdl. 3 ort 12 skill. Bøker: 1 postil, 1 salmebok, 1 Doctor Kingo m.fl. Ved skjøte av 1752 løste eldste sønn Jakob for 450 rdl. inn sine tre søskens lodder i gården, slik at han som sin far ble eier av hele Skjeau. Året etter opprettet han oppholdskontrakt med sin mor.
''Jakob Kristensen'' 1752-78. F. 1714, d. 1778, g. 1745 m. Anne Nilsdatter Herre-Skjelbred, f. 1722, d. 1799. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1746 på Skjelbred, overtok etter faren, se ndfr. 2. Anders, f. 1748, bruker på Skjeau, se ndfr. 3. Nils, f. 1751, d. 1777. 4. Kari, f. 1754, g. 1779 m. Anders Ellefsen Bøen. 5. Anne, f. 1767, d. 1788, g. 1786 m. Kristoffer Kristensen Vestre Hallenstvedt, f. 1744, som kjøpte gård på Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal. Jakob solgte i 1752 parten i Herre-Skjelbred for 404 rdl. til broren Abraham. I 1764 lånte han 140 rdl. av Peder Andersen Jerpekjønn mot pant i halve Skjeau. Ved skiftet etter Jakob ble gården taksert til 1000 1 000 rdl., og boet sto i 918 rdl. netto; det var altså fortsatt velstand på Skjeau. Enken satt først et par år med gården, hvoretter eldste sønn Ole innløste de øvrige arvinger og panthaveren på Jerpekjønn og overtok gården.
''Ole Jakobsen'' 1780-89. F. 1746, d. 1789 (han kjørte gjennom isen på Tønsbergfjorden og druknet, ble funnet igjen året etter). Ole var forlovet med Marte Nilsdatter Nordre Sønset. I hans tid gikk det nok nedover med økonomien på Skjeau. Han lånte 1120 1 120 rdl. av Mathias Føyn, kjøpmann og skipsreder i Tønsberg, som han leverte bord til fra Skjeau-skogen. Ved skiftet etter ham i 1789 sto boet i brutto 1743 1 743 rdl., men netto i bare 332 rdl. Oles yngre bror Anders innvilget i å overta gården for 1500 1 500 rdl. (skjøte utstedt s.å.) og fortsette leveringen av bord til Mathias Føyn, som var tilstede ved skifteforretningen. Oles forlovede, Marte Nilsdatter, opplyste at hun etter sin kjærestes død hadde hatt tilsyn med gården og derved hatt adskillige utgifter, såvel med skogshugst og bordskur som med arbeidsfolk og så videre, hvorfor hun påsto seg betalt med 40 rdl., som og arvingene tilsto henne.
''Anders Jakobsen'' 1789-1821. F. 1748, d. 1821. G. 1776 m. Anne Eriksdatter Huflåtten i Arnadal, f. 1756, d. 1830. Anders hadde først svigerfarens tidligere gård på Huflåtten. 5 barn ble født der: 1. Erik, f. 1779. 2. Ellen Sofie, f. 1780, d. 1802. 3. Anne Jakobea, f. 1782, g. 1801 m. Nils Åsmundsen Nes, f. 1767. 4. Kristen, f. 1785, d. tidlig. 5. Jakob, f. 1787, overtok gården, se ndfr. På Skjeau ble født 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 6, . Else Marie, f. 1797, g. 1819 m. gbr. Johan Kristensen Kleven (Kleiva) i Våle. I 1807 solgte Anders halve Skjeau for 1500 1 500 rdl. til sønnen Jakob og beholdt resten til sin død. Ved skjøte av 1821 solgte enken til ham også resten for 800 spd. og opphold.
''Jakob Andersen'' 1807-48. F. 1787, d. 1848, g. 1819 m. Anne Dorthea (Dorte) Tollefsdatter Aulesjord, f. 1798, d. 1859. 6 barn: 1. Anne Sofie, f. 1820, d. 1832. 2. Elen Olea, f. 1822, g. 1841 m. gbr. Jakob Larsen Søndre Sønset, f. 1810. 3. Karen Andrea, f. 1825, g. 1850 m. gbr. Johan Jakobsen Vestre Hallenstvedt. 4. Anders, f. 1828, overtok bnr. 1 (se ndfr.). 5. Tollef (Tolli), f. 1832, overtok bnr. 3 (se ndfr.). 6. Anne Olea, f. 1836, g. 1860 m. gbr. Anders Mathiassen Bøen, f. 1832. Jakob lånte i 1821 av sin svoger Nils Åsmundsen Nes 214 spd. «rede sølv» mot pant i den ham 1807 hjemlede halvdel av gården, og s.å. 450 spd. av Norges Bank mot pant i den annen halvdel. I 1823 lånte han mot 2. prioritet ytterligere 400 spd. av samme bank, og i 1838 600 spd. av svigerfaren Tollef Andersen Skjeau. Jakob solgte i 1826 ¼ av Skjeau for 700 spd. til Tollef Andersen, som i 1839 solgte parten tilbake til Jakob for 600 spd. og opphold for seg og sin hustru av denne part. Ved skiftet etter Jakob i 1848 ble Skjeau delt, idet den ene halvdel (skyld mark 10,41) ble utlagt til sønnen Anders (se videre bnr. 1), den annen til enken Anne Dorthea Tollefsdatter (se videre bnr. 3). Også den gamle to-etasjes framhusbygningen ble delt, slik at sønnen Tollef fikk den del som var på sydsiden av midtgangen.
==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Nordre Skjeau (skyld mark 3,22)===
''Anders Jakobsen'' 1848—81. F. 1828, g. 1859 m. Sofie Kristoffersdatter Askjem, f. 1839. 5. barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Dorthea, f. 1860. 2. Ingvald, f. 1867, ugift arb., d. 1918 på Nesbryggen, Nøtterøy. 3. Hella Elise, f. 1869, g. 1893 m. gbr. Kristian Sigbrit Kristensen, Nordre Hesby i Sem, f. 1860 på Holtan i Stokke. 4. Anne Lovise, f. 1878. Anders Jakobsen sluttet 15/10 1875 kontrakt med grev Wedel Jarlsberg, hvoretter denne fikk rett til uthugst i 8 år fra nevnte tidspunkt. Anders var styremedlem i sparebanken 1871—76 og 1879-87 og medlem av forstanderskapet 1870-73. Han kjøpte gård på Oserød i Skjee og flyttet dit og solgte så i 1881 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 (Himbergenga u. [[Bøen]], s.d., som Anders hadde kjøpt i 1867) til
''Mathias Olsen Einarsrød'' 1881-1904. F. 1829 på Store-Dal, d. 1904 (ved en kjøreulykke), g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1835, d. 1908. De hadde tidligere i mange år hatt bnr. 1 på [[Einarsrød ]] (s.d., hvor personalia finnes inntatt). I 1884 ble utskilt bnr. 2 (Stigen), s.d. Etter Mathias drev enken gården til sin død. Arvingene solgte i 1908 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 for tils. kr. 25 500 til gbr. og brukseier ''Karl Backe'', Botne, og o.r.sakf. overrettssakfører ''Th. Laurantzon'', Tønsberg. De skilte i 1911 ut bnr. 6 (skyld oppr. mark 4,64), skogstykket «Skjeaufskogen» (s.d.), beholdt dette og solgte i 1912 resten for kr. 15 000 til
[[Fil:092.001.Mannskap på seilskuta Picama.jpg|200px|thumb|left|Mannskapet på seilskuta «Picama» ca. 1890. Georgius Skjauff er nr. 2 fra venstre i øverste rekke]]
''Georgius (Gorgus) Hansen'' 1912—21 og 1933—41. F. 1872 på Tveitan, d. 1961. G. 1896 m. Josefine Nilsdatter Tveitan, f. 1875 på Gjelstad, d. 1956. Georgius var opprinnelig skipstømmermann og hadde først bnr. 4 på [[Tveitan ]] (s.d.) og var deretter en tid i [[Einarsrød ]] (s.d.). Barn: 1. Nils Kristian, f. 1897 på Tveitan, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord; de kom til Nedre [[Prestegården ]] (s.d., hvor personalia er inntatt). 2. Grete Josefine, f. 1899 på Tveitan, g. 1920 m. Gullik Dokken, [[Herre-Skjelbred ]] (s.d., bnr. 2, hvor personalia finnes). 3. Ingvald Anton, f. 1902 på Tveitan, se ndfr., bnr. 2 m.fl. 4. Hjalmar, f. 1905 i Einarsrød, overtok etter faren, se ndfr. 5. Anders Mathias, f. 1912, byggmester og snekker, g. 1949 m. Evelyn Rosita Johanne Bergendahl, f. 1913; bopel Tønsberg. Georgius Hansen solgte i 1921 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 for tils. kr. 30000 30 000 til ''Gullik Dokken''; hans og familiens personalia, se [[Herre-Skjelbred]], bnr. 2, hvorhen de senere kom. I 1932 ble utskilt bnr. 9 (Ås) s.d. Dokken ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 ble i 1933 solgt ved tv.auksj. for kr. 15 000 til Hypotekbanken. Ved auksjonsskjøte s.å. ble disse eiendommer for kr. 17000 17 000 igjen kjøpt av ''Georgius Hansen'' (personalia, se ovfr.), som i 1941 for kr. 15 000 solgte bnr. 1 og 9 (s.d.) samt gnr. 90, bnr. 17 («Snippen») til sønn
''Hjalmar Skjauff'' 1941-63. F. 1905 i Einarsrød, var en tid hvalf. G. 1932 m. Maren Evensdatter Lille-Dal, f. 1910, d. 1974. Barn: 1. Gunnar, f. 1932, overtok etter faren, se ndfr. 2. Marit Helene, f. 1935, g.m. Anders Haraldsen, se bnr. 8. I 1963 solgte Hjalmar Skjauff bnr. 1 og 9 samt gnr. 90, bnr. 17 til sønnen
''Gunnar Skjauff'' 1963— . F. 1932, g.m. Olaug Marie Sogn, f. 1941 i Lardal. Se nedenfor. [[Fil:092.001.NordreSkjeau.jpg|200px|thumb|Nordre Skjeau, Gunnar Skjauffs gård]]
==== Oppdatering 2014. ====
Gunnar og Olaug flyttet fra Skjauff til Våle i 2007. Gunnar døde i 2010.Barn: 1. Reidar , f: . 1963, g.m. sykepleier/eiendomsmegler Hilde Skjervik fra Undrumsdal , f: . 1968 i Trondheim, foreldre Inger Lise og Arve Gustavsen, Drammen . 2. Gerd , f: . 1966, g.m. Roy Larsen, Tjøme, . 3. Wenche , f: . 1970, g.m. Arne Braaseth, Tjøme, . 4. Kari, f: . 1971, g.m. Roger Kihle, Hjerpetjønn.
''ReidarSkjauff'' (gårdbr./ingeniør) og Hilde overtok gården i 2005. Barn: 1. Aleksander, f: . 1993, . 2. Karina, f: . 1995, 3. Ingvild, f: . 1997.
''AleksanderSkjauff'' overtok gården i 2017.
Bnr. 1 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,40. Eiendommen har 125 mål innmark og ca . 100 mål skog, mest gran. Skogvidden var tidligere adskillig større, men en god del ble i sin tid solgt fra og eies nå for det meste av andre medlemmer av slekten (se ndfr.). Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere stor humlehage. [[Fil:292.001.001.jpg|300px|thumb|Skjeau bnr. 1 kart etter Skog og landskap NIBIO]]
Våningshuset meget glt., egentlig den ene halvdel av det store framhuset som ble delt ved delingen av Skjeau i 1848. Den store uthusbygningen ble satt opp ca. 1815 av tømmermennene Ole Abrahamsen Lien og Andreas Hallenstvedt; de hadde 100 rdl. for tømringen. Halvparten av det felles uthus er revet og ny driftsbygning er satt opp av Hjalmar Skjauff.
''Besetning'' (ca 1950): 2 hester, 9 kuer, 9 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det '''avles ''' bygg og havre, 300 kg på målet av bygg og ca . 400 kg havre på målet.
* Gunnar dreiv med juletreproduksjon på 1990-tallet og fram til eierskifte.
===Bruksnr. 2, Stigen (skyld 17 øre)===