4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
'''Sag og kvern.''' V. Hallenstvedt hadde ''sag'', som var i gang i første del av 1600-tallet. I 1612 ble det skåret 600 bord, i 1615 360 bord. Men i 1617 ble den «avdømt», da kronen hadde part i gården. Likevel var det litt skur i 1630-åra, men så holder det opp; riktignok skar oppsitteren på denne tid også noe på Heiesaga. Senere brukte V. Hallenstvedt visst hele tiden Ø. Hallenstvedt-saga, hvor de fikk halv skurrett (se ellers under [[Østre Hallenstvedt]]). — Har hatt ''bekkekvern'', den nevnes iallfall i 1621.
==Sag og kvern=='''Seter.'''
V. Gården har antagelig hatt seter sammen med [[Østre Hallenstvedt hadde sag, som var i gang i første del av 1600-tallet. I 1612 ble det skåret 600 bord, i 1615, 360 bord. Men i 1617 ble den «avdømt», da kronen hadde part i gården. Likevel var det litt skur i 1630-åra, men så holder det opp; riktignok skar oppsitteren på denne tid også noe på Heiesaga. Senere brukte V. Hallenstvedt visst hele tiden Ø]] (s. Hallenstvedt-saga, hvor de fikk halv skurrett (se ellers under Ød. Hallenstvedt). — Har hatt bekkekvern, den nevnes iallfall i 1621.
==Seter==
Gården har antagelig hatt seter sammen med Ø. Hallenstvedt (s. d.).
''Kronen'' eide fra gammelt en lodd på 5 lispd. malt. Den gikk i 1673 ved kongeskjøte over til ''Jarlsberg grevskap''. Lodden ble i 1751 kjøpt av oppsitteren. Siden var hele V. Hallenstvedt alltid i hovedsaken selveiergods. Se ellers under Brukere.
====BRUK 2 c====
====BRUK Kristen Kristensen (se Bruk 2 c====) solgte i 1813 denne resten av sin gård (kalt «Ødegården») til svigersønn ''Kristoffer Kristensen'', som i 1818 solgte tilbake igjen til svigerfaren og flyttet til [[Honerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). Kristen Kristensen delte bruket i 1822, solgte det halve for 300 spd. til Hans Hansen (se videre bnr. 10) og beholdt resten selv (se videre bnr. 9).
Kristen Kristensen (se Bruk 2) solgte i 1813 denne resten av sin gård (kalt «Ødegården») til svigersønn ''Kristoffer Kristensen'', som i 1818 solgte tilbake igjen til svigerfaren og flyttet til Honerød (se d.g., hvor personalia finnes). Kristen Kristensen delte bruket i 1822, solgte det halve for 300 spd. til ''Hans Hansen'' (se videre bnr. 10) og beholdt resten selv (se videre bnr. 9).
ingen redigeringsforklaring
'''51. Vestre Hallenstvedt'''
Navnet, som uttales ''hæ`llstvett'', skrives 1399 HallenÞueith, 1593 Hallindstued, 1604 og 05 Hallingstuedt, 1667 Hallenstved, 1723 og senere Hallenstvedt. Opprinnelsen til navnet er uklar. Rygh hadde ment at det skulle komme av mannsnavnet ''Haddingr'' (og ''tveit'' «utskilt gård»), en forklaring L. Berg overtar. A. Kiær, som i sin utgave av Rygh NG kan støtte seg på et fyldigere materiale, finner Ryghs forklaring mer enn tvilsom. Kiær er selv usikker, men antyder at første ledd i navnet kunne være et oppr. ''Hallendis''-, av gno. ''hallendi'' «bakkehell». Hale (Place-Names) mener navnet kanskje kan komme av ''Halling'' «mann fra Hallingdal».
Hallenstvedt, som i dag er delt i Østre og Vestre, må opprinnelig ha vært én gård. Når delingen fant sted, vet vi ikke, men antagelig har den foregått i slutten av middelalderen. Skylden må ha vært 4 huder for det hele, etter delingen 2 huder på hver. Begge gårdene skaffet seg underbruk; ca. 1650 hadde Ø. Hallenstvedt 3 underbruk, Vestre 1 (senere 2). Både Ø. og V. Hallenstvedt var fra gammelt regnet for fullgårder. Iflg. L. Berg må det langt tilbake her i grenda ha ligget 5 selvstendige gårder: 1. Hallenstvedt. 2. Tranum. 3. Bakke. 4. Vegger. 5. Åmot. Tranum gikk under V. Hallenstvedt og kalles nå Ødegården (men et jorde og en ås har ennå Tranum-navnet). Bakke gikk inn under Ø. Hallenstvedt (jfr. «Bakke-vannet»). Åmot ble delt mellom Stålerød ( ½ ), Ø. Hallenstvedt ( ¼ ) og Torp ( ¼ ).
I et diplom dat. Lagardal (dvs. Lardal) 13/1 1399 (DN XIV, s. 16) kunngjøres at Svein Gunnarsson ved et forlik har avstått til Gunleik Eivindsson bl.a. 2 markebol i Hallenstvedt. Gården hadde på 1600-tallet og forbi 1700 ''Tranum '' og etter 1660 en tid også ''Stranda '' (skyld ½ bpd. smør) som underbruk.
'''Bålag:''' Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda, Vegger og Tolsrød.
'''Skylden''' var fra gammelt for V. Hallenstvedt og Tranum 2 huder og 5 lispd. malt. Ble i 1667 satt ned til tredingsgård, med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge; senere finner vi dog også delvis smørskyld brukt. 1838: 6 daler 4 ort 1 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.
{| class="wikitable"
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 10. *1888: 10. *1904: 11. *1950: 15.
'''Antall personer.'''
*1711 (Østre og Vestre): 5. *1801: 14. *1845: 23. *1865: 30. *1891: 12.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningen; noen mangler dog helt havn. Bare noen av brukene har nok skog til husbehov. I alt kan det av skogsprodukter av gran og furu årlig selges for 17 spd.
__TOC__
==Eiere==
Hovedparten, 2 huder, var i første halvdel av 1600-tallet iallfall delvis i fremmede bønders eie. Således eier ''Hans Nedre Kalleberg'' i Lardal i 1624 1 hud; i 1630-åra oppføres oppsitteren med dels 2 huder, dels 1, og i 1647 bare ½ hud. I 1650 har Tønsberg-borgeren ''Henrik Klaussøn'' ervervet begge de 2 huder og dermed bygselretten. I 1661 har ''Even Torp'' kjøpt hovedparten, og han lot sønnen ''Kristen'' overta gården; Kristen kjøpte av Henrik Klaussøn også Stranda, som dermed ble underbruk under V. Hallenstvedt.
==Brukere==
''Hans Knutssøn'' driver nå gården utover i 50-åra, en tid med en ''Torsten'' som medbruker, muligens hans svoger. Men begge disse må flytte da ''Even Torp'' ca. 1660 kjøper gården og overdrar den til sin sønn
''Kristen Evenssøn'' d.e. '' ca. 1661—1707. F. 1635 på Torp, d. 1707. G.m. Randi Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1638, d. 1719. Med henne fikk han i medgift over 2 bpd. smør i Rånerød i Våle samt mindre lodder i Sørby og Jonsrud i samme bygd. Som nevnt kjøpte Kristen også Stranda; han brukte dessuten en part av Øvre Ambjørnrød. Dessuten fikk han en betydelig arv etter sin far, og ble en meget velstående mann. Kristen var lagrettemann i 1670-åra. Han og Randi fikk 6 barn, 3 sønner og 3 døtre. To sønner d. unge, men den eldste, Kristoffer, ble g.m. datteren på Ø. Hallenstvedt, Inger Larsdtr., og brukte lenge denne gård. Snart etter farens død overtok han farsgården. Av Kristens døtre ble Ingeborg (f. i6671667) g.m. Knut Mikkelsen [[Vegger]] (se d.g.), Mari (f. 1673) og Edel (f. 1679) ektet brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arnadal.
''Kristoffer Kristensen'' 1710—42. Hans og familiens personalia, se under [[Østre Hallenstvedt]]. Foruten hovedbølet innløste han i 1710 også Stranda fra sine søsken; moren Randi fikk opphold. Han solgte Stranda igjen s.å. til Knut Mikkelsen Vegger. Det var fortsatt velstand på V. Hallenstvedt. Kristoffer betalte i 1720 hele 5 rdl. i krigsskatt, og ved skiftet etter ham i 1743 sto boet i hele 690 rdl. netto. Av sølvtøy nevnes 1 sølvstøp m. føtter, 4 rdl. 1 ort 12 skill.; 1 do. uten føtter, 4 rdl.; 1 lite sølvstøp, 2 rdl. 1 ort; 1 sølvkjede 2 rdl. 1 ort; 1 brudekrone, 8 skill.; 3 sølvskjeer, 3 rdl. 3 ort 18 skill. Av fast eiend. eide han foruten V. Hallenstvedt også i Ø. Hallenstvedt m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot 1 bpd. 10 mk. smør. Gården gikk over til sønn
''Kristen Kristoffersen'' 1743—66. F. 1711, d. 1766. Hadde fra 1739—41 eid [[Skarsholt]] (se d.g.). Innløste ved skjøter av 1743 og 1750 sine medarvingers gods i begge gårder og lånte 170 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Solgte igjen i 1751 parten i Ø. Hallenstvedt m.v. for 255 rdl. til Åsmund Gulbrandsen. Jarlsberg-greven hadde i 1737 blant mange andre eiendommer pantsatt sin part i V. Hallenstvedt til Oslo Hospital; i 1751 kjøpte Kristian parten ved auksjon for 27 rdl. (meget rimelig!). G. 1742 m. klokkerdatteren Idde Eriksdtr. Gåserød, f. 1723, d. 1777. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1744, se ndfr. 2. Erik, f. 1747, kom til ''Østre Hallenstvedt'' (se d.g., Bruk 2). 3. Abraham, f. 1751, se ndfr., Bruk 1. 4. Kristen, f. 1756, se ndfr., Bruk 2. 5. Jørgen, f. 1760, d. 1771. 6. Jakob, f. 1763, kom til [[Døvle]] (se d.g., Bruk 2). Som sin far og bestefar var Kristen meget velsituert. Boet etter ham viste den meget betydelige netto 1200 rdl.; selve gården taksertes til 900 rdl. og den halve part i Ø. Hallenstvedt sag til 100 rdl. Enken ''Idde Eriksdatter '' satt med gården til 1775, da den for 513 rdl. ble solgt til eldste sønn
''Kristoffer Kristensen'' 1775—96. F. 1744, d. 1826 på Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal. G. 1) 1786 m. Anne Jakobsdtr. Skjeau, f. 1767, d. 1788. 1 barn: (1.) Idde, f. 1787, g. 1815 m. Hans Paulsen Rye, Nyerød, f. 1783. G. 2) 1790 m. Anne Kristine Arnesdtr. Nyerød, f. 1759, d. 1833. 1 barn: 2. Anne Kirstine, f. 1798, g. 1822 m. Ole Gundersen Nyerød, f. 1791. Kristoffer solgte i 1780 halve gården for 740 rdl. til broren Abraham (se ndfr., Bruk 1), kjøpte selv i 1791 gård på Nyerød i Undrumsdal, og solgte 1796 den annen halvdel av V. Hallenstvedt for 1280 rdl. til broren Kristen (se ndfr., Bruk 2).
===Bruk 1===
''Abraham Kristensen'' 1780—1809. F. 1751, d. 1809, g. 1776 m. Edel Helliksdtr. Berg, f. 1753, d. 1806. De hadde 1776—80 et bruk på [[Nordre Haugan]] (s. d.). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1780, se ndfr., Bruk 1 a. 2. Hellik, f. 1785, se ndfr., Bruk 1 b. Abraham delte i 1802 gården, solgte den ene halvdel til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv.
====BRUK 1 a====
''Kristen Abrahamsen'' 1802—34. F. 1780, d. 1834, g. 1802 m. Sibille Henriksdtr., f. 1781 på Haugberg, d. 1832. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1803, se bnr. 1. 2. Henrik, f. 1806, d. 1820. 3. Kristen, f. 1810, se bnr. 2. 4. Hellik, f. 1817, kom til [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 4). Kristen, som i 1825 opprettet delebrev med broren Abraham, solgte i 1830 ifra et betydelig jordstykke (over ¼ av eiend.) for 400 spd. til Kristen Eriksen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a), og i 1834 nok et jordstykke for 200 spd. til samme kjøper; partene inngikk i det senere bnr. 7 på Ø. Hallenstvedt. Ved skiftet etter Kristen Abrahamsen i 1835 ble gården delt mellom de to eldste sønner, Abraham Kristensen (se bnr. 1) og Kristen Kristensen (se bnr. 2).
====BRUK 1 b====
''Hellik Abrahamsen'' 1810—46. F. 1785, d. 1846. G. 1) 1814 m. Anne Jakobsdtr. Lakskjønn, f. 1786, d. 1820. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Abraham, f. 1815, se bnr. 4. G. 2) 1821 m. enke Else Olsdtr. fra Berg i Andebu, f. 1792 på Bråvoll, d. 1847. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 2. Anne Helene, f. 1822, g. 1850 m. Andreas Abrahamsen, Hynne, f. ca. 1818. 3. Elen Olea, f. 1825, d. 1899 på Hallenstvedt; ug. 4. Ole, f. 1828, se ndfr., bnr. 2. 5. Kristen, f. 1831. 6. Berte Sofie, f. 1834, g. 1862 m. Nils Larsen Hynne, f. 1822; de kom til [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3). Ved skiftet etter Hellik sto boet i 298 spd. netto. Ved auksjonsskjøte av 1846 ble bruket solgt til eldste sønn Abraham Helliksen. Se videre bnr. 4.
===Bruk 2===
''Kristen Kristensen'' 1796—1807. F. 1756, d. 1830. G. 1) 1785 m. Tonette Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1768, d. 1812. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788 i Hanedalen (sinnsyk), d. 1872 i Honerød; ug. 2. Idde, f. 1792, g. 1813 m. Kristoffer Kristensen Honerød; de bodde i [[Honerød]] (se d.g.). G. 2) 1813 m. Edel Paulsdtr. 3 barn: 3. Paul, f. 1814, hadde ca. 1860 et bruk på Reva i Fon, d. 1882 som em. på Ektvedt i Vivestad. 4. Anne Tonette, f. 1816, g. 1847 m. Jakob Sørensen, f. 1817 på Rød-pl. 5. Karen Kristine, f. 1822, d. 1881 på Ektvedt. Kristen kjøpte i 1804 for 140 rdl. brordatteren Iddes odelsrett til gården. Han solgte i 1807 ifra det meste av gården for 2180 rdl. til Amund Mathiassen Torp (se videre Bruk 2 a). I 1811 solgte han hugstretten i Strandeskogen for 1300 rdl. til skipsreder Otto Føyn på Teie (se Bruk 2 b) og i 1813 resten av sin gård («Ødegården») til svigersønn Kristoffer Kristensen (se Bruk 2 c).
====BRUK 2 a====
''Amund Mathiassen'' Torp 1807—08; personalia, se under Torp. Etter Amunds død 1808 ble gården i 1809 ved auksjon for 1405 rdl. solgt til ''Abraham'' og ''Jakob Ellefssønner Ådne'', som forpaktet den bort til faren Ellef Pedersen Ådne. De solgte i 1812 tilbake igjen til ovennevnte ''Kristen Kristensen'', som året etter solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Kristensen'' (senere til Honerød.) Denne avhendet bruket i 1821 for 1000 spd. til førnevnte ''Abraham'' og ''Jakob Ellefssønner Ådne''. I 1831 makeskiftet Abraham sin halvdel til broren Jakob. Se videre bnr. 8.
====BRUK 2 b====
Denne part, som utgjorde hugstretten i Strandeskogen, ble utskilt i 1811 og for 1300 rdl. solgt til skipsreder ''Otto Føyn på Teie'' (jfr. lignende handel på samme tid på Stålerød, Vegger og Ø. Hallenstvedt). Føyn solgte i 1821 retten til faren ''Mathias Føyns dødsbo'', som utla den til dennes datter ''Bodil Marie'', g.m. kommerceråd ''Johs. Arboe Wiel'', Fredrikshald. Denne solgte i 1822 hugstretten til tre kjøpere, ''Hans Jakobsen Stålerød'', ''Kristoffer Kristensen'' og ''Halvor Andersen Stålerød'', med 1/3 på hver; prisen var henholdsvis 500 spd., 425 spd. og 275 spd. De to førstnevntes parter ble i 1824 solgt til ''Kristen Eriksen'' og ''Erik Kristensen'' Ø. Hallenstvedt''. Kristens part inngikk i Ø. Hallenstvedt bnr. 7. Eriks part skiftet eier en rekke ganger, i 1872 ble den kjøpt av Strandas eier ''Anders Kristoffersen'', sammen med en annen part, utskilt 1854 fra bnr. 4. Halvor Andersens part ble av sønnen Anders Halvorsen i 1868 solgt til ''Ole Ellefsen'', og parten inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.).
===Bruksnr. 1 (skyld 39 øre)===
