Endringer

Navnet, som uttales ''kjae``rås'', skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig ''Tjoruàss'', sammensatt med ''tjara '' «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

* 1838: 3 * 1888: 5 * 1904: 5 * 1950: 6 '''Antall personer.'''  * 1711: 11. * 1801: 21. * 1845: 34. * 1865: 25. * 1891: 41.

 =='''Sag og kvern==.'''

I 1816 ble det holdt ''besiktelse '' på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

''Kverna '' nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere mer sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er ''dragonkvarter '' fra 1720 og utover.

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som sekretær ved bygdetinget, men fikk ennå ingen domsmakt. Vi finner flere ganger Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til [[Gulli ]] (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til [[Møyland ]] (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på ''Nedre Holand '' (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til [[Døvle ]] (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på [[Berge ]] (s. d., hvor personalia finnes). 

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til [[Gulli ]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til [[Myre ]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter vannkvern m. tilbehør, 8 rdl.; 1 lispd. vekt, 1 1/2 rdl.; 1 stueklokke, 3 rdl.; 1 roskap og 1 dragkiste, 5 riksdl.; 1 mannskjole m. vest, 1 1/4 rdl. Enken Mari Hansdatter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen [[Taranrød ]] (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen [[Halum ]] (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen [[Lerskall ]] (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til [[Berg ]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til [[Prestegården ]] i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).