½ t bygg,<br \>
12 t havre,<br \>
10 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
*1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom.
*1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.
[[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]
'''Sag.'''
[[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]
Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).
Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 [[Haugberg]]gårderHaugberggårder, 3 [[Stålerød]]gårder Stålerødgårder og 1 [[Kolkinn]]gårdKolkinngård. __TOC__
==Eiere==
''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.
''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g.1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.
Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.
==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,18)===
''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn
''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn
''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, d. 1990, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, d. 1997, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]]''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen
''Ole BergHarald Karsten Eriksen'' 1951—781978—2003. F. 19001937 i Andebu (se [[Vestre Skorge]] bnr. 8), styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961 (se bnr. 25). 2. Birger, f. 1965, d. 19792019, g. m. Bari E. A. Hanh fra USA, f. 1963, ugd. 2021. Bodde store deler av det voksne livet sitt i Denver i USA. 3. Edmund, f. 1969, personalia se ndfr. Harald og Reidun bygde hus på bnr. 25, utskilt fra bnr. 2.Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Solgte Harald solgte gården i 1978 2003 til pleiesønnenyngste sønn
''Harald Edmund Eriksen'' 1978—2003—. F. 1937 1969 i Andebu, styrmg., nå ansatt 1994 i Grorud kirke i fengselsvesenet, g.Oslo m. Reidun Vegger, Helene Aanerud f. 1940; de bor nå 1967 fra Grorud i et hus på tomt utskilt fra bnr. 2.BnrOslo. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelsebarn: Framhus og uthus, begge gl1., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, sSofie f. 421)1997. Vann innlagt i fjøset ca2. 1895. Har hatt hestevandringAsbjørn f. Tidligere treskemaskin alene1999.
'''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.
'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.
==='''Bruksnr. 3'''(skyld mark 2,05)===
''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården|Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til
[[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]
''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i Tbg[https://www. Blnb. no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn
[[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]
''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.
«Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»
I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnsønnen
''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke(foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedaforndfr. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bruksnrbnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1 200 000 til sønnen
''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.[[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]
Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).
Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.
==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre).===
Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til
''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer
''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|Gårdskart fer skogoglandskap.no]][[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]
kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]
[[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]
I 1964 solgt til
''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly Rønningstad, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskaa Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.
''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000–. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.
Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.
====Oppdatering 2019====*'''BruksnrBebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.*'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001. 8,*'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål. ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===
Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).
Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen
''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 18501890, d. 1927i Sandefjord, g.1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea KarolineCaroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av
[[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]
''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).
Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim; , d. 2023, bopel Oslo.
[[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]
Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan", den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka "Med Johan på sjø og land" Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen
[[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-ex 37modEX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]] ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn
''Odd Gunnar Gallis'' 1939—821982—2023. F. 19121948, d. 1988maskinholder, g. 1938 1970 m. Randi KristiansenAstrid Tangen, Kongsbergtekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 19141951 i Stokke, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem2025. Barn: 1. GunnarKristian André, f. 19481973, personalia se ndfr. 2. SverreHelene, f. 19521977, trailersjåfør, gbopel Oslo. 1975 m3. Marit Irene LundeSigmund, f. 1953 i Vivestad; 1980, bopel AskjemfeltetSkjeggerødveien. Odd Gallis hadde tidligereEieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, etter eksså kun korndrift. ved Oslo handelsgymnasiumGårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrikasmie/gårdsverksted ble reist 2005. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav Det provisoriske fjøset som varaordfører 1958—59, medlble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. av forstanderskapet Ble æresmedlem i Vestre Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører vel i [[Mil2023.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964).Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gunnar Gallis solgte i 1982 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 54254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 68268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn
''Gunnar Kristian André Gallis'' 1982—2023—. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918 - 2013) og Martin Tangen (1918 - 2013), f. 1951 i Stokke. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. (Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014). 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien.
Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.
[[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]
'''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.
'''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.
Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.
====Oppdatering 2015====
Det ble boret etter vann sammen med "bnr. 33 Vestråt" i 1976. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, nå kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøs som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snikkerbod. Store deler av [[Svindalen 68]] 268/8 og Bjørkedalen 54254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]
==='''Bruksnr. 9''' Bergslykkja (skyld 50 øre)===Kalt '''Bergslykkja.'''
''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn
''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn
[[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|200px350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn
''Kristian O. Olav Berg'' 1915—741974—2002. F. 18511914, d. 19742002, g.1938 m. Karoline Kristiansdtr.Gudrun Kjærås, Struten, f. 1888 i Støland, Hvarnes1918, d. 19572014. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. KarenEdel, f. 19151939, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næsssveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 19141933; personalia, se [[Nes]], bnrbosatt Døvlehamna. 29. 32. HelmaTurid, f. 19171950, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dalekspeditrise; personalia, se [[Torp]]bosatt Lillehammer. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12drev motor-1936 sammen med Kjell Torp, Frebergog mek.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom verksted og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer bensinstasjon på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.)Døvlehamna. Etter Kristian O. Olav Bergs død solgte arvingene ble gården solgt til hans sønn dattersønn
''Olav BergTor Johansen'' 1974—20022002—23. F. 19141957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), d. 2002pensjonist/miljøterapeut, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Strutensamboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 19181958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. EdelJohn Olav Fløgum, f. 19391992, markedsfører, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt DøvlehavnaIT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. TuridSondre Fløgum, f. 19501996, ekspeditrise; bosatt Lillehammeranleggsmaskinførerlærling. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna.Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhusetYngste sønn tar over
Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.
''Tor Johansen'' (Foreldre: Edel Berg Bnr. 9 har 18 mål jord og John Georg Johansen)30 mål skog, fbeliggende nord for gården. 1957, pensjonist/miljøterapeut, samboer Hage med hjelpepleier Tove Fløgum, ffrukttrær og bærbusker. 1958 i EtnedalInntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. BarnBebyggelse: 1Glt. John Olav Fløgumframhus, f. 1992røstet om og forlenget nordover i 1926, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling.uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset
'''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).
Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.
===Bruksnr. 13, Freberg=== (skyld 3 øre).===
Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til
kjøpm. ''Matias K. Torp 1927—77''1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie HynneTorp, f. Hynne 1902 i [[Arnadal]], død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009 , g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt [[Sandefjord]].Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna ''Nanna Hallenstvedt, Sonja Aspelund og Kjellau Karlsen''.
===BruksnrVed skjøte av 1977 overdro Matias K. 14, Aasheim=== Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (skyld 14 øreverdi kr. 60 000)til barna
''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''. Seinere eiere er: ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran). ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra
(kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til
[[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]] ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.). Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling
''Henrik Skaug ca. 1932—34John Martin Pettersen''2005–2019. F. 1905 på [[Lerskall]]1984, oppvokst på personalia se gnr. 47 [[SkaugStålerød]], hvalfbnr., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr3. Han solgte i 2019 til forr. eier), f. 1907 i [[Sem]].broren
Barn: Anker Johnny, f''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019–. F. 19321991. Enken Alfhild Skaug flyttet til [[Tønsberg]] (nå bosatt Teie)Tømrer, hvor hun faglig leder i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjenestetømrerfirmaet Viftrup & Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. Hun solgte bnr2022. 14 i 1935 til
''Inger Matkilde Pettersen 1935—58''. F. 1891 på [[Stålerød]], d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. John Hilding Pettersen, i. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i [[Ramnes]]. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934; bosatt Lyngholt ([[Døvle]]). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).
Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, Håkon, Trygve, Erling og Karsten Pettersen, som s.å. solgte til bror
''Trygve Pettersen 1958—''. F. 1923, ug. Kjøpte i 1980 også Stålerød, bnr. 3 (se d.g.).
Bnr. 14 er på 11 mål.
===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen(skyld 4 øre)=== Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto). ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 4 65 øre)===
Utskilt Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til Andebu fortidslagfhv. lensmann ''A. Her ble som Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg. Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Tønsberg; se også Kulturbindet, sRønningen. 398—400 Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (m. fotoLensmannsgården)med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.
===Bruksnr. 1718, Rønningen===Roa (skyld 65 7 øre).===
Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 6 i 1936 1937 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjøæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen fortalte Odd.
===Bruksnr. 1819, RoaGranli (skyld 1 øre).===(skyld 7 øre)[[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]
Dette jord- og skogstykket ble utskilt Utskilt 1943 fra bnr. 6 i 1937 1 og solgt til fhv. lensmann A. Bjørndal. Parten følger senere bnr. 8.
===Bruksnr''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 191895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, Granli===f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Fil:Johan EriksrødTorp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb.jpg|mini|Johan EriksrødArne Halvorsen, f.1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (skyld 1 øreSvartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til
Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Eriksrød 1943—70Leif Haugo''1975—2026. F. 1891 1951 i Hol i [[Gjerpen]]Hallingdal, d. 1970verktøymaker, g.m. Maren JørgensenIvarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1895 1956 i GjerpenAndebu, se Fjelltun, d[[Torp]]. 1976, 7 barnBarn: 1. ThormodThorleif, f. 19191973, g.m. Karen Alma Mathisen, VeggerElin Sperre, f. 1932; 1974 i Ramnes, bosatt Fjelltun (bnr. 2 Vestigården på [[TorpStålerød]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, SandefjordTorstein, f. 19201977, d. 1969; bosatt Sandefjordbopel Sem. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se Hvitstein, bnr. 10. 4. MargotIngvild, f. 19281980, gs.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. JørgenMoland, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, bopel [[StampaØstre Flåtten]], f. 1935; bosatt Solheim ([[Svartsrød]]). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadalbnr. Etter Eriksrøds død ble bnr17. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten Leif selger til sønnedatter
''Leif Maren Haugo 1975—''2026–. F. 1951 i [[Hol i Hallingdal]], verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød, f. 1956 i Andebu2003, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre f. 1974 i Ramnes, bosatt også bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel [[Sem]], 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel Andebu.
===Bruksnr. 20, Knausen===(skyld 3 øre).===
Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn
''Karsten Pettersen 1961—''1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g.1963 m. Wenche Janet Synnøve Berg Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune, f. 1963, g.1985 m. May -Liss Nordkvelle f. 1964. 2.Kari f.1967.Etter dødsfallet hans overdras til enka ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' 2000—09.Ved hennes død overdras eiendommen til barna Rune og Kari Pettersen. 2Kari kjøper ut Rune samme år. ''Kari, fPettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Overtok barndomshjemmet i 2009/10. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Samboer 2014 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. 4 barnBarn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se Gårdsnummer/bruksnummergnr.21 bnr.13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke[[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000(tvilling), skoleelev, student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000(tvilling), skoleelevstudent. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982- dd. ===Bruksnr. 21 Hegtun===Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.
===Bruksnr. 22. Nyberg===
Utskilt fra bnr. 2 og solgt til
''Anton Hallenstvedt''f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift men med Nanna Johanne TorpHallenstvedt, f.Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn; : 1.Inger Johanne, f . 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1 550 000 til ''Arne Olav Haukland '' 2011–. F. 1957.
===Bruksnr. 23 Gamlestua===
5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''
2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''
1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''
===Bruksnr. 25===
Utskilt fra bruksnr. ? 2 av Ole Berg i 19?? 1965 og solgt til ''Harald Eriksen'' 1965–84. (Personalia se bnr. 2). Han solgte til sønn og svigerdatter ''Otto Eriksen''og ''Birgithe Eikeland Eriksen'' 1984–89. Han Otto f. 1961. g. 1984 m. Birgithe. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Kathrine f. 1987, g.m. Espen Buvoll. 2. Lisa f. 1991. De solgte i 1989 parten for 625 000 til ''Øystein Langdalen'' (1989–1997)97. F. 1958, d. 2002, overingeniør i Statens vegvesen Vestfold. Han solgte i 1997 for 665 000 til ''Heidi Hafsås'' 1997–2014. F. 1965, samboer m. Jan Egil Olsli f. 1949 i Hedrum, d. 2026. Barn.: 1. Arne Edvart f. 1987. 2. Jan Roger f. 1989. 3. Ragnhild Marie f. 2003. Heidi solgte til ''Laura Guciuviene'' og ''Linas Gucius'' 2014–. Laura f. 1977 og Linas f. 1975. ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.
===Bruksnr. 29, Eikebakken===
Utskilt fra bruksnrbnr. ? 29 i 1968 og solgt til ''Håvard Dahl 1968''1968–. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g.1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. X, 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe. ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.=== ===Bruksnr. 31===Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''. ===Bruksnr. 32===Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene
===Bruksn''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''. 30, Tidligere bruksnummer 1.===
===Bruksnr. 33, Vestråt===
Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8. ===Bruksnr. 34===Badeplassen ved Stålerødvannet ===Bruksnr. 35===Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.
''Kristian André Gallis 2001—''===Bruksnr. F. 1973 i Andebu, mastergrad i geofag, tekniker i Statens vegvesen, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 36===Knatten på Romsås i [[Oslo]], mastergrad i geofag, overingeniør i Forsvaret. Barn: 1. Ylva DortheaSolhaug, fskilt ut fra bnr. 2010, 2. Åsmundi 1980, ffølger seinere bnr. 201426 Solhaug.
===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===
Utskilt Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle ''Sigmund Berg''og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole(Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, fra se gnr. 42, bnr. 6 Hedde. (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning oppført . ===Bruksnr. 38===6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i XXXX2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].
===Bruksnr. 39===
Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 200? 2007 og følger bnr. 37Kirrilbakken.
===Husmenn===
==='''Rønningen===.''' Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evtlevt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.
''Nils '' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.
''Nils Gulbrandsen '' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen ([[Skjeau]]). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau ]] (Stigen), se disse g.
Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av
''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på [[Døvle]] og på [[Kjærås]]. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i [[Brudal]], d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i [[Fon]], f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i [[Skjee]]. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i [[Arnadal]]. y5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen ]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.
Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.
===Ødegården===
På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker Peder Hansen; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.
==='''Ødegården.''' På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted. '''Bergs-Enga===.''' Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 cac.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen '' som kom hit fra [[Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom. ==='''Kleppanmoen===.'''
Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.
[[Kategori:Berg i Andebu]]
[[Kategori:Gårdshistorie]]