''Johan Mikaelsen'' 1864—71. F. 1812 (sønn av den ovfr. på Bruk 2 omtalte Mikkel (Mikael) Bentsen), d. 1871, g. 1862 m. Marte Marie Amundsdtr., f. 1832 i Holmene (Nomme), men kom hit fra Hvitstein («Fossen»); skal ha vært usedvanlig vakker. Også 3 søsken av Marte ble født i Holmene. Johan og Marte fikk 3 barn, hvorav 1 d. liten; de andre to var: 1. Anne Olga, f. 1865, g. 1890 m. Anders Abrahamsen Bakke, f. 1857; de hadde først bnr. 5 på [[Bakke]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Ellefsrød]], bnr. 3 (se d.g.). 2. Mina Johanne, f. 1870, g.m. Aksel Beckmann, se ndfr., bnr. 9. Enken ''Marte Amundsdatter'' fikk uskiftebevilling. Hun satt da igjen med sine små barn og 14 sparebankveksler; før hun døde, hadde hun bare 4 veksler igjen, hadde hun sagt til Knut Tveitan, som gir en levende skildring av henne i «Vestfold Fremtid» for 23. og 24. okt. og 2. og 5. novbr. 1979. Vi gjengir her litt fra Tveitans artikler:
[[Fil:Votter 1.jpg|mini|200px|Svindalsvotter, disse er bundet av Martes datter, Olga Ellefsrød. Foto:Gunnar Gallis]]
«Hun var ualminnelig flink til å arbeide og sto aldri fast. Hun hadde hest, 2—3 kuer, ungdyr og sauer. Hun klippet sauene, renset ulla, kardet, spant og strikket. Bl.a. strikket hun noen enestående sjeldne votter. Garnet som hun brukte, spant og strikket hun av nautehår blandet med ull. Vottene var laget med to fingre og prydet på handbaken med en vakker rose i mange farger. De ble tykke og så varme at de holdt selv streng kulde ute. Disse vottene var svært etterspurt. Marte hadde mange gjøremål. Hun måtte også drive i skogen, og hun ble etter hvert vant både med hugging og kjøring. Hun fikk også forbindelse med verven ved Lahelle-fjorden, hvor hun fikk leveranse av trenagler. De var godt betalt, men det var mye arbeid med å hugge dem til. Det hendte iblant at hun fant trær som var skikket til «knær», som var etterspurt på alle båtbyggerier. De måtte være selvgrodde og en fant dem helst på bergknabber hvor det var furu, men det kunne også være gran. Rota burde være oppimot treets tykkelse og litt i skrå ut fra stammen, og den burde være synlig. Her måtte det rothugges, og det gikk hardt ut over redskapen. Hun samlet dem sammen etter hvert, og det gikk lang tid før hun hadde nok til et bylass. Hun lette ikke etter dem, det var bare tilfeldig når hun kom over ei slik rot. At det var dyre varer, kan jeg gi et eksempel på:[[Fil:Hans Edvard .jpg|mini|100px|Hans Edvard i sitt kongedømme. Her underholder han fotografen, Ingar Ellefsrød, med «Jeg ser deg attmed gluggen» på munnspill.]]
Da jeg var guttunge, kan jeg huske at far hadde samlet sammen et slikt lass, og det fikk han 60 kroner for, og det var nok til å betale terminen i Hypoteken. Et alminnelig propslass var jo betalt med 3 kroner den gangen.»
[[Fil:Hans Edvard .jpg|mini|100px|Hans Edvard i sitt kongedømme. Her underholder han fotografen, Ingar Ellefsrød, med «Jeg ser deg attmed gluggen» på munnspill.]]
Martes mor var fra Telemark, og fra henne var det kanskje hun hadde sin fortellerevne, som vi gir prøver på i Kulturbindet. s. 489—93. Marte solgte bnr. 8 i 1882 til
[[Fil:068 008 Svindalen, Hans Edvarts gård007.jpg|mini|venstre|100px|Hans Edvarts gård, huset ble egentlig bygd for Marte Svindalen, men innen det var ferdig var hun for gammel til å bo alene]]