4 645
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
''''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 2 kuer og 3 ungdyr. '''Avling''': Ca. 1800 kg korn, 50 å 80 t poteter, foruten høy.
ingen redigeringsforklaring
* 1865: 20
* 1891: 15
'''Andre opplysninger.'''
* 1820: God havn. Skog betydelig til salg.
* 1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn, men stenig grunn. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og bjerk kan årlig selges for 25 spd.
'''Sag'''.
''Søren Olsen'' 1794—98. Søren og hans første hustru Ingeborg hadde 4 barn her, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1790. 2. Anne, f. 1793. Søren giftet seg igjen m. Berte Halvorsdatter; med henne fikk han 3. Live, f. 1796. Søren Olsen skal være blitt sinnssyk og reist til Holla i Telemark. «Forpakter» etter Søren ble
''Ole Olsen'' 1798—1806. F. ca. 1721, g. m. Ingeborg Hansdatter, f. ca. 1747, svigerinne av Anders Jakobsen på Svartebekk (Mellom Vivestad). Ved folketellingen i 1801 hadde de hos seg to barn, Anders, 16 år, og Hans, 13 år. Ole lånte i 1801 198 rdl. av gårdens eiere mot pant i sitt løsøre. Oles etterfølger som forpakter var i åra 1806—09 ''Anders Olsen''. Deretter fulgte ''Paul Helgesen'' fra 1809—21; han hadde tidligere eid en part av [[Nes]] (se gnr. 93, Bruk 1 a.b, hvor personalia finnes) og kom senere til [[Hynne]] (se d.g., Bruk 2 a.a). I 1810 hadde Torsten Mathiassen Klyve for 4000 rdl. solgt Lille-Dal og samtidig ½ i Einarsrød sagfoss til kjøpmann ''Henrik Stoltenberg'' i Tønsberg. Ved auksjonsskjøte av 1821 ble Lille-Dal for 500 spd. + 60 spd. i omkostninger solgt til ''Nils og'' ''Kristoffer Hanssønner [[Vestre Gallis]]'' (s. d., Bruk i b). De delte 1823 gården mellom seg (delebrev av 13/5 1823), slik at Nils Hansen fikk den søndre del (se bnr. 1) og Kristoffer Hansen den nordre (se bnr. 2, Norendal).
==='''Bruksnr. 1''', Lille-Dal (skyld mark 1,80)===
''Johannes Skautvedt'' 1928—46. Var fra Brunlanes. Kjøpte deretter 1946 Nes-Bergan (se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 4, hvor personalia finnes).
[[Fil:295.001.001.jpg|mini|300px200px|Lille-Dal, brukseier Mille Marie Treschow.]]
''Kristian Vassbotten'' 1946—ca. 53. Fra Hedrum, f. 1887, d. 1969; hustruen Marie var f. 1884, d. 1968. Barn: 1. Jostein, f. 1914, ugift; bopel Sandar. 2. Sigurd, f. 1915, g. 1946 m. Gunhilde Hunsbet, f. 1918; bopel Klavenes, Sandefjord. 3. Ragnar, f. 1917, g. 1942 m. Inger Mathisen, f. 1922; bopel Sandefjord. 4. Kristine, f. 1922, g. 1941 m. Karsten Hansen, f. 1920; bopel Sandefjord. 5. Kåre, f. 1924, ugift; bopel Lille-Dal. — Vassbotten kjøpte senere et hus ved Steinsdammen i Andebu og flyttet dit.
Bnr. 1 har etter opprinnelig bygdebok 42 mål innmark og hadde ca 1000 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av våningshus, bygd nytt ca. 1926, uthus bygd nytt ca. 1920, og skjul. Kunstgjødsel vært brukt siden ca. 1910. Har hatt hestevandring; senere kjøpt elektrisk motor til tresking med videre. I 1959 boret man etter vann sammen med de omliggende eiendommer, og vann ble så innlagt samme år.
==== Oppdatering 2017 ====
I 1723 har Lille-Dal en husmann, som sår 4 skjepper korn og før 1 ku, men vi kjenner ikke navnet hans, og vi vet ikke hva plassen heter. Muligens dreier det seg om ''Norendal'', for i 1759 kjøpte Jakob Nilsen, som vi hørte ovfr., Lille-Dal med «husmannsplassen Norendal». Men det skal også (under bnr. 1) ha vært en husmannsplass som het ''Skotteløkka'' eller ''Skotteplassen'' (se ndfr.). Folketellingen i 1801 nevner ikke husmannsfolk i Lille-Dal. I 1828 betegnes ''Helge Jakobsen'' som «husmann» i Lille-Dal; han hadde tidligere hatt gård i [[Lakskjønn]] (s. d., hvor personalia finnes), kom senere til [[Lien]] (s. d., Bruk 2 b) og til slutt til Jonstang i Ramnes. I folketellingen av 1845, hvor personenes navn ikke er inntatt, oppgis Lille-Dal å ha 2 «husmenn uten jord». I 1865 finner vi 1 husmann uten jord, bøkker ''Erik Evensen'', g. m. Anne Malene Kitilsdatter, f. på Kongsberg (d. 1867); de var da begge 69 år gamle og bodde nok i Skotte-plassen (se ndfr.). En sønn av Erik var Gullik Eriksen Snippen (se ovfr., bnr. 4). Erik Evensen hadde tidligere vært husmann i [[Søndre Slettingdalen]] (s. d., hvor personalia finnes) og i [[Stulen]]-stua (s.d.). Han hadde en bror som het Gunnar Evensen Hotvedt (i Andebu).
'''Skottetomta''' (Skotteplassen).
Nordenfor Lille-Dal ligger Skottetomta, hvor ''Gullik Skott'' bodde i gamle dager. Tuftene er nå knapt nok synlige. Om Gullik Skott (Gullik Eriksen), se ovfr., bnr. 4, og [[Lakskjønn]], bnr. 5, hvor hans og familiens personalia er inntatt. Gullik Eriksens dattersønn Kristian Hagen, Kullerød, f. 1895, forteller at Gulliks far, Erik Evensen, må ha vært husmann i Skotteplassen, for han bodde der. Erik var antagelig innflytter (fra Telemark?); han gikk vanligvis i knebukser og hvite hoser. Navnet kan muligens være tatt med fra det stedet han kom fra, og Skotteplassen i Vesledal-skogen kan ha fått navnet på den måten.
