Endringer

'''Navnet''' «Stedet ble besøkt av undertegnede 25. august. Funnet er gjort på den av gårdene som tilhører gårdbruker Anton Skaug. Hr. Skaug var til stede og foreviste stedet. Utgravningen skjedde i mai i år på ryggen nordøst for gården, som uttales skauog i kanten hvor ryggen skråner nedover mot veien har det opprinnelig ligget tre gravhauger nord—syd med ca. 5 meters avstand og alle tre sannsynligvis 10—12 meters tverrmål. Den sydligste av haugene er helt ødelagt, den mellemste inneholder omhandlede funn, og den nordligste er meget omrotet. Anton Skaug forteller at han i mai holdt på å rydde jorden og ikke hadde noe kjennskap til at han her sto overfor en gravhaug. Ved gravningen kjente han plutselig at spettet dunket mot en helle og det lød hult. Det kunne ha vært en 10—12 tommer under jorden, sier han. Ved å grave videre kom han ned på en takhelle til gravkammeret og fikk så i kveldingen en av sine naboer med seg til å grave ut kammeret. Det viste seg at det var bygd av en takhelle, to sideheller og en fin dekkhelle. Altsammen ble fjernet, og hellene lå nå på jorden omkring. Kisten hadde vært fylt med jord, og på mitt spørsmål om de ikke fant noe i jorden, skrives 1649 Skouffuttalte de begge at det hadde vist seg noen rygghvirvler, 1664 Skousannsynligvis av et menneskeskjelett, 1723 Schougmen ellers ikke noe. Kisten har hatt en bunnhelle, 1776 Skaug1 m lang og 60 cm bred, 1801 Schaug10 cm tykk, 1865 Skaugmeget vakker granitt, 1888 slett og 1904 Skogfin. Kammerets retning har vært øst—vest, 1950 Skaugog sidehellene sto i søndre og nordre vegg. I øst og vest var der kampesteiner. Dekkhellen er 90 x 90 cm og 4 cm tykk. Det har altså vært et ganske lite kammer; høyden på sidehellene er 50 cm. Restene av haugen ble det gitt tiltalelse til å sløyfe.»

'''Oldtidsminner.''' Ca 50 m nordøst for husene på bnr. 2 ligger tre gravhauger. De ble besiktiget i 1932 av O. Bodahl; den midterste haugen var året før blitt åpnet av grunneieren. Universitetets Oldsaksamling ble underrettet, og prof. A. W. Brøgger foretok i 1931 en nærmere undersøkelse på stedet. Nedenfor gis et utdrag av Brøggers innberetning av august 1931:   «Stedet ble besøkt av undertegnede 25. august. Funnet er gjort på den av gårdene som tilhører gårdbruker Anton Skaug. Hr. Skaug var til stede og foreviste stedet.  Utgravningen skjedde i mai i år på ryggen nordøst for gården, og i kanten hvor ryggen skråner nedover mot veien har det opprinnelig ligget tre gravhauger nord—syd med ca. 5 meters avstand og alle tre sannsynligvis 10—12 meters tverrmål. Den sydligste av haugene er helt ødelagt, den mellemste inneholder omhandlede funn, og den nordligste er meget omrotet.  Anton Skaug forteller at han i mai holdt på å rydde jorden og ikke hadde noe kjennskap til at han her sto overfor en gravhaug. Ved gravningen kjente han plutselig at spettet dunket mot en helle og det lød hult. Det kunne ha vært en 10—12 tommer under jorden, sier han. Ved å grave videre kom han ned på en takhelle til gravkammeret og fikk så i kveldingen en av sine naboer med seg til å grave ut kammeret. Det viste seg at det var bygd av en takhelle, to sideheller og en fin dekkhelle.  Altsammen ble fjernet, og hellene lå nå på jorden omkring. Kisten hadde vært fylt med jord, og på mitt spørsmål om de ikke fant noe i jorden, uttalte de begge at det hadde vist seg noen rygghvirvler, sannsynligvis av et menneskeskjelett, men ellers ikke noe. Kisten har hatt en bunnhelle, 1 m lang og 60 cm bred, 10 cm tykk, meget vakker granitt, slett og fin. Kammerets retning har vært øst—vest, og sidehellene sto i søndre og nordre vegg. I øst og vest var der kampesteiner. Dekkhellen er 90 x 90 cm og 4 cm tykk. Det har altså vært et ganske lite kammer; høyden på sidehellene er 50 cm. Restene av haugen ble det gitt tiltalelse til å sløyfe.»   Oppe i Skaug-skogen, delvis på bnr. 4's grunn, delvis på bnr. 2 og 10, ligger en bygdeborg, som kalles Tjuveborgen (utt. tju'børjæ). Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfold-Minne bd. II (1927-31), s. 375-76 (med illustrasjoner):   «Tjuveborgen er en nokså høy ås med god utsikt nordover mot kirkebygda. Mot nord, vest og syd har åsen stupbratte styrtninger, bare mot øst går den jevnere over i skogsterrenget. Mot øst er det da også vi har de mest imponerende murer.  Ytterst har vi et stort «utenverk» (hindringsmur) med storsteinet, nedramlet mur i ca. 60 m's lengde. Litt nordenfor midten av denne muren er der en åpning i den på noen meters bredde. Parallelt med denne «fremskutte skanse», ca. 15 m høyere opp, løper så den store indre ringmur rundt omtrent halvdelen av borgens omkrets, sågodtsom ubrutt. Den begynner i det sydøstre hjørne, akkurat hvor styrtningen slutter, og fortsetter langs borgens østside i temmelig stor høyde, men nedrast. Et enkelt sted, antagelig hvor selve oppgangen har vært, står dog muren rimeligvis som den har vært opprinnelig, og det i 1,5 à 2 m's høyde.  Videre går muren i bue rundt det nordøstre hjørne, til dels med svakere mur; mot nord er den igjen et stykke tydeligere, blir så nesten borte, for igjen å komme til syne i det nordvestligste hjørne, fortsetter her ca. 10—20 m og forsvinner så fullstendig. På vest- og sydsiden er det overalt bratte styrtninger, så her er ingen mur påkrevd. Det er mulig at det er anledning til vann på borgen: vidjekjerr og mosebunn på et par steder synes å tyde på det.» 

'''Skylden.''' Ca . 1600 oppføres Skaug som halvgard, men i 1624 som ødegård, likeså ved matrikuleringen i 1667. Gården synes tidlig å ha vært delt i Nordre og Søndre Skaug. Den gamle skyld var for Nordre Skaug (hovedbølet) 1 ½ bpd. smør, for Søndre Skaug, «ødeplads derunder», 18 mk., tils. 2 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden på hovedbølet redusert til 1 bpd. 6 mk., slik at gården i alt fikk 2 bpd. i skyld. L. Berg mener at Fekja, senere underbruk under Skjeau, kanskje en tid har hørt med til Skaug. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 8 mark 46 øre. 

*1838: 3. *1888: 8. *1904: 8. *1950: 13.

*1711: 3. *1801: 16. *1845: 13. *1865: 21. *1891: 25.

Skaug var ¼ ''dragonkvarter '' fra ca. 1750.

 =='''Sag==.'''