'''82 Nordre Sønset'''
Tidligere kalt '''Øde Sønset'''.
'''Navnet''' uttales ''sø'nnsett '' og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] være ''Sunnulfssetr'', av mannsnavnet ''Sunnulfr '' og ''setr '' «oppholdssted».
'''Oldtidsminner.''' Det finnes ''gravhauger '' på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et tilhugget redskap av stein.
'''Bålag:''' Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.
'''Skylden''' var fra gammelt 1 hud, men i 1667-matrikkelen ble den øket til det dobbelte, 1 skpd. tunge, og gården satt opp fra ødegård til halvgard. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 6 mark 8 øre.
{| class="wikitable"
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 3. *1904: 3. *1950: 9.
'''Antall personer.'''
*1711: 3. *1801: 9. *1845: 20. *1865: 20. *1891: 27.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorden av under middels eller dårlig beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 4 spd.
'''Sag og kvern.'''
==Sag og kvern==
I slutten av 1600-tallet hører v; at Øde Sønset (og Østre Høyjord) hadde sagrett ved Sukkefossen. Slik var det visstnok også en tid utover i 1700-åra. I 1754 bygde Øde Sønset sin egen sag her, men den var ca. 1785 råtnet ned og ble ikke bygd opp igjen, da man ikke fikk innvilget kvantum til saga. Østre Høyjord bygde så ny dam, uten at Sønset bygde ny sag. I 1799—1803 var det en vidløftig rettsak mellom oppsitterne på Øde Sønset og Østre Høyjord angående dam- og sagrettighetene; se om dette under Østre Høyjord. Dommen, som falt i 1803, bestemte at Sønset bare kunne benytte dammen når det var vann i overflod, ved å anbringe en renne i den øverste kant, mot å delta i dammens vedlikehold. Iflg. Oscar Bergh kan man enda se det dype sporet som var brent ned i fjellet til plass for renna, og for en tid tilbake sto det ei lita flomsag nedenfor dammen her.
''Bekkekvern '' omtales både i 1668 og i 1723, og har sikkert vært i bruk enda lenger. __TOC__
==Eiere==
[[Fil:082.003.Sönset.jpg|mini|fra skogoglandskap.no]]
''Knut Steinar Myrvollen'' 2003- . F. 1959 i Stokke. 1. gang gift med Eva Kristin Pedersen, f. 1960 på Nøtterøy, datter av Aslaug og Knud Arne Pedersen. Skilt 1989. Barn: Linda Helen, f. 1985, samboer med Severin Ellefsen Bru, anleggsgartner på Nøtterøy. 2. ekteskap med Anne Chatrine Bugge, f. 1963 i Drammen, datter av Liv og Gunnar Bugge. Skilt 1995. Barn: Dagfinn, f. 1993, bor i Andebu. 3. Samboer med Wenche Rognlien, f. 1957 i Oslo, (se [[Lakskjønn]], bnr. 15 for personalia). Knut Steinar har eget transprortfirma, Myrvollen Transport med hjemmeside [www.myrvollentransport.no]. Han har bilfagrelatert utdannelse og vært leder av Tønsberg og omegn lastebileieforening. Hans kjerneinteresser er bil og traktor.
Bnr. 3 har ca 50 mål innmark og ca 50 mål utmark. Våningshuset restaurert 1937, uthus bygd 1922. Besetning (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 okse, 1 ungdyr, 2 griser, 20 høns.
===Bruksnr. 16===
Se bnr. 14 over.
==Husmenn==
Husmann «med jord» ''Nils Andersen'' døde på Nordre Sønset i 1799, 66 år gl. G.m. Kristine Kristensdatter, som da var 56 år. Sammen med henne bodde i 1801 datteren Marte, 20 år (g. 1802 m. Jon Korneliussen, Søndre Holt i Ramnes), og sønnen Anders, 18 år. I 1835 nevnes at der er 1 husmann på Nordre Sønset.