Endringer

 '''Navnet''' uttales ''væ'lmestarø '' og skrives 1575 Wermstarudt, 1723 Wallumstadrøed, 1801 og 1865 Vallumstadrød, 1888 og senere Valmestadrød; betyr «rydning unna Valmestad (i Vivestad)», Navnet Valmestad må opprinnelig ha hatt formen ''Varðheimsstaðir'', av Varðheimr, utvidet med endelsen -staðir. Første ledd i Varðheimr er gno. ''varða '' «varde, utkikkspunkt». Jfr. gårdsnavnene Vardun i Eidsvoll og Valum i Vang, Hedemark. Om navnet Valmestad se også Ramnes Bygdebok, Gårdshist., s. 769. — ''Vines '' må sikkert bety «det vide eller brede neset»; det passer godt på naturforholdene her.

'''Matrikulerte brukAntall personer.''' *1711: 4 *18381801: 5. 14 *18881845: 8. 13 *19041865: 8. 10 *19501891: 13.8

'''Antall personer.''' *1711: 4. *1801: 14. *1845: 13. *1865: 10. *1891: 8. '''Andre opplysninger.'''

=='''Sag og kvern==.'''

I slutten av 1600-tallet hadde Valmestadrød bekkekvern og ½ skur-rett i Valmestad-saga. Først på 1700-tallet hører vi ikke om noen særskilt Valmestadrød-sag, bortsett fra at det i listen over den ekstra bordskatt i 1720 anføres at det i det året inntil 1. juni skulle være skåret 760 bord på «Valmestadrød-saga» (intet i siste halvår). De følgende år nevnes ingenting om skur her. Imidlertid heter det i antegnelsene til fogedregnskapene for 1721: «Den sag som i 1721 er ført under Ramnes til gården Valmestad, ligger også på Valmestadrøds grunn og har derfor vært ført under Andebu. Men sagen tilhører nu bare Valmestad gårds eier og er derfor i 1721 ført under dette navn». Og i antegnelsene for det følgende år heter det: «Samme mann eier Valmestad i Vivestad og Valmestadrød i Andebu, og benytter sagen til den ene eller den annen gård, som han synes». I 1723 nevnes igjen at Valmestadrød har flomkvern til gårdens behov (skyld ½ lispd. tunge) og ? 1/3 i en flomsag med Valmestad (skyld 1 lispd.). Ved skiftet etter Morten Sebjørnsen 1766 er en «vannkvern med fullt behør» taksert til 10 rdl. I 1777 finnes kverna å være i god stand og takseres til 10 rdl. I 1741 har Valmestadrød-gårdene fått sin egen sag, for ved brev det året tillates en årlig skur på 720 bord på denne saga. I 1777 takseres den til 60 rdl. Og i 1844, ved delingen av Ole Pedersens gård mellom hans to sønner, heter det at sag og kvern skal være felles. Også i senere tid har alle Valmestadrød-brukene (bortsett visstnok fra bnr. 7) sammen med noen bruk i Vivestad hatt saga i fellesskap. Driften sluttet ca. 1940, og saga ble revet ca. 1955.

=='''Setrer==.'''

Til bnr. 1 hørte tidligere Ågotsetra (også kalt Hølasetra), som ikke har vært i bruk siden 1895; den falt ned ca. 1950. Til bnr. 2 og 9 (Vines) hørte Valmestadrødsetra, men den har ikke vært i bruk på uminnelige tider. Bnr. 8 har hatt seter, men den ble nedlagt ca. 1915, da Seterstykket ble solgt. På setra var det størhus og fjøs. Det var 1 times gange. Felles hamn med andre setrer, såsom så som Høyjordsetra og Ågotsetra (tilh. bnr. 1)  __TOC__

I eldre tid var brukerne for husmenn under Herre-Skjelbred å regne. I slutten av 1600-tallet, etterat etter at Madse-slekten hadde overtatt Skjelbred, fikk de en selvstendigere stilling. Første oppsitter vi hører om er ''Truls'', som nevnes 1617-18. Etter ham, fra ca. 1620, ''Nils'', antagelig sønnen. Av barn nevnes sønnen Truls og datteren Marte. Nils holder i 1645 1 tjenestedreng og 1 pike. Han døde 1669 i høy alder.

Første oppsitter vi hører om er ''TrulsAndor'', som nevnes 1617-18. Etter hamkanskje er sønn til Nils, hadde gården antagelig fra ca. 16201650. Barn: 1. Ole, Nilsf. 1652. 2. Kirsten, f. 1653. 3. Tora, f. 1656. 4. Lars, antagelig sønnenf. 1659. 5. Av barn nevnes sønnen Truls og datteren Marte, f. Nils holder 1663. Andor var kirkeverge i 1645 1 tjenestedreng og 1 pikeHøyjord 1664—66, samen med Reiar Nes. Han døde 1669 i høy alder, samme år som Nils. I 1670-åra nevnes som oppsittere ''Hans'' og ''Finn''. Finn, som vistnok kom hit fra Kleppan, døde 1676; Hans flytter vekk.Så følger

''AndorSimen Sebjørnssøn'', som kanskje er sønn til Nils, hadde gården antagelig fra ca. 1650. Barn: 1. Ole, f. 1652. 2. Kirsten, f. 1653. 3. Tora, f. 1656. 4. Lars, f. 1659. 5. Marte, f. 1663. Andor var kirkeverge i Høyjord 1664—66, samen med Reiar Nes. Han døde 1669, samme år som Nils. I 1670-åra nevnes som oppsittere Hans og Finn. Finn, som vistnok kom hit fra Kleppan, døde 1676; Hans flytter vekk. Så følger Simen Sebjørnssøn, som bygsler på Valmestadrød fra ca. 1680 til han døde i 1692, 63 år gl. Han var eldste sønn av Sebjørn Sjue (se [[Sjue]]), som var fra Ramnes. G. 1) m. Gunhild Olsdatter fra Sukke i Høyjord, d. ca. 1678. Med henne hadde han sønnen Abraham, som kom til Nordre Ektvedt; 2) visstnok m. Berte Nilsdatter fra Bettum i Våle. Både Simen og Gunhild arvet jordlodder; i 1687 har han 2 bpd. 16 mk. smør i Dal, Ramnes, 2 lispd. tunge i Ektvedt, lodder i Sukke med underbruk og part i Sukke-fossen. Ved hans død er parten i Dal økt til 3 bpd. 6 mk., mens de fleste småloddene er avhendet. Neste oppsitter er

''Morten Sebjørnsen'' 1727—69. F. 1701, d. 1770 på Tufte i Ramnes. G. 1) m. Edel Andersdatter Bøen, f. 1701, d. 1766. 9 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1731, g. 1756 m. Mari Isaksdatter fra Østre Sjue i Fon, f. 1736; de kom til Nedigården på Ektvedt, hvor Ole d. alt 1759. 2. Anne, f. 1736, g. 1756 m. Ole Isaksen d.y. fra Østre Sjue i Fon. De kom til Nordre Hjelmtvedt i Våle, hvor Ole d. alt 1758; Anne giftet seg igjen 1761 m. Ole Paulsen Gunnerød i Ramnes. 3. Anders, f. ca. 1741, se ndfr.. Bruk 2. 4. Aksel, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1768 m. enken Anne Jansdatter Nordre Tufte i Ramnes; her på Tufte døde Morten 1770 og Anne 1784. I 1765 fikk Morten kjøpt Valmestadrød for 800 rdl. av Mads Grønhoff (se under Eiere) og ble den første selveier; i den forbindelse lånte han av Grønhoff 500 rdl., som han betalte tilbake i 1769. Morten sto seg meget godt økonomisk. Ved skiftet etter hans første hustru sto boet i netto 426 rdl.; selve gården ble taksert til 800 rdl., løsøre og besetning for 227 rdl., deriblant en kobberkjele til 9 rdl., 2 sorte hester à 18 rdl. (kuprisen dengang den gang ca. 5 rdl.). Morten delte i 1769 Valmestadrød mellom sønnene Aksel og Anders; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.  

''Aksel Mortensen'' 1769-72. F. 1744. Med sin første h. Ingeborg hadde han sønnen Ole, f. 1769, med sin annen h., Oline Svendsdatter (fra Skjeggerød i Ramnes), sønnen Svend, f. 1771. De kom senere til [[Myre ]] i Høyjord (s.d.). Aksel solgte Valmestadrødbruket 1772 for 680 rdl. til

''Jon Olsen'' 1775—80. Var fra Berg i Vassås. G. m. Kristine Gundersdatter. Barn f. på Valmestadrød: 1. Mari, f. 1774. 2. Olea, f. 1777. 3. Ingeborg, f. 1780. I 1777 solgte Jon plassen (engestykket) Åsen eller Engen (skyldsatt 1781) til Peder Olsen (se ndfr. og [[Engen]], gnr. 76). Jon ble i 1780 dømt for tyveri til å miste sin gård samt til hård korporlig straff (antagelig avhugging av høyre hånd). Underrettsdommen ble anket til oberbirkeretten, som året etter mildnet straffen noe, slik at han «alene skulle miste sin hud i fengslet (dvs. bli pisket), betale av på gjelden og utrede utgiftene ved hans arrestopphold etter regning og desforuten ha sin bo-lodd forbrudt». Med denne dom erklærte domfelte seg å være «fornøiet». Ved skiftet i hans bo i mai 1781, hvor Jon Olsen var tilstede, -«den corporlige Straf var da fuldført», heter det i skifteprotokollen -, viste boet en deficit på 315 rdl. Jon klaget over at hans bror Gullik hadde latt gården bli solgt mens han satt arrestert. Den var nemlig i desember 1780 ved auksjon for 511 rdl. (som nok gikk i grevskapets sakefallskasse) blitt solgt til eieren av Engen,

''Peder Olsen'' 1780-1803. D. 1803, 62 år gl. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1) 1776 m. Kari Olsdatter, d. 1789, 50 år gl. Barn: 1. Berte, f. 1777, g. 1805 m. em. Guttorm Hansen Herre-Skjelbred. 2. Ole, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1789 m. Tora Amundsdatter Haugan, d. 1834, 80 år gl. Barn: 3. Anne, f. 1790, g. 1810 m. Martin Guttormsen fra Herre-Skjelbred, se Bruk 2. Peder Olsen eide også [[Engen ]] (Åsen), s.d. (gnr. 76) og kjøpte i 1797 dessuten [[Herre-Skjelbred#Bruksnr._1_.C2.ABSagr.C3.B8nningen.C2.BB_.28.C2.ABNordskogen.C2.BB.29_.28skyld_82_.C3.B8re.29|Sagrønningen (Nordskogen) ]] av Guttorm Hansen Herre-Skjelbred, se gnr. 78, bnr. 1, og ndfr., Valmestadrød, bnr. 7. Ved skiftet etter Peder i 1803 gikk selve Valmestadrød-gården til sønnen Ole og Sagrønningen til datteren Berte. Åsen (Engen) gikk til enken Tora Amundsdatter og skulle etter henne gå til datteren Anne. Det samlede jordegods ble taksert til 1149 rdl., boets netto var 830 rdl.

''Ole Pedersen'' 1803—44. F. 1779, d. 1844. G. 1806 m. Kari Fredriksdatter fra Lundebakkane i Vivestad, f. 1776, d. 1842. Barn: 1. Peder, f. 1807, bruker på Valmestadrød, se ndfr., bnr. i1. 2. Fredrik, f. 1810, g. 1831 m. Maren Sofie Kristensdatter fra Vivestad i Vivestad sogn; de flyttet 1833 til Hof. 3. Johan, f. 1815, bruker på Valmestadrød, se ndfr., bnr. 8. 4. Elen Karine, f. 1820. Ole kjøpte i 1804 halvdelen av Ole Olsens part (se Bruk 2) og i 1835 også halvdelen av Martin Guttormsens part (se Bruk 2), og ble dermed eiende ialt i alt vel 15 lispd., eller henved 4/5 av Valmestadrød. I åra 1824—28 eide han også dels halve, dels hele Sagrønningen ([[Herre-Skjelbred]], bnr. 1, s.d.). I 1825 tillater Ole Pedersen og Martin Guttormsen Skjelbred-oppsitteren Syvert Akselsen å oppføre en att-holdsdarn attholdsdam i deres setermark på Valmestadrød. I 1844, kort før sin død, deler Ole gården og halve Engen mellom de to sønner Peder og Johan; se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 8.

''Anders Mortensen'' 1769-79. F. ca. 1741, d. 1779 på Aulesjord. G. 1770 m. Mari Jørgensdatter, d. 1779, 36 år gl. Barn: 1. Mattis, f. 1770, d. tidlig. 2. Jørgen, f. 1772. I 1777 lot Anders holde takst på gården; hovedtrekkene i beskrivelsen er gjengitt i bd. I av dette verk (Kulturbindet), s. 420. Taksten på gården med underliggende sag- og kvernebruk ble satt til 600 rdl. I 1779 kjøpte Anders et bruk på Aulesjord og flyttet dit; Valmestadrød solgte han til ''Henrik Hansen Søndre Ektvedt'', som året etter solgte videre til svigersønnen

''Paul Pedersen'' 1780—91. D. 1791, 52 år gl. G. 1) 1773 m. Berte Henriksdatter Søndre Ektvedt, f. 1752, d. 1779. Barn: 1. Kirsti, f. 1779, g. 1797 m. Hans Larsen Søndre Ektvedt, f. 1748 på Komnes i Sandsvær. G. 2) 1780 m. Kari Abrahamsdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1756. Paul og Kari fikk 5 barn sammen, men bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1785, g. 1805 m. Isak Olsen Fjerklepp i Ramnes, f. 1781. 3. Elen, f. 1785, g. 1813 m. em. Kristen Kristensen Vestre Hallenstvedt. 4. Marte Marie, f. 1791. I 1781 ble [[Ladegårdsrydningen ]] (s.d., gnr. 77) utskilt og frasolgt. I 1785 delte Paul Pedersen gården, idet han for 200 rdl. solgte den ene halvpart til Ole Olsen Ektvedt (se Bruk 2 a) og beholdt den annen halvpart selv. Ved skiftet etter Paul i 1791 sto boet i netto 112 rdl. Enken Kari Abrahamsdatter giftet seg igjen 1794 med

''Ole Olsen Ektvedt'' 1785-1804. Var fra Herre-Skjelbred, d. 1817, 84 år gl. Hadde tidligere bodd på Søndre Ektvedt. G. 1) m. Kristine Ingebretsdatter, d. på Ektvedt 1784, 43 år. Barn: 1. Ole, f. 1774. 2. Ingebret, f. 1777, kom til [[Ladegårdsrydningen ]] (se gnr. 77). G. 2) 1787 m. Gunhild Jakobsdatter fra Sandsvær, d. 1837, 82 år gl. De fikk på Valmestadrød datteren Inger Kristine, f. 1787. I 1804 solgte Ole Olsen halvdelen av sin part til Anund Olsen (se Bruk 2) og den annen halvdel til Ole Pedersen (se Bruk 1).

''Anund Olsen'' (se ovfr.) fortsatte til 1807, da han for 2 350 rdl. (inflasjonstid!) solgte gården til følgende bruker og selv flyttet til [[Vegger ]] (s.d.).

Oppsto da Martin Guttormsen i 1832 delte Bruk 2 og solgte heromhandlede del til halvbroren ''Peder Guttormsen.'' Ved delingsforretningen s.å. fikk kjøperen Peder Guttormsen «det nedre eller østre traet» samt løkka «Kloppholmen», mens selgeren Martin Guttormsen beholdt «det øvre eller vestre traet» samt en innhegnet løkke i utmarken. Havnegangen var felles for hele Valmestadrød. Martin skulle flytte sine hus vekk fra Peders eiendom. ''Peder Guttormsen'' 1832—35. F. 1809 på Herre-Skjelbred, d. 1875, sønn av Guttorm Hansen og Berte Pedersdatter. G. 1832 m. Andrea Olsdatter fra Nordre Ås i Fon, f. 1807, d. 1875. Barn: 1. Guttorm, f. 1833, hadde senere halve Engen (s.d., gnr. 76). 2. Anne Karine, f. 1836. Peder hadde (med kurator) 1822—32 hatt halve Engen (s.d., gnr. 76), og hadde senere den annen halvdel av dette. Han solgte i 1835 halvdelen av Bruk 3 til Gunder Eriksen (se videre bnr. 3) og beholdt selv resten (se videre bnr. 2). Ved delingsforretningen s.å. fikk Gunder den østre del av det omhegnede dyrkede jorde ved husene samt jordstykket «Haugane». Selgeren Peder fikk den vestre del av jordet ved husene samt jordstykket «Klopp-holmen». Skogen og havnegangen lå i fellesskap med de andre eiere og skulle forbli udelt. Framhusene ble delt midt etter svalgangen; Gunder fikk den søndre del og Peder den nordre. Uthusene hadde hver flyttet til sin eiendom.