4 641
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
=='''Sag og kvern==.'''
Kvern nevnes i 1820.__TOC__
[[Fil:065 013 Stensets Svindalsskog. Gårdskart.no.jpg|Stensets Svindalsskog|mini|venstre]] [[Fil:Langemyr.jpg|mini|400px200px|Langemyr på 1920-tallet, etter fraflytting er verdifulle deler av bygningene tatt ned og solgt. Foto: Kristian Gallis]]
ingen redigeringsforklaring
[[Fil:066 005 Svindalsmyra 1954, da Lars Larsen forpaktet Svindalen 2.jpg|høyre|mini|Svindalen da Ejnar Jacobsen fra Danmark forpaktet gården, han var den siste som levde av landbruk i Svindalen]]
'''Navnet''' uttales ''svi'nndæln '' og skrives 1575 Suinndal, 1667 Suindall, 1723 og senere Svindalen. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] mener det kan forklares av et elvenavn ''Svinn'' (eller Svinna?) av adj. ''svinnr '' i betydningen «rask, hurtig». Men en slik forklaring synes ikke rimelig, på bakgrunn av forholdene på stedet, da bekken der slett ikke renner særlig raskt. Hale (Place Names) er også uenig med Rygh og vil forklare navnet av dyrenavnet svin, idet han mener overgangen fra lang til kort -i- er sannsynlig i sammensetninger; men han gir ingen saksforklaring på navnet. Iflg. Aasen kan adj. svinn i dialektene bety «smal, trang», og dette kunne nok passe på denne dalen; nærværende verks red. er tilbøyelig til å anse denne forklaringen som den rimeligste. Svindal og Svindalen finnes også som gårdsnavn i Fet, i Nes på Romerike og som sognenavn i Våler i Østfold. Det siste navnet skrives Svinn-dalSvinndal, og også Andebu-gårdsnavnet burde helst skrives Svinndalen, etter uttalen.
'''Skylden.''' Svindalen var ødegård og hadde i gammel skyld 1 hud og 1 skinn, som i 1668 ble omskrevet til 9 lispd. tunge og 3 mk. smør. Men den gamle skyld finnes ofte anført senere også. 1838: 3 daler 23 skill. 1888 og 1904: 7 mark 50 øre. — Fossen fikk 1681 egen skyld: 5 lispd. tunge.
{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 10. *1904: 12. *1950: 16.
'''Antall personer.'''
*1801: 15. *1845: 14. *1865: 29. *1891: 27.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda av middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Ett av brukene (Svartåa) er frostlendt. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av furu, gran og bok kan årlig selges for 33V2 spd. (derav i Svartåa for 18 spd.).
Gården hadde en god sagfoss, som i 1681 taksertes jevnt med Ådne-fossen (5 lispd. tunge).
[[fil:Saga.jpg|mini|Den nye saga drevet av råoljemotor, kjøpt brukt etter brannen på Kolkinnsaga. Foto:Kristian Gallis]]
''Svindalsaga '' var nybygd i 1612, men ble «avdømt» i 1617, fordi Andebu kirke eide en liten lodd i gården, og vi har ingen skuroppgaver fra de følgende år. Men i 1667 heter det at gården har en flomsag, som «eieren lader bruge». I 1688 kom saga blant de «reduserte» sager. I 1720-åra var det adskillig skur, men varierende: 480 bord i 1720, 960 bord i 1722 og i 1724 igjen nede i 440 bord. Det heter i 1723 at saga er til gårdens og omliggende naboers husbehov; vassdraget (som må være «Svartåa»; Red.) er godt og har bra fall. I 1741 fikk Svindalsaga bevilget 960 bords årlig skur.
I 1816 var det ''besiktelse '' på saga: Den hadde ett blad. Vassdraget var godt, med tilstrekkelig vann til det som skogen kunne avgi. Skogen var temmelig uthugget, men av ganske stor vidde. Det årlige kvantum kunne ikke settes til mer enn 8 tylfter tømmer.
I 1929 ble det ved Svindalbekken satt opp ny sirkelsag, drevet med [[råoljemotor]].
''Kvern'' nevnes i 1820.
==Eiere==
''Ole Sørensen'' bor her ca. 1710—15, og må være død omtrent da. G.m. Gunhild Ålversdtr. 2 døtre nevnes, Anne, og Mari, som ble g.m. Kristen Hansen [[Ellefsrød]] (se d.g.). Enken Gunhild giftet seg igjen snart etter m. Hans Åsmundsen [[Søndre Slettingdalen|S. Slettingdalen]] (se d.g.).
''Anders Arnesen'', som hadde hatt halve S. Slettingdalen før Hans Åsmundsen, er nå oppsitter i Svindalen fra ca. 1716 til han døde i 1733, 81 år gl. G. 1) m. Mari Hansdtr. Barn: Mari, g.m. Ole Pedersen, se ndfr. G. 2) m. Kari Nilsdtr., d. 1742, 70 år gl.; ingen barn i siste ektesk. Anders fikk i 1720 ''kjøpt '' Svindalen av Kittil Gulliksen. S.å. solgte han det halve for 60 rdl. til Ole Alsing i Sandefjord (se ndfr., Part 2) og beholdt resten selv (se Part 1).
===PART 1.===''Anders Arnesen'' fortsatte på denne part til sin død. Datteren Mari, eneste barn, arvet parten, som gikk over til hennes mann Ole Pedersen, eieren av Part 2 (s. d.).
===PART 2.===
''Ole Rasmussen Alsing'' hadde parten bare et års tid, til 1721, da han solgte igjen til Anders' svigersønn
''Ole Pedersen 1721—42''1721—42. D. 1742, 41 år gl., g.m. Mari Andersdtr. Barn: 1. Peder, f. 1723 d. 1742. 2. Anders, f. 1726, se ndfr. Med sin hustru ervervet Ole i 1733 også Part 1 og fikk dermed ''hele '' Svindalen.
Etter Ole Pedersens død 1742 gikk Svindalen, som da ble taksert til 160 rdl, over til enken ''Mari Andersdatter'' og den ennå mindreårige sønn ''Anders Olsen'', som i 1748 lånte 150 rdl. av Anders Lasken i Sem. De solgte Svindalen i 1750 for 218 rdl. til
''Lars Torstensen'' 1787—1828. Var visstnok fra Tinn i Telemark. Hadde tidligere vært i [[Vegger]] (s. d.). D. 1831, 88 år gl., g.m. Åse Helgesdtr., d. 1822, 72 år gl. Barn: 1. Torsten, f. ca. 1778, se ndfr. 2. Helge, f. 1780, kom til Dalen, se [[Trolldalen]], Husmenn. 3. Ingeborg, f. 1781, g.m. husm. Jakob Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 4. Erik, f. 1791, d. 1809. Lars solgte bruket i 1828 for 400 spd. til sønn
''Torsten Larsen'' 1828. F. ca. 1778, d. 1828, g. 1814 m. Inger Torsdtr. Åsrum i Hedrum, f. 1793, d. 1886. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Tonette, f. 1816, se ndfr., bnr. 4. 2. Lars, f. 1819, se ndfr. 3. Thor, f. 1825, se ndfr., bnr. 3 og 7. Torsten eide også Snappen 1806—28, og var medeier i halve Vestre Nøklegård. Ved skiftet etter ham i 1829 ble Bruk 1 for 550 spd. utlagt eldste sønn ''Lars Torstensen '' (se videre ndfr., bnr. 1); halvparten derav ble i 1838 ved auksjonsskjøte solgt til Ole Kristensen Ådne (se videre bnr. 2).
==Bruk 2==
Opprinnelig ¼ av Svindalen; etter 1850 bare Langemyr tilbake.
''Lars Torstensen'' 1838—1906. F. 1819, d. 1906, g. 1869 m. Karen Dorthea Larsdtr., f. 1839 på Tveitan, d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Trine Johanne, f. 1870, g. 1899 m. Kristoffer Kristoffersen Sætra, f. 1848 på Orrevål i Vivestad, først bosatt på Farmenskogen i Kvelde; kom siden til Storemyr ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 7), s. d. 2. Andrine Lovise, f. 1872, d. 1947; g. i Sandefjord med Olaf Hanssen, f. 1874, form. ved Sandefjord Skofabrikk, d. 1950. 3. Thorvald, f. 1874, sjøm. og hvalf., d. 1964, 90 år gl., g. 1914 m. Helene Sørensen, f. 1870 på Føyn, Nøtterøy, d. 1956; bosatt Smidsrød, Nøtterøy. 4. Elise Karine, f. 1877, g.m. Jørgen Jakobsen, se ndfr.
Svigersønnen, skredder ''Jørgen Jakobsen'' bodde her de siste åra Karen levde. Han var fra Dalen (Trolldalen), f. 1859 på Østre Hallenstvedt, d. 1945 i Hørte i Telemark. Hadde i yngre år et skredderverksted på Notodden og drev senere som skredder her i distriktet. G. 1) m. Karoline Ødegården fra Hvarnes. 4 barn: 1. Julius, reiste til Canada, giftet seg der og ble farmer, bosatt i Kelvington. 2. Marie, f. 1890, d. 1917 i Andebu; ug. 3. Karoline, f. 1893, d. 1976, g.m. smed Olaf Olsen Hørte, bosatt Hørte i Telemark. 4. Jakob, dro til Amerika, var visst bosatt i Buenos Aires og døde der. G. 2) m. Elise Larsdtr., f. 1877, d. 1937 på Hallenstvedt. 4 barn: 5. Judith, f. 1903, g.m. gbr. og hvalf. Albert Haugen, Sandar, f. 1901, d. 1977. 6. Ingvald Anton, f. 1905, d. 1975; g. 1. gang 1929 m. Helga Berg, f. 1905 i Oslo, g. 2. gang 1943 m. Astrid Ingara Myhre, f. 1917, de bodde på Hasle i Fon. 7. Ruth, f. 1909, g.m. Ivar Iversen; personalia, se [[Stålerød]], bnr. 10. 8. Agnes, f. 1912, g.m. veimester Odd Clementz fra Holmene i Kodal, f. 1911; bosatt Sandefjord.
[[Fil:065 013 Stensets Svindalsskog. Gårdskart.no.jpg|mini|Stensets Svindalsskog]]
Etterat Elise og Jørgen var flyttet herfra i 1917, forfalt husene, og det ble bare murrester igjen.
''I senere tid har det kommet fram opplysninger som er motstridende til dette. Magnar Slettingdalen forteller (2015) at han var med faren sin og presten Riddervold til Langemyr da han var 5-6 år gammel. Presten skulle døpe to av døtrene der. Magnar er født 1916 så dette må ha vært tidlig på 1920-tallet. Riddervold hadde ridd på en av hestene til faren. Han husker også at Riddervold bemerket at det brant så fint i bakerovnen. Magnars beretning stemmer også med kirkeboka, den 21. sept. 1923 var det barnedåp i Langemyr, det var Ruth, f. 18/4-1909 og Agnes, f. 24/12-1912. Også et tredje barn ble døpt i Langemyr denne dagen, det var Solveig, f. 28/7-1914 i Skotfoss. Hennes mor må ha levd i Langemyr på denne tiden, hun het Gjertrud Lunden,(se [[Vestre Skorge]], bnr 7). Solveig var født utenfor ekteskap og faren var Jakob, Jørgen Jakobsens sønn fra 1. ekteskap og følgelig halvbroren til Ruth og Agnes, som igjen blir tanter til Solveig som de blir døpt sammen med. Jakob hadde reist til Amerika.''
Ved auksjonsskjøte av 1928 ble Langemyr for kr. 600 solgt til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord, som la det inntil skogen han hadde fra før (se bnr. 15 og 16). Han satte opp tømmerkoie og stall på de gamle tuftene. I 1934 ble eiend. plantet til med skog. I 1950 solgte han bnr. 1 m.fl. til sønn Rolf Stenseth, som driver gård i Sørli (se [[Skarsholt]], bnr. 13). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn Per Stenseth 1989— , f. 1948 g.m. Vigdis Larsen, f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.
===Bruksnr. 2 (skyld 20 øre)===
