Endringer

'''Navnet'''. Torp (gno. ''Þorp''), som uttales ''tørp'', må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske ''Dorf '' «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.

''Oserød '' (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet ''Åsa''. — ''Åmot'', et sted hvor to vassdrag møtes. — ''Ambjørnrød '' (utt. ''A'nnbjønnre'') av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.

'''Bålag:''' [[Tolsrød]], Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje [[Østre Hallenstvedt|Ø. Hallenstvedt]]; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).

*1838: 14. *1888: 14. *1904: 16. *1950: 36.

I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «Torpe«''Torpe-sag» sag''» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av ''Åmot'', hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt ''besiktelse '' i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved ''Rolighet'', og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.

Om ''Øvre Ambjørnrød-saga '' («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.

''Nedre Ambjørnrød-saga '' (kalt bare ''«Ambjørnrød-saga»'') har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det ''besiktelse '' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.

''Kvern '' (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.

Fra 1664 og utover var Torp ''ryttergård '' og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).  __TOC__