Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Døvle

130 byte lagt til, 29. jan. 2018 kl. 20:59
ingen redigeringsforklaring
'''44 Døvle'''
''Navnet'' uttales ''dø'vvli''. Iflg. Sophus Bugge kommer det av et oppr. ''dufl'' «fordypning, senkning» og ''vin'' «engvoll, gård», hva der må sies å passe på lokaliteten her. En annen forklaring, se Rygh NG under Døvle i Stokke (gnr. 58). Skrives 1499 Davlen, 1593 Døfflen, 1723 Døflen, 1801 Døvlie, 1838 Døflen (Dyflen), 1865 Døvflen, 1888 og senere Døvle.
Navnet uttales dø'vvli. Iflg. Sophus Bugge kommer det av et oppr. dufl «fordypning, senkning» og vin «engvoll, gård», hva der må sies å passe på lokaliteten her. En annen forklaring, se Rygh NG under Døvle i Stokke (gnr. 58). Skrives 1499 Davlen, 1593 Døfflen, 1723 Døflen, 1801 Døvlie, 1838 Døflen (Dyflen), 1865 Døvflen, 1888 og senere Døvle. Om navnet på underbruket ''Svebrekke'', se under Møyland. — Navnet ''Skaar '' på det andre tidligere underbruket uttales i dag ''Skør '' (med svært åpen Ø), som nå brukes mest om de åsene som også kalles ''Skørsåsæne''; ordet er iflg Rygh NG vel det samme som gno. ''skor '' «skar, revne i fjell» (jfr. Andebudialektens ''skorro''), og de nevnte åsene er nettopp svært «oppskåret», fulle av små skar.
'''Bålag:''' Døvle-gårdene, Taranrød, Struten, Våle, Møyland; for bnr. 3 dessuten Berg.
'''Skylden.''' Døvle var fullgård og hadde to underbruk, Skår og halve Svebrekke (den annen halvpart hørte under Møyland). Den gamle skyld var for hovedbølet Døvle 5 bpd. smør, for Skår ½ bpd. smør, for halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble Døvle fremdeles satt som fullgård med skyld: Døvle 5 ½ bpd. smør, Skår ½ bpd. smør, halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge, tils. 6 ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge. 1838: 8 daler 2 ort. 1888 og 1904: 24 mark.
 
{| class="wikitable"
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4. *1888: 5. *1904: 6. *1950: 27.
'''Antall personer.'''
*1711: 11. *1801: 27. *1845: 27. *1865: 26. *1891: 20.
'''Andre opplysninger.'''
'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skogen av vådeild oppbrent, og intet annet igjen enn litt til hustømmer og noe småbok til brenneved. Noe rydningsjord som oppsitterne er pålagt å opprydde. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og litt til brenne. Temmelig god jordart.
*1865: Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Noe knapp havn. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 80 ½ spd.
'''Sag og kvern.'''
==Sag Betydelig skur på Døvlesaga på 1600-tallet, fram til forbi 1660. I 1612 ble det skåret 360 bord, i 1636 480 bord, i 1643 600, og kvern==i 1661—62 tils. 720 bord. Men i 1663 heter eiet at saga ligger «øde», og den sees ikke å være nevnt i kildene senere.
Betydelig skur på Døvlesaga på 1600-tallet, fram I 1661 har gården ei lita ''bekkekvern'' som maler til husbehov. I 1681 takseres kvernefossen til forbi 1660½ lispd. tunge. I 1612 ble 1723 heter det skåret 360 bord, i 1636, 480 bord, i 1643, 600at «bekkekverna nå ligger på Strutens eie, og i 1661—62 tilsher males litt til husfornødenhet når stor flom inntreffer; damstokk på Døvles egen grunn». 720 bord. Men Senere er nok kverna gått ut av drift, for i 1663 1803 heter eiet det at saga ligger «øde»«vel tilligger gården et kvernefeste, og den sees ikke å være nevnt i kildene seneremen uten ringeste nytte for eierne».
I 1661 har gården ei lita bekkekvern som maler til husbehov. I 1681 takseres kverneDøvle er ''dragonkvarter'' på 1600-fossen til ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at «bekkekverna nå ligger på Strutens eie, og her males litt til husfornødenhet når stor flom inntreffer; damstokk på Døvles egen grunn». Senere er nok kverna gått ut av drift, for i 1803 heter det at «vel tilligger gården et kvernefeste, men uten ringeste nytte for eierne»1700-tallet.
Døvle er dragonkvarter på 1600- og 1700-tallet. __TOC__
==Eiere==
I et diplom fra 1499 (DN XI, 233) kunngjøres at i et skifte på Kleppåker i Tjølling etter Trond Alfsson har sønnen ''Håkon Trondsson'' fått 2 øresbol i Døvle i Andebu, sønnen'' Alf'' 3 øresbol i samme Døvle, og datteren ''Margrete'' 7 øresbol i Døvle. Vi vet lite om eierforholdet før fram på 1600-tallet; dog har Andebu kirke i 1575 en part i Svebrekke (4 ørtugbol, senere 2 skinn, 1 på Døvle (fra 1667 1 lispd. tunge) og 1 på Møyland). I 1617 eier en bonde på Selvik i Sande 1 bpd. smør i Døvle, men i 1624 og framover eier oppsitterne nesten det hele både i hovedbølet og i underbrukene; Andebu kirke beholder dog sin lille part. I 1661 har likevel ''Anders Madsen'' ervervet 1 bpd. smør i hovedbølet; denne parten tilhørte Madsens arvinger til 1747, da den ble kjøpt av oppsitterne. Senere har Døvle vært selveiergods. Se ellers under Brukere. 
==Brukere==
Etterfølges av ''Truls'', sikkert sønn av Knut. Eier det meste av gården, dessuten 5 ½ lispd. tunge i Lerskall (over halvdelen) og en liten lodd i Sukke i Høyjord. Hadde mange barn, hvorav minst 3 d. små. Truls d. 1635. Etterfulgtes av sønn
''Knut Trulssøn'' 1635—66. Hadde minst 12 barn, hvorav omlag halvparten d. små. Sønnen Anders, se ndfr.; Kristen kom til [[Haugberg ]] (se d.g., Bruk 1); Pros, se ndfr. Ca. 1655 er gården blitt delt mellom Knut og broren
''Hans Trulssøn'', som nok også tidligere hadde hatt del i driften. Hans eide parter i Sollerød i Undrumsdal. Lagrettemann. G. 1) m. Åse, d. 1646. G. 2) m. Live Olsdatter fra [[Øvre Skjelland]], f. 1630, d. 1709; var også jordmor. Barn av Hans og Åse: 1. Kari, f. 1637. 2. Truls, f. 1640, bodde hjemme i 1664. 3. Barbro, f. 1642. 4. Andor, f. og d. 1646. Barn av Hans og Live: 5. Andor, f. 1648, d. 1651. 6. Ole, f. 1653, d. liten. 7. Engebret, f. ca. 1655, borger i Larvik, d. der ca. 1712. 8. Ole, f. 1658, bruker på [[Mellom Holt]]. 9. Jakob, f. 1662, bruker på [[Tolsrød]]. 10. Randi, f. og d. 1665. 11. Anne, f. 1669, g. m. Erik Kristoffersen, bruker på [[Vestre Høyjord]]. 12. Kristen, f. 1673, se nedenfor.
Ca. 1660 lar Knut eldste sønn Anders få del i gården, som fra nå av er delt i tre; se videre Bruk 1, 2 og 3.
===Bruk 1===
''Knut Trulssøn'' fortsatte på denne part til han døde i 1666, 62 år gl. Overtatt av sønn
''Pros Knutssøn'' ca. 1666—96. F. 1647, d. 1696. G. 1) m. Eli Olsdatter fra [[Øvre Skjelland]], f. 1646, d. 1674, søster av Live Olsdatter (se ovenfor). Barn: 1. Kari, f. 1671, d. 1747 på Nedre Møkkenes i Skjee, trolig ugift. G. 2) m. Mari. Barn: 2. Barbro, f. 1679, d. 1680. 3. Eli, f. 1681. 4. Barbro, f. 1685. Etter Pros' død satt enken ''Mari '' med bruket til ca. 1711. Etterfølges av
''Anders Emundsen'' ca. 1711—38. G.m. Mari Andersdtr., d. 1725. Ingen barn sammen, men Mari hadde fra et tidligere ekteskap datteren Kari Nilsdtr. Anders, som noen år eide halve [[Taranrød ]] (s. d.), og senere flyttet til Holmen på Nøtterøy, solgte i 1738 til Karis mann ''Ole Jakobsen'' (personalia, se Bruk 3). Dennes datter Anne ble 1760 g.m.
''Jens Kristoffersen'' 1760—83. Denne kjøpte i 1760 av svogeren Nils Olsen ca. 1 ? 1/3 bpd. smør i Døvle; sammen med hustruens arvparter ble Jens eiende ¼ i Døvle og underliggende Skår samt ? 1/8 i Svebrekke. Jens pantsatte straks eiendommen for 140 rdl. til Jakob Kristoffersen Kjærås. F. 1733 i Gusland, d. 1792 i Ambjørnrød; Anne Olsdtr. d. 1766, 43 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1763, g. 1785 m. enken Tonette Andersdtr. på [[Kjærås ]] (se d.g., Bruk 2 a). Jens g. 2) 1769 m. Sønnau Rasmusdtr. Gravdal, f. 1747, d. 1782. 5 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 2. Abraham, f. 1774. 3. Ole, f. 1777, kom til [[Gusland ]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til [[Torp ]] (s. d.). Ved skiftet etter 2. kone var boet såvidt i balanse. Jens ektet 3. gang 1783 Kari Kristensdtr. og fiytttet flytttet til Nedre Ambjørnrød (se d.g.Torp, Part 3); ingen barn i dette ektesk.
''Hans Hansen'' ca. 1783—95. Kom hit fra Ø. [[Østre Skorge ]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Solgte 1795 for 599 rdl. til
''Abraham Kristensen'' 1795—1840. F. 1771 på Møyland, d. 1840, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdtr. Våle, f. 1771, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1796, se ndfr., bnr. 4. 2. Maren Katrine, f. 1798, g. 1821 m. gbr. Kristen Olsen [[Vegger ]] (se d.g., Bruk 1). 3. Gunhild Marie, f. 1803, g. 1827 m. Hans Hansen [[Kjærås ]] (se d.g., bnr. 3). 4. Hans, f. 1809, kom til Stokke i Vivestad (se Ramnes Bygdebok II, s. 854). 5. Dorte Olea, f. 1812, g. 1836 m. Rasmus Kristoffersen Våle; de kom til V. [[Vestre Flåtten ]] (se d.g.). Abraham kjøpte i 1826 også gården Stokke i Vivestad, som han i 1839 solgte til sønnen Hans. — Se videre bnr. 4.
===Bruk 2===
''Hans Trulssøn'' fortsatte på denne part til sin død i 1677. ''Enken Live Olsdatter'' satt så med bruket til hun døde i 1709. Husene brant for henne i 1679. Arvingene solgte i 1710 gården (halve Døvle og halve Skår; halve Svebrekke hadde kjøperen ervervet tidligere) til Hans' og Lives yngste sønn
''Kristen Hansen 1710—38''1710—38. F. 1673, d. 1738. G.m. Margrete (Marte) Akselsdtr., d. 1733, 60 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1699, se ndfr. 2. Aksel, f. 1702, kom til [[Gulli ]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1705, g. 1738 m. enken Ingeborg Jensdtr. [[Vegger ]] (se d.g.). 4. Jørgen, f. 1707, kom til Bugården på Nøtterøy. 5. Live, f. 1710. 6. Ingebret, f. 1712, kom til N. [[Nordre Slettingdalen ]] (se d.g.). Etter Kristens død solgte barna sine arveparter i gården for 180 rdl. til bror
''Hans Kristensen 1739—56''1739—56. F. 1699, d. 1756, g. 1733 m. Randi Larsdtr. Gulli, f. 1712, d. 1756. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1734, se ndfr. 2. Sibille, f. 1735, g. 1759 m. Ole Kristensen [[Hanedalen ]] (se d.g.). 3. Lars, f. 1740, bodde på Hesby i Sem. 4. Nils, f. 1742, tjente i ij66 1766 på Aker i Sem. 5. Anders, f. 1744. 6. Mathias, f. 1746. 7. Jakob, f. 1754. Hans Kristensen og eieren av nabo-bruket nabobruket Kristoffer Jakobsen Kjærås kjøpte i 1747, hver for en halvdel, Madseparten i Døvle, 1 bpd. smør, av oberst v. Hausmann. Sin hustrus arvelodd i N. Holand, ½ bpd. smør, solgte Hans i 1748 til svogeren''Kristoffer Larsen Holand''. Skiftet etter ham viste en solid netto, 510 rdl. Han eide ved sin død halve Døvle m. underbruk. Gården gikk over til eldste sønn
''Kristen Hansen 1757—92''1757—92. F. 1734, d. 1798. G. 1) 1753 m. enken etter Anders Olsen Døvle (se Bruk 3), Live Pedersdtr., d. ca. 1757. 3 barn, som visst alle d. små. G. 2) 1758 m. Mari Kristensdtr. Kleppan i Andebu, f. 1740, d. 1821. 9 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1767. 2. Sibille, f. 1770, se ndfr. 3. Randi, f. 1772, g. 1790 m. Kristen Eriksen fra Skjee. Kristen innløste i 1760- og 70-åra fra brødre og svogre deres arvelodder og eide dermed som sin far halve Døvle. I 1792 solgte han gården for 498 rdl. til svigersønn
''Jakob Kristensen 1792—1829''1792—1829. F. 1763 på V. Hallenstvedt, d. 1831, g. 1788 m. Sibille Kristensdtr., f. 1770, d. 1829. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1791, se ndfr. 2. Erik, f. 1798, se bnr. 2. 3. Hans, f. 1802, se bnr. 3. 4. Inger Marie, f. 1804. 5. Kristoffer, f. 1807, kom til [[Berg ]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1810, kom til [[Lerskall]], deretter til Ø. [[Øvre Skjelland ]] (se disse g.). 7. Jørgen, f. 1813, g. 1856 m. enke Elen Olea Olsdtr. på Ø. [[Østre Hallenstvedt ]] (se d.g., bnr. 7, hver personalia finnes). Jakob solgte i 1812 en part til eldste sønn Kristen Jakobsen, g. 1819 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger; de fikk s. å. en sønn som d. straks. Kristen selv d. året etter, og enken Idde solgte parten tilbake til svigerfaren. Hun ektet 2. gang 1822 Ivar Iversen S. [[Søndre Slettingdalen ]] (se d.g.). I 1829 delte Jakob gården og solgte en halvpart til hver av sønnene ''Erik og Hans''; prisen for hver part var 500 spd. og opphold. Se videre bnr. 2 og bnr. 3. 
===Bruk 3===
''Anders Knutssøn '' ca. 1660—68''. D. 1668, 34 år gl. Hans hustru, som var en stedatter av Nils Mortenssøn Sukke i Høyjord, d. også 166S1668, kort før sin mann. 4 døtre, hvorav tre vokste opp. En av dem var visst g.m. Lars Knutssøn N. Haugan. Bruket ble i 1668 kjøpt av ''Hans Halvorssøn Kjærås '' (d. 1698), hvis arvinger i 1701 solgte videre til
korporal, seneresersjant '' sersjant Villum Villumsen Elbak 1701—25''1701—25, g.m. Barbro Jakobsdtr. Skjeau, f. 1687; fikk to barn her: Peder, f. 1703, og Idde, f. 1705. Elbak, som i 1725 var 62 år gl., hørte under major Schillings kompani; han kom senere til S. [[Søndre Sønset ]] og [[Sukke ]] i Andebu (se disse g.). Han solgte parten i 1725 til
''Ole Jakobsen 1725—38''1725—38. F. 1689 på Kjærås, hadde tidligere vært på N. Holand; d. 1738, g.m. Kari Nilsdtr., stedtr. av ovennevnte Anders Emundsen; hun d. 1750; 57 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne, f. ca. 1722, g. 1760 m. Jens Kristoffersen Døvle, se Bruk 1. 2. Jakob, f. 1725, d. 1744; ug. 3. Anders, f. 1726, se ndfr. 4. Nils, f. 1729, se ndfr. 5. Else, f. 1736, g. 1754 m. Amund Olsen [[Stålerød ]] (se d.g.). Ole solgte i 1738 bruket (som både da og senere kalles «Nordre Døvle») for 170 rdl. til bror ''Kristoffer Jakobsen Kjarås '' (personalia, se [[Kjærås]], Bruk 1), som i 1747 sammen med naboen Hans Kristensen kjøpte Madse-parten i Døvle. Kristoffer bodde på Kjærås og forpaktet vel bort Døvlebruket. Etter hans død solgte enken Mari 1749 til Kristoffers brorsønn
''Anders Olsen 1749—51''1749—51. F. 1726, d. 1751, g. 1750 m. Live Pedersdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1721; de fikk 1751 sønnen Anders, d. 1758. Enken Live giftet seg igjen 1753 m. Kristen Hansen (se Bruk 2), som i 1755 solgte hustruens arvepart m.v. til Anders Olsens bror
''Nils Olsen 1755—79''1755—79. Denne, som nå var blitt eiende henved 3 bpd. smør i Døvle, lånte 1755 180 rdl. av Jakob Kristoffersen Kjærås mot pant i ca. halvparten av sin eiendom, som han i 1760 solgte til Jens Kristoffersen Døvle (se Bruk 1). F. 1729, d. 1793 i Stigen, g. 1760 m. Ingeborg Olsdtr., d. 1784, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Marte, f. 1765, g. 1788 m. em. Anders Simensen [[Møyland ]] (se d.g., Bruk 3). Nils ble 1779 husmann i Stigen (se Døvle, Husmenn) og solgte s. å. sin gjenhavende ¼ av Døvle og part av Svebrekke for 400 rdl. til
''Hans Fredriksen 1779—1805''1779—1805. F. 1750 på Taranrød, d. 1838 på Berge i Kodal, g. 1) 1780 m. Elen Hansdtr., f. 1754 på Ø. Skorge, d. 1789. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1782, g. 1802 m. Kristoffer Kristensen [[Møyland ]] (se d.g., Bruk 2). 2. Hans, f. 1785, se ndfr. G. 2) 1789 m. enken Tonette Andersdtr. fra Kjærås, d. 1809, 67 år gl.; ingen barn. Hans Fredriksen solgte gården i 1805 for 400 rdl. til sønnen
''Hans Hansen 1805—33''1805—33. F. 1785, g. 1) 1807 m. Olene Olsdtr. Halum, f. 1786, d. 1808; tvillingbarna de fikk døde etter 2 dager. G. 2) 1809 m. enken Kirstine Pedersdtr. fra N. Slettingdalen, f. 1786 på Berge, d. 1845. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ingebret, f. 1811, se bnr. 1. 2. Elen Olea, f. 1813, g.m. Anders Iversen N. [[Nedre Holand ]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1817. 4. Karen Andrea, f. 1820, g. 1851 m. Nils Abrahamsen Vaggestad i Sandar. Hans overtok svigerfarens gård på [[Berge ]] (s. d.) og solgte i 1833 Døvle-bruket for 500 spd. og overtagelse av oppholdet til selgerens far, til sønn Ingebret Hansen. Se videre bnr. 1.
==Bruksnumre==
4 691

redigeringer

Navigasjonsmeny