Endringer

'''95 Lille-Dal'''

'''Bålag''': Store-Dal, Einarsrød, Hynne, og fra gammel tid visstnok også Bøen, Kleppan og Lien.

|}

* 1838: 2

* 1888: 7

* 1950: 7

* 1711: 2

* 1801: 4

* 1667: Skog av furu og gran til noe smått sagtømmer. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.

* 1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Grunnlendt og mislig jordart.

Det har tidlig vært sag i Lille-Dal. I 1612 ble det skåret såpass som 600 bord der; de følgende år dog betydelig mindre, slik tendensen også ellers var ved sagene i Andebu. I 1643 var skuren igjen kommet opp i 600 bord, men snart etter ble saga nedlagt for en tid. Omkring 1660 er det igjen drift ved saga, og i åra 1661 og 62 ble det tils. skåret 780 bord. Det var brukeren Dagfinn som da selv skar her. Saga ble ikke priviligert ved sagbruksforordningen av 1688 og nevnes i de følgende årtier heller ikke blant de «reduserte» sager. Ca. 1780 og senere eier oppsitteren ½ i Einarsrød sagfoss. I 1820 oppføres likeledes Lille-Dal med anpart i denne, og i 1863 står et av brukene i Lille-Dal oppført med «anpart i tvende vandfald, hvorav dog intet med aargangsvand». Det var vel disse felles sagrettighetene Hans Nilsen Lille-Dal («Vesledæl’n») hadde i tankene da han tok ordet på det berømmelige folkemøtet i Lakskjønn-Hagan engang i 1890-åra. Lorens Berg hadde talt for oppløsning av unionen med Sverige. Vestledæl’n sa seg enig med Lorens og sluttet omtrent slik: «Se bare på sagæ oppi Ennærse,» sa han. «Dæn gongen Ennærse og Dæl hadde sag ihoppes, var det inte anæ enn kjæggel og spetakkel, men etterat di fækk hver si sag, har ælt sammen gått bra. Dæffær må det nå væræ på tide å komme bort ifrå dehænne ihoppeshaingæ med Sverige au.» Sterkt bifall fra den store forsamlingen.

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1625; da eies Lille-Dal, som så mange av eiendommene i Vestre Høyjord på den tid, av Gunde Lange; likeså i 1639, men den er nå pantsatt til rådmann Anbjørn Larssøn (Lauritssøn) i Tønsberg. Ida Lange løste gården inn, men avhendet den i 1650-åra til Preben v. Ahnen, som så ca. 1660 pantsatte Lille-Dal til Anders Madsen. Denne og deretter hans enke var så eiere. Like etter 1700 er Mads Gregersen, en brorsønn av Anders Madsen, blitt eier. Han solgte i 1731 Lille-Dal til kjøpmann Vincent Stoltenberg i Tønsberg; denne solgte fire år senere videre til sin svigerinne, Kirsten Jensdatter, enke etter Anders Gregersen. I 1759 ble Lille-Dal kjøpt av oppsitteren, Jakob Nilsen. Lille-Dals brukere var deretter stort sett selveiere til først på 1900-tallet, da så å si hele Lille-Dal kom på Treschow-familiens hender.

==Brukere==

''Kristoffer Hanssønner [[Vestre Gallis]]'' (s. d., Bruk i b). De delte 1823 gården mellom seg (delebrev av 13/5 1823), slik at Nils Hansen fikk den søndre del (se bnr. 1) og Kristoffer Hansen den nordre (se bnr. 2, Norendal).

==='''Bruksnr. 1''', Lille-Dal (skyld mark 1,80)===

[[Fil:999_Hansen_Nils_Lille-Dal.jpg|mini|200px|left|Nils Hansen Lille-Dal]]

Nordenfor Lille-Dal ligger Skottetomta, hvor ''Gullik Skott'' bodde i gamle dager. Tuftene er nå knapt nok synlige. Om Gullik Skott (Gullik Eriksen), se ovfr., bnr. 4, og [[Lakskjønn]], bnr. 5, hvor hans og familiens personalia er inntatt. Gullik Eriksens dattersønn Kristian Hagen, Kullerød, f. 1895, forteller at Gulliks far, Erik Evensen, må ha vært husmann i Skotteplassen, for han bodde der. Erik var antagelig innflytter (fra Telemark?); han gikk vanligvis i knebukser og hvite hoser. Navnet kan muligens være tatt med fra det stedet han kom fra, og Skotteplassen i Vesledal-skogen kan ha fått navnet på den måten.