Endringer

'''55 Stein'''

'''Oldtidsminner.''' På Stein er funnet en øks av jern fra vikingetiden, nå i Univ. Oldsaksaml. — Omtrent 350 m syd for husene, i oppdyrket mark i nærheten av Steinsvannet, ligger en myrmalmsblåster, ca. 10 m i tverrmål. Under pløyning her har en ofte støtt på slagg.

*1865: Nok havn til besetningen. Jorda av over middels beskaffenhet; tungbrukt. Tung og vanskelig adkomst til vei, langt til sjø og avsetning. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran kan årlig selges for 9 spd.

Steinsaga er ikke nevnt før 1741; da ble oppsitteren bevilget 240 bords årlig skur. I 1811 nevnes at Ø. Hallenstvedt da hadde 1/10 i saga.

Kvern ved samme foss. Nevnt allerede 1661, i 1723 og 1820. Var i bruk til ca. 1880, likesom saga sammen med Torp, bnr. 1 og 2.

I 1624 har Tønsberg-borgeren Lauritz Røed Stein som pantegods. I 1643 og 1649 står Kristen Stålerød som eier. Etter hans død (1655) har det vel gått i arv til sønnen Ingebret Kolkinn, som eier det i 1664 og 1670. En kort tid må det dog ha vært pantsatt eller avhendet til sogneprest Jens Skabo, som oppgis som eier i 1661. Etter Ingebret (d. 1670) gikk Stein over til Ivar Kolkinn, gift med Ingebrets enke, deretter, ca. 1690 til Nils Skarsholt, som var g.m. en datter av Ingebret. Nils solgte Stein i 1700 til Kristen Evenssøn V. Hallenstvedt og dennes sønn Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt; unntatt fra salget var «it Støche Jord vester for Kleifven, som med deris Villie og Tilladelse schal ligge til øffre Anbiørnrød». Kristen og Kristoffer solgte igjen 1701 til oppsitteren. Med noen korte avbrekk har Stein siden vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==