Endringer

Store-Dal hadde seter ved Svartevann.

== Eiere ==

Vi har på Store-Dal i den første tiden vi har kilder fra, en lignende utvikling av eierforholdet som ellers i Dalsroa. Gården tilhørte i 1625 Gunde Lange, som i 1639 sees å ha pantsatt den til rådmann Anbjørn Larssøn i Tønsberg. I 1649 synes Ida Lange å ha innløst Store-Dal, men snart etter er den kjøpt av Preben von Ahnen på Fossnes, som legger den under Skjelbredgodset. Sammen med dette pantsettes Store-Dal ca. 1660 til Anders Madsen, som snart blir eier, deretter hans enke, Karen Olufsdatter (Stranger). Mads Gregersen eier så gården. Store-Dal kom senere til hans svigerinne Kirsten Jensdatter (d. 1758), enke etter Anders Gregersen. Ved skiftet etter henne gikk gården til prost Henrich Gerners fosterdatter Elisabeth. Gerner solgte i 1759 Store-Dal for 400 rdl. til Anders Jørgensen. Oppsitterne var nå en tid selveiere, men i slutten av århundret og først på 1800-tallet var parter av gården på fremmede hender. Fra ca. 1835 til ca. 1910 er oppsitterne helt ut selveiere, men deretter glir flere av brukene over til utenbygdsboende, og i dag er det meste av Store-Dal i familien Treschows eie. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

''Anders Jørgensen'' 1759—62. I forbindelse med kjøpet lånte han 300 rdl. av skipper og reder Elias Føyen i Tønsberg. Anders ble altså selveier. F. 1737, g. 1762 m. Anne Pedersdatter Rønningen. De fikk 5 barn på Store-Dal; av disse døde de 4 som spedbarn, den femte var Anne, f. 1769. Anders delte i 1762 gården, idet han solgte halvparten for 200 rdl. til broren Tarald (se Bruk 1) og foreløbig beholdt resten selv (se Bruk 2).

=== Bruk 1 ===

''Halvor Sørensen'' 1804—33. D. 1833 på Ellefsrød, 70 år gl. Halvor var fra Telemark, bror av Torjus Rolighet ([[Lien]], s. d.), hadde en tid bodd i Rolighet hos Torjus. G. 1815 m. Idde Kristensdatter Ådne, f. 1789. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1835 m. Abraham Johannessen Haugberg, f. 1810. 2. Samuel, f. 1819, overtok gården på Store-Dal, se bnr.1 D. 1888 på Sjue. G.m. Ellen Olea Olsdatter f. 1823 på Store Dal d. 1896 på Sjue. 3. Karen Dorothea Halvorsdatter f. 1822 på Store-Dal. D 1824 på Ellefsrød. 4. Kristen Halvorsøn f. 1827 på Ellefsrød d etter 1872 i USA. 5. Ole Halvorsøn f. 1830 på Ellefsrød d. 1885 i Tønsberg. Han giftet seg i 1858 med Inger Marie Kristoffersdatter f. 1825 d. 1885. 6. Dorthe Thorine Halvorsdatter f. 1833 d. samme året. I 1810 lot Halvor broren Torjus forpakte gården. Han kjøpte i 1812 for 135 rdl. et skogstykke av Tov Torgrimsen Bjertnes i Lardal. I 1821 kjøpte Halvor Ellefsrød av Kristen Nilsen, men bygslet gården til Kristen. Halvor beholdt altså både Store-Dal og Ellefsrød til sin død. Ved skiftet etter ham i 1833 ble Store-Dal med ⅛ i Trolldalen sagfoss (som Niels Bull hadde forært ham ved gavebrev av 1811) for 850 spd. utlagt sønnen Samuel; se videre bnr. 1. Ellefsrød ble utlagt enken Idde Kristensdatter, som i 1834 hadde giftet seg igjen med Ole Helliksen Moen; denne overtok da Ellefsrød.

=== Bruk 2 ===

''Delingsforretning'' på Store-Dal ble holdt 12. sept. 1842. Vi gjengir noen detaljer: Av innmarken fikk Jakob Olsen vestre side av Sætu-jordet, søndre stykke av «Haugen» og vestre og søndre del av Vassenga. Videre fikk han nordre del av hamna eller utmarken. Det var umulig for retten denne dag å foreta noe dele av «Østre Hynne-ås», så den ble foreløbig felles eiendom. Gardsrommet skulle også være felles. Av framhusbygningen fikk Jakob den vestre del midt etter gangen og vestre del av uthusbygningen midt etter ladet. Han skulle yte erstatning for tomt, hvis broren flyttet sine hus. De øvrige husbygninger forble felles. Videre var det bestemmelser om veirett og brønner. Hver av partene fikk dessuten 5 skill, skyld i Trolldalsaga.

== Bruksnumre ==

=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,93)===

=== Bruksnr. 2 (skyld mark 1,74)===

Utskilt 1886 fra bnr. 1 og av Johan Jakobsen og Nils Johan Johansen ved skjøte av 1887 for kr. 3000 solgt til ''Andris Johansen'', eieren av bnr. 4 (s. d., hvor personalia finnes). Denne solgte i 1911 bnr. 2 og 4 for tils. kr. 11 000 til ''Erland Johannessen'', som året etter solgte partene for samme pris til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. I 1913 kom de to parter i familien ''Treschows'' eie. Senere følger de bnr. 1, hvortil henvises.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,59)===

''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 5 ungdyr.

==='''Bruksnr. 8''', Aspeli (skyld mark 1,25)===

==Husmenn==

''Østen Helgesen'' var husmann på Store-Dal først på 1800-tallet, d. ca. 1816, g. 1794 m. Margit Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1776. Barn: 1. Ole, f. 1794, se ndfr. 2. Hans, f. 1797 på Høyjord. 3. Elling, f. 1799 på Dal, kom til [[Sjue]] (se d.g., bnr. 7, hvor personalia, finnes), deretter til Lakskjønn. 4. Gunhild, f. 1802. 5. Mari, f. 1805.

''Jakob Olsen'' er husmann her ca. 1825. Han døde 1843 på Østre Høyjord, 66 år gml. G. 1812 m. Marte Kristensdatter, f. 1782 på Aadne, d. 1847 på Kleppan. Sønnen Torger ble født her 1826; det var den Torger Jakobsen som i 1875 kjøpte Lykkja (Stålerød). Datteren Inger Andrea, f. 1822 på Vestre Nøklegård, døde her 1828, 7 år gl. Jakob Olsen og Marte (Mari) Kristensdatter hadde tidligere vært husmannsfolk flere steder hvor øvrige barn ble født: Anne, f. 1812 i Ønne-Plassen, Karen f. 1815 i Slettingdalen, Ole f. 1818, d. 1818 og Ole f. 1819 i Vestre Nøklegård.

Her bodde fra ca. 1820 og utover ''Lars Andersen'', som snart kalles «husmann», snart «inderst». D. 1834, 59 år gl.; g. m. Ingeborg Rasmusdatter, d. 1843, 49 år gl. De fikk her 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Kristine, f. 1821. 2. Rise Olea, f. 1824. 3. Nils, f. 1826, sjømann, d. 1903 i Tønsberg som enkemann. 4. Elen Andrea, f. 1829.