Endringer

'''62. Søndre Slettingdalen'''

Navnet, som uttales ''sle`ttingdæln'', skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med ''slag '' «fuktighet, fuktig sted» (sml. ''jordslått''), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form ''Sløgnardalr'', men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, ''Sløgnteigdalr'', med 2. ledd ''teig'', som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. – Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd ''Slett''- med substantivet ''slette '' eller med adjektivet ''slett '' «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -''ing '' (som i hellinghell''ing'', kastingkast''ing'', bygging bygg''ing'' osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i ''begge '' Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).

*1838: 2. *1888: 4. *1904: 4. *1950: 5.

*1711: 8. *1801: 14. *1845: 28. *1865: 37. *1891: 25.

 =='''Sag og kvern==.'''

''Søndre Slettingdalssaga '' nevnes første gang 1612, og den hadde betydelig skur i 1600-åra, særlig i århundrets første halvdel. I 1612 var således skuren hele 1080 bord, går så nedover de følgende år til 240 bord i 1630, men stiger igjen til 600 bord i 1643. Året etter nedla oppsitteren saga for å slippe den store sagskatten, men i 1661 og 62 ble igjen tils. skåret 1140 bord. Saga kom ikke blant de «privilegerte» sager i 1688, og den nevnes ikke i det hele tatt i skuroppgavene fra 1720-åra. I 1723-matrikkelen oppføres dog «en flomsag til husfornødenhet; halv damstokk med Pisserød (Solberg)», og i 1741 får oppsitterne bevilling på beskjedne 360 bords årlig skur.

I 1816 er det ''besiktelse '' på saga, som begge brukere har sammen. Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt, men ikke årgangs, da de ikke får demme på naboens eiendommer. Skogen var av noen vidde, men som ellers i prestegjeldet medtatt av overdreven hugst. Det ble ikke skåret tømmer fra andre eiendommer. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlige kvantum bare bli 6 tylfter tømmer. – Denne saga var oppgangssag.

''Kvern '' nevnes i S. Slettingdalen i 1723 og igjen i 1770. Den hadde ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også 1820. Denne kverna lå oppe i skogen ved Brudalbekken og ble revet ca. 1860.

I 1593 og til 1622 heter oppsitteren ''Anders''. Deretter fram til 1665 ''Peder Hellikssøn'', visst fra Svindalen; d. 1665, over 80 år gl. Men fra ca. 1635 bodde også ''Ingebret Knutssøn '' fra Gjerstad her. Han opføres som eier i 1636 og flg. år, er gift og får mange barn her; d. 1650. I 50-åra tar Peder sønnen ''Jakob Pederssøn '' til medbruker. Etter Peders død har Jakob og broren ''Kristen Pederssøn '' hver sitt bruk. Jakob d. 1677, 63 år gl., Kristen 1687, 67 år gl. I 80- og 90-åra skifter brukene oppsittere flere ganger. ''Erik'', visstnok fra Haugberg, nevnes 1681. ''Ingebret Knutssøn '' og dennes brorsønn ''Knut Kristenssøn'', begge fra Gjerstad, følger etter hverandre i 1680- og 90-åra; Knut d. 1701. ''Hans Olssøn '' fra Hvitstein, f. 1644, d. 1699, hadde bodd her siden ca. 1687 og ''eide '' sin halvdel av S. Slettingdalen.

''Anders Arnesen '' bygsler 1701 denne halvpart av Claus Bertelssøn og er bruker her til 1715. Bruket ble i 1714 kjøpt av Hans Åsmundsen, som året etter selger det for 76 rdl. til Anders, men alt s.å. er Hans igjen blitt eier.

''Hans Åsmundsen'' 1715–56. F. 1685 på Øde-Hotvedt, d. 1759. Hans og Gullik Hansen, som hadde kjøpt nabobruket, lånte i 1715 120 rdl. (60 rdl. hver) av Ole Jørgensen Prestbyen mot pant i hele S. Slettingdalen. G. 1) m. Helvig, f. 1689 (dtr. av tidligere bruker Knut Kristenssøn), d. 1717, antagelig i barselseng; en sønn d. s.å. G. 2) m. Gunhild Ålversdtr., enke fra Svindalen, d. 1756, 79 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1722, se Bruk 2. 2. Kari, f. 1726, g.m. Anders Jakobsen [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g., Bruk 3). I 1756 overdro Hans og Gunhild, som da var meget sykelig og sengeliggende, bruket til sønnen

''Ole Hansen'' 1756–69. F. 1722, d. 1769, g. 1751 m. Anne Gulliksdtr. fra nabobruket (Bruk 2), f. 1714, d. 1783. 2 barn: 1. Gullik, f. 1752, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1754, g. 1776 m. Jakob Eriksen Ø. [[Østre Høyjord ]] (se d.g., Bruk 1). Ole kjøpte i 1756 for 190 rdl. også Bruk 2, av svigerfaren Gullik Hansens enke og arvinger, og ble derved eier av hele S. Slettingdalen. Ved skiftet etter Ole sto boet i 653 rdl. netto; gården ble taksert til 560 rdl. Blant løsøret var 1 stueklokke m. malt kasse 10 rdl., kakkelovn i stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole 2 rdl., 1 do. vest 1 rdl., smiebelg 3 rdl., sagredskap 8 rdl., 1 gl. vannkvern 2 ½ rdl. Etter Oles død ble gården overtatt av sønnen

''Nils Iversen'' 1789–1809. D. 1809, 68 år gl. Hadde tidligere hatt gård på V. [[Vestre Hasås ]] (se d.g.) og fra 1771 på N. Råstad i Stokke. G. 1766 m. Anne Nilsdtr. S. Råstad, f. 1746, d. 1806. 7 barn som vokste opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1772, g.m. Ivar Iversen, se ndfr., Bruk 2. 2. Mari, f. ca. 1775, g. 1803 m. em. Mathias Mikkelsen Skoli i Kodal. 3. Marte, f. ca. 1777, g. 1) 1799 m. husm. Ole Torgersen fra Ådne, g. 2) 1817 m. husm. Johannes Johannessen fra Lauvås u. Haugberg; de bodde i pl. Ødegården u. S. Slettingdalen (se ndfr. Husmenn). 4. Idde, f. ca. 1779, g. 1800 m. husm. Nils Mathiassen i pl. Ødegården (se ndfr. Husmenn). 5. Kristine, f. ca. 1781, g. ca. 1841 m. em. Lorens Andersen Lingelem i Sandar. 6. Live, f. ca. 1785. 7. Ivar, f. ca. 1788, se ndfr. Likesom sin forgjenger hadde altså Nils Iversen hele S. Slettingdalen. I 1794 selger Nils det halve for 798 rdl. til svigersønnen Ivar Iversen (se Bruk 2) og beholder selv Bruk 1 til sin død. Overtas deretter av sønnen

''Ivar Nilsen'' 1810–27. F. ca. 1788 på Råstad. G. 1) 1807 m. Mari Halvorsdtr. N. Gjermundrød, f. 1782, d. 1820. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1808, kom til Rød (se d.g., bnr. 2), deretter til N. Tuften i Vivestad og så til Herkjeft i Fon. 2. Halvor, f. 1811, g. 1831 m. Sibille Nilsdtr. Ljøsterød, f. 1806; de kom til [[Nomme ]] (se d.g., Bruk 1). 3. Hans, f. 1816, g. 1836 m. Ingeborg Marie Kristoffersdtr. Anholt i Skjee. 4. Anders, f. 1818, g. 1837 m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra V. Nøklegård, f. 1810; de kom til Tuften i Vivestad. G. 2) 1821 m. Kari Olsdtr., f. ca. 1797 (fra Store-Dal?). 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Maren Olea, f. 1822. 6. Ivar, f. 1823. 7. Lars, f. 1826, se [[Skarsholt]], bnr. 1. Ivar Nilsen hadde stadig vanskeligere for å klare seg økonomisk og måtte gjentatte ganger pantsette ikke bare gården, men også løsøre og avling. Han flyttet visstnok vekk, og i 1827 ble bruket for 1050 spd. solgt til en av panthaverne, lensmann ''Th. Klavenes'', som året etter for 1250 spd. selger videre til ''Ivar Helgesen '' V. Hasås. Denne solgte i 1834 gården til sønn Gullik Iversen. Se videre bnr. 1.

Etter Hans Olssøns død i 1699 satt enken ''Kari '' med gården til hun d. i 1708. Claus Bertelssøn blir nå eier også av dette bruk. Han selger i 1714 begge brukene til bønder som blir boende her som selveiere. Bruk 2 ble kjøpt av ''Gullik Hansen'' 1714–38. D. 1738, 61 år gl. G. 1) m. Dorte Kristoffersdtr., d. 1717. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Anne, f. 1714, g.m. Ole Hansen, se ndfr. G. 2) m. Kirsti Jensdtr. (Hansdtr.?). 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 2. Hans, f. 1719, d. 1751; ug. 3. Dorte, f. 1722, g. 1) m. Ole Kristensen Vegger (se d.g.), 2) m. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Mari, f. 1726, g. 1753 m. Hans Kristensen Bångunnerød (se d.g.), kom fra Bångunnerød til Nes (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). Etter Gulliks død satt enken Kirsti Jensdatter (Hansdtr.?) med gården til 1756, da hun og de øvrige arvinger for 190 rdl. solgte den til stesvigersønnen Ole Hansen, som samtidig hadde overtatt Bruk 1 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Oles død 1769 gikk hele S. Slettingdalen over til sønnen Gullik Olsen (personalia, se Bruk 1). Han flyttet som nevnt til Gulbrandsrød i Skjee og solgte 1789 S. Slettingdalen til Nils Iversen (personalia, se Bruk 1), som i 1794 igjen delte S. Slettingdalen i to og solgte heromhandlede halvpart for 798 rdl. til svigersønnen

''Ivar Iversen d.e.Gullik Hansen'' 17941714–180938. Kom hit fra HvitsteinD. 1738, men var f61 år gl. G. på Nomme (jfr1) m. bdDorte Kristoffersdtr. III, sd. 1717. 75323 barn, nederst); han var svoger til Ingebret Kristensen Torp og Ole Fransen Hvitsteinhvorav 1 vokste opp: 1. D. 1813Anne, 43 år glf.1714, g. 1794 m. Ingeborg NilsdtrOle Hansen, se ndfr. G. fra nabobruket (se Bruk 12), fm. caKirsti Jensdtr. 1772 på Råstad, d(Hansdtr. 1861, 89 år gl?). 6 4 barnsammen, hvorav 4 3 vokste opp: 12. IvarHans, f. 1797 (tvilling)1719, se ndfrd. 1751; ug. 23. AnneDorte, f. 17971722, g. 1823 1) m. em. Lars Kristoffersen N. Skjelland Ole Kristensen [[Vegger]] (se d.g.), 2) m. 3. Berte, fÅsmund Gulbrandsen [[Østre Hallenstvedt]] (se d. 1801, g. 1833 m. Lars Andersen Gjerla i Skjee, f. 1797 på Gallis). 4. HeleneMari, f. 18051726, g. 1834 1753 m. Mikkel Iversen VHans Kristensen [[Bångunnerød]] (se d.g. Hasås ), kom fra Bångunnerød til [[Nes]] (se d.g., bnr. Bruk 1a, hvor personalia finnes). Ivar Iversen solgte i 1809 bruket til svogeren Ivar Nilsen og Abraham Jensen Skarsholt, som alt året etter solgte tilbake til Ivar Iversen. Etter dennes Gulliks død satt enken Ingeborg Nilsdatter ''Kirsti Jensdatter'' (Hansdtr.?) med gården til 1756, da hun og de øvrige arvinger for 190 rdl. solgte den ble til stesvigersønnen ''Ole Hansen'', som samtidig hadde overtatt av Bruk 1 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Oles død 1769 gikk hele S. Slettingdalen over til sønnen''Gullik Olsen'' (personalia, se Bruk 1). Han flyttet som nevnt til Gulbrandsrød i Skjee og solgte 1789 S. Slettingdalen til ''Nils Iversen'' (personalia, se Bruk 1), som i 1794 igjen delte S. Slettingdalen i to og solgte heromhandlede halvpart for 798 rdl. til svigersønnen

''Ivar Iversen d.ye.'' 18221794–521809. FKom hit fra Hvitstein, men var f. på Nomme (jfr. bd. III, s. 17977532, nederst); han var svoger til Ingebret Kristensen Torp og Ole Fransen Hvitstein. D. 1813, d43 år gl. 1869, g. 1822 1794 m. Idde JakobsdtrIngeborg Nilsdtr.fra nabobruket (se Bruk 1), f. 1793 i Veggerca. 1772 på Råstad, d. 1832 1861, 89 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1797 (enke etter Kristen Jakobsen Døvletvilling), se ndfr. 2. Anne, f. 1797, g. 1823 m. em. Lars Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g., Bruk 2). Barn: 13. Karen SofieBerte, f. 18231801, g.1833 m. Jakob EriksenLars Andersen Gjerla i Skjee, se ndfrf. 1797 på Gallis. 24. JohanHelene, f. 18251805, g. 1834 m. Mikkel Iversen [[Vestre Hasås]] (se ndfrd.g., bnr. 31). Ivar Iversen solgte i 1842 halve gården 1809 bruket til svigersønnen Jakob Eriksen (se Bruk 2 a) svogeren ''Ivar Nilsen'' og i 1852 den annen halvdel ''Abraham Jensen Skarsholt'', som alt året etter solgte tilbake til Johan ''Ivar Iversen (personalia, se bnr. 3)''.Etter dennes død satt enken ''Ingeborg Nilsdatter'' med gården til den ble overtatt av sønnen

''Jakob Eriksen'' 1842-53. F. 1811 på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.b), d. 1853, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdtr., f. 1823. Barn: 1. Else Martine, f. 1842 på Gulli, d. 1902 i Tønsberg. 2. Inger Johanne, f. 1843. 3. Edvard, f. 1845. 4. Johan, f. 1848. 5. Karen Olava, f. 1850, g. 1875 m. husm. Edvard Larsen på Ådne-pl. 6. Ole, f. 1852 .Etter Jakobs død overtok enken ''Karen Sofie Iversdatter''. I 1854 ble utskilt bnr. 4 (Kastet), s. d. Karen Sofie giftet seg igjen 1856 m.

==BruksnummerBruksnumre== 

Kalles '''Nordistua. ''Gullik Iversen'' 1834—68. F. 1811 på V. Hasås, d. 1887 på Øde-Bergan på Østerøya, g. 1839 m. Berte Marie Iversdtr. N. Holand, f. 1815,d. 1912 i Slettingdalen, 97 år gl. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Ivar, f. 1841, styrm., skipper; forliste 1881 med båten «Alma» av Sandefjord og kom bort med hele mannskapet; g.m. Hella Andrea Anderson fra Haneholmen i Sandar, f. 1852, d. 1932. 2. Helge, f. 1842, se ndfr. 3. Hans, f. 1846, g.m. Johanne Marie Gulliksdtr., overtok farens gård på S. Sem i Sandar. 4. Johan, f. 1849, se Tveitan, bnr. 3.5. Mathias, f. 1852, g.m. Anne Marie Nilsdtr. Skjelbred i Sandar; overtok broren Hans' gård på S. Sem. 6. Berte Helene, f. 1855, d. 1917, g.m. skipper og gbr. David Larsen, Øde-Bergan, Østerøya, f. 1861, d. 1939 på Buer i Vesterøya. 7. Martin, f. 1861, d. 1946, gbr., g.m. Davidine Franzen fra Sandefjord, f. 1864, d. 1932; bosatt Hasle i Sandar. Gullik flyttet til S. Sem i Sandar og deretter til Øde-Bergan på Østerøya. Han solgte bnr. 1 i 1868 til sønn

''Helge GulliksenGullik Iversen'' 1868—19121834–68. F. 18421811 på V. Hasås, d. 19141887 på Øde-Bergan på Østerøya, g. 1877 1839 m. Idde JohansdtrBerte Marie Iversdtr. SN. SlettingdalenHoland, f. 18541815, d. 19451912 i Slettingdalen, 97 år gl. 6 9 barn, hvorav 5 7 vokste opp:1. Ivar, f. 1841, styrm., skipper; forliste 1881 med båten «Alma» av Sandefjord og kom bort med hele mannskapet; g.m. Hella Andrea Anderson fra Haneholmen i Sandar, f. 1852, d. 1932. 2. Helge, f. 1842, se ndfr. 3. Hans, f. 1846, g.m. Johanne Marie Gulliksdtr., overtok farens gård på S. Sem i Sandar. 4. Johan, f. 1849, se [[Tveitan]], bnr. 3. 5. Mathias, f. 1852, g.m. Anne Marie Nilsdtr. Skjelbred i Sandar; overtok broren Hans' gård på S. Sem. 6. Berte Helene, f. 1855, d. 1917, g.m. skipper og gbr. David Larsen, Øde-Bergan, Østerøya, f. 1861, d. 1939 på Buer i Vesterøya. 7. Martin, f. 1861, d. 1946, gbr., g.m. Davidine Franzen fra Sandefjord, f. 1864, d. 1932; bosatt Hasle i Sandar. Gullik flyttet til S. Sem i Sandar og deretter til Øde-Bergan på Østerøya. Han solgte bnr. 1 i 1868 til sønn

1. Gullik, f. 1880,d. 1952. 2. Inga Marie, f. 1882, g. 1909 m. gbr. Peder Gravdal (se d.g.). 3. Johan Martin, f. 1886, se ndfr. 4. Einar, f. 1889, sjøm., d. 1919 på sykehus i Plymouth. 5. Sigurd, f. 1891, g. 1918 m. Andrine Pauline Nes-Bergan, Høyjord, f. 1895, d. 1964; de kjøpte gård på S. Haughem i Sandar. I 1882 ble utskilt bnr. 2 (Ødegården), s. d. Helge Gulliksen var medl. av Andebu Sparebanks forstanderskap 1873—1912 og av bankens styre 1877—90. Han solgte i 1912 bnr. 1 for kr. 10 000 + husvær m.v. til sønn ''Johan Slettingdalen'' 1912—611912–61. F, . 1886, d. 1974, g. 1912 m. Ellen Sofie Mathiasdtr. Torp, f. 1888, d. 1971. Barn: 1. Helge, f. 1913, d. 1959, styrm.; ug. 2. Magnar, f. 1916, se ndfr. Johan Slettingdalen utvirket i 1913 at elva ble senket og fikk dermed 20 mål ny dyrkningsjord. Kjøpte i 1934 også bnr. 2 (s. d.). Solgte i 1961 bnr. 1 og 2 til sønn

''Magnar Slettingdalen'' 1961—821961–82. F. 1916, g. 1944 m. Gudrun Solberg, f. 1921 i Hedrum, d. 2011. Barn: 1. Harald, f. 1944, kjemiingeniør, g.m. Main-Berit Kihle fra Ramnes, f. 1944; bosatt Sandefjord. 2. Sigmund, f. 1948, oljearb., g.m. Inger Helene Monsen fra Sandefjord, f. 1950; bosatt Sandefjord. 3. Gunnar, f. 1952, skogsentreprenør, g.m. Anne Jacobsen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. 4. Hildegunn, f. 1956, arbeidsterapeut, g.m. meglerass. Ove Tunby fra Sandefjord; bosatt Rismyrfeltet, Kodal. Magnar Slettingdalen solgte i 1982 bnr. 1, 2 og 7 for kr. 600 000 til sønn.

''Harald Slettingdalen'' 1982—20171982–2017. G.1964 med Main-Berit Slettingdalen.

''Heidi og Espen Toresen'' 2017-–. Heidi f. 1968 i Horten. Geir f. 1965 i Åsgårdstrand. Barn: 1. Julie f. 1997. 2. Live f. 2000.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (har hatt opptil 4), 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau (tidligere mange), 10 høns. '''Avling: ''' 6–700 kg hvete, 1500–2000 kg havre, 50–60 t poteter.

* '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble totalrenovert i 1983-84, [[Fil:062.001.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Nordistua]]utført av Kristian Hotvedt mfm.f. Det gamle fjøset ble i 1986 ombygd til gårdsverksted. Bygd ny skogsbileveg på 1800 meter og ny forsterket bro over elva i 1988. Satt opp harehegn på ca. 60 da. i 1992. Gjerde kom fra Fornebu flyplass da denne ble nedlagt. Hensikten med harehegnet er preging av unge hunder for harejakt slik at de ikke skal jage rådyr. Bryggerhuset renovert i 1991 / 92. Endret vognskjul til dobbelt garagegarasje, nye vinduer satt inn og 2. Etage etasje innredet. * '''Mast / vei:''' Firma Breiband AS satte opp mast på Brånan for internett dekning i 2013. Masta er 32 meter høy, og ble delvis forskudtert med forskningsmidler. Men da det ikke ble midler til strøm, ble det satt inn solcelle paneler som fungerte dårlig om vintren. Det var meget dårlig mobildekning i Vestre Andebu, Da masta var på plass var det strøm som måtte til føres for at internett / mobil skulle fungere. Det ble gitt en stor gave fra Andebu Sparebank og også kommunen / Skagerak Energi bidro til at det ble lagt strømkabel fra gården til Brånan, ca 2400 meter. Arbeidet med strøm trassen ble utført av Tveitan Maskin AS v/ Lars Ragnvald Tveitan.Det ble bygd ny skogsbilvei på 650 meter i forlengelse av tidligere skogsbil vei og opprustet ca 450 meter traktor vei mot masta. 19.2.2016 ble hele prosjektet åpnet ved ordfører Bjarne Sommerstad m/ kjede og deltagende representanter. ( En ny verden åpnet seg )