Endringer

*1838: 3. *1888: 10. *1904: 14. *1950: 20.

*1711 (Østre og Vestre): 5. *1801: 19. *1845: 26. *1865: 25. *1891: 16.

==Sag ''Østre Hallenstvedt sag'' (senere til dels også kalt bare ''Hallenstvedt-saga'') nevnes første gang i 1640-åra. Saga på Vestre Hallenstvedt var da blitt nedlagt, og kvern==siden skar denne gård åpenbart alltid på Østre Hallenstvedt-saga, hvor de hadde halv skurrett. I 1643 var skuren 1200 bord, i 1661—62 tils. 720 bord. I 1681 fikk saga en takst på 2 lispd. tunge. Den kom 1688 blant de «privilegerte» sager og fikk bevilling på 840 bord årlig skur; samme bevilling ble gjentatt i 1780. I 1720-åra var skuren gjennomsnittlig ca. 900 bord årlig.

Østre Hallenstvedt sag (senere til dels også kalt bare I 1816 ble det holdt ''besiktelse'' på Hallenstvedt-saga) nevnes første gang i 1640-åra. Saga på Vestre Hallenstvedt Den hadde ett blad; vassdraget var da blitt nedlagtgodt, heter det, med tilstrekkelig vann høst og siden skar denne gård åpenbart alltid på Østre Hallenstvedt-saga, hvor de hadde halv skurrettvår og delvis om vinteren. I 1643 Gårdens skog var skuren 1200 bord, i 1661—62 tilsmeget uthugget og av begrenset vidde. 720 bordFremmed tømmer kom bare en gang imellom fra Stranda. Det årlige skurkvantum kunne derfor bare settes til 6 tylfter tømmer. I 1681 fikk saga en takst 1820 heter det at det ene bruket på 2 lispdØ. tunge. Den kom 1688 blant de «privilegerte» sager og fikk bevilling på 840 bord årlig skur; samme bevilling ble gjentatt Hallenstvedt har 1/6 i 1780. I 1720-åra var skuren gjennomsnittlig ca. 900 bord årligSteinsaga (sammen med Torp).

I 1816 ble det holdt besiktelse på Den 7. aug. 1867 holdtes et møte av rettighetshaverne til Hallenstvedt-saga. Den hadde ett blad; vassdraget var godt, heter det, med tilstrekkelig vann høst etter innkalling av landbruksinspektør Smith og vår og delvis om vinteren. Gårdens skog var meget uthugget og av begrenset vidde. Fremmed tømmer kom bare en gang imellom fra Stranda. Det årlige skurkvantum amtsagronom Bærøe for at man kunne derfor bare settes komme til 6 tylfter tømmerenighet om å ''rive saga'' for å sikre jordene ovenfor mot oversvømmelse. I 1820 heter det at det ene bruket på Ø. Hallenstvedt har 1/6 i Steinsaga (sammen med Torp)Enighet ble oppnådd, de frammøtte oppga sine rettigheter, noen mot mindre pengevederlag, for å bli fri for oversvømmelser.

Den 713. augjuli 1874 ble Edvard Abrahamsen Ø. 1867 holdtes et møte av rettighetshaverne til Hallenstvedt-saga, etter innkalling av landbruksinspektør Smith og amtsagronom Bærøe for at man kunne komme til enighet Johan Jakobsen V. Hallenstvedt enige om å rive saga oppføre en sirkelsag i et fossefall i bekken vest for å sikre jordene ovenfor mot oversvømmelseJohan Jakobsen, på visse bestemte vilkår. (Detaljene vedrørende disse to forretninger finnes i bygdebokmaterialet. Enighet ) Hallenstvedt-saga ble oppnådd, de frammøtte oppga sine rettigheter, noen mot mindre pengevederlag, for å bli fri for oversvømmelsernedlagt i 1907.

Den 13. juli 1874 ble Edvard Abrahamsen Ø. Hallenstvedt og Johan Jakobsen Vhadde også ei lita ''bekkekvern'' til husbehov. Hallenstvedt enige om å oppføre en sirkelsag i et fossefall i bekken vest for Johan JakobsenDen nevnes 1621, 1661, på visse bestemte vilkår. (Detaljene vedrørende disse to forretninger finnes i bygdebokmaterialet.) Hallenstvedt-saga ble nedlagt i 19071723 og 1820.

Ø. Hallenstvedt hadde også ei lita bekkekvern til husbehov. Den nevnes 1621, 1661, 1723 og 1820'''Seter.'''

I 1593 og 1604 heter brukeren ''Gullik''. ''Helge Sørenssøn,'' eldste sønn av Søren Torp, bor så her til 1623, da han døde. Søren eide 1 ½ bpd. smør i Ø. Hallenstvedt, og antagelig har Helge hatt resten. Etter Helges død hadde enken gården noen år, til sønnen ''Hans Helgessøn'' overtok uti 30-åra; noen år hadde han broren ''Søren '' som medbruker. L. Berg refererer en kontrakt de opprettet i 1646: Søren lovte å flytte, men først om to år. Inntil da skulle han ha bruksrett til ? 1/3 av engen og så mye av åker som han før hadde brukt, samt to teiger på nordre eng. For det skulle Søren overta en gjeldspost på 5 rdl., betale 1 rdl. året og gjøre det ene ladet ferdig. Etter dette har nok ''Hans Helgessøn'' løst ut sine søsken, for i 1650 er han eneeier. Helge Sørenssøns arvinger hadde ved skiftet etter bestefaren Søren Torp i 1641 arvet 18 mk. smørskyld, deriblant 6 mk. i Øvre Ambjørnrød og 1 skinn ( =3 mk. smør) i Åmot. Siden fulgte disse partene i Ambjørnrød og Åmot gården. ''Hans Helgessøn'' døde i 1657. Han fikk 8 barn, men flere d. små. Enken Birgitte og sønnen Anders Hanssøn overtok gården, men Anders d. alt i 1660, 23 år gl., og Birgitte i 1668. Gården gikk nå over til svigersønn ''Lars Ingebretssøn'' fra Bjertnes i Lardal, g.m. eldste datter, Mari Hansdtr., f. 1634. Søsteren Anne ble g.m. Gullik Evenssøn Mo i Sandar. Lars innløste Annes arvedel og sto ca. 1680 som eier av hele gården med underbrukene, samt part i Bjertnes. Han d. 1684, 56 år gl. Lars og Mari hadde 5 barn, men det var visst bare datteren Inger, f. 1666, vokste opp. Enken Mari giftet seg igjen m. Anders Nilssøn Vegger (se d.g.). Inger Larsdtr. ektet sønnen på V. Hallenstvedt,

''Kristoffer Kristenssøn ca. 1690—1710''. F. 1661 på V. Hallenstvedt, d. 1743. G. 1) m. Inger Larsdtr., f. 1666, d. 1695. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1688, g.m. Abraham Andersen, se ndfr. 2. Randi, f. 1691, g.m. Abrahams bror Jakob Andersen, f. 1689 på Askjem, som en tid eide gård på N. Horntvedt og så bodde på Skarsholt (se d.gHans Helgessøn døde i 1657.). 3. Anne, f. 1694, g.m. em. Nils Torstensen Rød (se d.g.). G. 2) m. Mari Akselsdtr. 3 Han fikk 8 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 4. Ingebret, f. 1697, men flere d. 1740små. 5. Kristen, f. 1711, se V. Hallenstvedt. G. 3) m. Mari Sebjørnsdtr. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristoffer, f. 1727, g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes; de hadde gård på S. Haugen i Arnadal. Kristoffer Kristensen kjøpte i 1708 også gården Stein (s. d.), som han to år etter solgte til søskenbarnet Ingebret Kristensen Torp. I 1710 solgte han ½ bpd. i Vegger til svogeren Knut Mikkelsen. Kristoffers far Kristen Evensen på V. Hallenstvedt var d. 1707, Enken ''Birgitte'' og Kristoffer overtok 1710 farsgården der. Ø. Hallenstvedt gikk til svigersønnsønnen ''Abraham Andersen 1710—19Anders Hanssøn''. F. 1688 på Askjemovertok gården, men Anders d. 1719alt i 1660, g.m. Berte Kristoffersdtr., f. 1688. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne, f23 år gl. 1715, g. 1) m. Reier Jakobsen Nes i Høyjord, 2) m. Frans Andersen Hvitstein; se Nes og Hvitstein. 2. Aksel, f. 1718, soldat, d. 1742 («druknet seg i en brønn Birgitte i sykdom og raseri etter krigsforhør»)1668. Enken Berte giftet seg igjen straks etter med

Gården gikk nå over til svigersønn ''Gulbrand Åsmundsen ca. 1720—42.Lars Ingebretssøn'' F. 1691 på Nesfra Bjertnes i Lardal, dg. 1763 på Skarsholtm. Gulbrand og Berte fikk 6 barneldste datter, hvorav 4 vokste opp: 1Mari Hansdtr. Åsmund, f. 1723, se ndfr1634. 2Søsteren Anne ble g. Kristen, fm. 1724, se ndfrGullik Evenssøn Mo i Sandar. 3Lars innløste Annes arvedel og sto ca. Kristoffer1680 som eier av hele gården med underbrukene, fsamt part i Bjertnes. 1726, overtok etter faren på Skarsholt (se Han d.g1684, 56 år gl.). 4. AnneLars og Mari hadde 5 barn, men det var visst bare datteren Inger, f. 17321666, gvokste opp. 1754 Enken Mari giftet seg igjen m. Hans Gulbrandsen N. Holt Anders Nilssøn [[Vegger]] (se d.g.). Gulbrand var vel situert og lånte ut penger til bygdefolk. Berte d. 1742; ved skiftet etter henne sto boet i 633 rdl. netto. Gulbrand giftet seg s.å. m. Mari Gulbrandsdtr. Gravdal, fInger Larsdtr. 1715 (ingen barn i dette ektesk.), kjøpte gård ektet sønnen på Skarsholt (se d.g.) og overlot ØV. Hallenstvedt til sønn,

''Kristen Gulbrandsen 1743—58.Kristoffer Kristenssøn'' ca. 1690—1710. F. 17241661 på V. Hallenstvedt, d. 1780 på Tolsrød1743. G. 1) 1746 m. Gunhild GulbrandsdtrInger Larsdtr. Gravdal, f. 17241666, d. 17721695. 9 7 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var3 vokste opp: 1. KristofferBerte, f. 17521688, g.m. Abraham Andersen, se Tolsrødndfr. 2. BerteRandi, f. 17541691, dg. 1768m. 3. Kirsti (Kristine)Abrahams bror Jakob Andersen, f. 17561689 på Askjem, gsom en tid eide gård på N. 1779 m. Peder Jørgensen Vike Horntvedt og så bodde på [[Skarsholt]] (se d.g.). Kristen flyttet 1758 til Tolsrød 3. Anne, f. 1694, g.m. em. Nils Torstensen [[Rød]] (se d.g.), hvor han giftet seg to ganger til: . G. 2) 1775 m. Anne SivertsdtrMari Akselsdtr. Ø. Nøklegård3 barn sammen, f. 1749, d. 1778. hvorav 2 barnvokste opp: 4. GunhildIngebret, f. 17761697, d. 1740. 5. BerteKristen, f. 17781711, se [[Vestre Hallenstvedt]]. G- . 3) 1778 m. Oline LarsdtrMari Sebjørnsdtr. 2 barn, hvorav 1 barnvokste opp: 6. GulbrandKristoffer, f. 17791727, g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes; de hadde gård på S. Haugen i Arnadal. Kristoffer Kristensen kjøpte i 1708 også gården [[Stein]] (s. d.), som han to år etter solgte til søskenbarnet Ingebret Kristensen Torp. Gården I 1710 solgte han ½ bpd. i Vegger til svogeren Knut Mikkelsen. Kristoffers far Kristen Evensen på V. Hallenstvedt var d. 1707, og Kristoffer overtok 1710 farsgården der. Ø. Hallenstvedt ble overtatt av Kristens bror,gikk til svigersønn

''Åsmund Gulbrandsen 1758—1802Abraham Andersen''. Hadde allerede i 1751 av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt kjøpt dennes part i gården, og i 1763 kjøpte han av sin far og sine søsken disses lodder, slik at han da ble eier av hele Ø. Hallenstvedt1710—19. F. 17231688 på Askjem, d. 18021719, g. G. 1) 1758 m. enken Dorte GulliksdtrBerte Kristoffersdtr. fra Vegger, f. 1722 i S. Slettingdalen, d. 17731688. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g. 1785 m. em. Peder Andersen Ø. Gallis (se d.g.). 2. KirstiAnne, f. 17661715, g. 1791 m. Ellef Andersen Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b). G. 2) 1774 m. enke Kari Torsdtr. fra LerskallReier Jakobsen Nes i Høyjord, f. 1738 på Våle, d. 1820. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 3. Gulbrand, f. 1774, d. 1788. 4. Tonette, f. 1776, g. 1) 1795 m. Nils Jørgensen, f. 1769 på V. Hotvedt, d. 1796, de fikk 1 barn: Kirstine, f. 1795; g. 2) 1803 m. Asgaut Pedersen Tolsrød (se d.g.); g. 3) 1831 m. Ellef Frans Andersen V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 10). 5. Anne, f. ca. 1778, g.m. Trond Arnesen fra S. Barnes i HvarnesHvitstein; de kom til Fjære i Hedrum. 6. Idde, f. 1779, g. 1) 1803 m. Jakob Mathiassen, se ndfr., Bruk 1; g[[Nes]] og [[Hvitstein]]. 2) 1810 m. Arne OlsenAksel, se ndfrf.1718, Bruk 1. 7. Kristinesoldat, fd. 1782, g. 1803 m. Anders Hansen V. Nøklegård; de kom til Ø. Nøklegård 1742 (se d.g., Bruk 2). I 1767 ble Ø. Hallenstvedt delt, idet Åsmund for 400 rdl. selger den ene halvpart til «druknet seg i en sønn på V. Hallenstvedt, Erik Kristensen (se Bruk 2) brønn i sykdom og beholder resten selv (se Bruk 1raseri etter krigsforhør»).Enken Berte giftet seg igjen straks etter med

''Åsmund Gulbrandsen'' fortsetter på denne halvdel fra 1767 til sin død 1802. Hans første hustru, Dorte, d. 1773; ved skiftet etter henne takseres bruket til 300 rdl., blant løsøret nevnes 1 blå ullen damask kåpe 2 rdl., 1 rødt kledes skjørt 1 rdl., og boet står i 544 rdl. netto. Ved skiftet etter Åsmund blir taksten 1600 rdl.; boet står i 1402 rdl. netto. Enken og arvingene solgte gården i 1803 til svigersønn ''Peder Andersen Ø. [[Østre Gallis]]'' (personalia, se d.g.), g.m. Berte Åsmundsdtr. Peder solgte i 1804 for 2499 rdl. videre til svoger ''Jakob Mathiassen 1804—10''. F. 1770 på Torp, d. 1809, g. 1803 m. Idde Åsmundsdtr., f. 1779, d. 1854. 2 barn, som begge d. små i 1809, samme år som faren. Jakob solgte i 1805 gården tilbake til Peder Andersen, som lot Jakob forpakte den for seg. Jakob hadde eid Stein (se d.g.) 1793—1803. Peder d. 1806, og Jakob kjøpte gården igjen i 1808 for 3100 rdl. (sterk inflasjon!). Etter Jakobs og begge barnas død var enken Idde eneste arving. Hun giftet seg igjen i 1810 m.

''Arne Olsen 1810—50.Jakob Mathiassen'' 1804—10. F. 1778 i pl. Rønningen u. S. Barnes i Hvarnes1770 på Torp, d. 1850. Kom hit fra Hynne (se bd. III1809, sg. 387—88)1803 m. Arne og Idde fikk 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1Åsmundsdtr. Kirstine, f. 18121779, g. 1833 m. Erik Knutsen Østre Hotvedt (se d.g., bnr. 3)1854. 2. Karenbarn, fsom begge d. ca. 1815små i 1809, gsamme år som faren. 1836 m. Peder Gulliksen N. Åshildrød Jakob solgte i Hedrum; de kom 1805 gården tilbake til Mørk i samme bygd. 3. OlePeder Andersen, fsom lot Jakob forpakte den for seg. 1819, Jakob hadde eid [[Stein]] (se ndfr., bnr. 1. 4. Kristoffer, fd. 1822, g. 18 51 m) 1793—1803. Ellen Andrea Crøger, fPeder d. 1829 på Gurijordet i Arnadal; de bodde på Gjersø i samme bygd1806, hvor Arne Olsen hadde kjøpt et bruk. Arne og Jakob kjøpte i 1810 og 11 sine svigerinners odelsrett til gården for igjen i alt 3150 rdl. I 1810 solgte han to skogstykker av Øvre Ambjørnrød 1808 for 1475 3100 rdl. til kjøpm. og skipsreder Niels Bull i Tønsberg, men Arne skulle få «nyte fri gran» så lenge han brukte Hallenstvedtgården; i 1824 kjøpte Arne skogstykkene tilbake for 220 spd. I 1835 kjøpte han fra V. Hallenstvedt for 300 spd. et jordstykke, som inngikk i bnr. 1. I 1850 skilte han ut og solgte til Ole Amundsen Berg en part som inngikk i bnr. 2 (s. d.sterk inflasjon!). Om Arne het det at han hadde svarteboka Etter Jakobs og begge barnas død var «synsk» (tradisjon om ham, se Kulturbindet, s. 498). Enken enken Idde Åsmundsdtreneste arving. d. 1854; s.å. hadde hun og arvingene for 1400 spd. solgt gården og parten av V. Hallenstvedt til eldste sønn Ole Arnesen. Se videre bnr. 1Hun giftet seg igjen i 1810 m.

''Erik Kristensen 1767—1804''1767—1804. F. 1747 på V. Hallenstvedt, d. 1807, g. 1770 m. Sibille Abrahamsdtr. Bjuerød, f. 1748, d. 1833. 10 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1775, se ndfr. 2. Idde, f. 1784, g. 1807 m. Lars Olsen [[Gulli ]] (se d.g., Bruk 1 b.a). 3. Else, f. 1788, d. 1809; ug. Ved skjøte av 1804 solgte Erik gården og 1/10 i Øvre Ambjørnrød sag (= Steinsaga) for 799 rdl. til sønnen ''Kristen Eriksen 1804—41.'' F. 1775, d. 1853. G. 1) 1798 m. Berte Henriksdtr., f. 1778 på Haugberg, d. 1811. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Erik, f. 1801, se ndfr. G. 2) 1812 m. Guri Kristoffersdtr. Gulli, f. 1787, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 2. Berte Sofie, f. 1814, g. 1837 m. Andreas Helliksen Berg (se d.g., bnr. 3). 3. Jørgen, f. 1815, se ndfr., bnr. 7. 4. Karen Sofie, f. 1825, g. 1856 m. Johan Berntsen, Ambjørnrød, f. 1830. 5. Kristen, f. 1830, d. 1851; ug. I 1826 ble Bruk 2 delt, idet Kristen for 400 spd. solgte halvparten til eldste sønn Erik Kristensen (se bnr. 8) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a).

''Kristen Eriksen'' fortsatte på denne halvpart fra 1826 til 1841. Han kjøpte i 1830 og 34 også to jordstykker fra V. [[Vestre Hallenstvedt ]] (se d.g., Bruk 1 a). Kristen solgte i 1841 sin gjenhavende halvpart samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen for 1000 spd. til sønn ''Jørgen Kristensen''; se videre bnr. 7.

Kalles '''Østigården.'''

''Ole Arnesen 1854—71''1854—71. F. 1819, d. 1878 på Gjerstad, g.m. Anne Sørensdtr., f. 1820 i pl. Saga u. Trevland, d. 1890 på Bjørndal. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde Lovise, f. 1850 , d. 1927, g.m. gbr. Ole Kristian Mørk i Hedrum, f. 1847, d. 1929. 2. Inger Andrine, f. 1854, d. 1929, g.m. gbr. Anders Jakobsen Skjelbred i Sandar, f. 1851, d. 1933. 3. Ingvald Anton, f. 1857, hadde gård på [[Gjerstad ]] (se d.g., bnr. 4), deretter på [[Bjørndal ]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes); da han var blitt lensmann i Andebu, kjøpte han [[Berg]], bnr. 8 (s. d.). 4. Samuel, f. 1860, hadde gård på [[Gjerstad ]] (se d.g., bnr. 3), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 5. Berte Sofie, f. 1863, g. 1884 m. gbr. Rikard Halvorsen N. [[Nordre Trollsås ]] (se d.g., bnr. 4). I 1871 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ole Arnesen flyttet til Gjerstad i Kodal og solgte 1871 bnr. 1 til

''Edvard Abrahamsen '' 1871—1901.'' F. 1852 på Ådne, d. 1940, g. 1873 m. Karen Olava Jørgensdtr. Ø. Hallenstvedt [[Østre Hallenstved]]t (jfr. bnr. 7), f. 1850, d. 1933. 4 barn: 1. Anton, f. 1875, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1878, se bnr. 7. 3. Inga Sofie, f. 1880, d. 1899. 4. Elise Marie, f. 1887, g. 1911 m. kjøpm. Anton Larsen Kjærås, f. 1887; personalia, se [[Heimdal ]] (bd. III, s. 50—52). Edv. Abrahamsen kjøpte i 1876 også bnr. 10 og i 1889 gnr. 51, bnr. n (se disse nr.). I 1894 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Han deltok aktivt i det kommunale liv. Han var medl. av formannskapet 1892— 98, derav som viseordfører 1892—93 og ordfører 1898; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1901 og medl. Av bankens styre 1894—1900, den lengste tid som viseform. Solgte i 1901 bnr. 1 m.fl. til sønn

''Anton E. Hallenstvedt '' 1901—28.'' F. 1875, d. 1967, g. 1900 m. Dina Otilde Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1882, d. 1967. 13 barn, hvorav 11 vokste opp:

1. Edvard, f. 1900, se ndfr. 2. Asbjørn, f. 1903, se V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33.3. Olav, f. 1905, se [[Lerskall]], bnr. 3. 4. Astrid Sofie, f. 1907, g. 1937 m. Jørgen [[Sommerstad ]] (se d.g.). 5. Inga Elise, f. 1910, g. 1930 m. Harald Skjelland, se Ø. [[Øvre Skjelland]], bnr. 9. 6. Ragnhild, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Peder Ludvig Gallis, f. 1908 i Hedrum; bosatt i Sem. 7. Kristian, f. 1914, d. 1972, fabrikkeier, g.m. Ruby Thornton fra Durban (av skotsk avstamning), f. 1914; bodde først i Durban, senere i Transvaal, nær Johannesburg. 8. Aslaug Otilde, f. 1916, g. 1940 m. Alf Moen, se V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 22 (Båhus). 9. Jørgen, f. 1918, se Heimdal ([[Sukke]], bnr. 4). 10. Solveig, f. 1922, g.m. gbr. Asbjørn Johannessen, se [[Aulesjord]], bnr. 1. 11. Anni, f. 1924, g.m. gbr. Svein Ødelund fra Larvik, f. 1922; bosatt Stavnum, Stokke. Anton E. Hallenstvedt solgte ved skjøte tgl. 1928 bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 og gnr. 53, bnr. 4, for tils. kr. 35 950 til sønn

''Edvard A. Hallenstvedt 1928—74''1928—74. F. 1900, g. 1928 m. Ragna Hvitstein, f. 1903. Barn: 1. Anton, f. 1930, se ndfr. 2. Kjell Rikard, f. 1934, se V. [[Vestre Flåtten]], bnr. 1. 3. Oddbjørn, f. 1939, ingeniør, g.m. Anne Brodshaug fra Ådal, f. 1942; bosatt i Køping, Sverige. 4. Ragnar, f. 1941, gbr. på Balsrød i Stokke, g.m. Edny Margrete Holmeide fra Tingvoll, f. 1943.

''Anton Hallenstvedt '' 1974—.'' F. 1930, gbr. og hovedbokholder ved Vestfold— Buskerud Slakteri A/L, g.m. Nanna Torp, f. 1921. Eier gården sammen med sønnen ''Magne Hallenstvedt''.

Bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 samt gnr. 53, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,93. Gården har 145 mål jord og 300 mål skog. Bebyggelse: Våningshus bygd ca. 1890, uthus ca. 1880 (nå nytt uthus etter brann), bryggerhus m. vedskjul. '''Besetning (ca. 1950): ''' 3 hester, 10 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

===='''Fattighuset====.'''

''Gunder Pedersen'', f. 1820,'' d. 1885, g. 1841 m. Olea Olsdtr., f. 1819 på V. Hotvedt, d. 1891. Gunder var også skorsteinsfeier. 13 barn, hvorav de 5 første ble f. på Hotvedt. 4 d. små, de øvrige var: 1. Andrine, f. 1846, se [[Torp]], bnr. 4 (0. Ambjørnrød). 2. Karen Anne, f. 1848, bodde i 1891 i Rolighet u. Torp; ug. 3. Sofie, f. 1850. 4. Gunhild Marie, f. 1855, g.m. rokkedreier Hans Antonisen [[Brekke ]] (se d.g., bnr. 2). 5. Martine, f. 1857. 6. Ole Petter, f. 1859, se Rolighet ([[Torp]], Husmenn). 7. Gina Olava, f. 1862. 8. Bredine, f. 1864. 9. Crøger, f. 1867.

''Lars Peder Johannessen'', f. 1848 i Sverige, hvalf. og jordbruksarb., g.m. Trine Martine Olsdtr. fra Lille-Dal, f. 1843. De hadde i 1891 3 barn: 1. Anna Sofie, f. 1880 i Ramnes. 2. Arne, f. 1883. 3. Josefine Lovise, f. 1886.   

[[''Guttorm Nilsen '' 1858—74.]] F. 1797 på en pl. u. Herre-Skjelbred, d. 1880. G. 1) m. Kirstine Jansdtr., d. 1864, 74 ½ år gl. 5 barn nevnes, 1 d. liten; de øvrige var: 1. Nils, f. 1818. 2. Johan, f. 1821. 3. Berte Sofie, f. 1824, g. 1859 m. Søren Olsen, Slettingdalen, f. 1823 på Gjermundrød. 4. Elen Andrea, f. 1827, g. 1) 1855 m. Jakob Nilsen, Svindalen, f. ca. 1832 på Li i Lardal; g. 2) 1866 m. em., husm. Gunder Nilsen Nordkveld-Moen i Hedrum, f. 1832. G. 2) 1869 m. enke Anne Kirstine Amundsdtr., f. 1825 på Ø. Gjermundrød, d. 1883. Barn: 5. Johan Anton, f. 1869, se ndfr. Guttorm overdro i 1874 bruket til sin umyndige sønn Johan Guttormsen, som senere flyttet til [[Skarsholt ]] (se d.g., bnr. 10, Vinterrønningen) og i 1894 for kr. 800 solgte Åsen til

''Hans Jakob Olsen 1894—98''1894—98. F. 1843 på Rambo i Hvarnes, tidligere husm. i Ambjørnrød, d. 1898. G. 1) 1869 m. Maren Olea Mathiasdtr., f. 1843 i Ambjørnrød, d. 1885. Barn: 1. Karl Johan, f. 1869, omkom antagelig ved hvalfangerskipet «Piscator»s forlis i 1900. 2. Karen Olava, f. 1871. 3. Mathias, f. 1876. 4. Julius Martin, f. 1880. 5. Hans Olaf, f. 1883. G. 2) 1887 m. Anne Katrine Pedersdtr., f. 1851 i Svindalen, d. ca. 1927. Barn: 6. Marie, f. 1888. 7. Karoline, f. 1891. Ved skifteskjøte av 1928 ble bnr. 3 for kr. 2300 solgt til lærerinne Mathilde Kjærås. Etter dennes død i 1935 gikk parten over til arvingene, som i 1937 for kr. 3600 solgte videre til medarving lærerinne Anna Kjærås; Mathilde og Anna Kjærås's personalia, se [[Kjærås]], bnr. 5. Anna Kjærås solgte igjen 1956 for kr. 4000 til

''Thorvald Vestby '' 1956—68.'' F. 1901, skogsarb., ug. Hadde tidligere [[Stein]], bnr. 2 (s. d.). Eier en part av Ø. Nøklegård (Rønning), hvor han nå bor. Bnr. 3 ble i 1968 solgt til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1974 overtatt av ''Odd Gleditsch d.y.'', ''Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch''.

Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av ''Ole Amundsen'' solgt til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', eieren av gnr. 58, bnr. 7, som bnr. 4 senere følger. I 1922 utskiltes bnr. 16 (Påleteigen), s. d.

''Paul Jensen '' 1867—1905.'' Kom hit fra Øvre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 3). F. 1820 i Ambjørnrød, skog- og jordbruksarb., d. 1905. G. 1) 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Sagstua u. Stein, d. 1867. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Inger Johanne, f. 1855, g. 1878 m. snekker Paul Arnesen S. Steinsholt (Bråten) i Lardal. 2. Martinius, f. 1859, sjøm., g. 1885 m. Johanne Karoline Johansdtr., f. 1858 på Tolsrød. 3. Edvard, f. 1863, sjøm., g. 1888 m. Anna Sofie Eriksdtr. Kleppanmoen, f. 1863; de kom til Skalsberg i Ramnes, deretter til Vollen i Slagen og derfra til Store Oseberg i samme sogn. G. 2) 1876 m. Karen Andrea Andersdtr., f. 1832 på Gallis-pl. Hun kardet, spant og strikket votter, strømper og tørklær, som hun gikk rundt og solgte. Karen røkte krittpipe med skråtobakk og var svært flink til å fortelle. Hun overlevde sin mann; ingen barn i dette ektesk. Sammen med dem her bodde, iallfall fra 1891 til sin død 1906, den svenskfødte Ulrikke Olufsdtr., som hadde vært g.m. sjøm. Kristian Eriksen fra Holmen (se Stålerød, bnr. 6, hvor alle personalia finnes).

Følgende eier var visstnok ''Andreas Trolldalen'' (personaliaSammen med dem her bodde, se Trolldaleniallfall fra 1891 til sin død 1906, bnrden svenskfødte Ulrikke Olufsdtr. 7), men han bodde jo ikke hersom hadde vært g.m. Den som flyttet inn etter Paul Jensen var vel ''Ole Psjøm. Gundersen'' Kristian Eriksen fra Holmen (personalia, se Rolighet (Torp[[Stålerød]], Husmenn)), som bodde her i mange årbnr. I 1949 kjøpt av ''Ole F. Bergan''6, Tønsberg. I 1957 for kr. 25 000 kjøpt av ''Tønsberg Jern- og Metallarbeiderforening'', som i 1965 solgte til ''D.N.T.U.'' «Vårbrudd» v/Ragnar Evensen og Yngve Mørk, Sandarhvor alle personalia finnes).

Kalles '''Sø'istua.'''