4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
==='''Enga===.'''
==='''Moa===.'''
==='''Rønningen=== Denne plassen er gammel. Fra ca. 1740 til forbi 1760 var husm. her Kristian Torgersen Rude, hvis hustru Anne Hansdtr. det var skifte etter i 1761. Hun var ved sin død 67 år gl., og hadde med sin første mann Peder fått 3 barn: 1. Mathias, hadde et bruk i Trolldalen (se d.g., Bruk 2). 2. Mari, g.m. husm. Ivar Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 3. Anne.'''
Denne plassen er gammel. Fra ca. 1740 til forbi 1760 var husm. her ''Kristian Torgersen Rude'', hvis hustru Anne Hansdtr. det var skifte etter i 1761. Hun var ved sin død 67 år gl., og hadde med sin første mann Peder fått 3 barn: 1. Mathias, hadde et bruk i [[Trolldalen]] (se d.g., Bruk 2). 2. Mari, g.m. husm. Ivar Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 3. Anne.
==='''Ødegården===.'''
====BRUK 2 a====
''Jakob Eriksen'' 1842-53. F. 1811 på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.b), d. 1853, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdtr., f. 1823, d. 1892 i Larvik. Barn: 1. Else Martine, f. 1842 på Gulli, d. 1902 i Tønsberg. 2. Inger Johanne, f. 1843. 3. Edvard, f. 1845. 4. Johan, f. 1848. 5. Karen Olava, f. 1850, g. 1875 m. husm. Edvard Larsen på Ådne-pl. 6. Ole, f. 1852 .Etter Jakobs død overtok enken ''Karen Sofie Iversdatter''. I 1854 ble utskilt bnr. 4 (Kastet), s. d. Karen Sofie giftet seg igjen 1856 m.
''Johannes Jørgensen'' 1856–58. F. 1831 1832 på Huset u. Fjære i Hedrum, d. 1923 i Sandar; enkemann 2 ganger. 2 barn f. i Slettingdalen: 1. Jakob, f. 1856. 2. Jørgen f. 1858. Johannes flyttet til Gjerstad (her 1864 f. datteren Johanne Mathilde), så til Svartoa (her 1866 f. datteren Karen Andrine), deretter til Tveitan i Sandar og til Hagnes. Han solgte igjen s.å. det halve til Johan Iversen, og denne part inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.). Resten av Bruk 2 a ble i 1858 ved auksjon solgt til Johan Iversen (se bnr. 3).
==Bruksnumre==
''Harald Slettingdalen'' 1982–2017. G.1964 med Main-Berit Slettingdalen.
Barn: 1. Arild f. 1965 g. 2007 med Lourdes Macoue, Manilla f. 1970. 2. Geir f. 1967 g. 2003 med Yvonne Hermansen, Høyjord f. 1973. 3. Atle Kihle f. 1969 g. 2011 med Lucelia Miranda, Natal, Brasil f. 1978.Harald solgte i 2017 gården til
''Heidi og Espen ToresenThoresen'' 2017–. Heidi f. 1968 i Horten. Geir Espen f. 1965 i Åsgårdstrand. Barn: 1. Julie f. 1997. 2. Live f. 2000.
Bnr. 1 og 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 6,57. Skogen er beliggende vest for gården. Merker etter kullbrenning. Bebyggelse: Framhus bygd 1896 (det tidligere framhuset sto der bryggerhuset nå står), uthus bygd 1886, bryggerhuset brant 1943, forrige eier bygde nytt bryggerhus, nytt fjøs og stall, sirkelsag og garasje. Var lenge pumpe i framhus og uthus, til det ble lagt inn trykkvannsledning i 1930. Har hatt hestevandring, deretter bensinmotor og fra 1920-åra el. motor. Treskemaskin, siden 1930-åra eget treskeverk,
==== Oppdatering 2016 ====
[[Fil:062.001.001.jpg|mini|200px|Søndre Slettingdalen - Nordistua]]
Bnr. 1 har ifølge NIBIO Totalt på 1440 mål hvorav 50 mål fulldyrket jord, 1367 mål skog og 23 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på. Jordskifte i 1982/92 med bnr.3 som medførte til et sammehengende areal for begge gårdene.
* '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble totalrenovert i 1983-84, [[Fil:062.001.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Nordistua]]utført av Kristian Hotvedt m.f. Det gamle fjøset ble i 1986 ombygd til gårdsverksted. Bygd ny skogsbileveg på 1800 meter og ny forsterket bro over elva i 1988. Satt opp harehegn på ca. 60 da. i 1992. Gjerde kom fra Fornebu flyplass da denne ble nedlagt. Hensikten med harehegnet er preging av unge hunder for harejakt slik at de ikke skal jage rådyr. Bryggerhuset renovert i 1991/92. Endret vognskjul til dobbelt garasje, nye vinduer satt inn og 2. etasje innredet.
* '''Mast/vei:''' Firma Breiband AS satte opp mast på Brånan for internettdekning i 2013. Masta er 32 meter høy og ble delvis forskuttert med forskningsmidler. Men da det ikke ble midler til strøm, ble det satt inn solcelle paneler som fungerte dårlig om vinteren. Det var meget dårlig mobildekning i Vestre Andebu. Da masta var på plass var det strøm som måtte tilføres for at internett og mobil skulle fungere. Det ble gitt en stor gave fra Andebu Sparebank. Kommunen og Skagerak Energi bidro også til at det ble lagt strømkabel fra gården til Brånan, ca 2400 meter. Arbeidet med strømtraseen ble utført av Tveitan Maskin AS v/Lars Ragnvald Tveitan. Det ble bygd ny skogsbilvei på 650 meter i forlengelse av tidligere skogsbilvei og opprustet ca. 450 meter traktorvei mot masta. 19.2.2016 ble hele prosjektet åpnet ved ordfører Bjarne Sommerstad m/kjede og deltagende representanter. (En ny verden åpnet seg.)
''Nicolai Aagesen'' 1908—53. F. 1880 på Mjølløst i Sandar, d. 1964, g. 1911 m. Inger Ovidia Solberg, f. 1889, d. 1952. 6 barn: 1. Knut, f. 1913, var først hvalf., deretter handelsskolelærer i 30 år og hadde egen handelsskole i Holmestrand, har i senere år drevet eget regnskapskontor; g.m. Berit Samuelsen fra Tønsberg, f. 1918. 2. Signe, f. 1916, g. m. trelasth. Kolbjørn Hasås, se Odde-lia ([[Vestre Skorge]], bnr. 17). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Ingeborg, f. 1918, g.m. Johannes S. Svarstad, se [[Torp]], bnr. 2. 5. Oddmund, f. 1924, se [[Vestre Haugan]]. 6. Aage Gunnar, f. 1925, se Åsvang (Prestbyen, bnr. 10). I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Nic Aagesen kjøpte i 1928 også bnr. 4 (s. d.). Han solgte i 1953 bnr. 3 og 4 for kr. 100 000 til sønn
''Håkon Slettingdalen'' 1953—91. F. 1917,d. 1992, g.m. Aslaug Åmot fra Skjåk, f. 1926, d. 1976. Barn: Oddvar Slettingdalen f. 1962.
Håkon Slettingdalen var i mange år form. i Andebu viltnemnd, og han var 1964—79 form. i Innlandsfiskenemnda.
Han solgte i 1991 brn. 3 og 4 til sønn
''Oddvar Slettingdalen'' 1991-. F. 1962, g. 1) m. Rakel Ødegård fra Sandefjord. Barn: Susanne Ovidia Slettingdalen, f. 1992. G. 2) 2003 med Rebecca Orillosa, f. 1984 på Filipinene.
05.03.2021 - Solgt til ''Trond Ron Jarle Horgen''.
Bnr. 3 har 86 mål jord og 1060 mål skog, mest gran, beliggende vest for gården. Buskapene gikk om hverandre i skogene til Slettingdalen, Skorge, Ådne og Gjerstad, da det ingen gjerder er. Hage med frukttrær og bærbusker. Den gamle alfarveien gikk gjennom tunet i begge Slettingdalengårdene. Nicolai Ågesen anla i 1918 ny gårdsvei sydover med bru over elva. Den den ble nedlagt når Håkon Slettingdalen overtok og opprustet felles vei med Nordistua til bilvei. Bebyggelse: Framhus bygd 1912 (etter brann), også bryggerhus, potetkjeller, garasje og sag bygd av forrige eier; uthus glt.
===Bruksnr. 5, Elvestuen (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som bygde fløterstue her. I 1952 solgt til sønn brukseier ''G. A. Treschow''. Stua ble revet i 1944, etterat det var slutt med fløtinga. Ble i 1983 solgt av Mille Marie Treschow og sammenføyd med bnr. 3.
Ble i 1983 solgt av ''Mille Marie Treschow'' og sammenføyd med bnr. 3.
=== Bruksnr. 6, Hagaskogen skyld 0,3 mark ===
skyld 0,02
Utskilt fra bnr. 3 i 1959, og solgt til ''Magnar Slettingdalen '' for Kr. 500 og tillagt bnr. 1 . Han bygde opp hus for produksjon av paller og kasser til malingmalings- og fiskeindustrien. Husene brant ned i 1976 og ble ikke gjenoppbygd. Overtatt av ''Harald og Main-Berit Slettingdalen '' i 1982
==Husmenn==
Under bnr. 1 var det 3 husmannsplasser, ''Moa, Rønningen og Ødegården''; bnr. 3 hadde 1, ''Enga''.
I noen tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass, de nevnes i det følgende først. Deretter følger de enkelte plasser i alfabetisk orden.
I 1709 fikk ''Gulbrand '' Slettingdalen-''eie '' sønnen Ole. I 1718 nevnes ''Søren Finnsen '' Slettingdals-''eie'', som er g.m. Mari, f. 1667, dtr. av klokker Hans Hansen Gåserød; ''Søren'', som før hadde bodd i Svindalen, har 10 rdl. til gode av Tarald Sommerstad.
''Jakob Olsen '' er husm. ca. 1815; g.m. Mari Kristensdtr. De fikk 1815 datteren Kari, g. 1839 m. Kristian Olsen [[Kleppan ]] i Høyjord (se d.g., bnr. 3). Øvrige personalia, se [[Store-Dal]], husmenn. – ''Johannes Jakobsen Slettingdals'' Slettingdal''s-pl''., g.m. Anne Marie Andreasdtr., fikk 1840 datteren Anne Marie.
skyld 10 øre
Midt i 1820-åra er husm. her ''Erik Evensen''; var visstnok døl, muligens fra Telemark, g.m. Anne Malene Kittilsdtr., f. på Kongsberg. De fikk i Enga barna: 1. Elen Andrea, f. 1824, var senere i Lille-Dal og Gåserød, d. 1916 i Fjellenga u. Ødegården. 2. Karen Anne, f. 1826. Erik og Anne Malene kom senere til en pl. under [[Stulen ]] (se d.g., Husmenn), deretter til Lille-Dal (se bd. III, s. 355 og 362); der d. Anne Malene 1866, 70 år gl., Erik 1885, ca. 90 år gl. – ''Anders Evensen '' Enga ektet 1829 Idde Amundsdtr.
''Jakob Nilsen '' var i Enga ca. 1840–forbi 1890 og var siste husm. her. F. 1817 på pl. Tronka u. Trollsås, d. etter 1891, g. 1842 m. Gunhild Marie Evensdtr., f. 1815, d. 1881. 8. barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1842, se bnr. 2 (Ødegården). 2. Gullik, f. 1845, sjøm., senere gbr. på S. Undrum i Sem. 3. Antoni (Anton), f. 1847, g. 1871 m. enke Anne Martine Hansdtr., Stavern, f. ca. 1827. 4. Hans, f. 1849, kjøpte gård på Holtet i Stokke, g. 1874 m. Johanne Marie Kristensdtr. Emmerød i Sem. 5. Johan, f. 1852. 6. Mathias, f. 1854, kjøpte en gård på Klavenes i Sandar. 7. Inger Martine, f. 1859. Det var trange kår ofte for Jakob og Gunhild i Enga; det hendte at barna måtte gå rundt i bygda med posen og be om mat. Men de arbeidet seg opp og greide seg godt. I 1875 hadde de i Enga 1 ku og 1 kalv, og sønnen Antoni, som da var blitt enkemann, hadde hest og drev i skogen.
I dag er jorda lagt til innmarken på bnr. 3. – I 1846 nevnes ''Even Gundersen'', som «besitter» halvparten av pl. Engen; vi vet ikke mer om ham.
Denne plassen, som ikke er særlig gammel, lå rett vest i skogen ved siden av Rønningen. Gullik Iversen utstedte i 1852 feste på Moa til
''Hans Jørgen Hansen'', som var husm. her til sin død. F. 1818 i Høyjord, d. 1891, g.1841 m. Anne Kirstine Larsdtr., f. 1817 1815 på Kongsberg, d. 1893. Hadde tidligere vært husm. på [[Møyland ]] (se d.g., Husmenn, 2 barn f. der). Barn f. i Moa: Ole, f. 1851, sjøm., og Andrine, f. 1854, d. ung. Det kom ingen husm. her etter Hans Jørgen.
Det var nesten ikke jord til Moa. De måtte lauve og skrape fôr på myrene. I 1875 hadde de 1 ku og 1 kalv og de satte 1 t poteter. Hans Jørgen hadde arbeidsplikt på gården; de sa at han hadde vært der i 30 høyonner. Huset hadde bare to rom, kjøkken og stue. I kjøkkenet var det skorstein og pipe av gråstein, ingen ovn der. Bakerovn hadde de borti lia, den sto under åpen himmel, var murt av gråstein og tetta med leire; ble brukt helt inn i dette århundre. Etter Hans Jørgen Hansen ble stua leid en tid av Kristoffer Storemyr (se V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7). Stua ble revet ca. 1920.
Kristian Rude, som betalte 4 rdl. i årlig leie, var i 1762 av sin husbonde Ole Hansen blitt utsagt fra plassen, og da han et år senere ikke var flyttet, stevnet Ole ham for retten. På spørsmål om han ville flytte mot å få erstattet det han hadde kostet på bygningene, svarte Kristian først nei, da han også hadde forbedret jordveien. I et følgende rettsmøte s.å. gikk han dog med på å ryddiggjøre plassen mot å få forbedringen erstattet. Et år senere, i 1764, ble det så holdt besiktelse til taksering av de gjorte forbedringer. En rekke vitner ble ført, som bl.a. samstemmig erklærte at den stua retten var satt i, hadde Kristian selv bygd av tømmer fra Ådneskogen (og ikke fra Slettingdalskogen). Takseringen lød på: for den nye stuebygningen 20 rdl., for nyoppsatt dam til et lite kvernebruk 2 rdl., for jordveiens forbedring (nybrott) 10 rdl., for engens forbedring 4 rdl., tils. 36 rdl. Kristian fant å måtte godta dette, enda han nok syntes taksten var i laveste laget, men han var en fattig mann og hadde ikke råd til ytterligere prosessførsel. Motparten, Ole Hansen, «accorderede» (godtok) også den ansatte takst, men ville at Kristian skulle godtgjøre ham hans utgifter til prokurator og betale sorenskriveren og lagrettet deres tilkommende, så skulle Kristian få høste de åkrene han hadde tilsådd og få 2 lass høy til fôr for sine kreaturer. Ved dommen ble Kristian blankt frifunnet. Ole Hansen måtte betale ham de 36 rdl. uavkortet og dessuten utrede halve saksomkostninger, samt la Kristian få de 2 lass høy og avgrøden av åkrene, og han slapp også å betale omkostninger. Men Kristian måtte altså fraflytte innen 1765 års faredag. (Forretningen står i Tingbok 19 for S. Jarlsberg, fol. 423, og inneholder mange interessante detaljer.)
Kristian Rude etterfølges som husm. her fra ca. 1765 til forbi 1770 av ''Lars Rønningen '' og h. Kari. De fikk 3 barn her, som alle d. små. – Kildene gir ikke opplysninger om senere husmenn i Rønningen.
Plassen Ødegården nevnes første gang i folketellingen 1801. Da er husm. her
''Jan Jansen'', g. (3. gang) m. Johanne Hansdtr.; begge d. 1806, Jan 70 år gl. og Johanne 64 år. De hadde hos seg datteren Berte, som i 1806 var 23 år gl. og senere ble g.m. Lars Andersen Gjerla i Skjee. Ved skiftet etter Jan var boet 2 rdl. i underbalanse.
''Ole Torgersen '' følger etter som husm. F. 1778 på Ådne, d. ca. 1810, g. 1799 m. Marte Nilsdtr. S. Slettingdalen (dtr. av Nils Iversen, se Bruk 1), f. ca. 1777 (se også ndfr.). Barn: 1. Torger, f. 1800, se V. [[Vestre Nøklegård]]. 2. Anne, f. 1802, g. 1825 m. Anders Mikkelsen N. Holand, f. 1792. 3. Else, f. 1804, g. 1834 m. Anders Larsen Gran; de kom til [[Lien ]] (se d.g., Bruk 2 b) og så til [[85 Berg ]] i Høyjord, bnr. 4 (s. d., hvor fullst. personalia finnes).
''Nils Mathiassen '' er her ca. 1810–13. Var fra V. Hotvedt, g. 1800 m. Idde Nilsdtr., f. ca. 1779 (søster av Ole Torgersens hustru); begge d. i 1813, Nils 45 år gl., Idde 34 år. I 1812 og 13 mistet de også 2 barn. 2 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1801 på Hotvedt. 2. Anne, f. 1803 på Hotvedt.
''Johannes Johannessen '' var husm. i Ødegården ca. 1817 til han d. 1838, 63 år gl. G. 1817 m. Marte Nilsdtr., enke etter husm. Ole Torgersen. De fikk 1820 sønnen Ole.
Siste husm. var ''Anders Pedersen'', ca. 1850 til ca. 1870. G.m. Gunhild Sofie Larsdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: r1. Inger Marie, f. 1856. 2. Lars, f. 1859.
I 1883 ble Ødegården solgt til selveie, se bnr. 2.
