Endringer

''Jørgen KnutsenHans Christian Hansen'' (se ovfr1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr. Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m.Martine Andersdatter Lerskall, Bruk f. 1872; bodde i Sandefjord. 2 a. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på [[Nordre Haugan]] (s. d., hvor personalia finnes) fortsatte som leilending . 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på dette bruk fra 1828 til han døde Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 ''kjøpt'' gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i 1860Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, 82 derav de siste ti år glsom formann. Jørgen lånte flere ganger penger I 90-åra var han medlem av naboen Kristoffer styret i Landboforeningen. I 1918 solgte Hans Chr. Hansenbnr. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli 1 for et år ei svart kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og hvit kuKristoffer Skjelland.jpg|mini|200px|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, ei rød og hvit dosvogeren Kristoffer Skjelland, Holt, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovnskytterprins 1927 og 1932.]]

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie LarsdatterHerman Kjæraas'' bygslingen videre til sin død 18771918-44. F. 1885, d. 1955. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde Var også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika smed (Hagnessom sin far) og hadde tidligere i Hedrum en del år hatt smie på Bergli (personaliase gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se Hedrum Bygdebokndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, sog er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. 481)Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr. Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.   [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]] Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal  7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.  I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]  ''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.  I 1944 ble gården overtatt av sønnen ''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr. I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988. Åsta Kjærås var i flere 10-år aktiv som styremedlem i Andebu Sykepleieforening, etter hvert hetende Andebu Helselag. Som hobby samlet hun på avisartikler, hovedsakelig lokalstoff fra siste halvdel av 1900-tallet. Utklippene fikk hun etter hvert samlet i 10 store utklippsbøker, samlet godt over 1600 sider. Som pensjonister var både Åsta og Oddmund aktive i Andebu Fortidslag. I 1988 ble gården overtatt av sønnen

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger husbygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det ''tilsådde areal '' fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot.  ===Oppdatering 2017===Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).